Helse Sør-Øst RHF Telefon: Postboks 404 Telefaks: Hamar Org.nr /

Transkript

1 Helse Sør-Øst RHF Telefon: Postboks 404 Telefaks: Hamar Org.nr Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres referanse: Dato: 15/ Saksbehandler: Christel Meyer Høringsuttalelse - NOU 2015:17 Først og fremst Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev fra desember 2015 og NOU 2015:17 om et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus. Helseforetakene og fagorganisasjonene er egne høringsinstanser, men Akuttutvalgets forslag har vært drøftet i flere fagnettverk og med brukerutvalg og konserntillitsvalgte i Helse Sør-Øst RHF. Deres innspill er innarbeidet. Denne høringsuttalelsen gjengir det man er faglig enige om i helseregionen. Helse Sør-Øst RHF vil berømme Akuttutvalget for et meget godt og grundig arbeid. Det er gitt en god beskrivelse av dagens og fremtidens utfordringer for den akuttmedisinske tjeneste utenfor sykehus. Det fremmes mange forslag i rapporten. Helse Sør-Øst RHF velger å kommentere kun en del av forslagene. Noen av forslagene er tidligere kommentert i vår høring til Akuttutvalgets delrapport datert 4. november Helse Sør-Øst RHF velger allikevel å gjenta noe av det. I Helse Sør-Øst pågår det et omfattende utviklingsarbeid innenfor prehospitale tjenester. Man har kartlagt ulikheter, beskrevet kjerneprosesser, startet standardiseringsarbeid og anskaffelsesprosess av IKT-løsninger som skal underbygge den prehospitale tjenesten. Helse Sør-Øst har sett mange av de samme utfordringene som beskrives i NOU 2015:17 og kan stille oss bak de fleste forslag. Kap 5 Felles utfordringer Helse Sør-Øst er enig i at den akuttmedisinske kjede står overfor store muligheter og utfordringer. Den medisinske utvikling har gjort at undersøkelser, diagnostisering og behandling i større grad kan starte allerede utenfor sykehus. Det har resultert i høyere overlevelse og bedre helseresultat. Det sentrale er å gi befolkningen trygghet for at de får kompetent hjelp i akutte situasjoner uansett hvor de befinner seg. En godt fungerende akuttmedisinsk tjeneste forutsetter at alle aktørene samarbeider om felles planlegging av ressursbruk og dimensjonering. Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Virksomheten er organisert i ett morselskap, Helse Sør-Øst RHF, og 11 datterselskap. I tillegg leveres sykehustjenester i regionen av private ideelle sykehus, private leverandører og avtalespesialister.

2 Samhandlingsavtaler mellom kommuner og helseforetak Helse Sør-Øst støtter forslaget om at samhandlingsavtalene mellom kommuner og helseforetak videreutvikles. Dette er også foreslått i ny akuttmedisinforskrift. Et regionalt prosjekt i Helse Sør- Øst er under planlegging og skal blant annet utarbeide forslag til hvordan lovpålagte samarbeidsavtaler kan utvikles og konkretiseres, slik at de kan fungere som et felles planleggingsverktøy for akuttmedisinske tjenester Det bør være forskriftsfestet krav til innhold i samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak. Det bør også fremgå hvem som har ansvar for at de ulike aktørene i den akuttmedisinske virksomheten og de andre nødetatene er samordnet, og at personellet får nødvendig opplæring og trening. Kap 6 Frivillig sektor og frivillige i akuttmedisinsk beredskap Helse Sør-Øst støtter forslaget om at akutthjelperes funksjon utredes og at begrepet utredes. Dette begrepet finnes ikke i dag i definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede (2. utgave ). Definisjonskatalogen benytter imidlertid Førsterespondent for tilsvarende funksjon. Helseforetakene opplever videre at også privatpersoner og frivillige organisasjoner ønsker å yte akuttmedisinsk bistand, og ved større hendelser er det ofte et godt supplement til helsetjenestens