Årsmelding 2011 ÅRSMELDING RESULTATREGNSKAP BALANSE NOTER TIL REGNSKAPET

Årsmelding 2011 SAMMEN OM OPPLEVELSENE. Nina Standahl (t.v.) og Tora Hustad ga publikum smakebiter frå årets PIT-oppsetting «Because The World Is Round» under sponsorkvelden i Ørland Kultursenter. ÅRSMELDING RESULTATREGNSKAP BALANSE NOTER TIL REGNSKAPET

Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 SAMMENDRAG AV VERDENS- ØKONOMIEN FOR 2011 Verdens samlede verdiskapning steg i 2011 med 3½ prosent, bare marginalt under gjennomsnittet de to siste tiårene. I lys av fjorårets mange negative sjokk, og forverringen av krisen i eurosonen, er dette ikke så ille som en kanskje kunne frykte. Men veksttakten avtok gjennom året. På terskelen til 2012 er sannsynligvis eurosonen allerede inne i et nytt tilbakeslag, mens mange andre industriland vokser svakere enn sitt langsiktige potensial. Vi anslår nå en vekst på industrilandene på 1,3 prosent i år, enda lavere enn i fjor. Dermed blir industrilandene også i år preget av ledige ressurser, moderat prisvekst og lave renter. Utsikter til fortsatt frisk vekst i øvrige land, 5½ prosent, drar det globale gjennomsnittet opp til vel 3 prosent. Den største trusselen mot vekstbildet er, som i august, muligheten for en kollaps i eurosonen. I et eget kapittel skisseres et mulig nedsidescenario som følge av en slik kollaps. Økte oljepriser på grunn av mer uro i Midt-Østen og Nord-Afrika, manglende budsjettenighet i USA og en hard landing i Kina kan også true veksten. Motsatt kan vi undervurdere investeringsog ansettelseslysten i bedrifter som gjennom de siste årene har styrket sin finansielle stilling vesentlig, og som nå kan ønske å ekspandere. I USA har konsolidering etter krisen kommet langt, og her kan etterspørselen ta seg mer opp enn vi venter. TRE OVERRASKELSER I 2011 Når man la frem de økonomiske utsiktene i januar 2011 kunne vi se tilbake på et ganske godt år både for industrilandene og for verdensøkonomien. I industrilandene hadde BNP steget med 2,7 prosent i 2010, i verden som helhet med 4,5 prosent. Vi trodde imidlertid ikke at veksten ville holde seg like høy fremover, fordi «ettervirkningene av finanskrisen er fortsatt med oss». Ledigheten var høy, budsjettene skulle strammes til, og rentene kunne vanskelig kuttes særlig mye mer. Vi anslo da en vekst i globalt BNP på 3,8 prosent, og i industrilandenes BNP på 2,1 prosent. Anslagene lå gjennomgående noe lavere enn konsensusanslagene på det tidspunktet. Fasit når året er tilbakelagt er en global vekst i 2011 på 3,6 prosent. Industrilandene ble i 2011 utsatt for tre uventede «sjokk», som bidro til lavere vekst enn ventet ved årets start. Det første av disse var den såkalte «arabiske våren», med folkelige opprør som spredde seg fra Tunisia til Egypt og videre til oljeprodusenten Libya. I januar anslo vi en gjennomsnittlig oljepris på 85 dollar/fat i 2011. Fasit ble 112 dollar fatet, etter at prisen i april hadde vært oppe i 126 dollar. Grovt regnet tilsvarer prisforskjellen på 27 dollar en forskjell i den globale importregningen på vel 1 prosent av globalt BNP. Økte importpriser slår gjennom i økte konsumpriser og redusert kjøpekraft. I eurosonen var økningen i prisveksten også en sterk medvirkende årsak til hevingen av styringsrenten fra 1 til 1½ prosent i to trinn i fjor vår. Jordskjelvet i Japan 11. mars ga støtet til den såkalte «trippelkatastrofen» jordskjelvet, tsunamien og nedsmeltingen på kjernekraftverket i Fukushima. Japansk økonomi ble satt ut mer, og lengre, enn de fleste antok da katastrofen inntraff. Veier, havner og jernbaner ble ødelagt. Forsyningslinjene ble brutt. Japan er fortsatt verdens tredje største økonomi, og spiller en helt sentral rolle som leverandør av høyteknologisk vareinnsats til industri over hele verden, ikke minst til bilindustrien. BNP-fallet i Japan i første halvår tilsvarer alene et fall i industrilandenes BNP på ¼ prosent, men på grunn av ringvirkninger er den samlede virkningen større enn dette. Det tredje, og på et vis minst overraskende «sjokket» var at statsgjeldskrisen i eurosonen gikk over i en ny og mer dramatisk fase, da krisen smittet over på flere, større og viktigere land. Viktigst er Italia, som i manges øyne både er for stort til å la gå konkurs, men også for stort til å reddes. Statslånsrentene for flere land har steget til nivåer som ikke er bærekraftige. Samtidig er bankenes stilling forverret, med større latente tap og et fundingmarked som for brorparten av bankene i praksis har vært stengt siden sommeren. Strammere kredittgivning er en konsekvens av dette. Men effekten viste seg først mot slutten av året, og takket være god vekst i kjernelandene, ikke minst i Tyskland, endte eurosonen faktisk opp med høyere vekst i fjor enn hva vi anslo i januar måned. USA 2012 Etter at økonomien skuffet i 2011, er utsiktene ved inngangen til 2012 svakere enn for et år siden. Nøkkeltallene har tatt seg noe opp utover høsten og det ser ut til at BNP-veksten vil bli moderat i 2012. Så langt er amerikansk 2 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 1

Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 økonomi lite påvirket av gjeldskrisen i eurosonen, og flere faktorer kan bidra positivt i år. Arbeidsmarkedet viser klare tegn til bedring og boligprisene kan være i ferd med å nå bunnen. Siden husholdningene har nedbetalt mye gjeld og lånerentene er rekordlave, vil forbruket dermed kunne ta seg en del opp i år. På den annen side kan høyere oljepris, strammere finanspolitikk og høyere lange renter hindre at økonomien skyter fart. Vi legger til grunn at BNP vil øke med rundt 2 ½ prosent i år og i 2013. EUROSONEN 2012 Eurosonen vokste med brukbare 1,6 prosent i 2011, men er nå trolig på vei ned i en ny nedtur, drevet av budsjettkutt, bankkrise og svikt i fremtidstro og dermed investeringslyst. Vårt hovedsyn er at det kan finnes løsninger på statsgjeldskrisen og den tilhørende bankkrisen i løpet av første kvartal, slik at en større kollaps kan unngås. Samlet sett anslås et BNP-fall på 0,4 prosent i 2012, og beskjedne 1,2 prosent i 2013. Det innebærer at arbeidsledigheten kommer til å dempes noe. ESB kommer til å kutte renten to ganger i løpet av våren, og ventelig holder renten seg på dette rekordlave nivået i hvert fall ut 2013. KINA 2012 2012 vil trolig ikke by på noen dramatiske endringer i kinesisk økonomi. Vi ser tegn til en svak avdemping av veksten, ned mot 8 prosent, og ingen hard landing. Veksten i industriproduksjonen vil trolig avta ned mot 10 prosent. Dette reflekterer først og fremst to forhold: Redusert eksportvekst grunnet lavere aktivitet i vesten, og mer moderat utvikling i det nasjonale boligmarkedet. Til tross for at vi tror på fortsatt høy vekst i Kina, er det grunn til bekymring. Den kinesiske vekstmodellen er svært sårbar og avhenger i stor grad av myndighetenes evner til å holde investeringene oppe. NORGE 2012 Uroen i finansmarkedene og utsikter for verdensøkonomien legger en demper på utviklingen også i norsk økonomi. Forbrukere og bedrifter er avventende, men rekordhøye oljeinvesteringer kompenserer for mye av etterspørselsnedgangen. Inngangen til 2012 blir forsiktig, men med avtakende uro i finansmarkedene kan veksten tilta i andre halvår. Lavere renter kombinert med høy reallønnsvekst legger grunnlaget for god forbruksvekst. Olje- og boliginvesteringer vil være viktige vekstdrivere de neste fire årene. RENTEMARKEDENE Uroen i finansmarkedene har tiltatt ytterligere i det siste halve året. Markedenes tiltro til Italia og Spania avtok og disse landene måtte betale meget høye renter ved låneopptakene mot slutten året. Uroen gav renteoppgang også for en rekke andre europeiske statspapirer og har ført til store problemer i det europeiske banksystemet. Den europeiske sentralbanken har svart med å sette rentene ned og å øke kjøpene av statspapirer. Rentene på amerikanske og tyske statspapir har avtatt markert, og på nyåret har også norske statsrenter avtatt til lavere nivåer. I pengemarkedene har behovet for dollarlikviditet hos europeiske banker ført til at påslagene i pengemarkedene steg kraftig. På nyåret er det imidlertid flere positive trekk. Italienske og spanske statsrenter har kommet ned, særlig i den korte enden av kurven. Påslagene i pengemarkedene er dempet. Men i løpet av første halvår skal store lånebeløp for banker og europeiske stater refinansieres, og nylig ble flere land nedgradert av ratingbyrået Standard & Poor s. VALUTA Valutamarkedene var i 2011 i all hovedsak preget av tre temaer: Renteforskjeller, intervensjoner og gjeldskrise i Europa. Dette er temaer som sannsynligvis også vil være dominerende i 2012. I det korte bildet ser vi for oss at trenden i retning av sterkere dollar vil fortsette. Men forutsatt at europeiske ledere får kontroll over gjeldskrisen og markedets risikoappetitt igjen tiltar, venter vi et skifte for valutaparet i andre halvår av 2012. Da er det også grunn til å vente relativt sterke skandinaviske valutaer. REGIONAL UTVIKLING Ørland Hovedflystasjon med sine om lag 600 arbeidsplasser er en betydelig økonomisk faktor i Ørland- og Bjugnregionen, hvor Ørland kommune har en av landets to jagerflybaser. Det har i hele 2011 vært stort fokus på det valget som Forsvaret og nasjonen snart må ta ifm valg av fremtidig kampflybase. Forsvarssjef Harald Sunde la i november frem sin anbefaling, som meget klart og tydelig sa at Ørland var det best alternativet. Dette valget ble også underbygget av FD sin utredning, som ikke hadde klare konklusjoner bare belysning av de forskjellige faktorene. Saken forventes å bli lagt frem for stortinget i 2012 og forhåpentligvis i vårsesjon. Dersom beslutningen utsettes vil dette helt klart ha stor innvirkning både lokalt og regionalt, samt ha betydning på Ørland Sparebank sin strategi for årene som kommer. Det er investert over 500 millioner kroner i offentlig infrastruktur i Ørland kommune de siste 10 år. Mye av dette innenfor oppvekst, eldreomsorg og kultur. Aktivt reguleringsarbeid de kommende år kan fristille nye områder til boligbygging og kan bidra til at kommunen er godt rustet til å møte en mulig sterk befolkningsvekst. Mye tyder på at storbyregionen Trondheim i sammen periode vil vokse mye og at en god del av denne veksten fortsatt kommer i aksen Stjørdal-Orkanger. Dersom flyttemønsteret fra de siste 10 år ikke endres, vil mye tidligetablering og pensjonistetablering fortsatt skje mer sentralt i Trondheim kommune. Mens familier med barn i barnehage og skolepliktig alder i større grad trekker ut av Trondheim sentrum, og noen av disse igjen mot randkommunene rundt Trondheim. Ifm prosessen kampflybase så har fylke satt som krav at hurtigbåt sambandet Brekstad Trondheim skal bemannes med båter som ikke bruker mer enn 45 minutter og som har betydelig flere avganger enn dagens tilbud. Dette åpner en strategisk mulighet hvor Brekstad reelt, gjennom kortere reisetid, og ved å forsterke kommunikasjonen av egne kvaliteter, kan bli opplevd som nærmere Trondheim sentrum enn hva tilfelle er i dag. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 3

Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 Air Norway med base på Brekstad åpnet rute mellom Ørland og Gardermoen med en 18-seters maskin i mai 2003, og denne er på vingene seks dager i uken. Rutetilbudet opereres av North Flying som har base i Ålborg i Danmark. Utviklingen i selskapet har vært positive gjennom hele 2011. Arbeidet med å få Ørland inn på kortbanenettet i Norge slik at ruten kan bli støttet offentlig av andre enn kommunen og opereres med større fly, har pågått en tid. Samferdselsdepartementet har så langt ikke valgt å prioritere Ørland som en del av kortbanenettet i Norge, men saken vil bli behandlet på nytt når valget av fremtidig kampflybase foreligger. Bygge- og anleggsbransjen har i 2011 hatt et år med moderat aktivitet innenfor grensene av Ørland kommune og med marginale marginer. Flere av kommunens større entreprenører har imidlertid hatt oppdrag i andre geografiske områder som har bidratt til tilnærmet stabil sysselsetting i virksomhetene. For perioden 2012 er flere større byggeprosjekt under planlegging og bygging. Dette er prosjekter i privat regi innenfor både leiligheter og næringsbygg. Det er relativt stor optimisme i bransjen pga de muligheten bransjen ser gjennom et eventuelt valg av Ørland som kampflybase. Brekstad er det store handelssenteret på Fosen med en omsetning pr. innbygger på linje med de større sentrene i Midt-Norge utenom Trondheim. Selv om det de senere år er bygget opp betydelig detaljhandelskapasitet i nærliggende kommuner, viser tall over detaljhandel på kommunenivå at Brekstad fortsatt holder stillingen som Fosens desidert største handelssentrum. Selv om både Bjugn, Rissa og Åfjord har vekst i sin detaljhandel, er det mye som tyder på at det meste av veksten i disse geografiske områdene tas fra handelslekkasjen til Trondheim. Dette er en trend som har hold seg slik i flere år, men som krever investeringer for å øke. Markedet er også her positivt avventende mht til kampflybasevalget. Landbruket sin situasjon er at dagens produksjon i Ørland kommune består i hovedsak av melk, kjøtt og korn. Melkeproduksjonen og antall produsenter har de siste syv år endret seg relativt mye. Landbruket har en noe svak utvikling og det er behov for å sette fokus på dette området for å snu den trenden man har sett over en lengre periode. Ørland Sparebank har satt seg ned med representanter fra landbruket og analysert situasjonen, samt sett på hva man i fellesskap kan gjøre for å snu trenden. I 2012 vil en fortsette med dette arbeidet. STRATEGISK SAMARBEID OG LEVERANDØRSTRATEGI Terra-Gruppen en ledende bankallianse og finanskonsern Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker Ørland Sparebank er blant aksjonærene med en eierandel på 0,50%. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 250 milliarder kroner. Terras mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der bankene finner de beste løsningene og stordriftsfordeler gjennom samarbeid. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Stor og solid kundemasse Terrabankene har en samlet kundemasse på ca. 750 000 kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Dette gjør Terra- Gruppen til en ledende og en av de største aktørene i det norske markedet for finansielle produkter og tjenester. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra og sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Stordriftsfordeler Terra-Gruppen arbeider for at Ørland Sparebank og de andre aksjonærene oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Terra- Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter. Totalleverandør av finansielle produkter Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra BoligKreditt, 4 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 1

Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 debet- og kredittkort fra Terra Kortbank, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksje- og obligasjonshandel gjennom Terra Markets samt leasing og salgspantlån fra Terra Finans og Kredittbank. Betydelig eiendomsmegler Terra-Gruppen har to eiendomsmeglerkjeder: Terra Eiendomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. De to kjedene rendyrkes med to forskjellige konsepter. Mens Aktiv Eiendomsmegling har sin virksomhet konsentrert om de store byene, er Terra Eiendomsmegling lokalisert i mindre byer. De to kjedene har til sammen nesten 80 meglerkontorer, og formidlet ca 10 000 eiendommer i 2010. I 2011 inngikk Aktiv Eiendomsmegling en avtale med Ørland Sparebank, Bjugn Sparebank, Åfjord Sparebank og Stadsbygd Sparebank om eiendomsmegling på Fosen. ViS Midt-Norge Vis Midt-Norge AS er et selskap eid av 24 lokale sparebanker i Trøndelag, Møre og Romsdal og deler av Nordland og hvor alle er aksjonærer i Terra- Gruppen. Nytt regelverk setter stadig større krav til virksomhetsstyring i bankene. I 2011 ble aksjonærene enige om at ViS Midt-Norge AS skulle bli et Terra redskap og alle aksjonærene har godkjent denne transaksjonen. Midt-Norsk Sparebankgruppe I tillegg til samarbeidet i Terra-Gruppen og Vis Midt-Norge har det i mange år vært et nært samarbeid mellom bankene i Trøndelag, Møre og Romsdal og deler av Nordland som har eierskap i Terra-Gruppen. Denne grupperingen har så langt arbeidet for at enkeltansattes og enkeltbankers kompetanse, og samarbeidsgruppens totalkompetanse, aktivt kan anvendes til å løse felles utfordringer og problemstillinger. Kredittforeningen for sparebanker Selskapet er organisert som en kredittforening med grunnfondsbeviskapital. Kredittforeningen for sparebanker har som formål å yte mellomlange og langsiktige lån til medlemmene. Ørland Sparebank har gått inn med 0,46 mill. kroner i grunnfondskapital av en totalsum på 50 mill. kroner. Kun sparebanker kan være medlemmer av foreningen. Sparebankenes Data Central (SDC) På IT-siden er SDC, sammen med EDB Business Partner, bankens viktigste leverandør. DnB NOR DnB NOR er oppgjørsbank for Ørland Sparebank. Nets/BBS Nets er en av Nord-Europas største og mest betydningsfulle virksomheter innen området for betalinger og betalingssystemer. Selskapet ble etablert i 2010, blant annet for å stå enda bedre rustet i den internasjonale konkurransen. Danske PBS Holding A/S og norske Nordito AS, morselskap for BBS og Teller, fusjonerte og ble til selskapet Nets. Datterselskapet Teller har beholdt sitt navn, og håndterer nå innløsning av internasjonale betalingskort både i Danmark og Norge. BANKENS DATTERSELSKAP Fosen Eiendom AS Banken eier i dag Fosen Eiendom 100%, etter å ha kjøpt alle aksjene i 2011. Fosen Eiendom er et selskap som driver med utleie av kontorlokaler. Det har ingen ansatte. Selskapet viser et resultat etter skatt på 0,3 mill. kr. Ørland Sparebank sin intensjon med eierskapet er bla å ivareta lokalitetene rundt næringshagen og næringsaktørene i vår region. GAVETILDELING OG SPONSORVIRKSOMHET I 2011 besluttet Forstanderskapet i Ørland Sparebank å tildele kroner 475.000 til lag og foreninger i Ørland kommune på bakgrunn av søknader. Uthaug Songlag 20.000 Kornetten 20.000 Ørland Barne- og Ungd.korps 50.000 Ungdommen Hus 20.000 Austrått Golfklubb 45.000 Ørland Kultursenter 50.000 Ørland Kultursenter 25.000 Ørland Ungdomslag 20.000 Sus I Serken 15.000 Storfosna Velforening 30.000 Ørland Froskemannsklubb 25.000 Skigruppa Yrjar 100.000 Ørlendingen Skytterlag 35.000 Ørland Pistolklubb 10.000 Ørland Folkebibliotek 10.000 I tillegg stilte Forstanderskapet inntil kr. 1.000.000 til rådighet fra bankens gavefond med sikte på å styrke Ørland Kommunes konkurransekraft om arbeidsplasser og bosetting i årene framover. En egen arbeidsgruppe fikk ansvar for disponering av disse midlene. Ørland Sparebank har en rekke sponsoravtaler med lokale lag innenfor idrett, sang, musikk og kultur. I 2011 utgjorde denne støtten hele kroner 700 000. For driftsåret 2011 er det dermed tildelt gavemidler og gitt sponsorstøtte for til sammen kroner 2.175.000. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 5

Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 Ørland Sparebank har sammen med de tre andre selvstendige sparebankene på Fosen en samarbeidsavtale med Fosna-Folket om tildeling av Fosenpriser. Dette er kulturpris og idrettspris samt fire talentpriser som skal deles ut hvert år til utvalgte fosninger. REGNSKAPET Regnskapet for 2011 sammenlignet mot 2010 viser vekst i utlån og en kapitaldekning som øker fra 20,42 prosent til 20,94 prosent og en innskuddsdekning som øker fra 71,1 prosent til 78,3 prosent. Bankens soliditet er dermed økt ytterligere og banken har klart å opprettholde A- fra DnB sin rating av kredittselskaper i Norge. Terra Boligkreditt er i 2011 brukt for å redusere andelen utlån til bolig/ hytte balanse. Samlet utlånsvekst i Terra Boligkreditt og i egen balanse er på 3,1 prosent. Samlet gir dette banken en forvaltningskapital inkludert lån i Terra Boligkreditt på over 2,6 milliarder kroner. Styret anser derfor 2011 som et år hvor bankens inntjening er tilfredsstillende med et resultat bedre enn budsjett.. Resultatet skyldes god kostnadskontroll, positiv utvikling av bankens rentenetto og tilfredsstillende vekst i innskudd og utlån. Styret vurderer soliditeten i banken som meget tilfredsstillende. Forutsetningene for fortsatt drift er dermed absolutt tilstede. HOVEDTREKK I RESULTAT- REGNSKAPET Bankens rentenetto viser 2,52 prosent i 2011 mot 2,40 prosent året før som bidrar til at rentenettoen i kroner øker fra 55,8 mill. kroner til 57, mill. kroner. Banken har i 2011 klart å fortsette trenden fra 2010 med positiv utvikling av rentenettoen. Summen av andre inntekter inkl. kurs-gevinster/-tap viser 12,3 mill. kroner (0,54 prosent), mot 14,2 mill. kroner (0,61 prosent) året før. Banken har hatt en positiv utvikling i sine provisjonsinntekter fra banktjenester i 2011. I 2010, inntektsførte banken tilbakeførte nedskrivninger på verdipapirer og kostnader i forbindelse med konverteringen til SDC i 2005. Driftskostnadene utgjør 33,2 mill. kroner (1,46 prosent) mot 30,1mill. kroner (1,29 prosent) i 2010. I 2010 ble det inntektsført i forbindelse med avvikling av eksisterende AFP-ordning 1,1 mill. kroner.. Bankens kostnader i forhold til inntektene eksl. kursgev./tap utgjør 48,2 prosent mot 44.8 prosent året før. Resultat før tap er 36,5 mill. kroner (1,60 prosent), mot 39,9 mill. kroner (1,71 prosent) året før. Tapsføringene viser netto tapsavsetninger på 4,2 mill. kroner (0,19 prosent), herav utgjør individuelle nedskrivning og konstaterte tap 5,4 mill. kroner, nedskrivninger på grupper av utlån er redusert med 1,2 mill. kroner Resultatet før skatt i 2011 utgjør 32,6 mill. kroner. eller 1,43 prosent, mot 35,7 mill. kroner eller 1,53 prosent i 2011. Etter beregnet skatt på 10,2 mill. kroner utgjør resultatet i 2010 22,3 mill. kroner (0,98 prosent), mot 24,9 mill. kroner (1,07 prosent) året før. 6 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 1

Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 U T V I K L I N G E N D E S I ST E 5 Å R For å vise et sammendrag av bankens utvikling de siste fem år, har vi laget følgende tabell: 2007 2008 2009 2010 2011 Beløp % Beløp % Beløp % Beløp % Beløp % Renteinntekter 117.197 6,27 162.257 7,61 118.243 5,23 116.680 5,01 120.073 5,27 Rentekostnader 68.520 3,67 108.053 5,07 66.869 2,96 60.846 2,61 62.662 2,75 Netto renteinntekter 48.677 2,61 54.204 2,54 51.374 2,27 55.834 2,40 57,411 2,52 Øvrige driftsinntekter 7.076 0,38 3.367 0,16 13.845 0,61 14.164 0,61 12.299 0,54 Driftskostnader 26.968 1,44 29.885 1,40 30.670 1,36 30.105 1,29 33.191 1,46 Resultat før tap 28.785 1,54 27.686 1,30 34.549 1,53 39.893 1,71 36.519 1,60 Tap/tapsavsetninger 269 0,02 9.484 0,45 5.785 0,26 3.240 0,14 4.217 0,19 Gev/tap anl.midler 395 0,02 231 0,01 0 0 909 0,04 260 0,01 Resultat før skatt 28.121 1,50 18.433 0,87 28.764 1,27 35.744 1,53 32.562 1,43 Skatt 8.318 0,45 6.116 0,29 8.617 0,38 10.854 0,47 10.238 0,45 Overføring fond 19.803 1,06 12.317 0,58 20.147 0,89 24.890 1,07 22.324 0,98 Brutto utlån til kunder 1.842.352 15,85 1.769.787 3,94 1.827.252 3,25 1.894.955 3,71 1.930.697 1,88 Innskudd fra kunder 1.021.693 1,12 1.067.493 4,48 1.232.549 15,46 1.347.862 9,36 1.510.905 12,1 Forvaltningskapital 2.031.690 19,36 2.180.741 7,34 2.295.380 5,26 2.258.331 1,61 2.293.573 1,56 Egenkapital 192.709 11,14 204.693 6,22 218.927 6,95 243.447 11,2 264.446 8,6 Kapitaldekning 15,57 16,98 19,05 20,42 20,94 Vektet balanse 1.195.344 58,83 1.167.993 53,56 1.242.091 54,11 1.182.516 52,4 1.349.662 58,8 Egenkap.rentabl. før skatt 15,03 9,18 13,69 15,49 12,8 Egenkap.rentabl. etter skatt 10,82 6,13 9,59 10,7 8,8 Kostn.pros. utg/innt. 48,43 46,84 50,28 44,8 48,2 Antall årsverk 24 25 25,6 26 26 Forv.kap. pr. årsverk 84.654 87.230 89.663 86.859 88.124 DISPONERING AV OVERSKUDDET Overskuddet etter skatt utgjør kr. 22 324 405 og er disponert slik: Bankens grunnfond kr. 20 124 405 Gavefond kr. 2 200 000 KAPITALDEKNING Ørland Sparebank har 24 mill. kroner i form av Fondsobligasjoner fra Statens Finansfond medregnet i bankens kjernekapital. Kapitaldekningen (som i sin helhet er kjernekapital) viser 20,94 prosent ved årets utgang mot 20,42 prosent året før. MARKEDSOMRÅDE Jfr. bankens kredittpolicy kan banken yte kreditt til personkunder over hele landet. Som primært geografisk virkeområde regnes alle kommuner på Fosen. Minimum 40% av utlån til privatmarkedet skal være til kunder bosatt utenfor Ørland kommune. Banken skal i hovedsak yte kreditt til næringskunder med virksomhet innenfor bankens primære geografiske virkeområde. Som primært geografisk virkeområde for næringskunder regnes alle kommunene på Fosen. Banken kan i tillegg yte kreditt til mindre foretak med lav risiko innenfor samme geografiske virkeområde som for personmarked, forutsatt at banken har kompetanse innenfor virksomhetsområdet og tilfredsstillende relasjoner til foretaket/foretakets eiere. Saker som gjelder innvilgelse av kreditt til slike kunder skal alltid styrebehandles ved første kredittgjennomgang. I Terra Boligkreditt er det i 2011 brutto lånt ut 114,6 mill. kroner. Veksten de siste 12 måneder inklusive Terra Boligkreditt er på 3,1 prosent mot en kredittvekst i norske privathusholdninger på 7,3 prosent. Bankens utlånsportefølje hos Terra Boligkreditt utgjør 344,8 mill kroner mot 313,0 mill. kroner i 2010. Andelen utlån til personlige låntakere er om lag 80 prosent, mens næringsliv og landbruk utgjør om lag 20 prosent. Porteføljesammensetning gjør at kredittrisikoen er lav, da tapsrisikoen i boliglån er betydelig lavere enn for lån til næringsliv. Lån til næringslivet har god spredning i forhold til bransjer, noe som er positivt for kredittrisikoen. Bankens kjernevirksomhet har alltid vært prioritert og etter hvert som internett og nettbank er blitt en viktig kommunikasjonskanal, har dette gitt fortrinn i konkurransen om kunder bosatt utenfor Ørland kommune. Om lag 47% av bankens privatkunder er i dag bosatt utenfor Ørland kommune, fortrinnsvis i Trondheim kommune men også i andre tettsteder i Norge. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 7

Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 BI sin årlige kundetilfredshetsundersøkelse viser at bankens kunder totalt sett er svært godt fornøyd med Ørland Sparebank. Kunder bosatt utenfor Ørland er minst like godt fornøyd med sin bank som kunder bosatt i Ørland kommune. Dette er kunder som svært sporadisk besøker banken, men betjener seg via nettbank og telefon. Dette viser at banken behersker fjernbetjening av kunder på en god måte. BALANSEUTVIKLING OG LIKVIDITET Innskuddsveksten fra kunder er i 2011 på 163 mill. kroner eller 12,1 prosent, og bankens samlede volum av kundeinnskudd er nå kommet opp i 1.511 mill. kroner. Innskuddsdekningen målt mot utlån er økt fra 71,1 prosent til 78,3 prosent. Banken er godt fornøyd med innskuddutviklingen i 2011. Tilgangen til funding i markedet har i 2011 vært tilnærmet stabilt tilstede, men det spreadet kraftig ut i i siste halvår av 2011 og ble liggende på et relativt høyt nivå. Lån og innskudd fra andre kilder enn kundeinnskudd er til sammen 230 mill. kroner mot 226 mill. kroner året før. Banken refinansierte i februar 2011 et lån fra Kredittforeningen for Sparebanker på 50 mill. kroner med en løpetid på 3 år. Sertifikat- og obligasjonsgjelden er i året redusert fra 392 mill. kroner til 234 mill. kroner. Det er i 2011 foretatt tilbakebetaling av obligasjonsgjeld på til sammen 158 mill. kr. Banken har fortsatt avtale løpende på en 3-årig kommiterte trekkrettighet på 60 mill. kroner som utløper i 2013. Når det gjelder sammensetningen og løpetid, henvises til note 19. Banken har lav likviditetsrisiko da den øvrige lånefinansierte fundingen i stor grad er langsiktig, samt at vi har etablerte trekkrettigheter som kan utnyttes. I tillegg har banken en sunn og god drift med lav risikoeksponering, som sikrer tilfredsstillende tillit i kapitalmarkedene. Banken har som målsetting å opprettholde innskuddsdekningen i 2012. MISLIGHOLD, TAP OG TAPSAVSETNINGER Vi definerer lån som har stått uordnet i mer enn 90 dager, kreditter og andre konti som har stått overtrukket i mer 90 dager, som misligholdt. Her henviser vi til note ni, og denne viser mislighold på til sammen 22,8 mill. kroner eller 1,2 prosent av totale utlån. Etter individuelle nedskrivninger på disse engasjement, utgjør netto mislighold til sammen 19,3 mill. kroner eller 1,00 prosent av totale utlån. Tapsutsatte ikke misligholdte engasjement utgjør 21,0 mill. kroner eller 1,09 prosent av totale utlån. Etter individuelle nedskrivninger på 8,8 mill. kroner har banken netto tapsutsatte engasjement på 12,2 mill. kroner eller 0,63 prosent av totale utlån. I regnskapet viser tapsføringene i år 4,2 mill. kroner. I forbindelse med innvilgelse av lån og kreditter blir alle kunder risikoklassifisert. Dette har gjort at vi har et godt grunnlag for å vurdere bankens risikoprofil på kredittområdet. Styrets vurdering er at de individuelle og gruppevise nedskrivningene på utlån er tilfredsstillende i forhold til den tapsrisiko som er avdekket, eller kan oppstå på utlån og garantier, sett i forhold til de interne retningslinjene og effekten av tapshendelser som må anses relevant. RISIKO OG INTERNKONTROLL Største risikoområder for Ørland Sparebank er kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko og konsentrasjonsrisiko. Risikonivået innenfor disse områdene er tilfredsstillende. Risikoområder av særlig betydning er: kredittrisiko renterisiko likviditetsrisiko kursrisiko valutarisiko konsentrasjonsrisiko operasjonell risiko intern kontroll Kredittrisiko er historisk den største risiko i bankdrift og kan deles i to områder: Manglende betjeningsevne hos låntaker, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen er primært knyttet til utlåns- og garantiporteføljen og delvis til verdipapirbeholdningen. 8 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 1

Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 For å avdekke kredittrisikoen på utlån og garantier, gjennomgås årlig de største engasjement både innenfor næringsliv, landbruk og lønnstakergruppen, i tråd med bankens kredittpolicy. Her vurderes inntjening, betalingsevne, mislighold, endringsavtaler og refinansieringer. Mislighold rapporteres hvert kvartal, sammenhold med de fire foregående kvartal. Rapport over store engasjement, som utgjør over 10 prosent av bankens egenkapital, blir rapportert til styret hvert kvartal. Ved utgangen av året var ett engasjement over 10 prosent av bankens netto ansvarlig kapital. Alle næringslivskunder og privatkunder med engasjement over kroner 50.000 blir risikoklassifisert. I tillegg er etablert løpende oppfølging av de største næringslivsengasjement, både med regnskapsrapportering og likviditetskontroll. Bankens samlede kredittrisiko anses som lav. Renterisiko er primært forbundet med endringer i rentenivået uten at banken kan foreta tilsvarende eller like store endringer på begge sider i balansen. I tillegg er bankens beholdninger av obligasjoner forbundet med renterisiko ved renteendringer. Banken har lav risiko i balansen da de aller fleste innskudds- og låneavtaler har flytende rente som betyr at renten på disse kan endres med seks uker til 2 måneders varsel. Noen kunder har valgt å gå over til fastrente på utlån. Disse utgjør ca. 22 mill. kroner eller 1,2 prosent av bankens totale utlån, mot 29 mill. kroner eller 1,5 prosent året før. Av dette er 11 mill. kroner er bundet i tre til fem år. Banken har fastrenteinnskudd fra kunde med løpetid på 3 eller 6 måneder for om lag 200 mill. kroner. Alle bankens lån fra kredittinstitusjoner er knyttet mot tre mndr. NIBOR unntatt 3-års F-lånet på 40 mill. kroner som er knyttet mot seks mndr. NIBOR. Bankens obligasjonslån har avtaler mot tre mndr. flytende NIBOR. Kapitalinnskudd i form av Fondsobligasjoner fra Statens Finansfond på 24 mill. kroner er knyttet mot et snitt av seks mndr. statsveksler siste fem dager før 31.12 og 30. 06 hvert år. Av bankens obligasjonsbeholdning på omlag 190 mill. kroner er 185 mill. kroner avtalt med tre mndr. NIBOR, hvor renterisikoen er lav. Resterende er knyttet opp mot 6 mndr. NIBOR. I forhold til anskaffelseskost er det foretatt en nedskrivning på 0,7 mill. kroner som er i samsvar med markedsverdier pr. 31. desember 2011. Styre vurderer bankens renterisiko som lav. Likviditetsrisiko er den risiko banken utsettes for når den ikke kan gjøre opp sine forpliktelser ved forfall. Graden av likviditetsrisiko styres i en viss utstrekning av bankens soliditet og drift. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 9

Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 Økningen i publikumsinnskudd fra 71,1 prosent i 2010 til 78,3 prosent i 2011 av bankens utlån, har gjort at behovet for eksterne fundingkilder er redusert. Bruken av Terra Boligkreditt har også redusert bankens behov for ekstern funding. Under pkt. BALANSEUTVIKLING OG LIKVIDITET på side 8 har vi kommentert bankens fundigsituasjon nærmere. Til styret rapporteres hver måned likviditets- og fundingsituasjonen ut i fra de måltall styret har satt i bankens likviditetsstrategi. Styret mener banken har en tilfredsstillende likviditetssituasjon og at likviditetsrisikoen er begrenset. Kursrisiko er forbundet med kurssvingninger på verdipapirporteføljen. Banken har en verdipapirportefølje, hvor obligasjoner er den klart største med 190 mill. kroner, som utgjør kun 8,2 prosent av forvaltningskapitalen. Banken har avtale med Terra Forvaltning om forvaltning av deler av porteføljen. Banken har en obligasjonspost i Terra Boligkreditt på til sammen 22,5 mill. kroner. Resterende er fordelt mellom kredittforetak, industri og sparebankobligasjoner med flytende rente. Kursrisikoen i obligasjonsporteføljen ansees størst i industriandelen ca. 17 mill. kroner og ansvarlig lån/fondsobligasjoner på ca. 7 mill. kroner. Totalt sett ansees kursrisikoen som lav. Banken eier aksjer for omlag 14,9 mill. kroner og aksje/rentefond for omlag 27 mill. kroner, herav er 28,8 mill. kroner klassifisert som omløpsmidler og verdsettelse er foretatt etter verdivurdering pr. 31. desember 2011. Resterende 14,2 mill. kroner er aksjer klassifisert som anleggsmidler, disse er i liten grad berørt av kursrisiko, og bankens kursrisiko i aksjeporteføljen er derfor lav. Valutarisiko er risiko som følge av svingninger i valutakursene på fordringer og gjeld. Banken har kun en liten beholdning av utenlandske sedler i balansen og valutarisikoen er derfor svært lav. Konsentrasjonsrisiko er en viktig del av den samlede risikoen i bank. Historien har vist at problemer for enkeltbanker og banksektoren samlet ofte bunner i konsentrasjoner på aktivasiden. Styret mener banken fortsatt har risiko forbundet med regional konsentrasjon som følge av begrenset geografisk spredning på deler av sin kredittportefølje. Risikoreduserende tiltak er lagt inn i bankens strategier blant annet ved at man over tid har oppnådd tilnærmet 50% av bankens utlån til PM utenfor Ørland kommune blant annet til Trondheim og andre større sentra i Norge. Operasjonell risiko er risiko banken blir utsatt for i den ordinære drift. For å redusere den operasjonelle risiko har banken innført et overvåkingsvirksomhetsstyringsprogram som omfatter de fleste av bankens viktigste risiko- og forretningsområder. Styret får månedlig eller kvartalsvise rapporter for å følge med og overvåke utviklingen. Det er satt spesiell fokus på kredittrisiko, likviditetsrisiko, plasseringsrisiko og verdipapirrisiko. Banken har også igangsatt et arbeid som involverer alle medarbeidere hvor målet er å videreutvikle organisasjonens samlede evne til å håndtere etiske dilemma. ORGANISASJON Banken har ved årsskifte 28 faste funksjonærer og 1 vikar som til sammen utgjør 26,6 årsverk. I tillegg har vi en renholdsmedarbeider. Det har vært brukt ressurser på å oppfylle nye autorisasjons- og sertifiseringskrav. Banken har som mål å være en arbeidsplass med likestilling mellom kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement, etterutdanning og rekruttering. Av bankens 29 funksjonærer er 12 menn og 17 kvinner. Banken har i sin rekrutteringspolitikk de siste år lagt vekt på å tilstrebe en bedre balanse mellom menn og kvinner, samt se på aldersstrukturen. ARBEIDSMILJØ 2011 har vært et noe turbulent år mht arbeidsmiljø, noe flere rapporter har belyst. Det er satt fokus på dette arbeidet, noe som vil fortsette i 2012. Det er forventet at situasjonen vil ha en positiv utvikling i 2012. Det har også vært brukt mye ressurser relatert til at banken trenger nye fasiliteter. Situasjonen ved utgangen av 2011, er at man vurderer to muligheter. Det ene er en rehabilitering av «Meieriskolen» og det andre er et nybygg. En endelig avgjørelse planlegges sommeren 2012. 10 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 1

Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 Bankens målsettinger når det gjelder sykefravær er: Vi ønsker å ha et sykefravær som i følge statistikken fra FA er lavere enn innenfor finansnæringen samlet sett. En risikovurdering kan ved behov foretas ved årlig gjennomgang. Ved eventuelle vesentlige endringer i arbeidsprosesser, lokaler m.v. eller betydelig økning i sykefravær skal det foretas en risikovurdering. Vi ønsker å ha en arbeidsplass der trivsel og trygghet er satt i fokus. Derfor er et av bankens mål å ha et godt arbeidsmiljø. Vi har som mål at vi ikke skal ha noen fysiske skader relatert til vårt arbeid. (visjon) 2011 viser et sykefravær på 5,4% (2010: 8,25%). Ørland Sparebank vil også i 2012 ha fokus på sykefravær, slik at det også i fremtiden vil ligge på et akseptabelt nivå. Fravær på grunn av barns sykdom eller sykdom knyttet til svangerskap 0,9% (2010: 0,9). Banken samarbeider tett med NAV og har meget gode erfaringer med dette samarbeidet. Banken er bevist sitt ansvar som en IA-bedrift. Det er ikke registrert skade på personell eller materielt utstyr i året som er gått. Arbeidsmiljøet vurderes som godt, og banken har ingen aktivitet som kan sies å forurense det ytre miljø. FREMTIDSVURDERINGER Konkurransen i bankmarkedet nasjonalt og regionalt har også i 2011 vært utfordrende. Imidlertid er det en tendens til noe økte marginer innenfor bedriftsmarkedet og det er fra flere større banker uttrykt bekymring over for lave marginer innenfor deler av boliglånsområdet. Ørland Sparebank henter hoveddelen av sine inntekter fra rentemarginen, og det er forventet fortsatt hard konkurranse spesielt innenfor privatmarkedet. Det blir derfor viktig med god kostnadskontroll, men dette må kombineres med økte inntekter både fra vekst i utlånsvolum og økte andre inntekter. Ørland Sparebank har de senere år hatt tyngden av utlånsvekst utenfor Ørland kommune, som betyr at omlag 50 prosent av bankens kunder i dag er bosatt andre steder i Norge. Mange av disse er utflyttede ørlendinger. Dette er en strategi banken vil videreføre og som reduserer konsentrasjonsrisikoen. Lokalt vil 2012 være veldig avhengig av hva valget av fremtidens kampflybase vil bli. Styrken i fremtidig økonomisk utvikling i Ørland kommune er fortsatt i i stor grad knyttet til utfallet av Stortingets behandling av fremtidig basestruktur for det norske luftforsvaret. En beslutning i 2012 om videreføring av Ørland Hovedflystasjon som énebase, vil utløse økte investeringer både på militære anlegg og i det sivile samfunn. Ørland Sparebank har også i 2011 et meget godt omdømme blant sine kunder sammenlignet med andre større bankgrupperinger. Det gjelder både for kunder bosatt i Ørland kommune og for kunder bosatt andre steder i Norge. Dagens strategi skal videreføres og Ørland Sparebank skal fortsatt være konkurransedyktig i kraft av god rådgivning, god service, produkter til konkurransedyktige priser. Banken har vært gjennom et godt og aktivt år i 2011, med gode resultater og styrking av bankens soliditet. At det arbeides godt og målbevisst i Ørland Sparebank viser bankens økonomiske utvikling de senere år, og det viser at banken har dyktige og motiverte medarbeidere som er godt rustet til å møte fremtiden. Styret forventer at bankens resultat for 2012 blir omtrent som for 2011. De største usikkerhetsmomenter i forhold til bankens økonomiske resultat vil være knyttet til kampflybase valget, konjunkturutviklingen regionalt og nasjonalt, samt funding situasjonen generelt. Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsmenn og alle andre som har bidratt til at 2011 ble et nytt godt år for Ørland Sparebank. BREKSTAD, 9. FEBRUAR 2012 Erling Eriksen Styreleder for Arne U. Hoff Styrets nestleder Anne-Britt Enge Næss Kristin Grøtan Jan Kvithyll Pål Talmo Banksjef Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 11

S KÅ OR SL RE R E GPÅ N S KG AL AT P 2T 0I S1 E1 N R E S U LTAT R E G N S K A P 2500 2000 1500 2.295,4 2.258,3 2.293,5 2.180,7 2.031,7 MORBANK KONSERN 2011 2010 (Hele tusen kroner) NOTER 2011 Renteinntekter og lignende inntekter 3 473 4 305 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinst. 3 473 109 915 106 093 Renter og lignende inntekter av utlån og fordringer på kunder 109 383 6 685 5 947 Renter og lign. innt. av sertifikater, obl. og andre rentebærende verdipap. 6 685 0 335 Andre renteinntekter og lignende inntekter 0 120 073 116 680 Sum renteinntekter og lignende inntekter 119 541 1000 Rentekostnader og lignende kostnader 500 0 2007 2008 2009 2010 2011 8 501 12 205 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 8 501 39 142 31 857 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 39 142 12 923 13 841 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 12 923 2 071 1 989 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 2 071 25 954 Andre rentekostnader og lignende kostnader 25 62 662 60 846 Sum rentekostnader og lignende kostnader 62 662 57 411 55 834 NETTO RENTE OG PROVISJONSINNTEKTER 56 879 591 610 Utbytte og andre innt.av vp. med variabel avkastn. 591 13 551 12 572 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 1 13 551 2 750 2 593 Provisjonskostnader og kostn. ved banktjenester 2 2 750 907 2 811 Netto verdiendring og gevinst/tap andre renteb. vp 3 907 0 764 Andre driftsinntekter 1 138 12 299 14 164 NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER 13 437 26 616 24 188 Lønn og generelle administrasjonskostnader 4,5 26 693 522 985 Avskrivninger mv av varige driftsmidler og immatr. eiendeler 6 794 6 053 4 932 Andre driftskostnader 7 6 930 33 191 30 105 SUM DRIFTSKOSTNADER 34 417 36 519 39 893 DRIFTSREULTAT FØR TAP 35 899 1.842,4 1.753,4 1930,7 1.827,3 1894,9 4 217 3 240 Tap på utlån, garantier mv 10,11 4 217-260 909 Nedskr./reversering av nedskr. og gev./tap på vp. -260 32 562 35 744 RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD 31 942 10 238 10 854 Skatt på ordinært resultat 12 10 065 22 324 24 890 RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT 21 877 Disponering av overskudd: 20 124 22 410 Overført til sparebankens fond 2 200 2 480 Overført til gaver 2007 2008 2009 2010 2011 22 324 24 890 SUM DISPONERT 24 12 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 1

Ø RÅ LR AS NR D E GK NU SLT K AU P R S2 E0 N1 T1 E R B A L A N S E MORBANK KONSERN 2011 2010 (Hele tusen kroner) NOTER 2011 61 556 51 118 Kontanter og fordringer på sentralbanker 61 556 67 586 75 385 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 15 67 586 Brutto utlån til og fordringer på kunder 8 11 198 446 192 585 Kasse-/drifts- og brukskreditter 196 220 31 354 32 756 Byggelån 31 354 1 700 897 1 669 654 Nedbetalingslån 1 695 261 1 930 697 1 894 995 Sum utlån og fordinger på kunder, før nedskrivninger 1 922 835-12 277-8 405 Individuelle nedskrivninger på utlån 10-12 277-10 241-11 447 Nedskrivning på grupper av utlån 10-10 241 1 908 179 1 875 143 Netto utlån til og fordringer på kunder 1 900 317 1 500 1 500 Overtatte eiendeler 1 500 189 909 190 376 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 13 189 909 42 988 45 073 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastn. 14A 42 988 0 1 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 0 1 443 0 Eierinteresser i konsernselskaper 14B 0 0 0 Immatrielle eiendeler/utsatt skattefordel 12 553 5 741 5 880 Varige driftsmidler 6 11 708 1 077 1 216 Andre eiendeler 16 1 420 13 594 12 639 Forskuddsbet. Ikke påløpte kostn og ikke mottatte inntekter 17 13 594 79,9% 13,1% 7,0% LØNNSTAKERE 1.542,2 mill. kr. NÆRINGSDRIVENDE 253,6 mill. kr. JORDBRUK/FISKE 134,9 mill. kr. Tilsammen 1.930,7 mill. kr. 64,5% 2,5% 4,7% 28,3% 2 293 573 2 258 331 SUM EIENDELER 2 291 131 230 400 226 484 Gjeld til kredittinstitusjoner 19 230 400 1 510 904 1 347 862 Innskudd fra og gjeld til kunder 20, 23 1 510 881 234 000 392 110 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 234 000 19 924 14 123 Annen gjeld 21 18 395 8 544 8 670 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente innt. 22 8 544 1 355 1 635 Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 5 912 24 000 24 000 Ansvarlig lånekapital 24 24 000 2 029 127 2 014 884 SUM GJELD 2 027 132 LØNNSTAKERE 974,1 mill. kr. NÆRINGSDRIVENDE 428,2 mill. kr. KOMMUNER 71,9 mill. kr. JORDBRUK/FISKE 36,7 mill. kr. Tilsammen 1.510,9 mill. kr. 254 221 234 097 Sparebankens fond 23 254 221 10 225 9 350 Gavefond 10 225 0 0 Udekket tap -447 264 446 243 447 SUM EGENKAPITAL 23, 24 263 999 48,4 46,8 50,3 44,8 48,2 2 293 573 2 258 331 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 2 291 131 BETINGEDE FORPLIKTELSER 83 372 79 854 Garantiansvar overfor kunder 26 0 649 Garantiansvar overfor bankenes sikringsfond FORPLIKTELSER 3 680 3 808 Finansielle derivater 18 2007 2008 2009 2010 2011 Brekstad 31.12.2011 Brekstad 09.02.2012 300 264,446 250 243,447 Erling Eriksen Styreleder for Arne U. Hoff Styrets nestleder Anne-Britt Enge Næss 200 218,927 192,709 204,693 150 Kristin Grøtan Jan Kvithyll Pål Talmo Banksjef 100 Regnskapet er fastsatt av forstanderskapet 27. februar 2012 Hans Kr. Norset, forstanderskapets leder 50 0 2007 2008 2009 2010 2011 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 13

