SLUTTRAPPORT ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III

Transkript

1 SLUTTRAPPORT ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III -kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Troms har rike ressurser i kystsonen. Fra tidenes morgen har befolkningen levd av det man kunne hente i havet. I fremtiden blir den vesentligste verdiskapningen knyttet til kystsonen - både tradisjonelle næringer som fiskeri og "nye" næringer som havbruk, men etterhvert også nye næringer knyttet til opplevelser og kultur. For å realisere verdiskapingspotensialet og sikre en bærekraftig forvaltning av naturressursene, er det nødvendig å øke kunnskapen om hva som befinner seg i havet og hvordan våre aktiviteter påvirker livet i havet.

2 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 1 av 34 INNHOLDSFORTEGNELSE: SAMMENDRAG 2 HISTORISK BAKGRUNN FRA FASE I TIL OG MED FASE III 3 MÅLREALISERING 4 AREALER, EGNETHET OG BÆREKRAFTIG BIOLOGISK BRUK 5 MARINE GRUNNKART OG BIOLOGISKE UNDERSØKELSER 6 HVA SITTER KOMMUNENE IGJEN MED ETTER ENDT PROSJEKT? 7 HVA SITTER FISKERINÆRINGEN IGJEN MED ETTER ENDT PROSJEKT? 8 HVA SITTER OPPDRETTSNÆRINGEN IGJEN MED? 8 FORMIDLING 9 OVERSIKT OVER TILGJENGELIG MATERIELL UTARBEIDET AV PROSJEKTET 10 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MATERIALET OG KILDEHENVISNING: 11 PROSJEKTORGANISERING FASE III 11 SLUTTREGNSKAP FOR PROSJEKTET 13 AVVIK, VIKTIGE ERFARINGER OG ANBEFALINGER 14 VURDERING AV BEHOV OG EVENTUELL VIDEREFØRING 16

3 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 2 av 34 SAMMENDRAG Astafjordprosjektet ble etablert i 2002 med mål om at prosjektområdet skulle bli det best dokumenterte kystsoneområdet i landet, en målsetting som nå er oppnådd! Prosjektets fase III ble sluttført , og har dekket 12 kommuner i Sør-Troms; Berg, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen og Skånland. Prosjektet har produsert store mengder informasjon om kystsonen som er gjort tilgjengelig på. Hovedleveransen i fase III er komplette marine grunnkart med biotoper i hele prosjektområdet, samt en validert strømmodell som viser strømforhold i 160 m grid i alle dybder. De marine grunnkartene vil danne grunnlaget for en kunnskapsbasert kystsoneplanprosess i kommunene, samt til konsekvensutredning av tiltak på et generelt nivå. Biotopkartet kan brukes til bla. konsekvensutredning av tiltak spesifikt i forhold til sårbare naturtyper. Strømmodellen er kjørt spesielt med tanke på mulig forurensing fra mudring av Harstad Havn, mulig vannkontakt mellom oppdrettslokaliteter (smittepress) for to typer partikler (lakselus og virus) samt beredskapsvurdering ved oljeutslipp fra havarert fartøy. Resultatene er lagt ut på Egen sluttrapport fra SINTEF finnes her: Evt. videre kontakt om prosjektet: Sør-Troms regionråd [email protected] Tlf:

