LINDA Avis for Lindebergskogen borettslag Nr 2/2010 Vannlekkasje i fellesrommet Treffen 15 år Årets dugnad Nye Lindeberg skole
Innhold Leder... 2 Vannlekkasje i fellesrommet... 3 Hotell på Lindeberg... 3 Nytt fra styreleder... 4 Generalforsamling... 6 Mangler du skilt på ringeklokka, postkassa eller døra?... 7 Treffen 15 år... 8 Litt av hvert i og rundt borettslaget... 10 Barnesiden... 12 Blåveis... 13 Aktuelle telefonnummer... 13 Slutt på vinter n i Jerikobakken... 14 Løsninger fra Barnesiden... 15 Oppussing av fellesrommet og vannlekkasje... 16 Sommertur til Hurum... 18 Bo sammen... 20 Bydelskroa... 22 Komprimatorbil... 23 Ny gangbro over E6 er ferdig... 23 Merkedager - vel overstått pinse... 24 Informasjon fra Miljøutvalget... 25 Årets dugnad... 26 Nye Lindeberg skole... 28 Kulturfestival på Lindeberg... 30 Innskjerpet reklamasjonsfrist... 30 Hurra for 17. mai!... 32 16 Dagens sitat fra husordensreglene punkt 18, KJØRING, PARKERING OG BRUK AV BIL Enhver form for bruk av bil på borettslagets område må skje mest mulig forsiktig og hensynsfullt. Enhver ferdsel med bil på gangveiene skjer på bilførerens fulle ansvar. All kjøring skal skje i gangfart. På gangveiene er det fører av kjøretøy som har vikeplikt. 6 Leder Vi tar fatt på sommer n og håper som vanlig på mye sol og varme, men må vel ta til takke med det vi får. Det er vel å anta at været påvirkes av miljøendringer som vi bidrar sterkt til, så da får vi vel som fortjent som det heter. Forresten så er det jo bare å kle seg riktig så skal det være like greit med regn som sol. Riktignok kan en finne på ting å drive med i regnvær også, men det er uten tvil mye enklere med finvær. Mindre klær, mulighet for bading, soling og kanskje en utepils på brygga. Vi er heldige som bor i et land der de fleste har mulighet for å ta seg ferie. Det er visstnok en del som ikke har denne muligheten og som lever som fattige i Norge. For oss som ikke har slike utfordringer kan det virke ukjent at det er slik, men i følge statistikk skal det altså være en ganske stor prosent med f. eks. barn som ikke kan dra på ferie. Vi har også lest og hørt om virkningene av finanskrisa i flere land i Europa. Både i Spania, Portugal og ikke minst Hellas er det store endringer i økonomien for mange. Arbeidsledighet helt opp i 20 %, og spesielt blant unge er det mange ledige. Heller ikke Nord Europa går fri. I England og Tyskland er det også økning av folk uten jobb. Virkningen for oss her på solsida er i første omgang nedgang i turisttrafikken og lav eurokurs, men hva som kommer er vanskelig å si. Økonomi har stort sett vært teorier om hva som kommer til å skje basert på analyser fra tidligere hendelser. Det er nok ikke alltid slik at framtidig utvikling kan forutsies med gamle teorier som basis. Det er også å håpe at hendelser i Europa som følge av økonomikriser de første tiåra i forrige århundre ikke kommer til å gjenta seg. Vi har lært av de hendelsene og veit nok å styre unna, men når ressursene blir skeivt fordelt og noen har problemer med å skaffe seg det nødvendige for livsoppholdet, kan det lett føre til misnøye og aksjoner. Nei, nå skal vi ha fri og ikke plages med slike tanker. Det er også viktig at vi henter oss inn etter en lang vinter og mange arbeidsdager, og husk: når ferien er brukt opp er det ikke flere fridager igjen før 1. juledag. God sommer fra redaksjonen! Terje Vannlekkasjer i Fellesrommet I noen tid har det vært mistanke om vannlekkasjer i taket innerst i styrerommet. Da dette ble undersøkt nærmere, viste det seg at den innerste veggen i styrerommet og i kjøkkenet ved siden av var sterkt preget av lengre tids innsig av vann og fuktighet, som hadde ført til forråtnelse og soppdannelse i tak, vegger og gulv. Fagfolk rådet styret til å rive de bakre veggene helt og delvis sideveggene for å fjerne fuktige materialer. Videre ble vi rådet til å fjerne gulvbelegget. Det måtte videre graves opp på utsiden av grunnmuren for å tette vanninnsig fra jordmassene på utsiden, og sørge for skikkelig drenering. Denne vannlekkasjen med tilhørende arbeider vil koste svært mye. Vannskader av et slikt omfang er det ikke regnet med i budsjettene som styret arbeider etter, og de vil belaste borettslagets økonomi i betydelig grad. Styret undersøker om forsikringen kan dekke noe, men vi er redd for at borettslagets medlemmer selv må dekke det meste. Heldigvis har vi en litt romsligere økonomi nå enn for et år siden, men med slike skader kan det fort bli vanskeligere å få økonomien til å stemme. Fellesrommet og styrekontoret vil være stengt en god stund mens arbeidene pågår. Det er fortsatt mulig å henvende seg til styret ved å legge brev i postkassen, eller skrive e-post til lindbor@getmail.no. Styret L I N D A Avis for Lindebergskogen borettslag Nr 2/2010 Vannlekkasje i fellesrommet Treffen 15 år Årets dugnad Nye Lindeberg skole Forsidefoto: Terje Lund Ansvarlig utgiver: Lindebergskogen borettslag I redaksjonen: Terje Lund, 51C ' 22 30 03 11 e-post: terhlun@online.no Lis Pedersen, 57B ' 452 99 896 e-post: lis-2.pedersen@getmail.no Neste utgivelse: 3. kvartal 2010 Stoff til neste nummer må være levert senest 25. august 2010. Bruk postkassen utenfor fellesrommet i Lindebergv. 47B eller e-post. Hotell på Lindeberg Tekst: Lis Pedersen Wenaas-gruppen har lenge arbeidet med planer om å bygge et hotell i Tevlingveien 21, på tomten mellom Statoil og McDonalds og mellom kontorbygget og bygget der Bohus og Siba holder til. De vil bygge et åtte etasjers hotell med 300 rom. Det er kort vei til sentrum og kort vei til Gardermoen. Og gode av- og påkjøringsmuligheter. Reguleringsplanen er ute til høring. Tomten er på drøye 9500 kvadratmeter. Man foreslår å bruke ca halvparten til hotell, butikk og kontor. Bygget skal være fra to til åtte etasjer. Plan- og bygningsetaten anbefaler forslaget, som er ute på høring til 28. juli. Tone Sundsdal Hansen, 57B ' 957 23 112 e-post: lindaavis@gmail.com 2 LINDA nr 2/2010 LINDA nr 2/2010 3
Saker fra styret Vi fortsetter med korte referater fra styrets arbeid i styremøtene. Av store saker denne gangen kan vi nevne kjøp av ny arbeidsmaskin/ traktor til vaktmesteren, og bygging av våtrom i vaktmestergarasjen. Begge tiltakene vil bedre arbeidssituasjonen for vaktmester. I tillegg ble det vedtatt full oppussing av toalettet i fellesrommet, noe som det var på høy tid å få gjennomført. Haakon Lorentzen har gått bort Nytt fra styrelederen Fra styremøtet 18. mars 2010: Det ble blant annet gitt informasjon om: Nye andelseiere (skal godkjennes av styret). Flere nymonterte veinumre på gavlveggene har falt ned, vil bli reparert uten ekstra kostnad. Et kommende møte med Oslo kommune om de to barnehagene, bl.a. om trefelling. Flere saker om søppelhåndtering. Skade på toalettet i fellesrommet. Rapport fra service på garasje-portene. Et kommende møte med de blokk- og rekkehustillitsvalgte. Brev fra kommunen om mottatt søknad om tilgjengelighetsmidler (gjelder oppvarmet gangvei fra 51 forbi 53 til 57). Saker til avgjørelse: Planlegging av det kommende regnskapsmøtet i styret, som også er forberedelse til generalforsamlingen. Invitasjon til årsmøtet i Grønnlihytta. Borettslaget har to andeler og har derfor rett til å møte på årsmøtene. Søknad om montering av varmepumpe i rekkehus. Slik tillatelse blir vanligvis gitt under forutsetning av at gjeldende regelverk følges. Utskifting av en råtten støttepilar til en terrasse i et rekkehus. Planlegging av såkalt branngjennomgang, med sikte på å få utarbeidet en beredskapsplan og gjennomføre brannøvelse (oppfølging av beboermøte). Endelig avklaring av datoer for vårdugnad (Rusken): 29. april og komprimatorbil: 22. april. Miljøutvalget har foreslått å pusse opp toalettet i fellesrommet, og male veggene i fellesrommet. Dette blir behandlet på regnskapsmøtet. Dessuten et par saker om vannskader, og en sak om bråk mellom naboer. Saker til avgjørelse: Furuset Pensjonistforening får en bevilgning på 3000 kroner fra borettslaget. En beboer har levert informasjon til styret om planlagt oppussing av badet slik det skal gjøres ifølge retningslinjene. Dette ble meget godt mottatt av styret, for det er ikke så vanlig. Beboer fikk et hyggelig svar på informasjonsbrevet. Bommen over gangveien ved Lvn 43 er ofte utsatt for påkjørsel, kanskje særlig fra søppelkjøring fra barnehagen. Nå er bommen kjørt helt ned uten at vi har beviser for hvem som gjorde det, og det var nødvendig å bestille en ny, selvlukkende bom, til om lag 45 000 kroner. Det er kommet et pristilbud på oppgradering av bergskrenten utenfor Lvn 83/parkeringsplass foran Lvn 43, på om lag 125 000 kroner. Styret vedtok å bestille arbeidet (men se referat fra møtet 20. mai). Fra styremøtet 20. mai: Det ble blant annet gitt informasjon om: Nye andelseiere (skal godkjennes av styret). Protokoll fra årsmøtet i Grønnlihytta. Service på viftene i rekkehusene. Det er i tråd med tidligere planer bestilt bygging av våtrom i vaktmestergarasjen, slik at vaktmester kan få dusj, toalett og håndvask. Styret vil sette i gang med rensing av noen få gjenværende luftekanaler i blokkleilighetene. Vaktmester har gjennomgått kompetanseøkende kurs. Styret vil holde et møte med Miljøutvalget etter generalforsamlingen. Saker til avgjørelse: Styret vedtok å bestille en ny arbeidsmaskin/ traktor. Totalt kommer den på litt over 1 million kroner. For den gamle maskinen, som er fra 1996, får vi ca. 90 000 kroner. Styret har også bestilt en ny gressklipper for vanskelige skråninger, da den gamle klipperen ikke riktig duger til formålet lenger. Pris ca 25 000 kroner. Etter forslag fra Miljøutvalget har styret besluttet å kjøpe inn nye stoler og bord til fellesrommet, til ca 45 000 kroner. Dessuten har toalettet i fellesrommet blitt nokså slitt og ødelagt, og derfor blir det bestilt en full oppgradering av toalettet, til om lag 40 000 kroner. Og