Robert K. Paulsen Øvingsoppgaver i norrønt Del 2 (Leksjon 4) for Fjernord- studentene våren 2014 NOSP103- F Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen
Versjonshistorie 1. versjon, 9. februar 2014 Om øvingsoppgavene i norrønt Øvingsoppgavene i dette heftet fortsetter med kasus nå er fokus på hvordan verb styrer ulike kasus. Også leksjon 4 inneholder oversettelsesoppgaver. Alle setningene er autentiske, selv om det i noen tilfeller har vært nødvendig å forenkle dem litt. De første setningene er nokså enkle, men etter hvert blir de vanskeligere. Ord eller konstruksjoner som ikke er blitt behandlet, forklares i avsnittet Ordforråd. Alle henvisninger gjelder paragrafer, figurer og kapitler i Odd Einar Haugen: Norrøn grammatikk i hovuddrag. Preliminær utgåve (Bergen 2009). Det er denne grammatikken vi bruker på kurset, og den kan lastes ned her: http://folk.uib.no/hnooh/grammatikk/ 2
Leksjon 4: Kasus og verb, determinativ I leksjon 3 ble det nevnt at verb også styrer kasus. Som oftest henger kasusen(e) et verb styrer sammen med verbets mening og dets logiske forhold til objektene. For eksempel står vanligvis resultatet og den/det påvirkede av en handling i akkusativ (direkte objekt) mens mottakeren står i dativ (indirekte objekt) og aktøren i nominativ (subjekt). Maðrinn gaf syni sínum bók. NOM. DAT. AKK. Mannen ga sønnen sin ei bok. subjekt (aktør) verb indirekte objekt (mottaker) direkte objekt (påvirket) Dessverre finnes det unntakelser fra alle de reglene man kan stille opp for hvilken kasus et norrønt verb styrer. I mange tilfeller må man ganske enkelt slå opp verbet i en ordbok (jf. kap. 9). Nedenfor følger det 11 hyppige verb med kasusene de vanligvis styrer. I parentes står presens- og preteritumsformene i 3. pers. entall (indikativ aktiv) som er de mest frekvente. bera (berr, bar) e- t eiga (á, átti) e- t e- t fá (fǽr, fekk) e- t/e- s e- m e- t e- t gera (gerir, gerði) e- m e- t e- n e- t hafa (hefir, hafði) e- t e- t láta (lǽtr, lét) e- n gera e- t segja (segir, sagði) e- m e- t sjá (sér, sá) e- t taka (tekr, tók) e- t vera (er, var) - verða (verðr, varð) - å bære noe å ha, eie noe å gripe, fange, få tak i noe å få noe å gi en noe, levere noe til noen å gjøre noe å gjøre noe mot/til noen å gjøre en til noe å ha noe (til disposisjon, på seg), beholde noe å miste, tape noe å la en gjøre noe å si, fortelle noe til en å se noe å ta, gripe, få tak i noe å være å bli Vanligvis styrer vera og verða ingen objekter, men såkalte predikativ i samme kasus som subjektet sitt (dvs. som oftest i nominativ): hann er gamall maðr han er en gammel mann, barnit varð sjúkt barnet ble sykt. 3
Ord som betyr den eller denne (demonstrativ) er svært viktige og hyppige i alle språk. Men det er ikke bare derfor man bør lære disse tre paradigmene utenat: bøynings- mønstrene deres finnes igjen og igjen ved alle slags pronomen, determinativ, tallord og adjektiv. sá den (der) ENTALL FLERTALL M F N M F N NOM sá sú þat þeir þǽr þau GEN þess þeirar þess þeira DAT þeim þeiri því þeim AKK þann þá þat þá þǽr þau I nøytrum og flertall blir formene av sá også brukt som personlige pronomen, jf. leksjon 3 ovenfor. Ofte henviser sá til en følgende relativsetning: Hann drap þann mann er Gunnarr hét Han drepte den mannen som het Gunnar. sjá/þessi denne (her) ENTALL FLERTALL M F N M F N NOM sjá/þessi