Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU
Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase III Nytten av og tilrettelegging for bruken av slike kart for Forvaltning Havbruk og fiske
Marine grunnkart Eksponering Gir detaljert informasjon om forholdene i havet (terreng, bunntype, strøm osv.) Strøm Kan tilpasses et bredt spekter av bruksområder (arealplanlegging, Sedimenter Terreng
Marine grunnkart Basiskart (måledata): Dybde Relativ hardhet (backscatter) Skråning Skyggerelieff (osv.) Tematiske kart (tolkning): Sedimentfordeling Ankringsforhold Gravbarhet Strømforhold Eksponering Forurensing Habitater (osv.) Eksponering Strøm Sedimenter Terreng
Astafjordprojektet I 2007 NGU ble involvert i prosjektet for å lage marine grunnkart Dyrøy Andørja Rolla Dybdekart FFI/NGU Kornstørrelse bunnsedimenter
Basisdata for marine grunnkart Detaljerte dybdedata Hard og bløt bunn
Verifisering av bunnforhold Seismikk Prøvetaking Fotografering/filming Sedimentanalyser Biologiske analyser
Sedimentenes fordeling på fjordbunnen
Temakart på www.mareano.no Dybde Skråning Bunnfellingsområder Ankringsforhold Gravbarhet
Tolkning: Bunnfellingsområder www.mareano.no
Tolkning: Ankringsforhold www.mareano.no
Tolkning: Gravbarhet www.mareano.no
Astafjordprosjektet fase III - 2010-2011 Regional kunnskapsoppbygging 7,5 mill. kroner Troms fylkeskommune bevilger 3,7 mill Resten egeninnsats fra: Kommunene Oppdrettsnæringen NGU Senja Forutsetning: Detaljerte dybdekart SKSK/FFI Andøya Strømmodellering
Skyggerelieff/dybder Hardhet
Feltdata samlet av NGU 2010
Status på analyser Videoanalyser Biologiske prøver Kornfordeling Forurensing Tungmetall Organiske miljøgifter
Forurensning i Oslo havn
Miljøprøver i Oslo havn
Røntgenanalyse av metallinnhold i sedimentene
Miljøtilstand i Oslo havn
Nyttig kunnskap om fjordsystemet Marine grunnkart (NGU) Dybdekart (3m) 10 m grid Bunnreflektivitet - hard og bløt bunn Bunnsedimentkornstørrelseskart Avleda kart ankringsforhold, fare for miljøbelastning, Astafjordprosjektet Miljøtilstand basert på MOM-prøver og NGU s materiale Fiskeplasser, gyteområder Brukere av kunnskapen Forvaltningen arealplaner, miljøtilstand, kabel og rørledningstraseer, beredskap Næringsinteresser havbruk, fiske Undervisning og forskning Områder og ressurser kan best forvaltes basert på felles kunnskap
Marine grunnkart i forvaltningen Areal Infrastruktur Konsesjoner Forvaltningsplaner Beredskap Eksponering Straum Portaler www.mareano.no Andre offentlige databaser NGUs kommuneprosjekt Sediment Terreng
Felles delmål i VP 2010 ved de tre lagene i informasjonsavdelingen I løpet av en 3-års periode vil NGU utvikle og tilrettelegge aktuelle geologiske data, karttjenester og produkter som kan bidra til at geologiks kunnskap i større grad blir brukt i arealplanlegging og arealforvaltning på lokalt og regionalt nivå. Eksisterende og nye data og tjenester skal i innhold og funksjon i større grad tilpasses bruk i kommunenes og fylkenes egne fagsystemer.
Pilotkommuner og konktaktpersoner Ringerike (Gunnar Hallsteinsen) Bergen (Gunn Østvik Petersen) Trondheim (Wencke Stinessen) Oppdal (Eirin Berge) Ibestad (Geir Sætre) Sør-Varanger (Arnt Pederesen) Rana (Vilgunn Pedersen)
Vi henter verdiene fra havet De viktigste næringene i Norge: Olje, gass og rørledninger: eksport 2007509 milliarder Kroner Fiskeriene: landa fangst 2006 11,6 milliarder kroner Havbruk: solgt fisk 2006 17 milliarder kroner Økt kunnskap gir bedre forvaltning og bærekraftig utnyttelse av arealer og ressurser
Elektroniske sjøkart Marine grunnkart i daglig praktisk bruk for havbrukere og fiskere Prosjekt finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond) etter initiativ av Norges Fiskarlag og NGU. Fase 1 : Kart på OLEX - teknisk Fase 2 : Tilrettelegge for at kart skal bli lett tilgjengelige
Justering av anker på eksisterende anlegg Bunnhardhet og ankerfeste Posisjonen til de enkelte anker og mulig gnag på ankertaua
Planlegging av nye lokaliteter
Lokalitet Bjørnstein Tilstand (MOM prøver) etter produksjon av 4500 tonn laks X Best B X A. Dårligst
Lokalitet Bjørnstein Tilstand (MOM prøver) etter produksjon av 4500 tonn laks Tilstand 1 (best) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligst) Data frigitt av Kleiva Fiskefarm og Gratanglaks
Tjeldneset en god lokalitet som produserer 2000 tonn laks i året
Data og grafikk: Per Andersen, Flatanger Lokalitet Tjeldneset
Lokalitet Tjeldneset - Etter endret posisjon på anlegget, ble forfaktoren forbedret fra 1.2 1. - Det betyr 400 tonn mindre for i året eller 3.2 mill. kroner spart. - Det betyr inntil 400 tonn mindre forurensing i året. - Det betyr bedre fiskehelse, mindre dødlighet og økt profitt. - Bedre ankring, mindre rømming. Bruken av marine grunnkart i havbruksnæringen kan forbedre driftsresultatet for industrien med mange prosent. Med tanke på et resultat på 17 milliarder kroner i året i oppdrettsnæringen, kan det alene forsvare en kartlegging av kysten!
Elektroniske sjøkart Marine grunnkart i daglig praktisk bruk for havbrukere og fiskere Prosjekt finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond) etter initiativ av Norges Fiskarlag og NGU. Fase 1 : Kart på OLEX - teknisk Fase 2 : Tilrettelegge for at kart skal bli lett tilgjengelige
AIS-sporing av fiskebåter Vesterålen Lofoten -trålere og snurrevadbåter over 24 m, 2001 2007- AIS-data: Fiskeridirektoratet
Bunnsedimentkartet drapert over dypdekartet
Fiskeaktivitet, topografi og sjøbunnssediment
12 nm Fase 2: Marine grunnkart som elektroniske kart