i tillegg skal veggene i fellesrommet males på dugnad. I tillegg som vanlig en sak om vannskade i en leilighet. Pris for maling av piper på rekkehusene skal innhentes. Noen beboere har foreslått å montere porttelefoner med video i blokkene dette vil bli sett nærmere på av styret. Nok en søknad om varmepumpe i rekkehus. Søknad om oppsetting av innglassing for terrasse i en av blokkene. Det kastes søppel på steder der det ikke skal kastes. En beboer er varslet om mulige følger. Informasjon om et par saker som gjelder manglende indre vedlikehold. Haakon Lorentzen, som var medlem av valgkomitéen og blokktillitsvalgt for nr 57, døde brått for kort tid siden, kun 64 år gammel. Han var en engasjert og dyktig tillitsvalgt som deltok med stor tyngde og tillit i borettslagets arbeid, og var aktiv på generalforsamlingene. Vi kommer til å savne ham, og sender våre tanker til hans etterlatte, særlig til hans kone Ingjerd. Fra regnskapsmøtet 10. april: Dette var et lenger møte enn vanlig, der hovedtemaet var nøye planlegging av generalforsamlingen, med behandling av regnskap og årsberetning. For øvrig ble det blant annet gitt informasjon om: Nye andelseiere (skal godkjennes av styret). Endringer i systemet for elektronisk fakturabehandling (i regi av OBOS, et svært nyttig verktøy for styret). Oppsummering av møtet i slutten av mars med Oslo kommune om de to barnehagene i vårt område. Det ser ut til at vi får rettet på de forholdene vi har vært opptatt av om den nybygde Havnehagen, som særlig gjaldt søppelhåndtering, og at vi kan bli enige om en plan for trefelling/nyplanting mv. i og rundt Lindebergskogen barnehage. Det er kommet forslag om å fjerne et par sandkasser utenfor rekkehus, og ev. gjøre noe med trær samtidig. Følges opp av styrets utekomité. Lindebergskolenes musikkorps får en bevilgning på 5 000 kroner fra borettslaget. Det er kommet søknad om utskifting av hekk og eventuelt gjerde utenfor en blokkleilighet i underetasje. Styret er velvillig innstilt, men vedtar at saken skal ses i sammenheng med liknende opprusting et par andre steder i borettslaget, der vi får hjelp fra landskapsarkitekt og kanskje økonomisk bistand fra kommunen (derfor venter vi også litt med oppgraderingen utenfor 83). Styret godkjente avtale med OBOS Prosjekt, som skal stå for planleggingen. Med jevne mellomrom har styret en gjennomgang av hvordan situasjonen er for parabolantenner i borettslaget, og drøfter eventuelle tiltak for å få folk til å etterleve gjeldende regler. Styrets fasadekomité følger opp saken. Flere saker om vannskader, blant annet et spørsmål om å søke regress, dvs. søke tilbakebetaling fra en tidligere andelseier for manglende vedlikehold. Det ble vedtatt å kjøpe inn noe gjødsel, som beboere kan bruke særlig til tujaer på bakkeplan. Egil Thorstensen 31. mai 2010 4 LINDA nr 2/2010 LINDA nr 2/2010 5
Generalforsamlinga Etter flere år i utlendighet på Jeriko skole var det igjen klart for generalforsamlinga i Lindebergskogen borettslag å søke tilbake til Lindeberg skole. Tekst:Terje Lund Foto: Tone Sundsdal Hansen Som vel de fleste vet, og som beskrevet annet sted i Linda, er skolen nå oppussa og framstår i ny flott utføring. Vi møttes i skolens auditorium som framstår som et mer intimt og mindre lokale. Det minnet noe om en liten moderne kinosal, og med akustikk som gjorde det mulig å snakke uten bruk av mikrofon. Miljøutvalgets medlemmer hadde igjen sørga for kaffe og kringle (både med makron og eple). Litt mer tungvindt en tidligere siden det ikke er kjøkken sammen med auditoriet. Dette finnes imidlertid ute ved den store salen med scene som ligger like ved siden av. Tilberedt, og medbrakt fra fellesrommet, blei det altså likevel servering. Opptelling av stemmesedler viste 47 navnesedler og tre fullmakter. Det skulle tyde på et frammøte på noe over femti siden det var flere fra samme familie. Ikke akkurat imponerende med et borettslag på nærmere 300, og det blei bemerka at det faktisk var flere frammøtte på beboermøtet i februar. Møtet startet ved at formann Egil ba om et minutts stillhet til minne om medlem av valgkomiteen, Haakon Lorentzen, som gikk bort i våres. Møteleder Terje Martinsen startet så møte ved å få klappa inn referent og to til å undertegne protokollen. Årsberetningen blei gjennomgått med noen bemerkninger fra formann etter som sakene blei nevnt. Energimerking er et nytt krav som pålegges en som skal omsette en bolig. Info og skjemaer finnes på nettet. Mer energi: Energiregnskap for Lindebergskogen ble nevnt og møteleder påpekte at her hadde vi et imponerende resultat. Som en ser av vedlagte tall i årsberetningen i innkallinga til generalforsamlinga, er det en vesentlig nedgang siden vi innførte varmepumper for gjenvinning av avtrekkslufta i blokkene. Det viser en nedgang på ca 14 % siden 2001. Det kom etter hvert en del spørsmål som førte til en del diskusjon og forslag. Møteleder påpekte at det var fint med engasjement, men at det på generalforsamlinga ikke var stedet å framsette nye forslag som ikke var sendt inn på forhand. Diskusjoner og meninger passer på beboermøtet, og det blei lovt flere slike der det er rom for meningsutvekslinger sammen med informasjon. På generalforsamlinga er det forberedte saker som behandles og stemmes over. Forsikringssummen for borettslaget blei kommentert, og styret refererte at de hadde foretatt undersøkelse blant de fire største selskapene og fant ut at det vi har i Gjensidige var best. Rask gjennomgang av styrets arbeid fulgte. Vannlekkasjer går igjen, trefelling er det alltid litt av etter som det vokser til og så litt om feil ved de nye dørene som skal utbedres. Så var det litt kaffe igjen, og esken med kringle blei sendt rundt. Jeg tok kaffe, men fikk med meg to biter i første runde så jeg lot kaka passere. Bomiljøvakta, som er en prøveordning, så ut til å funke greit. Det er bare å ringe dersom en skulle ha behov for bistand. De skal greie å videreformidle det meste. Det har pågått maling av rekkehus de siste månedene og en regner med å være ferdig nå i sommer. Og fellesrommet (her er det litt av hvert å lese om ellers i bladet). Regnskapet blei gjennomgått med noen kommentarer bl.a. til konsulenthonorar og velferdskostnader. Etter ei lita klargjeringsrunde vart salen nøgd. Opplysningen om at borettslagets lån er overført til Terra medførte en del mumling, men vi blei beroliga da det kom fram at Obos hadde kjøpt seg opp i selskapet og at betingelsene var bedre. Egil påpekte også at vi har lån og ikke investeringer. Forslag om godtgjørelser til styret og tillitsvalgte blei godkjent bare med noen kommentarer om at det var lite. Endelig var det valg der alle innstilte blei klappa inn, og ca 20:30. var det hele over. Mangler du skilt på ringeklokka, postkassa eller døra? Vi har fått henvendelse fra styret om at mange ikke har navneskilt. Det skal være mangler både på inngangsdører, ringetablåer og på postkasser. Tekst:Terje Lund Foto: Tone Sundsdal Hansen Det er viktig både for en selv og andre som har behov for å vite hvor du bor som for eksempel leger, brann og politi. Postmannen setter også pris på at det er mulig å få delt ut posten riktig og er selvfølgelig avhengig av navn. Du er vel også sjøl interessert i å få den posten du skal, og kanskje er det en og annen besøkende det er ok stikker innom. Det går mye greiere når det er navn å finne. På årsmøtet 2008 ble det vedtatt regler om disse skiltene og at beboerne selv må sørge for at dette er i orden. Det er ikke lov å klistre opp egne print verken på ringetablåene eller postkassene. Det kan forventes et rundskriv om dette fra styret siden det er altfor mange som ikke har fulgt opp. Navneskilt på døra må den enkelt selv ordne, mens for navneskilt til postkassene og ringetablåene må man fylle ut det vanlige skjema som står i Linda, legge det i postkassen til styret utenfor fellesrommet og så bestilles det herfra. Nye navneskilt blir betalt av borettslaget. 6 LINDA nr 2/2010 LINDA nr 2/2010 7
HIPP HURRA for Treffen vår som fyller 15 år! Formiddagstreffen ble stiftet 21. mars 1995 av Anne-Britt Berg og Anne-Lise Sandstad. De ville gjerne samle eldre hjemmeboende til en hyggestund et par ganger i måneden. Som sagt så gjort. De hang opp plakater på tavler i nærområdet og i oppgangene, og inviterte til møte 21. mars. Tekst: Wanda Fransrud Foto: Bente Lund Anne-Britt møtte med mammaen sin og Anne-Lise med tanta si. Av de syv - åtte som kom er det fortsatt noen som er medlem. Bl.a. Solveig og Rolf Kallander, Kjellaug Fanøy og Reidun Magnesen samt Anne-Lise Sandstad som er utflyttet, men fortsatt med. De hadde en enkel servering med rundstykker og kaffe, kjøpt for egne penger. Regningen var på kr. 111,-, mye penger når man ingen ting har. De søkte miljøutvalget om å få dekket regningen. Noe de fikk, men med beskjed om at de senere måtte ordne seg selv. Jentene ga seg ikke, Formiddagstreff skulle de ha. De tok kontakt med bydelen som stilte opp med litt penger. Betingelsen var at det skulle gå til to fester. I tillegg fikk de besøk av en diakon, Kirsten Løken som både fulgte og hjalp dem gjennom det første året. Formiddagstreffen var i gang. Det ble servering av rundstykker og kaffe. Gevinster var medbrakt. På denne måten ga loddsalget inntekter som ble bærebjelken til videre drift. Kirsten Løken hadde nok et interessant år med Formiddagsklubben. Hun skrev nemlig sin mastergrad på dette opplegget. Gjennom årene har serveringen skiftet fra medbrakte matpakker til kjøpemat. Det var inntekten som styrte utfallet av serveringen. I 1996 kom det forespørsel fra Søndre Lindeberg borettslag om de kunne være med i Treffen. Og slik ble det. Nå ble økonomien litt bedre. Etter en tid ble de enige om å ha møte annenhver tirsdag i sine respektive møterom. Nå gikk det fremover, opp til 30 stykker møttes to ganger i måneden. Loddsalget er forsatt