Arkivsak: 201302549-79 Arkivkode:---/G00/&13 Plan- og kulturavdelinga Saksbehandler: Britt Hjørdis Somby Saksgang Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for kultur og samferdsel (HU KS) 2015-2019 18.02.2016 6/16 Høring - NOU 2015:17 Først og fremst Fylkesrådmannens innstilling 1. Finnmark fylkeskommune støtter forslaget til HOD om å ivareta akuttmedisinske tjenester slik at kommuner og helseforetak forplikter seg til samarbeid gjennom å utarbeide felles akuttmedisinske planer, og at denne plikten nedfelles i en akuttmedisinforskrift. 2. Finnmark fylkeskommune mener at AMK og Nødnett i større grad bør sikre at samisk språk og kultur blir vektlagt for å ivareta pasientens rettsikkerhet og god kommunikasjon. 3. Finnmark fylkeskommune støtter forslag om at regionale helseforetak må sikre at planlegging og utvikling av luftambulansetjenesten inngår som en integrert del av helseforetakenes øvrig ambulansetjeneste og akuttmedisinske beredskap. 4. Finnmark fylkeskommune foreslår at det vurderes å etablere en mindre enhet innen akuttpsykiatri, i forbindelse med fornying av sykehustjenester i Finnmark. 5. Finnmark fylkeskommune støtter forslag om førstehjelp i skolen. Blant annet ser fylkeskommunen positivt på at førstehjelp blir inkludert i kompetansemålene i kroppsøvingsfaget i videregående opplæring. 6. Finnmark fylkeskommune foreslår at det kommer et nasjonalt krav om at hjertestartere skal finnes ved alle videregående skoler, og at tilhørende opplæring i bruk av hjertestarter blir obligatorisk for alle elever og ansatte. 7. Finnmark fylkeskommune foreslår at det innføres nasjonale krav fra staten til alle helseforetak om å ta inn lærlinger i ambulansefaget. 8. Finnmark fylkeskommune forslår at det etableres tilskuddsordninger for lag og foreninger innen førstehjelpsopplæring og for anskaffelse av hjertestartere. 9. Finnmark fylkeskommune støtter forslaget om et program for livslang læring som innebærer en tilpasset og kvalitetssikret førstehjelpsopplæring for barn og unge i barnehage, skolen og i idretten, samt at det bør utvikles førstehjelpsopplæring, som treffer den voksne og eldre del av befolkningen i ulike faser av livet. Dette vi vil være et viktig utviklingstiltak i en akuttmedisinsk kjede. Vadsø 20.01.2016 Øystein Ruud fylkesrådmann
2 Bakgrunn Finnmark fylkeskommune har mottatt NOU 2015:17 Først og fremst Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus, på høring fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Denne saken legges fram for å gi Finnmark fylkeskommunes høringsuttalelse. Beskrivelse Fylkesrådmannen vil først skissere hvilke vurderinger og forslag som ligger i NOU 2015:17. Norge har i utgangspunktet en god akuttberedskap, men det er behov for et nasjonalt løft for å øke kapasiteten, kompetansen og kvaliteten i akuttkjeden. Hensikten er å ivareta befolkningens trygghet ved akutt sykdom og skade. HODs inntrykk er at de viktigste verdiene er ivaretatt i den akuttmedisinske kjeden. Det er imidlertid store geografiske forskjeller, og det er utfordringer knyttet til tilgjengelighet til de akuttmedisinske tjenestene i de minst sentrale områder i landet. HOD mener at det er god samfunnsøkonomi å møte akutt sykdom og skade tidligst mulig med høy fagkompetanse og effektive transporttjenester. Tidlig prehospitale undersøkelser og behandling og rask transport til rett nivå i helsetjenesten kan være livreddende og kan føre til raskere rehabilitering, mindre funksjonstap og bedre helse på sikt. I tillegg til forebyggende tiltak innebærer investering i tiltak før sykehusinnleggelser store besparelser i pleie- og omsorgssektoren, samt i forhold til