N O T E R T I L R E G N S K A P E T Generelle regnskapsog vurderingsprinsipper Ørland Sparebanks årsoppgjør er utarbeidet i samsvar med gjeldene lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. KONSOLIDERING Konsernregnskapet omfatter sparebanken og et heleid datterselskap Fosen eiendom AS,som ble 100 % eid av banken i januar 2011. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskap følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Oppkjøpsmetoden er benyttet. Dersom summen av vederlaget, balanseført beløp av ikkekontrollerende eiere og virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen umiddelbart. VIRKELIG VERDI Prinsipper for beregning av virkelig verdi for obligasjoner og aksjer som er omløpsmidler, er virkelig verdi fastsatt ut fra markedsverdier (børskurser). For anleggsaksjer samt øvrige driftsmidler, herunder bankbygg som brukes i den løpende bankdrift, er virkelig verdi fastsatt ut fra bruksverdi i bankvirksomheten med den usikkerhet det hefter i disse vurderinger. INNTEKTS OG KOSTNADSFØRING Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Gebyrer som er en direkte betaling for utførte tjenester, tas til inntekt når de betales. Gebyrer og provisjoner som belastes kunden ved låneopptak tas til inntekt i sin helhet i inntektsåret, da de ikke antas å overstige direkte interne administrative utgifter som påløper ved opprettelse av låneengasjementet. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte, ikke betalte kostnader, periodiseres og føres som gjeld i balansen Opptjente, ikke betalte inntekter tas til inntekt og føres som fordring i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis tas til inntekt det året det mottas. UTLÅN BESKRIVELSER OG DEFINISJONER Engasjement Engasjement defineres som garantier og utlån/kredittrammer innbefattet opptjente, men ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner. Tapsutsatte engasjement Tapsutsatte engasjement er engasjement som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en sannsynlighet for at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Misligholdte engasjement Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er dekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger er avsetning til dekning av påregnelige tap på engasjement som er identifisert som tapsutsatte på balanse-dagen. I balansen blir individuelle nedskrivninger på utlån bokført som reduksjon av brutto utlån. Gruppenedskrivninger Gruppenedskrivninger er avsetning til dekning av tap som må påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og vurdert etter reglene om individuelle nedskrivninger. Bankens nedskrivning av grupper av kunder er foretatt med utgangspunkt i bankens risikoklassifisering. Gruppenedskrivninger er vurdert ut fra forhold som antas å foreligge på balansedagen. I balansen blir gruppenedskrivninger bokført som reduksjon av brutto utlån. Utlån verdsettelse Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover og Finanstilsynets forskrifter. Alle våre engasjement er klassifisert fra A til E etter kundens inntjening, gjeldsgrad, og vurdering av sikkerhetene som foreligger på engasjementet. Engasjementsvurdering foretas hvert kvartal. I resultatregnskapet består tap på utlån og garantier av konstaterte tap, endringer i individuelle og gruppevise nedskrivninger med fradrag for inngåtte på tidligere avskrevne fordringer. Tapene vurderes og føres etter Finanstilsynets forskrifter og god regnskapsskikk. Renter, provisjoner og gebyrer på misligholdte engasjement inntektsføres ihht. utlånsforskriften. AKSJER, ANDELER, EGENKAPITALBEVIS Kortsiktige investeringer i aksjer, andeler og egenkapitalbevis er vurdert til laveste av samlet anskaffelseskostnad og markedsverdi, mens langsiktige er vurdert til anskaffelseskost. Se note 13 og 14. Obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Bankens beholdning av obligasjoner er ført som handelsportefølje og anleggsobligasjoner. Obligasjonene er vurdert til laveste verdi av beholdningens anskaffelseskost og virkelig verdi. Ansvarlig lån i andre selskaper er bokført som utlån. Se note 13. 14 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 1

N O T E R T I L R E G N S K A P E T FINANSIELLE DERIVATER Finansielle derivater er avtaler som inngås med finansinstitusjoner om fastsettelse av fremtidige rentevilkår og verdi av egenkapitalinstrumenter for bestemte perioder. Dette gjøres for å eliminere renterisiko og sikre balanseposter. Se note 17. VALUTA Banken har ingen valutaeksponering i fundig, og utenlandsk valuta er vurdert etter midtkurs og omfatter reisevaluta. DRIFTSMIDLER Faste eiendommer og andre varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost etter fradrag for ordinære akkumulerte avskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Årets avskrivninger belastes årets driftskostnader. Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Se note 6. GJELD Gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Obligasjonslån er bokført til nominelt beløp med fradrag av underkurs. Underkurs periodiseres over lånets løpetid. Gjeld oppreguleres ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. PENSJONER Banken har innført NRS standard for pensjons-kostnader. I henhold til denne regnskaps-standarden skal bankens pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Ordningen gir rett til definert fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Den påløpne forpliktelsen er aktuarberegnet. Den estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra forsikringsselskapets aktuar-beregningen. Årets beregnede pensjons-kostnad føres netto under posten pensjoner. Pensjonsforpliktelsene er oppført i balansen. Overfinansiering av pensjonsfrpliktelsen føres som eiendel i balansen og underdekning føres som gjeld. Banken gikk i 2006 gått over til innskuddbasert tjenestepensjon for nyansatte samt frivillig overgang for de andre ansatte. Se egen note nr. 5. SKATTER Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskaps-messige resultat før skatt. Netto utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 15

N O T E R T I L R E G N S K A P E T 16 KONTANTSTRØMANALYSE Gjennomsnittlig forvaltningskapital Beregningsgrunnlag for forvaltningskapital Årets avdrag på nedbetalingslån mv til kunder 499 958 474 660 Nydiskonterte nedbetalingslån mv i året til kunder -531 425-514 197 Endring i saldo på kreditter -5 861-29 022 Rente- og provisjonsinnbetalinger på utlån 109 915 106 093 Inngått på tidligere års konstaterte tap på utlån 71 49 KONTANTSTRØM FRA UTLÅNSVIRKSOMHETEN (A) 72 658 37 583 Endring i saldo på innsk. fra kunder u. avtalt løpetid 86 237 107 695 Endring i saldo på innsk. fra kunder m. avtalt løpetid 76 805 7 618 Renteutbetalinger -39 142-31 857 KONTANTSTRØM FRA INNSK.VIRKSOMHETEN (B) 123 900 83 456 Endring i verdipapirer som holdes på kort sikt 2 552-961 Kursgev./-tap på verdipapirer som holdes på kort sikt 907 2 811 Renteinnbetalinger på obligasjoner og sertifikater 6 685 5 947 Mottatt aksjeutb. på verdipap. som holdes på kort sikt 591 610 KONTANTSTRØM FRA VERDIPAPIRINV. (C) 10 735 8 407 Endringer i fordringer på andre kredittinst. enn banker uten avtalt løpetid -14 415-150 Renteinnbetalinger fra innskudd i kredittinstitusjoner 3 473 4 640 KONTANTSTRØM FRA INNSK. I KREDITTINST. (D) -10 942 4 490 Andre inntekter 10 801 10 743 Betalbare driftskostnader -32 669-29 120 Betalbar skatt -10 234-10 854 Gaver -1 325-370 Endring i andre eiendeler -816 1 255 Endring i periodiseringer -406-365 Endring i annen gjeld 5 801 1 141 RESTERENDE KONT.STRØM FRA LØPENDE DRIFT (E) -28 848-27 570 KONT.STRØM FRA DRIFTEN (A+B+C+D+E = F) 167 503 106 366 Endringer i innskudd fra kredittinstitusjoner 3 916-168 951 Endringer i finansiering ved utstedelse av verdipapir -158 110-8 707 Endring ansvarlig lån 0 0 Renteutbetalinger på finansiering -23 520-28 989 KONTANTSTRØM FRA FINANSIERING (G) -177 714-206 647 Investert i varige driftsmidl. og immatrielle eiendeler -383-79 Netto kjøp/salg av langsiktige verdipapirer -1 442 0 Gevinst/(tap) ved salg av anleggsaksjer 260 590 Utbytte på anleggsaksjer KONT.STRØM FRA INV. I VARIGE DRIFTSMIDLER (H) -1 565 511 ENDRING I LIKV.BEHOLDNINGEN (F+G+H) -11 776-99 770 Likviditetsbeholdningen 01.01 118 853 218 623 Likviditetsbeholdningen 31.12 107 077 118 853 Likviditetsbeholdningen 31.12 består av: Kontanter og fordringer på sentralbanken 61 556 51 118 Innskudd og fordringer på banker uten avtalt løpetid 45 521 67 735 SUM LIKVIDITETSBEHOLDNING 31.12 107 077 118 853 NOTE 4 * Banksjef har ingen avtale om bonus. ** Inneholder samlet kostnad for sluttet banksjef og ny banksjef fra 1/9-11. Bonusavsetning for 2011til ansatte 3,5% av resultat før skatt og utgjør 1,2 mill. kr.i 2011. Lån til ansatte rentesubsidieres og kostnaden utgjør for 2011 kr 151 859,-. I beregningen av rentesubsidiene er differansen mellom normalrentesatser i arbeidsforhold og faktisk rente lagt til grunn. NOTE 1 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon 709 637 Andre gebyrer og provisjoner: Betalingsformidling 1 315 1 327 Inntekt forsikringstjenester 1 994 1 883 Inntekt verdipapiromsetning 364 282 Inntekt bruk plastkort 3 730 3 303 Interbankgebyr 300 278 Provisjon Terra Boligkreditt 1 646 1 624 Annet 3 493 3 238 Sum andre prov.innt. og innt. fra banktjenester 12 842 11 935 Sum prov.innt. og innt. fra banktjenester 13 551 12 572 NOTE 2 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Transaksjonsavgift BBS 1 351 1 367 Transaksjonsavgift VPS 129 100 Interbankgebyr 330 317 Nattsafetelling og minibankadm. v/nokas 214 299 Kurtasje, formidlingsprovisjon, regningsbetaling 726 510 Sum prov.kostnader og kostn. ved banktjenester 2 750 2 593 NOTE 3 Netto verdiendring og kursgevinst/tap på valuta og verdipapirer Netto gevinst/tap på sertifikater og obligasjoner 328 937 Netto gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med var. avkastn. 414 1 749 Netto gevinst/tap på valuta og finansielle derivater 165 126 Sum netto verdiendring og kursgevinst/tap på valuta og verdipapirer 907 2 812 NOTE 4 Ansatte 2011 2010 Antall ansatte ved utgangen av regnskapsåret 28,0 27,0 Gjennomsnittlig årsverk 26,0 26,0 Lønn og andre administrasjonskostnader Lønn mv 14 635 13 777 Pensjonskostnader 2 245 675 Sosiale kostnader 2 563 2 225 Administrasjonskostnader 7 173 7 511 Sum lønn og andre administrasjonskostnader 26 616 24 188 Lønn og pensjonskostnader til ansatte, samt godtgjørelse til tillitsvalgte var kr 16,9 mill i 2011. Av dette utgjorde: Ordinær lønn og pensj.kostnader til banksjef * ** 1 148 1 148 Godgjørelse til styrets leder 70 70 Godtgjørelse til styret ekskl. styrets leder 191 177 Godgjørelse til forstanderskapets leder 10 10 Godtgjørelse til kontrollkomite 53 45 Lån og garantier til ansatte og tillitsvalgte Lån til ansatte 38 137 34 041 Banksjef 0 0 Styrets leder 1 422 1 943 Forst.skapets form., kontr.kom. og styrets øvr. medl. 3 861 5 373 Sum 43 420 41 357