nødvendig. Gevinstene tar vi med selv. Har du ikke gevinst med deg betales kr. 20,- til felleskassa. I alle disse årene har det vært mange fine turer. De første årene ble det dagsturer blant annet til Langedrag, Skien og Telemarkskanalen, Hunderfossen og Mårbacka i Sverige. Ja, turer har det vært mange av i disse 15 årene. Svensketur via Sandefjord til Strømstad var det flere av. Første overnattingstur gikk til Hovda Fjellhotell. Her var de heldige for Terje og Bente Lund hadde hytte i nærheten, så da ble det en liten dagstur til hytta deres. Etter det jeg (Wanda) har hørt var det en kjempefin tur, her ble det servering av god mat og drikke. Glade minner for de som var der. Nå var smaken på reiser kommet for alvor. Første utenlandstur gikk til Tallin, (nå var ikke Sverige utenlands mer). Senere har de vært i Riga, Rostock, Praha og Krakow. Julebord i desember er et must. Der betaler vi en egenandel, tar med drikke og det blir bestilt koldtbord. Alltid hjemmelagde kaker. For å spe på økonomien begynte vi med husleielotteriet. Det var Miljøutvalget som hadde denne inntekten. Så i stedet for å søke om støtte, delte vi på det, slik at vi gikk annenhver måned. Dette hjalp godt. Nå kunne vi sponse medlemmene og andre som bodde i borettslaget med en liten sum på turene våre. Loddpenger på møtene gikk til driften og julebordet. De av medlemmene som ikke kunne delta på turer fikk isteden gratis julebord. En ordning alle var fornøyd med. Etter hvert som årene går blir vi eldre og bena er ikke lenger så gode som før. Det ble litt slitsomt å fly trapper opp og ned for å selge lodd. Noen var litt sprekere enn andre, men det er litt for mye forlangt at to tre stykker skulle fly bena av seg for at vi andre skulle dra nytte av det. Høsten 2007 gikk Søndre Lindeberg ut av samarbeidet, nå ville de prøve å drive for seg selv, noe vi synes var leit. Men sånn er det i livet, alt varer ikke evig. Per i dag driver vi hver for oss, men medlemmer hos Søndre Lindeberg er fortsatt velkomne hos oss når de har lyst, og de kommer. Det tyder jo på at de trives her hos oss. Ikke lett å gi slipp på gamle venner. Nå er vi i snitt mellom 15 og 20 stykker som kommer fast på møtene. I 2007 søkte vi styret for første gang om støtte til julebordet vårt. Forventningen var ikke stor, men til vår store glede bevilget styret oss kr. 1.250,-. Julebordet var reddet. Dette tillegget fikk vi også i 2008 og 2009. Økonomien var ikke helt god, så i 2008 søkte vi styret om driftsutgifter for 2009. Gleden sto i taket da vi fikk positivt svar fra styret. Kr. 5.000,- ble bevilget. Dette er en sum vi også har fått for 2010. Vi er kjempeglade og føler at styret setter pris på den jobben vi gjør. Ikke minst for Anne-Britt som har lagt ned så mye arbeid for å holde oss sammen. Nå kunne vi igjen servere en enkel lunsj, kaker baker vi selv. Loddsalg er et must, så forsatt har vi med egne gevinster og kjøper lodd. Det hender Trivelig rundt bordet i fellesrommet. vi vinner tilbake egen gevinst, men gleden ved å vinne er like stor. En annen ting er at alle som fyller rundt år fra 50 og oppover blir husket på med en blomst. Er du på sykehus eller sykehjem går vi på besøk. Det er viktig å ta vare på hverandre. Anne-Britt er fortsatt leder og kasserer. For å holde styr på pengene så har vi selvfølgelig en revisor som passer på. Kari Johansen ser til at alt stemmer og går riktig for seg. Gjennom årene har det vært mange gode hjelpere. Ruth Danielsrud, Grethe Bergersen, Bente Lund og Anne-Lise Sandstad. Per i dag er det Cindy Cho Hanssen og Wanda Fransrud som er de faste sammen med Anne-Britt. De andre kan vi fortsatt få hjelp av når vi trenger det, aldri nei i deres munn. I det hele tatt består Treffen av mange fantastiske mennesker. Ja dette var litt om Formiddagstreffen i borettslaget vårt. Skulle du føle deg fristet til å være med er du hjertelig velkommen. En ypperlig måte og bli kjent med nye og gamle naboer på. Det kan jeg underskrive på, jeg flyttet hit i 2004 og har blitt kjent med mange. De fleste er nå pluss 60 og til godt over 90. Det hender vi har barnebarn på besøk, men det er ingen hindring, vi tar dem med enten de går for egen maskin eller ligger i vogna. Vi koser oss sammen annen hver tirsdag i månedene fra januar til mai og fra september til desember i fellesrommet vårt. Kom og prøv da vel! Høstens første møte er 7. september kl.11.00 i fellesrommet. Hilsen Anne-Britt, Cindy, Bente, Ruth, Anne-Lise, Wanda og alle oss andre Postkasse Lindebergskogen borettslag Beskjeder til styret, miljøutvalget, redaksjonen eller vaktmester kan legges i borettslagets postkasse utenfor fellesrommet i Lindebergveien 47 B. Telefon/e-post styret Styret kan kontaktes på kontoret ved siden av fellesrommet Kontoret er bemannet mandager kl. 08.00-10.00 og onsdager kl. 15.00-18.00. Telefonnummeret er 22 32 65 01 og e-postadressen er lindbor@getmail.no Hjemmeadresse: www.borettslag.net/ lindebergskogen Telefon vaktmester Beboerne kan ta kontakt med vaktmester Stig-Lasse Klemetsen på mobiltelefon 40 22 51 45 mellom kl. 07.00 og 15.00 mandag til fredag Telefon OBOS Tveita: Forvaltning: 22 98 14 60 Megleren: 22 98 14 20 8 LINDA nr 2/2010 LINDA nr 2/2010 9
Litt av hvert Tekst og foto: Terje Lund Tømming av papirkonteiner Bruken av papirkonteinerne, eller kanskje jeg skal si missbruken, hol- Vårreingjøring Jeg rusler litt rundt i borettslaga i nærheten og kan ikke unngå å legge merke til at det ikke er like godt måka og feia over alt. Et eksempel var etter et snøfall i april. Riktig nok var det blaut snø som vel ville forsvinne etter noe tid, men det var nok til å skape problemer for en som var litt dårlig til beins eller for biler som måtte ha et nødvendig ærend. Stig-Lasse var som vanlig tidlig ut og fjerna snøen i Lindebergskogen, men på veien rundt om ellers lå det snø og sørpe. Noe seinere Feiing i gata Det som forsvinner i snø dukker opp i tø heter det. Slik også med strøinga i veiene. Jeg fikk med meg at Veivesenet, eller hva det heter nå for tida, kanskje Oslo vei, kjøret rundt med feie og ryddeutstyr rundt om på Lindeberg og fikk opp det som hadde samla seg opp gjennom vinter n. De hadde utstyret i orden og resultatet så ut til å bli bra. der dessverre fram. Til stadighet er igjen Noen frampå og slenger fra seg ymse på utsida. Det er oppservert matrester, materialer og anna søppel. Vi har tatt bilde av tømmebilen og det burde være lett å forstå at det ikke er meninga at sjåføren skal rydde rundt konteiner n? Skulle papirkonteiner n være full, bør det være en selvfølge at man tar med seg papiret hjem og passer på når den er tømt igjen. på sesongen, etter at snøen var borte, var det tydelig å se at det var brukt sand til strøing gjennom vinter n. Sanda lå ganske fyldig bortover i veien i borettslaga rundt om, mens i Lindebergskogen hadde vaktmester n vært utpå med børsteredskapen, og veia var fri for strøsand. Selv om jeg med vindu ut mot parkeringa hører arbeidsmaskinen tidlig om morran, kan jeg tåle det når vi får det så fint og ryddig rundt oss. Takk for jobben Stig-Lasse. Her er det vårreningjøring i Lindebergveien Sneiper i trauet Røyking har tydelig blitt en utendørsaktivitet, og bra er vel det. Et av de siste tiltaka mot røyking er å gjemme bort dumskapen i butikkene. Jeg kjenner snart ingen hjem hvor det er aksepter å røyke inne. Det skal foregå ute, på verandaen. Hva gjør de som ikke har slikt? Det ryktes at det skjer på stuesida der det er terrasse. Sikkert fornuftig for de i husstanden som ikke røyker, og vel ei stønn til avslapping for syndebukken. Ja for det er noen syndebukker der ute i det fri. Røyken er ikke plagsom for oss andre, i alle fall ikke om vinter n. Men det må gå an å bruke askebeger selv utendørs. Det er nemmelig en dårlig løsning å slenge sneipen utover. Synderne klarer nok å kaste forbi en etasje eller kanskje to, men det finnes flere eksempler på trau der mengder av sneiper dukker opp når snøen forsvinner. Nikotin er vel heller ikke et anbefalt gjødningsmiddel. Så til dere som lider av lasten, og er med på å betale skatt til oss alle, røyk og kos dere, men kast sneipene inne. Katter som gjør fra seg i sandkassa er igjen observert. Det er lite hyggelig å vite at slikt finnes der barna leker. Dere som har katt bør faktisk passe på at slikt ikke skjer, og da er det vel ikke annet å gjøre enn å sørge for at pusen holder seg inne hvis den ikke kan luftes i band. Blokka svetter Vi blei fortalt at det kom til å svette ut salter fra muren på endeveggene på blokkene etter at de blei satt opp. Nå har det gått en del år og det ser ikke ut til å være så mye igjen av dette bortsett fra den øvre endeveggen på nr. 53. Veggen er fortsatt nesten helt hvit etter vinter n. Lam og føll på 4H Lindeberg gård er et ynda sted for både store og små å besøke, spesielt om våren når nye innbyggere ser dagens lys. Selv om det lukter heftig i fjøset ser det ikke ut til å plage så mange. Dyr er alltid populært hos de små og kanskje også en liten tur med hest og kjerre i nærmiljøet. I forrige nummer fikk vi med oss både geitkillinger, kalv og griseunger som kom til verden før påske. Det var også sauelam på vei, men de rakk altså ikke Lindautgivelsen til påske. Her har vi imidlertid fått med bilde av de små som kom passende som påskelam. Så blir det får-i-kål til høsten i år også. Barnehagen rydder søppel På tur i nærmiljøet er det ett og anna å oppservere. En dag tidlig i mai kom jeg over et par ekspedisjoner fra Lindebergskogen barnehage med Dhani, Maja, Christian, Isam, Angelina og Nisa. De var på tur rundt i borettslaget for å plukke søppel. Sikkert en pedagogisk riktig aktivitet Og jammen blei det enda et dyr som så dagens lys på gården rett før sommer n. Føllet, som også har fått pryde forsiden av Linda denne gangen, ble født på Lindeberg 4H gård i begynnelsen av juni og var knapt en uke gammel på bildet. med positiv læring og erfaring, og ikke minst, et kjempeflott tiltak for å rydde i borettslaget vårt til våren og 17. mai. Fire fem barn sammen med ei parktante (jeg er klar over at detta er en gammal og utgått betegnelse, men kan ikke dy meg for å erte min tre svigerdøtre som alle er førskolelærere) gikk rundt med plastikkpose og plukka opp. Selv om vi selvfølgelig ikke skulle slenge fra oss søppel skjer det jo, og da er det flott at andre enn vaktmester n rydder opp. Ja, og så kan det kanskje bidra til at de oppvoksende generasjoner erfarer at søppel ikke skal kastes rundt om, men puttes i dertil egnede beholdere, søplekasser. Takk til pedagogene for et flott tiltak til glede og nytte for mange! Snø i mai Jeg trodde vinteren var over for i år, og hva skjer? Flere dager ut i mai, for øvrig samme dag som den nye gangbrua over E6 ved Furuset åpna, var det full vinter igjen. Snøen lava ned og la seg både på marka, på gangveier og på bilveiene. Det var til og med tilløp til trafikkaos noen timer. Selv om det ikke er mer enn et år eller to siden det snødde 17.mai, var detta noe i overkant. Godt det var vårlig og bart igjen dagen etter. 10 LINDA nr 2/2010 LINDA nr 2/2010 11