egne ressurser særlig der det oppstår behov som søk etter savnede, store transportressurser, psykososial omsorg etc. I slike tilfeller koordineres redningstjenesten av politiet og det er også politiet som kaller ut hjelpekorpsene. Også i andre sammenhenger og særlig i områder hvor det er langt til nærmeste tettsted opplever helseforetakene at frivillige ønsker å yte akuttmedisinsk bistand. Dette er bra, men ansvarsforhold og spesielt taushetsplikt er ikke regulert. Det er bra at Akuttutvalget er opptatt av dette. Det er viktig å få en rolleavklaring når man bruker frivillige i akuttberedskap. Det er også viktig å få avklart hvilke skadeforsikringsordninger som skal gjelde når frivillige organisasjoner utfører oppdrag på anmodning fra AMK. Det er bra at Akuttutvalget er opptatt av dette, og det er ønskelig at disse forhold også blir adressert i ny akuttmedisinforskrift. Ovennevnte kan løses ved at kommuner og helseforetak inngår avtaler med førsteresponder og at disse inngår i helse- og omsorgstjenestens akuttberedskap. De blir da som helsepersonell å regne og har bl.a krav til taushetsplikt. Det må imidlertid presiseres at en førsteresponder ikke skal være et alternativt til profesjonell helsehjelp, men et supplement til, og inntil, legevaktslege, ambulansepersonell eller annet kvalifisert helsepersonell ankommer. Helse Sør-Øst støtter også Akuttutvalgets forslag om å lære hele befolkningen viktig og livreddende førstehjelp (kap 8). I tillegg støtter Helse Sør-Øst forslaget om at det utarbeides retningslinjer for dimensjonering og organisering av helseberedskap ved idretts- og kulturarrangementer. Helse Sør-Øst har flere ganger henvendt seg til Helsedirektoratet for bistand i dette spørsmålet. De siste årene er det kommet et økende krav fra arrangører av stevner, festivaler, turneringer etc om tilstedeværelse av akuttmedisinske beredskap. Helseforetakene opplever at flere og flere vaktselskap vil ha godkjent ambulanser for å kunne tilby slike tjenester. Ofte dreier det seg om førstehjelp og lettere ambulanseoppdrag. Det bør settes tydeligere krav til at alle private aktører må være en del av det ansvarlige helseforetakets samlede ambulanseplan for å kunne yte slike tjenester. Side 2 av 7

3 Kap 7 Kvalitet og pasientsikkerhet Kapittelet oppsummerer godt de utfordringer som kvalitetsarbeid innen akuttmedisinske tjenester har. Selv om det det er gjort noen forsøk på å styrke helheten i de prehospitale tjenestene, er det begrenset med datagrunnlag for styring og utvikling av tjenestene. Helse Sør-Øst støtter alle utvalgets forslag om bedre datagrunnlag, kodeverk, faglige retningslinjer og kvalitetsindikatorer. Det er under planlegging et slikt arbeid i Helse Sør-Øst, men vi deltar gjerne i et nasjonalt samarbeid. Tid er en viktig parameter i akuttmedisin både som kvalitets- og kapasitetsindikator for tjenesten, men i enkelte tilfeller også en faktor som skiller mellom liv og død. Det er derfor en mangel i dag at det ikke foreligger krav til responstid utover svartider på AMK-sentralene. Om telefonen ringer tre eller fire ganger før AMK-sentralene svarer har liten betydning, dersom det ikke samtidig stilles tilsvarende krav til responstid for hvor lang tid det skal kunne gå innen nødvendig helsehjelp/ambulanse kommer frem til pasienten. Helse Sør-Øst anbefaler at man arbeider videre med en anbefaling om nasjonale krav til responstider, og at man presiserer hvordan man skal kategorisere ulike bosetningsområder. Innen vår helseregion har vi både byer, tettbygde og områder med spredt bosettingsmønster. Helse Sør-Øst ser derfor utfordringen med å sette absolutte tidskrav i områder med få innbyggere, men mener at det bør vurderes et nasjonalt mål til responstider for å sikre en felles minstestandard. Kap 