N O T E R T I L R E G N S K A P E T NOTE 5 Pensjonsforpliktelser overfor tjeneste- og tillitsmenn Banken har i dag en innskuddsbasert pensjonsordning (IBP) for de nyansatte mens ansatte før 2006 fikk velge om skulle beholde den gamle ordningen eller gå over på innskuddsbasert ordning. Den kollektive pensjonsordningen dekker i dag 12 ansatte og 7 pensjonister. Innskuddsbasert løsning dekker 16 ansatte og vikarer. Innskuddene i den innskuddsbaserte pensjonen prognoseres det: 2011 2010 For lønn mellom 1-6G 5 % 5 % For lønn mellom 6-12G 8 % 8 % På grunn av lovendringer AFP-ordningen med begrensninger på hvem som kunne ta ut AFP etter den gamle ordningen, ble det i 2010 foretatt nye beregninger på bankens forpliktelser, og endringene ble resultatført i 2010. Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning likestilles med innskuddsordning og kostnadsføres årets premiebetaling inntill avklaring om omkring beregningene foreligger. Ved beregning av fremtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: 2011 2010 Diskonteringsrente 3,90 % 3,80 % Forventet avkastning på pensjonsmidlene 4,80 % 4,60 % Lønnsregulering 4,00 % 4,00 % G-regulering/inflasjon 3,75 % 3,75 % Pensjonsregulering 2,50 % 0,50 % Overdekning i forbindelse med forsikret pensjonsordning under punkt A på neste side er oppført i balansen som eiendel under «Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter». Bokført uforsikret pensjonsforpliktelse under punkt B på neste side er oppført i balansen som gjeldspost under «Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser». Forsikret pensjonsforpliktelse (kollektiv) Estimert påløpt forpliktelse 30 762 24 774 Estimert verdi av pensjonsmidlene 23 457 21 793 Estimert netto pensjonsmidler/-forpliktelse -8 079-3 297 Ikke res.ført estimatendring, avvik og planendring 13 740 9 962 Arbeidsgiveravgift 1 457 1 056 A) Netto forsikret pensjonsmidler/-forpliktelse 7 118 7 721 Uforsikret pensjonsforpliktelse (AFP) Estimert påløpt forpliktelse 0 489 Estimert verdi av pensjonsmidlene 0 0 Estimert netto pensjonsmidler/-forpliktelse 0-489 Ikke res.ført estimatendring, avvik og planendring -225 40 Arbeidsgiveravgift -23 4 B) Netto uforsikret pensjonsmidler/-forpliktelse -248-445 A) + B) Netto pensjonsmidler/-forpliktelse 6 870 7 276 NOTE 5 forts Pensjonskostnader Forsikret ordning (kollektiv) Årets pensjonsopptjening 720 605 Rentekostnad på påløpt pensjonsforpliktelse 933 998 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -1 015-1 070 Administrasjonskostnader 155 150 Netto pensjonskostnad før AGA 793 683 AGA av pensjonskostnaden 84 72 Resultatført planendringer 0 0 Resultatført aktuarielt tap/(gevinst) 943 598 Korrigert for innbetaling over drift 0 0 Korrigeringer ifm nye forutsetninger 0 0 Resultatført pensjonskostnad 1 820 1 353 Innskuddspensjon 324 319 Sum forsikret ordning 2 144 1 672 Uforsikret ordning (AFP) Årets pensjonsopptjening 0 12 Rentekostnad på påløpt pensjonsforpliktelse 13 9 Netto pensjonskostnad før AGA 13 21 AGA av pensjonskostnaden 1 2 Resultatført nettoforpliktelse avkorting/oppgjør 0 0 Resultatført aktuarielt tap/(gevinst) 0 0 Korrigert utbetaling over drift 0 0 Resultatført pensjonskostnad 101-1 105 Sum usikret pensjonskostnad 101-1 105 Bankens samlede pensjonskostnader 2 245 567 NOTE 7 Andre driftskostnader MORSELSKAPET Driftskostnader fast eiendom 1 011 906 Maskiner og inventar kjøp/vedlikehold 349 353 Konsulentbistand 1 064 463 Ekstern revisjon *) 359 364 Forsikring og vakttjenester 115 151 Kontingenter 203 158 Øvrige driftskostnader 2 952 2 537 Sum andre driftskostnader ekskl fast eiendom 5 042 4 026 Sum andre driftskostnader 6 053 4 932 *) Godtgjørelse til revisor fordeler seg slik Revisjon 238 238 Rådgivning 121 127 Sum godgjørelse til ekstern revisor 359 364 NOTE 6 Varige driftsmidler og avskrivninger MORBANK KONSERN Maskiner/ Maskiner/ (Hele tusen kroner) eiendeler Bygninger Hytte eiendeler Bygninger Hytte Anskaffelseskost 01.01.11 5 346 11 068 1 751 7 049 18 130 1 751 Tidligere av- og nedskrivninger -5 136-6 586-563 -6 117-8 131-563 Bokført verdi 01.01.11 210 4 482 1 188 931 9 999 1 188 Tilgang i 2011 383 383 Avgang i 2011 (anskaffelseskost) -780-780 Tilbakeførte avskrivninger 780 780 Ordinære av- og nedskrivninger -214-248 -59-355 -379-59 Bokført verdi 31.12.11 379 4 234 1 129 959 9 620 1 129 Avskrivningssatser 10-33% 4-5% 4-5% 7-33% 2-10% 4-5% Antatt økonomisk levetid 3-10 år 30 år 30 år 3-10 år 30-50 år 30 år