Barnesiden v/terje Påsken var over, Linda var ute med sitt første nummer i 2010, og jeg tok en tur for å se om våren var skikkelig i gang på Lindeberg. Blåveis Sommerferien er vel i gang så da tar vi først noen lette vitser: Vitser Hvordan vil du ha håret klippet lille venn? - Sånn som fatter n med et rundt høl i midten. Oppgaver Ha ha!! Verdens nyttigste dyr: En kinesisk tenker påstår at matmessig er høna verdens nyttigste dyr. Den kan spises før den er født og etter at den er død. Hvorfor har bjørnen pels? Den ser så dum ut i regnfrakk. He he!! Så var det skotten som het Vincent. Han kalte seg bare Vin for å spare en cent. Hva mener du med å komme for seint på skolen til stadighet? Du skulle jo ha vært her klokka åtte og ikke halv ni. Jeg kan vel ikke gå i søvne, svarte eleven. Litt om vann i Oslomarka: 1. Hvor starter Alna elva? 2. Og hva med Akerselva? 3. Ved hvilket vann ligger Mariholtet? 4. Hva heter vannet der Sarabråten ligger? 5. Hva heter vannene som rant ut da de bygde Romerikstunnelen? 6. Flytt 4 fyrstikker og få 3 like store likesidede trekanter: Løsningen finner du på side 15 Du, hvor langt er det herfra til Bergen? Hold kjeft, bare svøm! Sudoku Hi hi!! Hva folk sier hos tannlegen: Skotten: Gjør det billig. Engelskmannen: Gjør det godt. Tyskeren: Gjør det grundig. Franskmannen: Gjør det elegant. Amerikaneren: Gjør det fort. Nordmannen: Gjør det vondt? Georg: Jeg elsker ei jente og jeg skulle ha giftet meg med henne hvis det ikke hadde vært for noe hun har sagt. Fred: Hva sa hun da? Georg: Nei! Skriv inn tall i rutene slik at alle de loddrette og vannrette rekkene pluss alle boksene på 3x2 ruter inneholder tallene 1,2,3,4,5 og 6. Et tall kan bare stå en gang i hver loddrette og vannrette rad, og en gang i hver boks. 5 6 4 1 MIDDELS vanskelig, - klarer du denne? 2 3 4 1 3 6 2 5 Tekst og foto: Terje Lund Kunstsnøen lå enda i Jerikobakken, men det var begynt å bli varmt i lufta, og rundt om på jordene var det bart. Jeg vurderte en tur i skauen, men etter som jeg nærma meg lysløypa blei det til at jeg stakk en liten tur opp i området rett ovafor skibakken. Det var bart med bare noen få snøflekker, og enkelte steder så jeg antydning til at hvitveisene hadde tenkt å titte fram om noen dager. Her oppe, rett bak Kløfterhagan, er det et lite område med tett skau og bratte knauser opp mot Østmarka. Litt kronglete å ta seg fram opp dit er det, så jeg blei gående å rusle rundt der skiheisen slutter. Det er jo vurdert å forlenge den oppover. Terrenget her flater først litt ut før det stiger opp mot høyden bak. Jo det lar seg vel gjøre å bygge ut bakken med noen meter. Det er tydelige spor etter folk, mange stier og bare et lite steinkast ned til de nærmeste husene i Kløfterhagan. Jeg kasta ikke stein, ikke engang snøball. Det kunne jo ha gått ei rute. Her har det i følge kartet liggi en liten plass som het ja Plassen. Kanskje det var en husmannsplass under Jeriko Gård. Jeg gikk rundt og så etter boligtufter, men det var ingen tydelige å se. Men der, under noen graner, var det noe blått som lyste opp. Detta var ikke søppel, men faktisk blåveis. Blåveis er ikke akkurat sjelden, men heller ikke av de vanligste, slik at planta er freda selv om du har lov til å plukke blomsten. Et par tre forekomster rundt om kom jeg over. Jeg har ferdes litt rundt om i marka gjennom åra, men blåveis er ikke så vanlig å finne. De blomstrer som de første om våren, og ofte er det bare bladene en får øye på. Fotoapparat Aktuelle telefonnummer: hadde jeg selvfølgelig ikke tatt med, men i disse teknologiske tider hadde jeg jo mobben med kamera. Det blei noen bilder, og jeg lot blomstene stå og rusla ned skibakken mot sivilisasjonen. De små blå gjør seg nok mye bedre der de sto under granene enn i en vase inne. Ta bilder som en kan titte på og la planta stå er greit råd. Den er så liten og unselig at den vil forsvinne inne i ei stue. En fin liten tur med en fin opplevelse, og håp om at bildene blir ok. Så ei lita oppfordring, ta med deg fotoapparatet når du er ute og går. Det er ofte et og annet som er verdt å ta bilde av, og så kan du jo sende det til Linda sammen med et par ord. Rørlegger Rørleggervakten AS 23 12 65 50 Forsikring OBOS Forsikringsavdeling 22 86 55 00 Elektriker Datelco AS 22 67 20 62 VVS, bl.a. varmtvann Ringside AS 22 06 89 00 Garasjeportene Feyling Mekaniske Verksted AS 95 72 13 59 TV, telefoni Get 02123 Lindebergskogen borettslag Styrerommet (mandag kl. 8-10, onsdag kl. 15-18) 22 32 65 01 Garasjeleie Styrerommet (samme tid som over) 22 32 65 01 Leie av fellesrom Lill Øistad (kl. 18-22 hverdager) 22 30 30 27 Vaktmester Stig-Lasse Klemetsen mandag-fredag kl. 7-15 40 22 51 45 Parkering Parkeringssystemer 22 64 97 10 Glass Glassmester Svendsen 22 64 00 68 12 LINDA nr 2/2010 LINDA nr 2/2010 13
Gratis grillmat og drikke på avslutningsdagen. Slutt på vinter n i Jerikobakken Forrige nummer av Linda blei delt ut rett før påske så da fikk vi ikke med oss avslutinga av sesongen i Jerikobakken. Den blei gjennomført helga etter påske. Tekst og foto: Terje Lund Sesongen har vært lang med en skikkelig vinter, bra med kunstsnø i tillegg, så det var duka for en fin dag med ski og gratis servering. Snøen begynte selvfølgelig å bli litt blaut, men hva gjør vel det når en skal kjøre nedover. I tillegg laga arrangørene, tradisjonen tro, i stand med vann i gropa nederst i bakken. Målet var selvfølgelig at noen skulle tryne i dammen til stor glede for oss som sto tørt på land. Det var bra med skiløpende alpinister, og nede ved heisstart var det grillmat og brus til de som ønsket. Jeg tror ikke det en gang var nødvendig å ha med ski for å få servering. I alle fall måtte du ikke ha kjørt gjennom vanndammen for å få ei pølse. Her var det nok til alle. Etter hvert fikk også Lindeberg sportsklubb åpna kiosken så det blei anna å bite i, men her var det nok mot kontant betaling. Været var strålende, bakken holdt, og alle så ut til å kose seg enten de sto på ski eller var stolte foresatte som fulgte med poden. Og jammen var det åpent i lånebua i dag også. Jeg stakk bortom. Vel stakk bortom var vel ikke akkurat riktig uttrykk. Med tynne joggesko måtte jeg balansere på planker og prøvde etter beste evne å unngå smeltevannet som Utleiebua for skiutstyr, hvor du får låne utstyr gratis! Avslutningsrenn med vannbasseng i bunnen av bakken. selvfølgelig samla seg i bånn av bakken nå som sola steika. Etter at en kunde hadde fått hjelp til å plukke ut og justert et par støvler og ski, ja og så selvfølgelig hjelm, fikk jeg en prat med utlåner n. Ja, for her snakker vi om utlån. Det koster ikke noe å låne skiutstyr i Jerikobakken. Ikke koster det noe med heiskort heller. Du må være medlem i skigruppa i Lindeberg sportsklubb og det har i år kostet 100,- kr, og så er det bare å stå så mye i bakken som du måtte ønske de dagene den er åpen. Det er stort sett i helgene og onsdag ettermiddag foruten påske og vinterferie. I tillegg skjer det at skolene rundt om tar kontakt for å bestille en skidag. Prisen på medlemskapet er nesten bare symbolsk. Etter at det i fjor blei satt ned fra 250,- til 100,- kr. pr år resulterte det i at medlemstallet økte fra 150 til 750. Det skal ikke legges skjul på at det gis støtte fra idretten til medlemmer i klubben så noe mer blir det i klubbkassa, og etter som det meste går på dugnad går det rundt. Kommunale myndigheter og idrettsorganisasjonen har også fått øya opp for dette kjempefine tiltaket, som har ført til at medlemmene kommer fra hele byen og til og med nabokommunene, og hjelper med utstyr og preparering av bakken. Jerikobakken er vel ikke akkurat egna for utforkjøring, men er en fin bakke å lære i foruten at den er i nærmiljøet. Det er heller ikke noen aldersgrense, så her er det bare å & Nytt navneskilt til ringetablå eller postkasse? Ved skifte av andelseiere skal navneskiltet også bli gjort om på ringetablået og postkassen til leiligheten. Det samme gjelder ved navneendring eller hvis skiltet går i stykker. Det er ikke pent med provisoriske lapper. Nye navneskilt blir betalt av Lindebergskogen borettslag. Bestillingskupong for navneskilt Kupongen leveres i borettslagets postkasse ved fellesrommet i Lindebergveien 47. Jeg/vi bestiller nytt skilt for 1. ringetablå 2. postkasse med følgende navn: 1. (Bruk BLOKKBOKSTAVER) 2. Adresse: Lindebergv. nr. sette utfor for den som har en liten alpinist i magan selv om en har dratt på åra. En artig episode jeg blei fortalt fra påska var at det kom et tjuetalls voksne med tyrkisk bakgrunn og ville prøve seg i bakken. Det var det selvfølgelig ikke noe i veien for, men det var ikke utstyr nok til at alle kunne sette utfor samtidig. Ikke noe problem. Gjengen ordna seg med å stå etter tur slik at alle fikk prøve. En vellykka dag etter det vi fikk høre, og kanskje var det ei kommende alpinstjerne blant dem. Det har over tid vært vurdert å bygge ut bakken oppover mot toppen. Jeg spurte om det fortsatt var aktuelt, og fikk bekrefta at det nylig hadde vært befaring, og at det nok er muligheter dersom penga fins. Kanskje blir det en gang nasjonalt slalåm renn i Jerikobakken. Men det er nok viktigere at vi kan beholde bakken med en slik bruksverdi som i dag, tilpassa alle oss som bor her pluss noen til. Løsninger fra Barnesiden: 1: Alunsjøen i Lillomarka 2: Maridalsvannet 3: Elvåga 4: Nøklevann 5: Puttjernene Fyrstikkoppgaven: Sudokuoppgaven: 5 6 1 4 2 3 2 3 4 5 6 1 4 2 3 1 5 6 1 5 6 3 4 2 6 1 5 2 3 4 3 4 2 6 1 5 Styret 14 LINDA nr 2/2010 LINDA nr 2/2010 15