9 Medisinsk nødmeldetjenesten Helse Sør-Øst støtter utvalgets vurderinger av den medisinske nødmeldetjenesten. Man gjennomførte i vår helseregion en statuskartlegging av AMK-sentralene i Den viste store forskjeller mellom de ulike sentralene både i forhold til kompetanse og bemanning. Derfor har man i Helse Sør-Øst startet arbeidet med å sikre kvalitet i tjenesten og redusere variasjonene mellom de ulike AMK-sentralene. Arbeidsprosesser, rutiner, kompetansekrav og opplæringsplaner skal standardiseres. Samtidig er Helse Sør-Øst sterkt engasjert i den nasjonale arbeidet med å anskaffe IKT-løsninger som både understøtter og underletter AMK-personalets arbeidsoppgaver. Det bør stilles presise krav til kompetanse for operatører både på legevaktsentral og AMKsentral. De får den første henvendelse når publikum trenger akuttmedisinsk hjelp og vurderingen som gjøres er viktig for utfallet. Operatørene skal også gi publikum råd og veiledning mens annen hjelp er på vei og i tillegg må de inneha logistikk-kompetanse. De skal styre ambulanser, være kommunikasjonssenter for akuttmedisinske situasjoner, samhandle med primærhelsetjenesten osv. Flere andre land har egen spesifikk operatørutdanning for medisinsk nødmeldetjeneste. Det bør vurderes om ikke Norge også skulle innføre det. Hver enkelt AMK-sentral/helseforetak har et selvstendig ansvar for at kvaliteten i egen tjeneste er tilfredsstillende. For å minske variasjonen mellom helseforetakene har man i Helse Sør-Øst utarbeidet plan for standardisert opplæring for alle som arbeider i AMK-sentralene. Det har vært flere større hendelser i Norge de siste årene som har vist hvor sårbare AMKsentralene kan være ved større ulykker/hendelser. AMK-sentralene har en kritisk viktig funksjon i å ivareta befolkningens behov for akuttmedisinsk hjelp. Helse Sør-Øst hadde ønsket at Akuttutvalget gikk noe lengre enn å foreslå en nasjonal veileder for hvordan AMK-sentralene skal driftes. Det hadde vært bedre om man stilte forskriftsmessig krav til AMK-sentralenes Side 3 av 7

4 funksjonalitet, driftssikkerhet og reserveløsninger. Helse Sør-Øst er enig i at de regionale AMK sentralenes (R-AMK) rolle og oppgaver bør klargjøres. Som et ledd i standardiseringsarbeidet har fagmiljøet i Helse Sør-Øst konkretisert R- AMK sin rolle, når R-AMK skal varsles og hvilke oppgaver R-AMK skal ha. Arbeidet kan være av interesse for flere og forslagene blir derfor listet her. R-AMK sin rolle i Helse Sør-Øst: R-AMK skal ha et overordnet koordineringsansvar innen regionen AMK Oslo skal inneha rollen som R-AMK til enhver tid, men funksjonen iverksettes først når Helse Sør-Øst/ Oslo universitetssykehus ber om det, eller når R-AMK varsles av lokal AMK ved behov for bistand utover det som ligger i ordinær bistand fra nabo- AMK R-AMK kan også tilby bistand til lokal AMK dersom de ser koordinerings- eller støttebehov på tvers av helseforetak R-AMK skal samordne brukerkrav og bidra til enhetlig systemutvikling innad i regionen og på tvers av regionen (ref Def.katalog for akuttmedisinsk kjede) Indikasjoner for varsling: Større aksjoner som krever flere ressurser utover det som kan bistås fra nabo-amk eller det som ligger naturlig i rollen til AMK-LA-sentralen. Hendelser som krever uvanlig mengde ressurser og koordinering Større hendelser der regional behandlingsressurser er nødvendig/involvert Behov for koordinering ved ekstraordinære beredskapssituasjoner Ved tvil: informer R-AMK Følgende oppgaver foreslås ivaretatt av R-AMK i Helse Sør-Øst: Støtte til lokal AMK som har definert behov for bistand. Det kan være bl.a: o Innhente informasjon om kapasitet ved andre sykehus i regionen/andre regioner o Fordele pasienter mellom sykehus Koordinere ressurser på tvers av helseforetak Sikre ensartet og