4 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 3 av 34 HISTORISK BAKGRUNN FRA FASE I TIL OG MED FASE III I fase I og II omfattet Astafjordprosjektet 6 kommuner i Sør-Troms; Dyrøy, Salangen, Ibestad, Lavangen, Gratangen og Skånland. Prosjektet ble navngitt med bakgrunn i det gamle navnet for den fjorden som flest av kommunene grenser mot; Astafjorden. Prosjektet ble initiert av oppdrettsnæringen i regionen sammen med daværende ordfører i Ibestad, Arne Ekman, og administrert av et utviklingsselskap i Salangen, NASA, med prosjektleder Tore Ratkje. Det første møtet var i mai Da engasjerte man SEA ECO AS med marinbiolog Tone Rasmussen og Kleiva Fiskefarm AS med fiskerikandidat Børge Arvesen som faglige rådgivere og ansvarlige for å utvikle prosjektets faglige profil. Gjennom første fase fikk man på plass et omfattende arbeid med standardisering og koordinering av todimensjonale kystsoneplaner for området. Her var kartansvarlig Gunnar Paulsen, Ibestad kommune en viktig bidragsyter sammen med teknisk sjef i Dyrøy, Inge Bones. Bunntopografien i området ble da kartlagt systematisk i 3D av Rolf Knutsen fra Kleiva Fiskefarm ved bruk av Olex (et norskutviklet system for kartlegging, fiskeriplotting og navigasjon, se ( ). Dette var første gangen et større kystområde i Nord-Norge var blitt kartlagt i tre dimensjoner og det var stor interesse for metodikken med å visualisere terrenget under vann. Neste steg i prosessen var å utnytte dette og sy sammen dataene til et system om ga oss reell forståelse for planlegging i henhold til både topografi og bunntyper i områdene (tareskog, leirsletter, korallrev, lier med hardbunn, sandbanker, rullesteinsfjærer etc.). Fase II av Astafjordprosjektet ble overtatt av Ibestad kommune og prosjektleder var ordfører Arne Ekman. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) med seniorgeolog Oddvar Longva og maringeolog Liv Plassen var med som viktige partnere. SEA ECO AS ved Tone Rasmussen var fremdeles faglig ansvarlig for utvikling og oppfølging av det marinbiologiske arbeidet, mens Børge Arvesen og Kleiva Fiskefarm AS var sentral i arbeidet med det praktiske feltarbeidet. Prosjektets fase II fortsatte der fase I hadde sluttet og i 2005, 2006 og 2007 fikk en videreutviklet tilgjengelig kartgrunnlag og foretok flere oppmålinger for å få mer nøyaktig tredimensjonal kartlegging og soneinndeling på reelt topografisk terreng på havbunnen. Dette ble så koblet sammen med det biologiske og oseanografiske undersøkelser av området. Målsettingen med å lage komplette marine grunnkart med klart definert miljøstatus i forhold til vanndirektivet for området, i henhold til dagens miljødokumentasjonskrav, ble gjennomført. Målet var da at prosjektområdet skulle bli det best dokumenterte kystsoneområdet i landet. Derfor ble det lagt stor vekt på interaktivt samarbeidet mellom kommunen og de næringsaktørene som bruker området. Det ble laget temakart for akvakultur, fiskeri og dumpingsplasser (krigsmateriell og skipskirkegårder). Det forvaltningsmessige aspektet ved prosjektet skulle ivareta alle interessene i kystsonen, spesielt med tanke på fiskeri-, havbruk -, turist- og friluftsinteressene. Målet var å fremme en bærekraftig næringsutvikling basert på biologisk bruk av kystsonen i regionen. Dette skulle så kunne brukes videre i for eksempel markedsføring av sjømat fra region. I fase III ( ) ble prosjektet overtatt av Sør-Troms regionråd. Prosjektskisse ble utarbeidet av Tone Rasmussen (SEA ECO) i samarbeid med Børge Arvesen, ordfører i Skånland Svein Berg og ordfører i Ibestad Marit Johansen. Prosjektet ble samfinansiert av Troms Fylkeskommune, NGU, kommunene og oppdrettsaktørene.