Svein Elton var med på å sparkle og male veggene. Miljøutvalgets Ira Elvebakk, Ausra Pavoliene, Anne Britt Berg og Lill Øistad skrudde sammen de nye bordene og tørket av de nye stolene. Oppgraving av masse foran styrerrommet i underetasjen. Taket i kjøkkenet måtte ned. Oppussing av fellesrommet Fellesrommet har vært stengt noen dager mens det har pågått oppussing. Det er innkjøpt nye møbler; bord og stoler som ser ut til å være svært så fine. Tekst: Terje Lund Foto: Terje Lund/ Tone Sundsdal Hansen Langs veggene har det blitt en del oppskraping på panelene som nok skyldes at stoler og bord har stått Men så... Får jeg en telefon fra Magne som kunne fortelle at det er lekkasje i veggen bak fellesrommet ut mot jordvollen. Tekst og foto: Terje Lund inntil og skrapt opp når de har blitt dratt fram og tilbake. Miljøutvalget synes det var nødvendig å pusse opp dette når nye fine møbler var på plass. Løsningen blei dugnad med utvalgte beboere. Vakmester n sto for innkjøp av maling og utstyr, og med litt veiledning fra malerne som holdt på med maling av rekkehusene gikk de tiltrodde amatørene i gang. Først var det sparkling og fuging av hakk, rifter og sprekker som hadde oppstått mellom panelplatene. Nytt mannskap gikk på med pussing før det var malerjobben som sto for tur. Ingen nevnt, ingen glemt, men vi vil Fukt har over tid trengt inn, og både tak og vegger bak muren er fuktige og råtne. Det har nok pågått ei stønn for her var det mye råttent treverk. Oppussinga av fellesrommet ser ikke ut til å ta noen ende. Jeg stakk bortom for å ta noen bilder av elendighetene og traff på en hyggelig fyr fra entreprenøren som skal utbedre skadene. Tak og vegger i styrerommet var revet ut, og nå holdt han på med å gjøre klar for utgravinga på baksida. Her må jorda vekk, og drensrør og drenerende masse må på takke de som stilte opp for fellesskapet og faktisk fiksa et utmerka resultat. Samtidig med malinga blei toalettrommet grunnlag for oppussing. Nytt sanitær og nye vegger har det blitt, og det skal også være satt opp handtak for at bevegelseshemma og skal kunne benytte fasilitetene. På generalforsamlinga blei det imidlertid påpekt at det ikke var tilstrekkelig med bare handtak, men at stativ rundt toalett for handikappbruk burde settes opp. Det virka som styret var enig i dette så da får vi se om ikke slikt også dukker opp. plass. Utfordringa blir å få tørka opp veggen før nytt treverk kommer på plass. Nå var det satt inn tørkeovn i styrerommet, men jeg kjente tydelig lukta av fukt og råttent treverk. Han mente det ikke var råte oppover i blokka og at det var tilstrekkelig med renovering av fellesrommet. Jeg er ikke særlig kyndig, for ikke å si direkte ukyndig, i byggesaker, men dette ser ut til å kunne ta noe tid. Først skal det rives, deretter graves opp og dreneres og ikke minst, det bør tørke opp før nytt settes på Alt måtte ut av styrerom og kjøkken. plass. Med sommer og fellesferie nært forestående kan det fort bli høst før fellerommet igjen kan benyttes. Vi får håpe at det ikke er noen som har planlagt store festligheter der med det første, for da kan det være fare for at en må se seg om etter noko anna. Jeg fikk også noen ord med han som gjorde gravearbeidet. Maskinen sto svært så skrått nedover plenen foran leiligheten i første etasje. Her var det ikke mulig å benytte uteplassen på ei stønn for grøfta rett foran plattingen var ganske djup, og det hadde vært lite lurt å havne nedi der. Det måtte graves opp på hele lengden helt ned forbi gulvplanet i rommet under. Selvaag hadde som vanlig spart på materialene, og det var ikke noe tegn til noe fuktsperring mot muren. Ikke så rart at det trekker inn fukt etter hvert. Resultatet har som nevnt blitt råte i både tak og vegger inne i fellesrommet. Nå var det oppgraving, legging av fuktsperre inn mot muren, mulig drensrør og ikke minst, en god del ubehageligheter for de som bor i underetg. Det får være en trøst at det ikke ser ut til å være noe skader i leiligheten. Se også informasjon fra styret vedrørende vannlekkasjen på side 3. Toalettet var nyoppusset, men må trolig tas opp igjen pga. lekkasjen. Her er det ei utfordring å få lagt dreneringa riktig, sier graver Alex Løland. 16 LINDA nr 2/2010 LINDA nr 2/2010 17
Sommertur til Hurum Formiddagstreffen hadde sin årlige busstur, i år til Hurumlandet. Vi var 28 personer og hadde fått egen buss. Tekst og foto: Lis Pedersen Været var fortreffelig. Sol og sommer og behagelig temperatur. Vi hadde første pause på Sætre, et nydelig lite sted nær sjøen, og mulighet for en sommeris og en kaffe fra kiosken. Her fikk vi guide om bord på bussen. Stian Olsen var en eminent guide. Hva han ikke visste om området, er nesten ikke eksisterende, tror jeg. Interessant, morsomt og underholdende og i passe doser. Første stopp var Tronstad gård, en av de eldste gårdene på Hurumhalvøya. Her fikk vi gode rundstykker med ost og god kaffe. Vi ble tatt imot av nåværende eier Jens P. Blichfeldt. Tronstad gård er en storgård. Historien går tilbake til vikingtiden og den har vært i adelig besittelse siden renessansen. Først og fremst i familiene Bolt og Huitfelt gjennom 400 år. På 1600-tallet ble det bygd og utrustet dansk-norske orlogsskip Verten, Jens P. Blichfeldt, som tok imot oss i flott mundur. mange gamle gjenstander, totalt ca 1500. Du ser flotte karjoler og andre vogner beregnet for hester. Det er gamle landbruksmaskiner, flotte hjemmebrenningsapparater og redskaper brukt i skogen i første etasje. I øverste etasje var det gamle symaskiner, radioer, regnemaskiner, gamle hakkebrett av noen skrivemaskiner, apparater til klesvask og matlaging og på veggene noen gamle malerier som beskrev hovednæringene fra området; landbruk, skogbruk og fiske. Her blir de tatt vare på. Interessant å se ting jeg og flere andre husker fra vår barn- og ungdom, fra våre foreldres og besteforeldres hverdag ende opp på museum. Den gamle låven som huser Historielagets samling av redskaper, kjøretøy og utstyr. i Ertsvika (2 km unna) med basis i Tronstad gård. En av de nyere eiere var industriherren (Tofte cellulose) og forfatteren Anthon B. Nilsen, også kjent som Elias Kræmmer. Blichfeldt er ikke bonde, men en kreativ mann. Her er det mange forskjellige aktiviteter og i en låve står en flott gammel mercedes som brukes ved bryllup. Han samarbeider med Hurum Historielag og resultatet har blitt et lokalt museum i driftsbygningen. Låven i to etasjer har plass og Historielaget fikk lokaler til Så gikk turen videre til Ravnsborg gartneri. Her kan du virkelig snakke om grønne fingre. I begynnelsen i 1960 var det kun grønnsaker, men tjue år senere begynte man med blomster, og i dag er det bare blomster. Prisene som hjemme, men for en kvalitet! Det er 3000 kvadratmeter med blomster som alle selges kun fra gartneriet. Så nydelige planter er det lenge siden jeg har sett. I tillegg til sommerblomstene har man også egen planteskole hvor det produseres stauder, løvfellende og eviggrønne busker, og rhododendron, for eget salg. Og folk kjente sin besøkelsestid. Bagasjerommene på bussen var fullstappet med blomster i alle farger og dufter. Siste stopp var Holmsbu hvor middagen ventet. Uventet mør og saftig skinkestek, og til dessert en himmelsk karamellpudding. 18 LINDA nr 2/2010 LINDA nr 2/2010 19
Bo sammen Hvordan bli kjent med naboene og hva vil det si å bo i borettslag? Gunn Indrevær, rett fra møte og klar til innsats. med aktiviteter som skal gjøre senteret mer attraktivt. Og Furuset Aktivitetspark ved Furuset Forum mangler bare skøytebanen før den er ferdig. Det er ikke tvil om at området med dette bidraget får et løft. Gunn er opprinnelig helsesøster på en skole og har arbeidet på Furuset siden 1992. Hun bor på Skjetten og er en sprek dame som snart håper å kunne ta sykkelen frem og tilbake; ca 25 minutter hver vei. Tekst og foto: Lis Pedersen Jeg hadde et møte med Gunn Indrevær som arbeider med dette prosjektet. Kontoret har hatt et omflakkende liv og endte endelig opp i 2. etasje nær Fysioterapien på Furuset senter. Gunn er ansatt i Områdeløft Furuset som er et prosjekt i Groruddalssatsingen som omfatter bydelene Alna, Stovner, Grorud og Bjerke. Alle bydelene har valgt ut et innsatsområde, der man ønsker å gjøre en ekstra innsats i forhold til opprusting av de fysiske områdene og det sosiale miljøet. I bydel Alna ble Furuset valgt som innsatsområde. Borettslagsprosjektet var et samarbeid mellom ti borettslag, Obos og Furuset bydel, og avtalen ble undertegnet i april 2008. Prosjektet har en kostnadsramme på 1,7 millioner. Dette prosjektet er ett av bydel Alnas mest langsiktige, viktigste og største innsatsområde i Områdeløftet. Bo sammen bygger på idealisme. Kanskje man kunne lage et arrangement slik at man kunne invitere naboene og bli kjent med dem, og snakke sammen. På Furuset bor mennesker med mange ulike kulturbakgrunner. Noen visste hva et borettslag var for noe, andre ikke. Og hvordan er det egentlig et borettslag fungerer, hva er det for noe? Betyr