trygdeutbetalinger. Hjerneslag, psykiske lidelser og rus er områder som spesielt trekkes fram i rapporten, og utvalget ser et stort potensial for bedre helse for pasientene og lavere ressursbruk for samfunnet. Videre mener HOD at delingen av ansvaret for akuttmedisinske tjenester mellom to forvaltningsnivåer skaper utfordringer. Beslutningsprosessene i kommuner og helseforetak er ofte lite koordinert. Det er også en utfordring at helseforetak og kommuner har en tendens til å sentralisere sine tilbud samtidig. Dersom ett nivå er underdimensjonert eller uten tilstrekkelig kompetanse til å ta fullt ansvar for pasienten, øker risikoen for svikt i hele akuttkjeden. Rett dimensjonering av tjenestene er derfor viktig. Mangelfullt forpliktende samarbeid mellom partene kan gi rom for et svarteperspill. HOD foreslår at kommuner og helseforetak utarbeider felles akuttmedisinske planer, og at denne plikten nedfelles i en revidert akuttmedisinforskrift. Befolkningen er en viktig aktør i akuttkjeden. Viljen og evnen til å sette i verk førstehjelpstiltak, samt kunnskap om hvordan hjelpeapparatet skal varsles, er viktig. HOD foreslår et program for livslang læring som innebærer tilpasset førstehjelpsopplæring for barn og unge i barnehage, skole og i idretten. Det skal utvikles førstehjelpsopplæring, som treffer den voksne og eldre delen av befolkningen i ulike faser av livet. Den profesjonelle helsetjenesten kan ikke alltid nå tidsnok fram, og flere steder er det langt til sykehuset. Det må etableres beredskap for livbergende tiltak lokalt basert på analyser. Ulike kommunale ressurser må mobiliseres, og frivillige organisasjoner må sikres muligheten for å kunne bidra når ulykker og akuttsituasjoner oppstår.
Den medisinske nødmeldetjenesten må profesjonaliseres og styrkes med langt bedre støtteverktøy enn den har i dag. Funksjonsendring og differensiering av akuttilbudet ved små og store sykehus forutsetter styrking av kapasiteten og kompetansen i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. En effektiv bil-, båt- og luftambulansetjeneste får økende betydning i framtiden og vil være en forutsetning for å kunne gjennomføre strukturendringer i helsetjenesten på en trygg måte. Kompetansen i tjenesten må utvikles videre, og HOD peker spesielt på bilambulansepersonellet. Store avstander og manglende transportløsninger medfører at leger langt sjeldnere enn før reiser på sykebesøk og rykker ut ved akutte hendelser. HOD mener at denne trenden må snus i et nært samarbeid med helseforetakene. Ambulansepersonell og legevakt utgjør et godt utgangspunkt for akuttmedisinske team de fleste steder i landet. Det forskes for lite på akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Kunnskapen om virkninger av økt innsats prehospitalt og hva som vil være de beste tiltakene i framtiden, er mangelfull. Sviktende datagrunnlag har medvirket til at effekter av HODs forslag har vært vanskelig å få utredet. Det bør snarest innføres et sammenhengende elektronisk dokumentasjonssystem for de prehospitale tjenestene. Det må etableres et nasjonalt kompetansemiljø med tilstrekkelig kapasitet til analysearbeid, forskning og utviklingsarbeid. Implementering av ny fagkunnskap krever god ledelse. HOD foreslår at responstidskrav for de ulike tjenestene inngår i et helhetlig kvalitetsindikatorsett, ikke bare som et krav i forskriften. Tjenestene må forpliktes til å dokumentere sine resultater, og disse må gjøres offentlig tilgjengelig. Også i dette arbeidet må kommuner og helseforetak samarbeide og stå felles ansvarlig for at de akuttmedisinske tjenestene er gode nok. 3 Vurdering Fylkesrådmannen mener at Helse- og omsorgsdepartementet