koordinert rapportering til f.eks Helse Sør-Øst RHF/sentrale myndigheter To-veis informasjonsutveksling mellom AMK-miljøene i hendelser hvor R-AMKfunksjonen er iverksatt Andre oppgaver avhengig av situasjon Det er uklart hva Akuttutvalget legger i forslaget formalisere arbeidet til R-AMK-forum. Dette er et faglig nettverk som kan og bør fungere som rådgivende overfor de regionale helseforetakene i beredskapssammenheng, men ellers ikke ha en mer formell rolle enn andre som deltar i regionale/nasjonale beredskapsforum. Helse Sør-Øst støtter forslaget om å sentralisere koordineringen av luftambulansevirksomheten til én AMK-LA sentral. Dette er godt i gang i vår helseregion, og denne sentralen er den samme som helseregionens R-AMK-sentral AMK Oslo. Side 4 av 7

5 Kap 10 Øyeblikkelig-hjelp tilbudet i kommunene I dette kapittelet berører Akuttutvalget både utfordringer og muligheter for å få til en godt fungerende og helhetlig akuttmedisinsk tjeneste. Akuttutvalget kommer med mange forslag til tiltak særlig i kommunehelsetjenesten, men også hvordan man kan få til gode løsninger gjennom samarbeid. Helse Sør-Øst støtter tiltak som tydelig presiserer at kommunene har et klart ansvar for å organisere legevakttjenesten slik at leger i vakt kan ivareta utrykningsplikten hele døgnet. Det er i dag meget ulikt i hvor stor grad lege i vakt rykker ut til pasienter sammen med ambulansepersonell, som ofte er de som utfører triage på stedet. Årsaken kan være at legen har vakt i et område hvor avstandene er lange. Dette bør være et av forholdene som bør beskrives i en felles akuttmedisinsk plan. Kap 11 Ambulansetjenesten Helse Sør Øst støtter utvalgets forslag om en nasjonal høyskoleutdanning i ambulansefaget på bachelornivå. Det har lenge vært et ønske i fagmiljøet om å få en slik utdanning. Ny teknologi muliggjør avansert diagnostikk og behandling utenfor sykehus. I mange tilfeller er påbegynt behandling på stedet hvor pasienten hentes, helt avgjørende for utfallet. Fremtidens akuttmedisinske tjenester vil kreve økt kompetanse i ambulansetjenesten. Kompetansebehovet ser ut til å endre seg i retning av at ambulansepersonellet må ha bredere vurderingskompetanse sett i lys av utviklingen med færre og mer stasjonære primærlegevakter. Helse Sør-Øst foreslår også at man vurderer å etablere en etterutdanning/videregående kurs i akuttmedisin for sykepleiere i ambulansetjenesten. Når det gjelder intensivtransporter eller transporter som trenger følge av spesialutdannet helsepersonell har Helse Sør-Øst allerede utredet det. Det utføres et betydelig antall transporter med spesialfølge både med ambulanse og luftambulanse. En kartlegging viste at det var behov for felles definisjoner og ordninger. Man avdekket også stor variasjon i bruk av luftambulanse til sekundæroppdrag, som kunne ha vært utført av en bil-ambulanse. En har definert en regional nivådeling for transport med spesialfølge, og en har laget en modell for å sikre at en har helsepersonell med riktig kompetanse tilgjengelig ved behov. Prosjektet har anbefalt at helseforetakene har en lege i vakt som er dedikert til å rykke ut på primær oppdrag og har ansvaret for å planlegge og delta på transport med spesialfølge. Man har også anbefalt at alle leger og sykepleiere som forventes delta på denne type transportoppdrag, skal ha samme minimum grunnkompetanse. Det gjenstår å etablere regionale standarder for prosedyrer, utstyr mm. Forslaget om å ha differensierte tilbud for pasienttransport støttes. Transportenheter med lavere krav til bemanning og utstyr bør være et av standardtilbudene. Allerede nå har man i Helse Sør- Øst erfaring med så kalte hvite biler, og lang erfaring med helseekspressbusser. Disse bussene er utrustet med medisinsk utstyr tilsvarende ambulanse, og