betalt husleie at noen rydder for deg? Hva innebærer denne formen for fellesskap? Så lenge Ingen har ansvar, så trenger man jo ikke bry seg. Hvorfor skal man da ta ansvar? Og for hva? Den viktigste utfordringen, sier Gunn, var hvordan få til et møte? Det må jo være en grunn til å møtes. I starten av Groruddalssatsingen i 2007, ble beboerne i bydelen intervjuet. Foreldre til 4. klassene på Gran skole og de til 7. klassene på Gran og Furuset skole ble spurt. Hva var de opptatt av, hva er bra og hva kan bli bedre? De var primært opptatt av: - De fysiske forhold, dvs velstelte områder. At det offentlige måtte ta sin del av ansvaret. De ønsket parkområder. - De ville bli kjent med naboene. Men det var vanskelig. Hvordan skulle de få det til? - De ønsket en god skole og gode fritidstilbud. Selve opplegget for kurs ble lagt sommeren 2008 av Gro Omstad Berge og Jamil Syed. Gro jobbet i barnevernet i bydelen og arbeidet med utvikling av kurs for voksenopplæring. Hun er nå pensjonist. Jamil kjenner dere fra artikkelen om konfliktløsning i forrige utgave av Linda. Hvordan skulle man selge prosjektet til borettslagene? Jamil ble ansatt som prosjektleder. Man besøkte så styrene i ti borettslag på Furuset. De hadde prøvd alt, men intet nyttet. Etter å ha satt seg inn i innholdet til prosjektet, ble de interessert. Samtlige ti borettslag ønsket å delta. Så skulle kursledere utdannes. Og noen av dem kom fra borettslagene, noen jobbet i bydelen og så var det andre ressurspersoner som ville være med. Dette var et omfattende arbeid. Man gikk to og to ut for å invitere til kurs; en etnisk norsk og en med minoritetsbakgrunn. Et brev ble lagt i postkassen med informasjon om kurset (sosial samling med læring) i ca 4-5 oppganger av gangen. Det var også nevnt alternative møtetidspunkter. I neste runde ringte man på, viste til brevet og spurte om beboerne hadde lyst til å delta, og hvilket tidspunkt som passet for dem? Så ble puslespillet lagt. Man ønsket bare å ha 15-20 boenheter av gangen, avhengig av deltakerantallet. Det kunne ikke være for mange og heller ikke for få. Man måtte ha et passe antall for at folk kunne bli kjent. Der styret engasjerte seg i samlingene, fungerte det best. Det ble direkte kontakt til styret. Noen borettslag lager en mappe som deles ut til nye beboere, forteller Gunn Indrevær. Her i borettslaget har vi en fadderordning der et styremedlem besøker den nye innflytteren. Når folk kom, var det arrangert barnepass i eller nær borettslaget. Det ble servert pizza som alle kunne spise. Det var viktig å få til en god stemning. Etter en stund ble det gitt gruppeoppgaver som skulle løses i fellesskap. Til i dag har man hatt 17 kurs, sier Gunn. For de beboere som møtte opp, har det vært vellykket. Man fikk nye bekjente og noen til og med venner. Man begynte å snakke sammen. De hadde stor glede av kurset. I det borettslaget hvor styreleder var med som kursleder, fikk man god tilbakemelding. Uansett, så spredte beboerne informasjonen til sine venner som kanskje bodde i andre borettslag og som også var nye i den norske kulturen. Borettslagene rapporterte at beboerne begynte å snakke sammen. Det var mange flere på dugnadene. Flere hadde kanskje fått en forståelse av at dette er mitt og da vil jeg også være med. Borettslagene arbeider også sammen. Styrene i disse ti borettslagene møtes en gang per måned og utveksler idéer for hele området. De enkelte borettslagene melder at de har hatt stor nytte av fellesmøtene. De er blitt bedre kjent og har utvekslet erfaringer og nyttige idéer. Prosjektet handler også om omdømmet til området, her Furuset. Hva tenker beboerne hvis de bare leser og hører negative ting i aviser og på tv? Hva sier vennene som ikke bor i området? Hvordan kan man endre på det? Når man snakker sammen får man også styrke til å korrigere inntrykk og meninger. Den enkelte er med til å løfte området. På Furuset senter har man fått ny leder, en driftig dame som arbeider Hun var med å etablere Furuhuset, et familiesenter med åpen barnehage (der foreldre eller andre voksne er sammen med barna), helsestasjon med helsesøster og jordmor. Det var gruppetilbud til barnefamilier. Personalet deltar i et tverrfaglig team der fagfolk sammen med familien kan finne løsninger på problemet i forhold til barna deres. Hun var også med på å etablere Miljøhus 15, familiesenteret på Haugerud. Hun har vært engasjert i lokalmiljøet og kom inn i Furusetsatsingen i 2007. Hun arbeider mye med frivillige organisasjoner og var med å opprette Gran Nærmiljøsenter. Der er det frivillighetssentral med kafé på dagtid og utleie av lokaler til organisasjoner på kveldstid. Borettslagsprosjektet har kontakt med representanter i Obos og Usbl. Ni av borettslagene er Obos og ett er fra Usbl. Bente Nielsen fra Obos er med på møtene og bidrar med å utarbeide søknader om bomiljøtilskudd fra Husbanken. Usbl er foreløpig ikke representert på møtene. Ny samarbeidsavtale skal utarbeides. Vil Obos og Usbl være med i det videre samarbeidet? Resultatene er jo vanskelige å måle, men de enkelte borettslagene merker forhåpentligvis en bedring. Uansett, de ti borettslagene ønsker å fortsette. Og Furuset Vel og to nye borettslag inviteres til å delta. 20 LINDA nr 2/2010 LINDA nr 2/2010 21
Village Pizza, stedet for avkobling etter en travel dag, har ligget på baksiden av senteret i mange år. Åpningstiden er mandag til lørdag 11-0030, og søndager fra 12-0030. Tekst og foto: Lis Pedersen Komprimatorbil Det kom komprimatorbil i vår også, slik at vi kunne få kasta alt det vi får til overs i overflodssamfunnet. Tekst og foto: Terje Lund En stor takk til alle som hjalp til! En tidlig ettermiddag fikk jeg en hyggelig snakk med Malik Qasim Iqbal, som har vært en av de daglige ledere de siste tre årene. Han jobber flere steder da pappa eier 3-4 andre steder i byen. Han liker jobben her, og det beste er at han omgås mange hyggelige mennesker. Han er vokst opp på Lindeberg og har de siste 10 årene bodd i Lindebergåsen. Så han kjenner området og befolkningen. Han er utdannet innen salg og service og har fagbrev som bartender. Det arbeider 6 personer på skift og jeg hilste på Malik Saqeeb Iqbal som også arbeider som bartender. Kroa er åpent ALLE dager, hele året. Her kommer det mange stamgjester. Om formiddagen en del pensjonister, og ut på ettermiddagen begynner andre voksne å komme. Barn kan spise her til ca kl 17-18, men så er det slutt for dem. Om sommeren er det uteservering. Da jeg var der, var det for kaldt og jeg gikk inn. Lokalene er pene og hyggelige. På noen av veggene henger vimpler fra fotballklubber. Vålerenga er favoritten, men også Brann, Tromsø, Rosenborg og Stabæk er representerte. På en annen vegg henger bilder av flotte travhester og diplomer. Og i et mindre lokale står billardbordet. På fredager og lørdager er det levende musikk, blant annet norsk musikk, trubadurer, rock n roll og Bydelskroa den musikken som voksne hygger seg med. Har du lyst, er det også et stort dansegulv hvor du kan ta en svingom. De øvrige dager står det en stor jukebox med masse CDer og da kan du selv velge musikken. Det vises fotballkamper og trav, og da blir det fort høy og god stemning. Kjøkkenet serverer god pizza, hamburgere og kebab. Pizzaen lages etter pappas hemmelige oppskrift. Og Qasin forteller med stolthet at pappa, Her møtes gutta til en pils og et spill biljard. som hadde vært produksjonssjef hos Peppes i 30 år, og en kollega kom i Guinness Rekordbok i 1985 fordi de da hadde laget den største pizzaen. Man arrangerer også fest hvis du ønsker å feire fødselsdagen eller en annen begivenhet. I anledning grand prix-sendingene var det stor fest med buffét. Og i julen har man alltid julebord med pynt, julemusikk og god mat på langbord. Malik Iqbal er bartender hos Village Pizza bak Lindeberg senter. Noe tid tok det før informasjonen kom på plass i oppslagskassene, som vel kan skyldes at det settes ut avfall med en gang meldinga kommer og blir stående til det endelig ender opp i pressa i bilen. I tillegg til at det er lite pent, skjer det selvfølgelig ofte at det som et satt ut dras utover. Samtidig er det bemerkning til at det er for kort varsel for en del. Det kan nok være problematisk for en som er i arbeid og trenger litt tid for å planlegge. Da blir det å vente til neste gang, som forhåpentlig skjer til høsten. At noen finner bruk for det andre har til overs er positivt. Mye av det som kastes kunne sikkert ha gjort lykke på et loppemarked. Kanskje vi skulle starte med gjenbruksløsninger. Det ville sikkert bli mye mindre å kaste, penger å spare og en lettere jobb for de som alltid stiller opp ved komprimator n. Ny gangbro Kanskje en idé for Treffen. Her kan det jo være penger å tjene i tillegg til at de kan få seg noen meningsfylte aktiviteter til glede og nytte. over E6 er ferdig Tekst og foto: Lis Pedersen En liten hjelper fikk trykke på knappen på komprimatorbilen. Arbeidet begynte sist høst, men først nå er broen ordentlig ferdig. Det mangler litt fortau forbi moskéen, men etter sommeren er nok også dette klart. Jeg tok en tur over broen fra senteret og opp på den andre siden den gynger litt og det er en nydelig utsikt fra høyden, utover dalen. 22 LINDA nr 2/2010 LINDA nr 2/2010 23