sjá/þessi þetta þessir þessar þessi GEN þessa þess(ar)ar þessa þess(ar)a DAT þessum þess(ar)i þessu þessum AKK þenna þessa þetta þessa þessar þessi Alternativene sjá og þessi for maskulinum og femininum nominativ entall brukes uten forskjell. inn den (der) ENTALL FLERTALL M F N M F N NOM inn in it inir inar in GEN ins innar ins inna DAT inum inni inu inum AKK inn ina it ina inar in I mange tekster har artikkelen de alternative formene hinn/hin/hit eller enn/en/et som bøyes nettopp som inn/in/it. Obs! Ord med flere betydninger Ordet á kan være - preposisjon á (á þakinu på taket ). - 1./3. person entall presens av verbet eiga: hann á hús han eier et hus. 4
Ordet sá kan være - demonstrativ sá (NOM.SG.M): sá maðrinn den mannen (der). - 1./3. person entall preteritum av verbet sjá: hon sá skipit hun så skipet. Oppgaver 1. Oversett disse setningene (Kasus er angitt ved substantiv og adjektiv.) a. Eigi vildi hann fá honum hringinn AKK. b. Hann fǽr þeirar konu GEN, er Ástríðr NOM heitir. c. Nú lét Óláfr NOM konungr NOM þar líf AKK sitt AKK. d. Ok fekk hann þá vitran AKK at guð NOM vildi eigi at hann komi sunnar. e. Ok var Óláfr NOM inn digri NOM þar milli leiðangrs GEN ok landhers GEN. f. «Ger eigi þat, herra NOM,» segir hann, «því at Óttarr NOM er góðr NOM drengr NOM.» g. Þat er úmakligt NOM at gera honum skaða AKK eða úskil AKK. h. En þessa menn AKK lét hann undan ganga. i. Sú var in tolfta NOM orrosta NOM. j. Þann hlut AKK segi 1SG.PRES ek þér at... k. Hvat NOM stoðar manni DAT at eiga sonu AKK.PL ok fǿða ok elska ef hann fǿðir þá til eilífra GEN kvala GEN. l. Hvat NOM stoðar, brǿðr NOM mínir NOM, at nǫkkurr NOM hefir trú AKK ok hefir hann eigi verkin AKK.PL? m. Svá sem vér skulum þolinmóðliga bera úskil AKK.PL þau er aðrir NOM bjóða oss, svá er ok nauðsyn NOM at bera þolinmóðliga meinlǽti AKK.PL þau er at hendi DAT berask. Ordforråd aðrir berask at hendi bjóða e- m e- t eilífar kvalir fá ganga undan ger hlutr hringrinn landherr leiðangr andre å hende å tilby en noe, gjøre noe mot noen evige pinsler få (slik i setning b), gi (slik i setning a) å gå unna IMPERATIV sak, ting ringen hær (på land) flåte, marine (til sjøs) meinlǽti nauðsyn nǫkkurr orrosta skulum sonr sunnar stoða (e- m) tolfti þolinmóðliga úmakligr úskil vildi vitran pinsel, plage nødvendighet noen slag, strid (vi) skal sønn lenger i sør støtte, hjelpe (noen) tolvte tålmodig upassende urett (han) ville åpenbaring, syn, visjon Ord som brǿðr og líf skulle være selvforklarende. 5
Forslag til løsning på oppgavene i leksjon 4 1. Oversett disse setningene: a. Han ville ikke gi ham ringen. b. Han får [å gifte seg med] den kvinnen som heter Astrid. c. Nå mistet kong Olav livet sitt der. d. Og han fikk den visjonen at Gud ikke ville at han skulle komme lenger i sør. e. Og Olav Digre var mellom hæren og flåten. f. «Ikke gjør det, herre,» sa han, «fordi Ottar er en god dreng.» g. Det er upassende å gjøre skade eller urett mot ham. h. Og disse mennene lot han gå unna. i. Det var det tolvte slaget. j. Denne saka sier jeg til deg at... k. Hva hjelper det en mann å ha sønner og fø og elske dem, hvis han før dem til evige pinsler? l. Hva hjelper det, mine brødre, at noen har tro, men ikke handlinger. m. Slik som vi tålmodig skal bære uretten som andre gjør mot oss, slik er det også nødvendig å bære tålmodig de plagene vi får. 6