gir en god generell beskrivelse av akuttberedskapen i Norge, men fylkesrådmannen savner en tydeliggjøring av regionale forskjeller, som blant annet knytter seg til fremkommelighet og språkforskjeller. For Finnmark er det av stor betydning at prehospitale tjenester og forebyggende helsearbeid utvikles og tilpasses etter forholdene i Finnmark. Hvordan sikre best mulig transport av pasienter, med utfordringer knyttet til avstand, klima, geografiske forhold og ledsagertjenester? Fylkesrådmannen støtter forslaget til HOD når de hevder at akuttmedisinske tjenester ivaretas bedre ved at kommuner og helseforetak forplikter seg til samarbeid og utarbeidelser av felles akuttmedisinske planer, og at denne plikten nedfelles i en revidert akuttmedisinforskrift. Dette medfører også at alle kommuner må ha plan for det øyeblikkeligehjelpetilbudet i sin kommune. Denne planen skal utarbeides som en del av samarbeidet med helseforetaket. For å ivareta pasientenes rettssikkerhet er det viktig med god kommunikasjon som tar hensyn til samisk språk og kultur. Dette er en utfordring i Finnmark. Fylkesrådmannen mener at de som jobber med AMK og Nødnettet i større grad må ha kompetanse både innen samisk språk og kultur. Erfaringer fra f.eks. tolketjenester i andre deler av helsesektoren kan overføres til nødmeldetjenesten.
Fylkesrådmannen støtter forslag om at lege og annet legevaktpersonell i større grad må delta i utrykning ved varsling fra AMK-sentral. Dette for å sikre helsefaglig kompetanse under transport av pasienter. Fylkesrådmannen mener at lufthavnene i Finnmark har en svært viktig funksjon i forhold til sikkerhet, helse og beredskap. Flere landingsplasser for luftambulanse er med å sikre tilbudet til den delen av befolkningen som bor og oppholder seg langt unna sykehus. Fylkesrådmannen støtter HODs forslag om at regionale helseforetak må sikre at planlegging og utvikling av luftambulansetjenesten inngår som en integrert del av helseforetakenes øvrig ambulansetjeneste og akuttmedisinske beredskap. Fylkesrådmannen ser at det ikke finnes akuttpsykiatriske tjenester i Finnmark i dag. Fylkesrådmannen forslår at det vurderes etablering av en mindre enhet i forbindelse med fornying av sykehustjenester i Finnmark. Fylkesrådmannen støtter HODs forslag om førstehjelp i skolen. Blant annet ser fylkesrådmannen positivt på at førstehjelp blir inkludert i kompetansemålene i kroppsøvingsfaget i videregående opplæring. Vedrørende hjertestartere foreslår fylkesrådmannen at det kommer et nasjonalt krav om at hjertestartere skal finnes ved alle videregående skoler og at tilhørende opplæring i bruk av hjertestartere blir obligatorisk for alle elever og ansatte. Med tanke på opplæring i førstehjelp er det naturlig at skolene etablerer/videreutvikler samarbeid lokalt med organisasjoner i frivillig sektor (for eksempel Norsk Folkehjelp og Røde Kors) som har kompetanse på dette området. Fylkesrådmannen foreslår at det innføres nasjonale krav fra staten til alle helseforetakene om å ta inn lærlinger i ambulansefaget. Dette sikrer tilgang på læreplasser uavhengig av endringen i akuttmedisinforskriften, som gjør at lærlinger ikke kan delta som annenmann i ambulansen, og eventuelt andre endringer som kan komme i framtiden. I forbindelse med en slik bestemmelse må det utarbeides en nasjonal nøkkel som spesifiserer hvor mange læreplasser hvert enkelt helseforetak skal tilby. Fylkesrådmannen mener at idrettslag har en sentral rolle i akuttberedskap ved ulykker og skader under trening og på idrettsarrangement. Det bør være hjertestarter ved alle idrettsanlegg. Det bør gis opplæring og kursing om førstehjelp og håndtering av ulykker. I