5 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 4 av 34 Ibestad ble vertskommune for prosjektet med ordfører Marit Johansen som prosjektansvarlig. Fiskerikandidat Børge Arvesen ble ansatt som prosjektleder i halv stilling og marinbiolog Tone Rasmussen, som på dette tidspunkt var ansatt i Ibestad kommune, ble leid ut til prosjektet. Tone Rasmussen ble i september 2011 ansatt i full stilling i prosjektet for å ivareta formidlingsdelen og bidra faglig med å ferdigstille prøvetaking og analyser. I fase III ble følgende nye kommuner med; Harstad, Kvæfjord, Bjarkøy, Tranøy, Torsken og Berg. NGU har i denne fasen vært med som en aktiv utviklingspartner og bidro med en betydelig egenandel for å få på plass sedimentkart, miljøundersøkelser (tungmetaller og miljøgifter i sedimentasjonsbassenger i området) samt biotopkart. Fra NGU deltok Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes, Margaret Dolan, Aivo Lepland, Aave Lepland, Henning Jensen, Terje Thorsnes og Reidulv Bøe. På FF Seisma deltok John Anders Dahl, Eilif Danielsen og Oddbjørn Totland. Prosjektet engasjerte også to traineer, Helena Kling Michelsen og Marianne Iversen (nyutdannede biologer fra Universitetet i Tromsø) for å gjennomføre analyser. 221 videolinjer ble analysert i prosjektet og dannet sammen med bunnprøver fra 81 stasjoner grunnlaget for å iverksette et pilotprosjekt på kystnær biotopmodellering (se ). Biotopkartet vil bli tilgjengelig i løpet av juni Fase III dekket hele Solbergfjorden, Vågsfjordbassenget, Grytøy, Bjarkøy, Kvæfjorden og Ytre Senja, noe som ga grunnlag for en helhetlig strømmodell. Strømmodellering av området var så interessant for oppdrettsaktørene at de ble med. Målsettingen til næringen var å få indikasjoner på vannkontakt og dermed sannsynlighet for smitte mellom lokalitetene i regionen. Prosjektet tok mål av seg å sikre en aktiv bruk av dataene ved å gjøre dem tilgjengelig for alle kommunene gjennom filer som kunne legges inn i egne kartverktøy. I alle prosjektperiodene har Troms Fylkeskommune bidratt med hoveddelen av finansieringen. Andre finansieringskilder har vært NGU, deltagerkommunene og oppdrettsaktørene. SEA ECO AS og Kleiva Fiskefarm AS i tillegg bidratt med timer, utstyr og kompetanse. MÅLREALISERING Prosjektets hovedmål har vært at Troms sør for Malangen skulle være den best dokumenterte kystsonen i Norge. På avsluttende presentasjon i Harstad uttalte Oddvar Longva fra NGU at dette målet nå er nådd! Astafjordprosjektet ble i sin tid initiert av havbruksnæringen og kommunene for å bedre kunnskap på lokalt plan for å sikre at man blir hørt i spørsmål om reguleringer og forvaltning av kystsonen. Prosjektet har fokusert på brukerrettet kunnskapsoppbygging og deling av kunnskap, og gjennom dette gi gode rammebetingelser for videreutvikling av kystsonen i regionen. De næringsmessige mål har vært å styrke den generelle konkurransekraften, ikke enkeltbedrifter. Dette mener vi at prosjektet har oppnådd. I perioden siden prosjektet startet har det skjedd en rekke endringer i lovverket og forskriftene. Prosjektet har gjennom nært samarbeid med havbruksaktørene jobbet sammen med myndighetene for å få et regelverk tilpasset næringsstrukturen i Sør-Troms. Spesielt vil vi fremheve tidligere statsråd i Fiskeridepartementet, nåværende fylkesmann i Troms, Svein Ludvigsen, samt fylkesrådene for næring

6 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 5 av 34 i Troms og deres stab for interessen for prosjektet og fremtredende rolle i arbeidet med å samle sektormyndighetene til dialog. Det har i perioden vært en gunstig utvikling innen havbruk i regionen, der det bl.a. er dokumentert firedobling av mengde produsert laksefisk og flere nye konsesjoner. Settefiskanleggene har økt produksjonen, og det er etablert flere samarbeidskonstellasjoner med gode resultater. Prosjektet har bidratt til å skape viktige diskusjoner. Endring i regelverket for havbruk (Fase I og II): Likestilling av SMB-bedrifter i forpliktende samarbeid og konsern har vært viktig for at små, uavhengige bedrifter skal ha mulighet til å hente de samme stordriftsfordelene som de store konsernene. Endring av flytteforskriften har medført flere konsesjoner til området. Konkrete eksempler dokumentert av prosjektet har vært sterkt medvirkende til endringen. Eksempler og dokumentasjon fra prosjektet har også vært brukt som grunnlag i flere høringsuttalelser fra kommunene og fylket i forhold til foreslåtte endringer i lovverket. AREALER, EGNETHET OG BÆREKRAFTIG BIOLOGISK BRUK Arealkvalitet i kystsonen vil gi grunnlag for å foreta begrunnede valg for disponering av arealer i en attraktiv kystsone. Med en årlig omsetning på 53 milliarder (2011) er sjømatnæringen en betydelig økonomisk aktør. Oppdrett har en stor del av dette markedet. Hovedutfordringen for videreutvikling av oppdrettsnæringen er knapphet på og kamp om de mest velegnede områdene for oppdrett (Gullestadutvalget 2011). Samtidig ser en at der er stadig konflikter mellom bruk av egnede områder mellom tradisjonelle fiskerier og oppdrett. Avgjørende for både miljøet og lønnsomheten i havbruksnæringen er at næringen spiller på lag med naturen. Kunnskap om sjøarealene egnethet og iboende kvaliteter for ulike driftsformer og biologisk produksjon (fiske, fangst, havbruk) samt viktige naturtyper i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv må derfor danne grunnlaget for bruk og forvaltning av områdene. Her har Astafjordprosjektet sammen med NGU, med utgangspunkt i MAREANO-metodikk, utviklet en pilot på et biotopkart som kan brukes som grunnlag for en slik forvaltning. Hovedutfordringen for initiering av prosjektet var bl.a. arealkonflikter: Mellom tradisjonell fiskerinæring og havbruksnæringen: etablering av oppdrettskonsesjoner har vært omstridt i området. Astafjordprosjektet har gjennom fremskaffelsen av et bedre kunnskapsgrunnlag (biotopkart og systematisert fiskeriinformasjon) skaffet grunnlag for å beskytte viktige områder for fiskeriene. Mellom havbruksaktørene: Prosjektets kunnskapsbase vil være et viktig bidrag til at havbruksnæringen, i samarbeid med forvaltningen, kan finne fram til de produksjons- og miljømessig best egnede lokalitetene og en sykdomsforebyggende lokalitetsstruktur. Dette vil kunne bety færre lokaliteter og en bedre utnyttelse av arealene.