Merkedager: Vel overstått pinse! Pinsen er veldig viktig for de fremvoksende karismatiske religiøse bevegelser, blant annet Pinsebevegelsen som henter navnet fra denne høytiden, og formidler et religiøst budskap inspirert av Den Hellige Ånd og det som skjedde den første pinse. Tekst: Lis Pedersen Foto: Media fvn.no Ordet pinse kommer fra det greske ordet pentekoste, som betyr den femtiende. I oldtiden ble navnet brukt om alle de femti dagene etter oppstandelsen. Disse syv ukene var gledens tid! De gamle navnene på tredje og fjerde søndag etter påske er jubilate (jubl) og cantate (syng). I ukene etter oppstandelsen var Jesus først sammen med sine disipler i 40 dager før han for til himmels (Skjærtorsdag). Ti dager senere kommer selve pinsesøndagen, som markerer at det guddommelige vender tilbake i form av Den Hellige Ånd. Dette fremstilles av Lukas i Apostlenes gjerninger 2. Pinsen er en av kristendommens aller eldste og teologisk sett viktigste fester. Festen er gammel også i Norge og på nynorsk heter dagen kvitsunndagen. Så kommer vi til Sankthans, i år 24. juni. Jonsokknatta, natten til den 24. har på folkemunne vært regnet som et av de spesielle tidspunktene på året da krefter fra den andre siden lett kunne komme seg inn i menneskenes verden. Allerede på 400-tallet ble en fest til minne om Johannes døperens fødsel lagt til 24. juni. Ifølge kirkefader Augustin ble Johannes festdag også lagt til sommersolverv (i år 21. juni) for å fordrive den gamle hedenske feiringen som fant sted da. Augustin advarer også mot bålbrenningen denne natten, og derfor vet vi at dette var en vanlig feiring av solvervet allerede i hans levetid, i årene 354 til 430. Vi tenner fortsatt bål til Sankthans. Opprinnelig har bålet antageligvis vært et vern mot onde og fremmede makter. Feiringen er verken organisert av staten eller kirken. Festen har blitt slått ned på av myndighetene gjennom mange århundrer, bl.a. på grunn av ureglementert drukkenskap og bålbrenning. Bålbrenningen midtsommer er så gammel at den rekker å gjennomleve flere religioner. Og da endres forklaringen på hvorfor vi gjør som vi gjør, i takt med tidenes skiftende verdenssyn. Faktum er at vi i dag gjennomfører et eldgammelt ritual i sekulær form. Tidligere feiret vi jonsok i et strengt protestantisk miljø, og før det igjen feiret vi jonsok som katolikker. Og enda før det, gjorde vi antagelig nøyaktig det samme, som hedninger. Så i dag er det faktisk ingen som vet hvorfor vi feirer Sankthans slik vi gjør det. Olsok, som ble feiret 29. juli, var en av de aller største norske kirkefestene i middelalderen. Navnet kommer fra det norrøne Olafsvaka og betegner opprinnelig en våkenatt som begynner kvelden før. Over hele landet ble dagen feiret på samme måte som sankthansfeiringen. I tillegg åt man rømmegrøt med mel som var kvernet av årets første grøde. Skikken forsvant gradvis, men i våre dager er olsokfeiringen, sammen med pilegrimsleden ved å bli populær igjen. I flere hundrede år har en av Nordens mest populære pilegrimsleder ligget i dvale. Men mange nordmenn har igjen begynt å gå leden, som strekker seg fra Oslo til Trondheim, og som helst skal gjennomføres hen mot Olsok. Festen markerer Nordens største helgenkonge og det martyrium som kristnet Norge. Vi minnes Olav Haraldsson, sønn av en småkonge i Telemark og etter sigende etterkommer av Harald Hårfagre. Han lot seg kristne i Normandiet mens han var der i Viking. Da han senere kom hjem til Norge for å erobre kongemakten, ønsket han å kristne landet. Han lykkes bare delvis. Men hans død på Stiklestad ble på mystisk vis det som brakte kristendommen frem til en endelig seier i Norge. Hva er vel mer hyggelig enn en lun sommerkveld ved stranden når man står rundt bålet og ser inn i flammenes vakre spill! Ifølge Snorre ble Olav begravd i sanden utenfor Nidaros by (Trondheim) og så gravd opp igjen ett år og fem netter senere. Da oppdaget man at hans hår og negler hadde fortsatt å vokse, og det var ingen forråtnelse å spore i kroppen. Olav ble erklært helgen og martyr og fikk tilnavnet den hellige. Denne dagen, 3. august, går under navnet vesle olsok. Informasjon fra Miljøutvalget: På sandbanken hvor Olav hadde vært gravlagt, ble forløperen til Nidarosdomen påbegynt i 1070. Alteret ble lagt rett ved det stedet hvor Olav hadde vært gravlagt i ett år og fem netter. Legenden forteller at det sprang opp en helbredende kilde ved alteret Olavsbrønnen. Dette vannet har sikkert vært avgjørende for den omfattende valfarten til Nidaros. Byen fikk etter hvert besøk av så mange pilegrimer at innbyggertallet doblet seg rundt olsoktider. Derfor har den også blitt kalt Nordens Jerusalem. Den 23. september har vi høstjevndøgn, hvor dag og natt er like lange. Mikkelsmesse var frem til 1770 en helligdag, og dagen ble stadig regnet som halvt helligdag i mange bygder her i landet til langt opp på 1900- tallet. Mikkelsmesse var knyttet opp til den livsviktige innhøstingen og synonymt med årstidens store høsttakkefest. All grøden skulle nå være i hus. Derfor har det også vært en viktig dag for betaling av skatt, som ble betalt i naturalia. I middelalderen ble dette flere steder kalt mikkelskornet. Det ble arrangert marked og det var vanlig å gjøre avtaler som gjaldt fra mikkelsmesse til mikkelsmesse. Tjenestefolk ble Tekst: Terje Lund Miljøutvalget har i våres deltatt sterkt i oppussinga av fellesrommet. Svært leit er det da at lekkasjen ser ut til å føre til at både kjøkken og toalett må rives ned igjen. En annen følge av dette er at utleie av rommet nå må utsettes til alt igjen er ferdig. Hvor lang tid det kan ta er usikkert, men det vil nok li litt ut på høsten før det står ferdig. Etter at arbeidet med utbedring av skaden og ny oppussing er gjort, er det opprydding som må gjøres. Nedvasking av lokalet etter at håndverker har gjort sitt, er det vel igjen miljøutvalget som får gleden av å bistå med. ansatt eller skulle videre, og mange fikk utbetalt oppgjør for annet utført arbeid. På primstaven er denne dagen gjerne markert med en skålvekt som understreker at dagen er knyttet til et oppgjør, også mytologisk. Mikkelsmesse innleder den delen av året der nettene ikke bare er lenger enn dagene, men forskjellen er også økende i mørkets favør. I helgenkalenderen er Mikkelsmesse den eneste dagen som ikke er tilegnet en helgen, men derimot en engel. Dagen ble innstiftet på begynnelsen av 800-tallet. Ifølge legenden til minne om at Sankt Mikael som viste seg under en pestepidemi i Roma på 500-tallet. Mikkelsmesse handler ikke bare om slutten. En høsttakkefest er også et bud om at noe nytt begynner. Som man høster skal man så, og med festen innledes forberedelsene til det nye året. I England er Mikkelsmesse stadig et viktig tidsskille. Både på universitetene og innen jura benyttes Mickelsmassterm om begynnelsen på det administrative året. Hos oss er begynnelsen på skoleåret om høsten nok en arv fra tidligere tiders høstoppgjør. Vi beklager at dette går ut over de som allerede har bestilt rommet utover, men som en skjønner er det lite vi kan gjøre. Det er vurdert mulighet for å få til et besøk i rådhuset på høsten. Oppsluttinga om stortingsbesøket tyder på at slikt kan være interessant. God sommer fra miljøutvalget! Annen nyttig informasjon: Tilhenger kan lånes av borettslaget, for eventuelt bortkjøring av avfall. Ta kontakt med vaktmesteren. 24 LINDA nr 2/2010 LINDA nr 2/2010 25
Lite oppslutning om årets dugnad Oppslutningen om dugnaden i borettslaget var laber i år. Det var bare noen få voksne som hadde tatt turen ut og de jobbet til gjengjeld lenge. Tekst og foto: Tone Sundsdal Hansen Riktignok har vi en vaktmester som feier gangveiene før dugnaden og derfor tror mange kanskje at vi ikke trenger en felles dugnad. Men vi har også mange gressplener og fellesområder som også trenger litt stell etter høsten og vinteren. Det var mange barn som deltok og det er fint, men det er ikke nok bare å sende ut barna. Ikke kunne en klage på været heller, det var strålende sol. Det er faktisk enhver andelseiers plikt å delta på dugnaden i følge husordensreglene. Det er dessuten en fin mulighet for å slå av en prat med naboer og kanskje også bli kjent med noen nye. På min runde rundt med kameraet for å ta bilder møtte jeg på vaktmesteren, som tok en pust i bakken da Miljøutvalget kom med kaffe og boller. Han hadde mye på hjertet, som han ønsket at skulle komme med i Linda. Først og fremt ville han trekke fram alle sneipene som ble kastet ut fra verandaene bak blokkene 43-47 (ut mot Lindebergveien). Det virker som om flere og flere tror gresset er et stort askebeger og at det ikke blir lagt merke til. Det kan til tider ligge et teppe av røyksneiper på gresset bak blokkene. Det høres ut som en selvfølge for mange kanskje at de som røyker bruker askebeger, men slik er det dessverre ikke. Det later til at noen beboere tror at så lenge ingen ser at jeg kaster det utfor verandaen er det ok. Og det kan sikkert gjøres ganske usjenert siden det ikke er noen gjenboere ut mot veien. Også nedgangene til garasjene er det plagsomt mye sneiper som vaktmester til stadighet må plukke opp. Han har mange andre viktige oppgaver i det store borettslaget vårt og trenger ikke slike ekstra oppgaver. En annen ting han nevnte var søppelbodene i rekkehusene. Enkelte har altfor mye annet stående i bodene, slik at det blir vanskelig å komme til søppeldunkene. Noen hadde også svært skitne gulv med rester av matavfall liggende. Slikt blir det lett rotter av, og hvem vil ha rotter i boden? Men, tilbake til dugnaden, litt skryt skal noen ha; de som raket og gjorde det fint på de store plenområdene i borettslaget, rundt fotballplassen og bak blokkene. Takk til dere som stilte opp! Noen av dere får belønning i form av bilder i Linda! 26 LINDA nr 2/2010 LINDA nr 2/2010 27