den sammenheng er det aktuelt med en tilskuddsordning hvor frivillige lag og foreninger kan søke om tilskudd til opplæring og tilrettelegging for håndtering av akutte situasjoner. God akuttberedskap krever godt samarbeid mellom helsetjenesten, kommune, idrettslag, idrettsråd, idrettskrets, særkretser, særforbund og andre frivillige organisasjoner. I dag finnes idrettens helsesenter og Skadetelefon, telefonbasert rådgivningstjeneste med spesialkompetanse på idrettsmedisin. HOD foreslår at tannlegevakt samlokaliseres med legevakt all den tid tannhelsetjenesten skal overføres til kommunene. Man vil da kunne tilby «bedre tilgjengelighet og forutsigbarhet for pasientene og stordriftsfordeler ved felles utnyttelse av sykepleiere i mottak. Fylkesrådmannen stiller seg i tvilende til om det er realistisk å gjennomføre tiltaket i alle fylkets kommuner. Små kommuner har ikke ressurser til å samlokalisere lege- og tannlegevakt der skadede pasienter kommer før de transporteres videre til sykehus. Fylkesrådmannen mener at tiltak som styrker førstehjelpsopplæringen i befolkningen vil ha stor betydning, og at det kan redde liv i områder med lang responstid. HODs forslag om et program 4
5 for livslang læring som innebærer en tilpasset og kvalitetssikret førstehjelpsopplæring for barn og unge i barnehage, skolen og i idretten er fornuftig. Det bør utvikles førstehjelpsopplæring, som treffer den voksne og eldre del av befolkningen i ulike faser av livet. Dette vi vil være et viktig utviklingstiltak i en akuttmedisinsk kjede. Fylkesrådmannens konklusjon 1. Fylkesrådmannen støtter forslaget til HOD om å ivareta akuttmedisinske tjenester slik at kommuner og helseforetak forplikter seg til et samarbeid gjennom å utarbeide felles akuttmedisinske planer, og at denne plikten nedfelles i en akuttmedisinforskrift. 2. Fylkesrådmannen mener at AMK og Nødnett i større grad bør sikre at samisk språk og kultur blir vektlagt for å ivareta pasientens rettsikkerhet og god kommunikasjon. 3. Fylkesrådmannen støtter forslag om at regionale helseforetak må sikre at planlegging og utvikling av luftambulansetjenesten inngår som en integrert del av helseforetakenes øvrig ambulansetjeneste og akuttmedisinske beredskap. 4. Fylkesrådmannen at det vurderes å etablere en mindre enhet innen akuttpsykiatri, i forbindelse med fornying av sykehustjenester i Finnmark. 5. Fylkesrådmannen støtter forslag om førstehjelp i skolen. Blant annet ser hovedutvalget positivt på at førstehjelp blir inkludert i kompetansemålene i kroppsøvingsfaget i videregående opplæring. 6. Fylkesrådmannen foreslår at det kommer et nasjonalt krav om at hjertestartere skal finnes ved alle videregående skoler, og at tilhørende opplæring i bruk av hjertestarter blir obligatorisk for alle elever og ansatte. 7. Fylkesrådmannen foreslår at det innføres nasjonale krav fra staten til alle helseforetak om å ta inn lærlinger i ambulansefaget. 8. Fylkesrådmannen forslår at det etableres tilskuddsordninger for lag og foreninger innen førstehjelpsopplæring og for anskaffelse av hjertestartere. 9. Fylkesrådmannen støtter forslaget om et program for livslang læring som innebærer en tilpasset og kvalitetssikret førstehjelpsopplæring for barn og unge i barnehage, skolen og i idretten, samt at det bør utvikles førstehjelpsopplæring, som treffer den voksne og eldre del av befolkningen i ulike faser av livet. Dette vi vil være et viktig utviklingstiltak i en akuttmedisinsk kjede. Vadsø, 20.januar 2016 Øystein Ruud Fylkesrådmann Tore Gundersen
6 Vedlegg og andre saksdokumenter NOU 2015:17 Først og fremst - Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skade utenfor sykehus