7 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 6 av 34 Mellom kommunene: Kommunene har fått på plass et grunnlag for å drive kystsoneplanlegging der man i større grad kan ta hensyn til alle interesser i kystsonen. Interkommunal koordinering om bruken av tilgrensende arealer har vært vellykket. I tillegg har de fått mulighet til å drive kunnskapsbasert beredskapsplanlegging sammen med ulike fagmyndigheter. Prosjektet har delfinansiert en strømmodell spesifikt for Harstad Havn. Den skal sikre et bedre kunnskapsgrunnlag for konsekvensutredning av mudringen i havna, slik at områder utenfor havna ikke forurenses av oppryddingen. Mellom andre interesser og næringsinteressene: Der vil alltid være en stor utfordring å regulere og koordinere de ulike brukerinteressene for kystsonen. Resultatene fra prosjektet gir en grunnleggende miljøstatus som grunnlag for faglige diskusjoner. Vi har bistått med kartgrunnlag for utredninger og aktivt vært inne i prosessene med valg av traseer for fiberkabler og vannledninger som skulle legges i sjøarealet, det gjelder Gratangen, Skånland, Harstad, Ibestad og Tranøy. MARINE GRUNNKART OG BIOLOGISKE UNDERSØKELSER - NØKKELEN TIL BÆREKRAFTIG NÆRINGSUTVIKLING Astafjordprosjektet har vært et pilotprosjekt for å videreutvikle marine grunnkart, basert på erfaringene fra Trøndelag. I et tett samarbeid mellom kommunene, næringsaktørene og NGU har Astafjordområdet fått på plass detaljerte marine grunnkart som kan nyttes til næringsutvikling og kystsoneplanlegging. Fiskerne har fått mer detaljert kunnskap om naturtyper, viktige biotoper og bunnforhold. Dette har flere funksjoner og vil gi argumenter for å beskytte viktige fiskefelt og gyte-/oppvekstområder samt på sikt kunne bidra til å redusere driftskostnader (avgrensing av fiskeområder). Kunnskap om bunntyper vil kunne redusere skader på utstyr og unngå å ødelegge områder med verdifulle naturtyper, som f.eks. korallrev. Metodikken for naturtypeklassing i kystnære farvann ble utviklet i prosjektet i samarbeid med NGU, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Artsdatabanken. DN anser dette arbeidet som et viktig pilotområde for å teste ut naturtypeklassifisering i kystnære farvann. Den tekniske utviklingen muliggjør at detaljerte marine grunnkart vil kunne lastes rett over i oppdretternes og fiskernes egne navigasjonssystemer, og anvendes i praktisk arbeid på sikt. Olex har gjennom prosjektet "Nye marine grunnkart - fase 2" finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond) lastet ned data fra Sjøkartverket og NGU, og arbeider med å sy alt sammen til en Olex-bunndatamodell som inneholder batymetri, backscatter og sedimentkart. Arbeidet går sakte, men når denne er ferdig vil den bli distribuert sammen med ordinære OLEX-data fra Olex betaler ikke noe for dataene og får ikke betalt for å jobbe med dem. Tilsvarende tilbud er gitt til andre kartplotteprodusenter. For arbeid på land innen forvaltning etc. vil kartene være tilgjengelig i shapeformat og SOSI-gjennom karttjenestene hos Norge Digital, MAREANO og NGU, og evt. andre offentlig tilgjengelige portaler, pluss at kommunene har fått kartdataene med status pr 27. januar 2012 lagt inn i sine egne systemer.