Nye Lindeberg skole Endelig står skolen ferdig pusset opp, nytt og moderne både utvendig og ikke minst innvendig. Inne er ikke til å kjenne igjen for oss som har gått i gangene der selv en gang for lenge siden. Tekst: Tone Sundsdal Hansen Foto: Ira Elvebakk og Tone Sundsdal Hansen 5.-10. trinn stod allerede ferdig til skolestart i fjor, mens 1.-4. trinn flyttet inn rett over nyttår i 2010. Den offisielle åpningen var i mars i år og ble markert gjennom en hel uke. Det startet med at varaordfører i Oslo, Aud Kvalbein, klippet snora sammen med to elever ved skolen. Forestilling laget av elever ble holdt både på dagen og for foreldrene og andre interesserte samme kveld. Dagen etter var det elvenes tur til å bli underholdt, høydepunktet var nok da dansegruppa Quick kom på besøk. Torsdag var det vanlig skole på dagen og i tillegg obligatorisk skole på kvelden, slik at alle som hadde lyst kunne komme og se hvordan man driver skole i praksis. Elevene fikk en hel fridag i etterkant av disse kveldstimene de måtte være på skolen. Skolen er egentlig ikke så gammel, den stod ferdig i 1975, men grunnen til at den allerede måtte pusses opp, var et ikke akseptabelt inneklima. Tidligere var skolen delt i to, en barneskole og en ungdomsskole. Det er den for så vidt nå også, men bygget i midten som kalles torvet, binder i dag de to delene sammen. I midtbygget finner vi en scene som kalles blackbox med tilhørende sitteplasser for tilskuere. Torvet med tilhørende scene - blackbox, er hva du finner bak glassfasaden. Til daglig ser dette bare ut som en stor trapp, men når det er noe som skal foregå på scenen, blir det lagt ut puter til å sitte på for publikum. Taket over torvet er av glass og mye naturlig lys slipper inn. I forbindelse med torvet ligger det nye flotte skolekjøkkenet. Ved store anledninger, slik som 17. mai, blir kjøkkenet brukt til salg av mat, kaker og drikke. Over blackbox, som er den nye scenen, er det en slags veranda med fastmonterte stoler og bord. Dette området er kun for de største elevene. Ikke uten grunn, det er ingen sikring rundt kanten. Utenfra sees blackbox som en stor sylinder. Men i virkeligheten er det altså hele tre etasjer i sylinderen. Auditoriet ligger under scenen. Noen av borettslagets medlemmer fikk under årets generalforsamling se og oppleve dette flotte auditoriet. Ser ut som en moderne kinosal med gode seter og bra akustikk. Læringssenteret er også en del av torvet. Her kan elevene låne bøker, lydbøker og filmer, gjøre lekser, få hjelp med lekser, spille spill, sitte ved pc. Læringssenteret er betjent av voksne. Men så til rommene der elevene har undervisning. Skolen er bygd som en baseskole, det vil si at det ikke skal være helt adskilte rom, men en åpen løsning. Dette fungerte ikke så bra da skoleåret startet i fjor høst og mellomtrinnet og ungdomstrinnet flyttet inn. Det kom derfor opp lydtette skyvedører i glass som holder støy inne, eller ute, fra hvert trinn. Hver elev i 5. til 10. trinn har sin egen pc som låses inn i et skap hvor den lades Torill (fra borettslaget) er veldig fornøyd med det nye læringssenteret som er hennes arbeidsplass. Alt inne er nytt - stoler, bord og elektronisk tavle. hver gang den ikke er i bruk. 1. til 4.trinn har tilgang til stasjonære pcer. Skolefritidsordningen (SFO) som er et tilbud for de minste elevene før og etter skoletid, holder til i samme bygg som 1. til 4. Tavlene eller SmartBoard som de heter, er elektroniske og kan kobles til en pc. Alle barna har egne skap, et hvor de henger fra seg yttertøy + sko og et bokskap. Det er ikke lov å gå inne med sko som har vært gått med ute, alle må ha egne innesko. Alle som besøker skolen må derfor ha blå poser utenpå skoene, de ligger i kurver ved inngangene. Dette er med på å bedre innelufta. Utearealene er også på vei til å ferdigstilles. Det har stått stille en lang stund, men nå ser det ut til at det går framover. Hver elev har sitt eget bokskap i gangen. Under åpen skole fikk vi se hvordan skolekjøkkenet fungerte i praksis. 28 LINDA nr 2/2010 LINDA nr 2/2010 29
Kulturfestival på Lindeberg Ansiktsmaling var populært for de minste - her trylles det fram en tiger! Mange kom for å se drilloppvisningen til garden. ønske å grille sin egen mat. Mange hadde tatt med seg stoler og pledd og slått seg ned på gresset rundt banen. Her var det mye å se og høre på. Jenniffer og William (fra borettslaget) hadde kioskvakt for korpset. Lørdag 2. juni var det igjen tredje året på rad duket for kulturfestival på Jeriko-banen. Tekst og foto: Tone Sundsdal Hansen Arrangør var Lindeberg kulturens venner i samarbeid med Lindeberg sportsklubb. Med støtte fra blant annet borettslagene Lindebergskogen, Søndre Lindeberg, Østre Lindeberg, Lutvannskollen, Pilen, Asken, Bjørka, Furua, OBOS, Lindeberg service-sentral, Thon Linne hotell og Bydel Alna. Tut & Blæs og Lindebergskolenes Musikkorps marsjerte og spilte i Lindebergområdet før det hele startet på Jeriko-banen med five-a-side fotball kl 10.00. Lag bestående av 5 personer som spilte 2 ganger 10 minutter. Noen lag var rene årsklasser, mens de fleste lag bestod av både barn av ulik alder og voksne. Kl. 12.00 kom Hans Majestet Kongens Gardes Musikk- og Drillkompani med drilloppvisning. Det er mektig imponerende hva de får til etter bare et år i garden. Været var fint og åpen grill stod klar til disposisjon for alle som måtte Siden ble det underholdning fra scenen av ulike sangere, flere av skole-korene i området deltok, rapp, dans, en pakistansk trommegruppe og Taekwondo-oppvisning. Det var også mat å få kjøpt fra forskjellige land. For de aller minste var det hoppeslott og ansiktsmaling. Kjente grupper som Bjølsen Valsemølle spilte på dagen og New Jordal Swingers avsluttet det hele. Fotballkampene er en stor del av kulturfestivalen. Høyesterett innskjerper reklamasjonsfristen i ny dom Høyesterett avsa 9. februar 2010 en dom, publisert som Rt. 2010 s. 103. Dommen kan få stor betydning for forbrukerne og for boligselskapene. Tekst: OBOS Juridiske avdeling ved advokat Terje Sjøvold Dommen som i utgangspunktet gjaldt et krav etter avhendingsloven for mangler knyttet til en privatbolig går nemlig også inn på spørsmålet om frist for rettidig reklamasjon for feil og mangler. I den aktuelle saken kom Høyesterett til at en reklamasjon, framsatt litt over tre måneder etter at kjøper hadde fått tilstrekkelig kunnskap om mangelen, ikke tilfredsstilte lovens krav om at en reklamasjon skal framsettes innen rimelig tid. Den aktuelle saken gjaldt som nevnt en sak mellom to forbrukere etter avhendingslovens regler. Reklamasjonsreglene, herunder kravet om reklamasjon innen rimelig tid etter at feil eller mangler oppdages, er imidlertid stort sett de samme uavhengig av om aktørene i saken er forbrukere eller profesjonelle og uavhengig av om vi står overfor håndverkertjenester, kjøp eller entrepriser av den typen boligselskapene også regelmessig inngår. Det er derfor også viktig at boligselskapene som fra tid til annen inngår store kontrakter med forskjellige håndverkere eller entreprenører - er seg bevisst rettstilstanden på området. Dette ikke minst fordi det hos mange er en utbredt oppfatning at man står rimelig fritt til å fremme reklamasjonskrav så lenge man er innenfor den absolutte reklamasjonsfrist, som ofte er på hele fem år. Mange vet ikke, eller er seg ikke tilstrekkelig bevisst, at man også må forholde seg til en relativ reklamasjonsfrist som forutsetter at reklamasjon må fremmes innen rimelig tid etter at man fikk tilstrekkelig kunnskap om mangelen. Hva som skal anses som rimelig tid er ikke fast definert, basert på forskjellige dommer som har falt i tidens løp har det vært hevdet at fristen muligens kunne strekkes ut til hele seks måneder. Etter den siste dommen fra Høyesterett må det leggs til grunn at en frist på tre måneder normalt er det maksimale. Det vil også bli lagt vekt på hvor langt ute man er i den absolutte reklamasjonsfristens løpetid, jo lenger tid som har gått jo raskere må man reagere dersom man vil reklamere. I den aktuelle saken var det gått 2,5 år fra overtagelse til mangel ble oppdaget, noe som ble tillagt vekt i kjøperens disfavør. Et viktig forhold å merke seg er at Høyesteretts dom ikke skal forstås dit hen at man alltid kan vente inntil tre måneder før reklamasjon framsettes. Reklamasjonsfristen kan etter omstendighetene også være kortere - kanskje helt ned i noen få dager dette vil blant annet avhenge av mangelens art. I noen tilfeller for eksempel der det gås overtagelsesbefaring - må mangler endog påpekes straks og nedtegnes i overtagelsesprotokollen dersom de er synlige på befaringstidspunktet. Noe av begrunnelsen for at man kan operere med såpass strenge frister er at det på den annen side ikke er spesielt strenge krav til kunnskap om mangelens omfang og årsak. Det er tilstrekkelig at det framsettes en s.k. nøytral reklamasjon der man påpeker at noe er feil. Dersom det etter rørarbeider oppstår lekkasje er det nok å konstatere at vannet renner, hva som er årsaken til at vannet renner om det til syvende og sist er rørleggerens eller entreprenørens feil eller ikke får man finne ut av i ettertid. 30 LINDA nr 2/2010 LINDA nr 2/2010 31
Hurra for 17. Mai! Tut og Blæs gikk foran skolen i byen. Mange hadde møtt opp i skolegården tidlig denne morgenen. Tekst: Tone Sundsdal Hansen Foto: Ira Elevebakk/ Tone Sundsdal Hansen Som tidligere år stod det flaggheising, korpsspill, diktlesing av 3.klasse, korsang og taler på programmet. Deretter var det oppstilling av trinnene i skolegården for felles avgang til T-banen. Foran gikk elever fra 9. trinn i flaggborgen. På ettermiddagen var det igjen klart for aktiviteter på skolen, etter flere år uten på grunn av ombyggingen. Det er nok mange som har savnet dette, etter oppmøtet å dømme mange tok turen innom i det fine været! Foreldrene til 2. og 5. trinns elever hadde ansvaret for leker og hadde vaktordning på en time hver. Ute i skolegården var det hoppeslott, hoppesklie og tradisjonelle konkurranser. En taubane hvor barna ble behørig festet i seler og kunne slippe seg utfor fra toppen av skolen var kun for de aller tøffeste. Klovnen Bibbi var populær blant de yngste. Pølser, vårruller, samosa, kaker, brus og kaffe var å få kjøpt inne. Ute solgte de is og dette gikk unna. For maken til fint vær er det lenge siden vi har hatt denne dagen. Mange hadde møtt opp i skolegården for blant annet å høre skolekoret. Klovnen Bibbi var populær og fikk med seg barna på mye. 32 LINDA nr 2/2010