N O T E R T I L R E G N S K A P E T 18 NOTE 8 Brutto utlån, garantier og tap pr. 31.12. fordelt etter sektor, næring og geografi Brutto utlån Fordelt etter sektor Personkunder 1 542 170 1 560 241 Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske 134 974 131 813 F - Bygge- og anleggsvirksomhet 51 937 40 107 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 27 816 19 340 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 17 484 19 588 L - Omsetning og drift av fast eiendom 76 842 61 879 M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting 12 146 15 438 Øvrige bransjer 67 328 46 589 Sum brutto utlån 1 930 697 1 894 995 Garantier Fordelt etter sektor Personkunder ( *) 54 239 54 370 Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske 823 1 353 F - Bygge- og anleggsvirksomhet 19 988 16 478 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 5 147 1 146 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 0 L - Omsetning og drift av fast eiendom 0 0 M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting 59 59 Øvrige bransjer 3 116 6 448 Sum garantier 83 372 79 854 Ubenyttede rammekreditter Fordelt etter sektor Personkunder 73 401 70 570 Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske 12 240 16 137 F - Bygge- og anleggsvirksomhet 19 972 18 809 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 6 255 5 586 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 590 647 L - Omsetning og drift av fast eiendom 541 1 517 M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting 422 879 Øvrige Bransjer (**) 43 326 42 528 Sum ubenyttede rammekreditter 156 747 156 673 Utlån og garantier fordelt etter geografi Utlån Nord-Norge 47 357 50 219 Trøndelag 1 675 828 1 621 281 Oslo 63 111 65 771 Resten av landet 144 401 157 724 Sum 1 930 697 1 894 995 Garantier Nord-Norge 130 130 Trøndelag 24 685 25 326 Oslo 30 26 Resten av landet (*) 58 528 54 372 Sum 83 373 79 854 * Garantiansvar via Terra Boligkreditt utgjør 52,9 mill. kr i 2011 ** Rammekreditt hos TBK på 35,1 mill.kr. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 Misligholdte engasjement Fordelt etter sektor Personkunder 11 009 14 839 Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske 11 770 0 F - Bygge- og anleggsvirksomhet 0 0 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 0 0 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 0 L - Omsetning og drift av fast eiendom 0 0 M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting Øvrige Bransjer 0 0 Sum misligholdte engasjement 22 779 14 839 Tapsutsatte engasjement Fordelt etter sektor Personkunder 7 884 3 887 Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske 3 898 14 446 F - Bygge- og anleggsvirksomhet 0 0 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 0 0 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 0 L - Omsetning og drift av fast eiendom 4 112 7 252 M - Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 0 0 Øvrige Bransjer 5 103 327 Sum tapsutsatte engasjement 20 997 25 912 Individuelle nedskrivninger Fordelt etter sektor Personkunder 2 728 3 580 Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske 3 500 2 500 F - Bygge- og anleggsvirksomhet 0 0 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 0 0 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 0 L - Omsetning og drift av fast eiendom 1 125 2 000 M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting 0 0 Øvrige Bransjer 4 924 325 Sum individuelle nedskrivninger 12 277 8 405 Gruppevis nedskrivning Fordelt etter sektor Personkunder 4 604 5 264 Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske 1 637 1 233 F - Bygge- og anleggsvirksomhet 1 500 1 500 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 500 500 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 500 800 L - Omsetning og drift av fast eiendom 800 1 000 M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting 100 550 Øvrige Bransjer 600 600 Sum gruppevis nedskrivning 10 241 11 447 Maksimal kreditteksponering Bokført verdi utlån (nto etter tapsavsetninger) 1 908 179 1 875 143 Garantier 83 372 79 854 Ubenyttede kreditter 156 747 156 673 Maksimal eksponering for kredittrisiko 2 148 298 2 111 670 Bokført/virkelig verdi utlån til kunder: Markedspriser benyttes ved prising av utlån til kunder på kredittinstitusjoner og utlån til kunder. Prisene som fastsettes inkludererpåslag for aktuell kredittrisiko. Verdi av nedskrevne engasjementer fastsettes ved neddiskontering av forventde fremtidige kontantstrømmer ved internrente basert på markedsvilkår for tilsvarende ikke-nedskrevne utlån. Virkelig verdi estimeres til balanseverdi for utlån og fordringer med flytende rente som vurderes til amortisert kost. Virkelig verdi for fastrente utlån som er vurdert til amortisert kost er beregnet ved neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer. Eventuelle endringer i kredittrirsko utover endring i estimerte framtidige kontantstrømmer for nedskrevne utlån er det ikke tatt hensyn til. På bakgrunn av dette har banken kommet frem til at den ikke har vesentlige mer- eller mindreverdier for totalt utlån vurdert til virkelig verdi.

N O T E R T I L R E G N S K A P E T NOTE 9 Misligholdte og tapsutsatte engasjement Misligholdte engasjement 2011 2010 2009 (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % kr % Brutto misligholdte engasjement 22 779 1,18 14 839 0,78 8 180 0,46 - Herav individuell nedskr. på misligholdte eng. 3 524 0,18 1 712 0,09 1 323 0,07 Netto misligholdte engasjement 19 255 1,00 13 127 0,69 6 857 0,39 Tapsavsetning i % av misligholdte lån 15,5 11,5 16,2 Tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement 2011 2010 2009 (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % kr % Brutto tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement 20 997 1,09 25 912 1,37 11 028 0,60 - Herav individuell nedskr. tapsuts., ikke misligh. eng. 8 753 0,45 6 693 0,35 1 945 0,11 Netto tapsutsatte engasjement 12 244 0,63 19 219 1,01 9 083 0,50 Tapsavsetning i % av tapsutsatte lån 41,7 25,8 17,6 NOTE 10 Årets tapskostnad, individuell og på grupper av lån og garantier Årets tapskostnad 2011 2010 (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % Endring i individuelle nedskrivninger 3 871 0,20 5 138 0,27 Endring i gruppenedskrivninger -1 206-0,06-2 663-0,14 Konst. tap, tidligere nedskrevne utlån 1 245 0,06 773 0,04 Konst. tap, på tidligere år ikke nedskrevne utlån 378 0,02 41 0,00 Inngang på tidligere konstaterte tap 71 0,00 49 0,00 Netto tapskostnad 4 217 0,22 3 240 0,17 Individuelle nedskrivninger på lån og garantier 2011 2010 (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % Individuelle nedskrivninger IB 8 405 0,44 3 268 0,17 - Periodens konstaterte tap, tidl. nedskrevne utlån 1 245 0,06 773 0,04 + økte nedskrivninger i perioden 200 0,01 46 0,00 + Nye nedskrivninger i perioden 7 200 0,37 5 961 0,31 - Tilbakeførte individuelle nedskrivninger i perioden 2 283 0,12 97 0,01 Individuelle nedskrivninger UB 12 277 0,64 8 405 0,44 Gruppenedskrivninger lån og garantier 2011 2010 (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % Gruppe nedskrivning IB 11 447 0,59 14 110 0,74 +/- Periodens gruppenedskrivning -1 206-0,06-2 663-0,14 Gruppenedskrivning UB 10 241 0,53 11 447 0,60 Gruppenedskrivning. i % av friske lån (1) 0,54 0,62 (1) Friske lån = Brto utlån - brto. misligholdte og tapsutsatte lån Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 19

N O T E R T I L R E G N S K A P E T NOTE 11 Risikoklassifisering Overvåking av kredittrisiko og oppfølging av tapsutsatte engasjementer tillegges stor vekt i banken. Kredittrisiko overvåkes bl.a gjennom misligholdsrapportering, restanserapportering og risikoklassifisering. Risikoklassifiseringen gir en samlet oversikt over risikoprofilen i bankens portefølje av lån, kreditter og garantier i både personkunde og bedriftskundemarkedet. Risikoklassifiseringssystemet som nå er i bruk er levert av SDC Danmark som er bankens dataleverandør. Man har valgt å konsentrere seg om to hovedparametere. Basert på utvalgte nøkkeltall vurderes kundens økonomiske tilbakebetalingsevne, og med bakgrunn i pantets verdi, fastlegges bankens sikkerhet. For personkundemarkedet vektes på økonomien 70% og sikkerhet 30%. Kunder med engasjement større enn 1 mill. kroner vurderes spesielt grundig Kundene fordeles på 5 hovedklasser fra A til E, hvor A er de med lavest risiko og E de med høyest risiko Banken benytter risikoklassifiseringssystemet som et element i å fastsette prisen på kundens lån, kreditter og/eller garantier. Årets risikoklassifisering NÆRING Brutto utlån Garantier Ubenyttet kreditt Individuell nedskrivning Gruppevis nedskrivning Risikogruppe 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 A 182 122 180 448 10 429 20 286 61 415 74 159 299 325 B 105 992 63 828 10 052 4 116 14 317 4 847 - - C 72 452 57 447 8 641 922 6 949 6 061 2 000 1 500 2 859 1 965 D 27 627 32 643 10 160 618 851 7 250 3 000 2 530 4 008 E 330 280 20 65 - - 248 210 Sum 388 523 334 646 29 132 25 484 83 319 85 983 9 549 4 825 5 637 6 183 Uklassif. 3 108 - - 27 122 - - - - Sum 388 526 334 754 29 132 25 484 83 346 86 105 9 549 4 825 5 637 6 183 * Under gruppe A på ubenyttet kreditt er rammegarantien til Terra boligkreditt på 35,1 mill. kr. medtatt. PRIVAT Brutto utlån Garantier Ubenyttet kreditt Individuell nedskrivning Gruppevis nedskrivning Risikogruppe 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 A 967 540 1 037 921 293 493 58 626 56 361 250 374 B 419 570 314 075 886 913 10 705 11 148 87 121 C 146 655 202 576 128 127 4 031 3 020 2 150 2 737 2 750 3 845 D 7 011 4 094 3 1 63 94 1 042 599 E 1 330 1 397 - - 20 25 169 224 812 820 Sum 1542 106 1 560 063 1 307 1 533 73 385 70 555 2 719 3 550 4 604 5 264 Uklassif. 65 178 16 15 9 30 Sum 1 542 171 1 560 241 1 307 1 533 73 401 70 570 2 728 3 580 4 604 5 264 TOTALT Brutto utlån Garantier Ubenyttet kreditt Individuell nedskrivning Gruppevis nedskrivning Risikogruppe 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 A 1 149 662 1 218 369 10 722 20 779 120 041 130 520 549 699 - - B 525 562 377 903 10 938 5 029 25 022 15 995 87 121 - - C 219 107 260 023 8 769 1 049 10 980 9 081 4 150 4 237 5 609 5 810 D 34 638 36 737 10 160 621 852 7 313 3 094 3 572 4 607 E 1 660 1 677 - - 40 90 169 224 1 060 1 030 Sum 1 930 629 1 894 709 30 439 27 017 156 704 156 538 12 268 8 375 10 241 11 447 Uklassif. 68 286 - - 43 137 9 30 Sum 1 930 697 1 894 995 30 439 27 017 156 747 156 675 12 277 8 405 10 241 11 447 Garantiansvar for lån i TBK på kr 52,9 mill. kroner er ikke medtatt under risikogruppering av garantier. Bankens konstaterte tap for 2011 utgjorde 0,08% av utlånsporteføljen per 31.12.11 (0,04% per 31.12.10). 20 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 1