8 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 7 av 34 Hva sitter kommunene igjen med etter endt prosjekt? Marine grunnkart: Basiskart med måledata Batymetri (viser landskapet under vann) Backscatter (uttrykk for reflektivitet, forteller om bunnens hardhet) Skyggerelieff (kan brukes til å fremheve undervannlandskapet ved å analysere landskapet fra ulikt innfallende lys) Skråning (viser kanter, osv) Temakart basert på tolkninger eller modeller Sediment (viser sedimenttypene som f.eks. stein, leire, pukk, mudder, fjell osv) Ankringsforhold (viser hvor det er trykt å ankre, gir grunnlag for bruk av spesielle ankre) Gravbarhet/kabeltrase (gir mulighet til å finne gode traseer for elektriske kabler, fiberkabel, vannledninger) Strømforhold (Gjenspeiler mange hundre års flytting av sedimenter, kan fortelle om historisk rådende strømmer) Miljøforhold (viser fjordens friskhet, forurensede områder) Habitater (stedet der en art fins, trives) - biotopkartlegging Forholdene ble i tillegg dokumentert ved hjelp av videofilming av bunn i utvalgte områder. Hvert enkelt minutt er analysert og analyseresultatene er fremstilt grafisk. Alle data er lagt ut på hjemmesidene også delt opp i informasjon for hver enkelt kommune. Grabbskudd fra utvalgte posisjoner (sedimentasjonsbassenger) er analysert for miljøgifter. Analyseresultatene foreligger i en egen rapport som er lagt ut på hjemmesidene også delt opp i informasjon for hver enkelt kommune. Kommunenes tekniske avdelinger, - samt Troms Fylkeskommune har fått tilsendt (og utdelt) marine grunnkart med alle temakart i format som kan brukes i kommunenes kartsystemer direkte. Ved besøksrunde i alle kommunene i januar 2012, var det også tilbudt opplæring fra GIS-ekspert Aave Lepland fra NGU. Kvæfjorden er målt opp av Sjøkartverket med multistrålelodd med en nøyaktighet < 1m. Biotopkart (habiat) vil sendes ut i løpet av juni 2012 i en form som kan implementeres direkte i kommunenes egen kartsystemer. Prosjektet har ikke levert et web-verktøy der kommunene skulle kunne navigere fritt i selve strømmodellen. Kartene er presentert som PDF-filer. Kokebok for egen kystsoneplanlegging er presentert for kommunene og er et verktøy for å gjennomføre planprosessene for kystsonen videre i kommunal regi.

9 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 8 av 34 Hva sitter fiskerinæringen igjen med etter endt prosjekt? Temakart fiskeri ble utarbeidet i fase II og disse er nå kvalitetssikret av HI som i samarbeid med Fiskeridirektoratet vil legge dette ut på sine hjemmesider så snart de er klare. Biotopkart (habiat) vil sendes ut i løpet av juni 2012 i en form som kan implementeres direkte i kommunenes egne kartsystemer. Biotopkartet vil hjelpe fiskerne i å dokumentere sine næringsinteresser i forhold til høringer og planlagte tiltak i kystsonen. Kvæfjorden er målt opp av Sjøkartverket med multistrålelodd med en nøyaktighet < 1m. Dataene kan benyttes i Olex-kartmaskin. I tillegg kan fiskerne få tilgang til 10 meters grid for området Skånland, Gratangen, Lavangen, Salangen, Dyrøy, og Ibestad. For området Harstad, Bjarkøy, Torsken, Berg og Tranøy vil de kunne få tak i 50 meters grid for Olex. Hva sitter oppdrettsnæringen igjen med? Havbruksnæringen i regionen var svært interessert i strømmodelleringen som ble levert av SINTEF. SINTEF skulle levere i forhold til de innmeldte lokaliteter: Vannkontaktoversikt mellom lokaliteter Smittemodellering lakselus/virus Strøminformasjon Det er levert en matrise for vannkontakt mellom lokalitetene med hensyn til smittepress for lakselus og virus, strømdata for 59 lokaliteter i form av et regneark og animasjon av spredning fra 3 spredningspunkt (tenkt brønnbåtutslipp). I tillegg er strømmodellen for Harstad Havn nyttig, slik at eksisterende og fremtidige lokaliteter ikke ødelegges av giftstoffer fra opprydningsarbeidet i havnen. Oppdretterne har fått bedre grunnlag for egen vurdering av bæreevne (bunntopografi og sedimentkart) og driftssikkerhet (forankring) gjennom tilgang til 1-meters grid for bunndata fra området Kvæfjorden, 10 meters grid for området Skånland, Gratangen, Lavangen, Salangen, Dyrøy, og Ibestad. For området Harstad, Bjarkøy, Torsken, Berg og Tranøy vil de kunne få tak i 50 meters grid for Olex. Den grunnleggende forurensingsstatusen for miljøgifter og tungmetaller for hele området er fremskaffet gjennom bunnsedimentanalyser (rapport fra NGU). Dette kan brukes av oppdretterne for å dokumentere miljøstatusen i sine driftsområder noe som på sikt kan gi merverdi for produktene i et globalt sjømatmarked. Det foreligger også en komplett pakke med marine bunnkart på MAREANO og NGU sine hjemmesider og Disse dataene burde være nyttige for oppdretterne ved analyse av lokalitetene sine.