har ansatt autorisert helsepersonell. Ordningen sparer mange ambulanseturer. Helse Sør-Øst er også positiv til en utredning som vurderer fordeler og ulemper med offentlig drift av luftambulansetjenesten. Kap 12 Psykisk helse og rus Helse Sør-Øst støtter tanken om at alle i den akuttmedisinske kjeden bør ha grunnleggende kompetanse til å håndtere personer og pasienter som er psykisk ustabile eller i en akutt psykiatrisk tilstand. I helseregionen pågår det tre ulike prosjekter som skal gjøre transporten av psykisk ustabile personer så trygg og sikker som mulig både for pasient og helsepersonell. Et sentralt Side 5 av 7

6 tiltak i disse prosjektene er å gi de ulike helsepersonellgruppene innsikt og kjennskap til hverandres arbeidsoppgaver og økt kompetanse på tvers av fagprofesjonene både innen AMK, ambulansetjenesten, psykisk helsevern, kommunehelsetjenesten og politi. I to av prosjektene er det også et forsøk med en dedikert ambulanse til transportoppdrag innen psykisk helsevern. Evalueringen i 2017 vil vise om dette er et riktige tiltak. Et av målene er at politiet skal engasjeres kun når det er vurdert som absolutt nødvendig. Dette er Helse Sør-Øst enig i. Det arbeides målrettet i helseforetakene for å redusere tvang innen psykisk helsevern. Samtidig er politibistand i visse situasjoner viktige for alles sikkerhet. Det er bare politimyndighetene som kan utøve makt og tvang. Helse Sør-Øst er mer tvilende til forslaget om å organisere sivile ledsagerteam. I stedet for å etablere noe nytt burde man styrke de eksisterende ambulante teamene. Akutte ambulante team innen psykisk helsevern bør være førstevalget ved behov for assistanse. Kap 15 Økonomisk-administrative konsekvenser Utvikling av fremtidens spesialhelsetjeneste forutsetter en styrking av prehospitale tjenester. Det er behov for økt kompetanse, kapasitet og nye IKT-løsninger. Den største kostnaden er investering i nye teknologiske løsninger til AMK-sentralene. I tillegg kommer investeringer i ny prehospital EPJ. Transportenheter med lavere krav til bemanning, utstyr og teknisk standard som et av standardtilbudene vil ikke representere merkostnader. Biler som ikke lengre oppfyller krav til utrykningsambulanser, kan gjøres om og brukes til pasienttransport hvor det trengs plass til båre, men hvor det ikke er behov for blålys-håndtering. Det er usikkert hvilken merkostnad helseforetakene vil få med flere ambulansearbeidere med bachelorutdanning. Behovet for stadig faglig utvikling og et normerende fagmiljø vil være vanskelig å ivareta i fagskolesektoren. Et studium i ambulansefag/ prehospitalt arbeid på høyskolenivå vil kunne berikes av samarbeide med fagmiljøer i tilgrensende fagområder. Det er behov for en mer presis beskrivelse av hva man ønsker å benytte bachelorutdannede til og i hvilket omfang en ser for seg at disse skal benyttes i ambulansetjenesten. Det må vurderes om de skal være en del av grunnbemanningen i alle biler, eller om de skal ha særskilte funksjoner i utvikling av tjenesten. Høyskoleutdanning vil resultere i høyere lønnsnivå enn ved fagskoleutdanning. Samtidig vil det bidra til høyere pasientsikkerhet. Et vitnemål for fullført utdanning ved høgskoler og universiteter forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket, se universitets- og høyskoleloven Det er ikke tilsvarende bestemmelse for helsefaglige utdanninger på videregående skoles nivå. Å legge utdanningen på høyskolenivå kan derfor innebære en styrking av pasientsikkerheten gjennom at utdanningsinstitusjonene også må foreta en konkret skikkethetsvurdering av den enkelte student. Med vennlig hilsen Helse Sør-Øst RHF Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Alice Beathe Andersgaard fagdirektør medisin og Side 6 av 7

7 helsefag Side 7 av 7