10 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 9 av 34 FORMIDLING I Astafjordprosjektet fase III var det gitt en ekstrabevilgning fra Troms Fylkeskommune på kr ,- til formidling. I perioden fram til høst 2011, ble det gjort avtale med Ibestad kommune om bruk av Tone Rasmussen som formidler. Det viste seg at det ble vanskelig å få fokus på formidlingsoppgavene med denne løsningen, og Rasmussen ble derfor ansatt i 100 % i prosjektet fra for å ivareta rollen. Formidling av resultater ikke var hensiktsmessig å foreta før disse var ferdig levert fra leverandørene. Oversikt over hvilke formidlingsoppdrag som har vært gjennomført i prosjektperioden: Beskrivelse Sted Dato Foredragsholder Marin Biodiversitetskonferanse - foredrag Oslo TR Teknisk fagsamling - foredrag Harstad TR DN/Fiskeridirektoratet -foredrag Oslo TR Kystsoneplankonferanse FHF - foredrag Svolvær BA- foredrag fra TR Kystsoneplanmøte FHL for midt- og nord-troms - Tromsø BA- foredrag fra TR foredrag Kystsoneplanmøte FHL - foredrag Harstad BA- foredrag fra TR Kystsoneplankonferanse FHL -foredrag Svolvær BA- foredrag fra TR 2 th Int. Coastal Zone Planning Conf. - foredrag Arendal TR Miniseminar Troms FK Tromsø TR Tromskonferansen Troms Fylkeskommune Tromsø TR Møte NGU/SINTEF med generell orientering om Trondheim TR/BA prosjektet Årsmøte Nordnorsk Havbrukslag Tromsø TR Samling kommuneinfo: Skånland, Gratangen, Gratangen TR/NGU Lavangen Samling kommuneinfo: Salangen, Ibestad, Dyrøy Sjøvegan TR/NGU Samling kommuneinfo: Berg, Torsken, Tranøy Tranøy TR/NGU Foredrag og paneldebattdeltager (FHL, SUM og Setermoen TR Astafjordprosjektet) Tema: Havbruk ved Årsmøte Troms Venstre etter invitasjon Samling kommuneinfo: Harstad, Kvæfjord og Harstad TR/NGU Bjarkøy) NGU dagen 2012 foredrag Trondheim TR Heggen VGS foredrag Harstad TR /HKM Kvæfjord kommunestyre- foredrag Borkenes TR Dyrøy kommunestyre Brøstadbotn TR Ibestad kommunestyre- foredrag Hamnvik BA- foredrag fra TR Salangen kommunestyre Sjøvegan TR/BA Sjøvegan VGS -foredrag Sjøvegan TR /HKM Heggen vgs tur til oppdrettsanlegg Kjøtta/Harstad TR/HKM Torsken kommunestyre Gryllefjord TR Sørreisa barneskole- tur til oppdrettsanlegg Bjørga TR/HKM Sluttmøte fase III Harstad Sintef/NGU/TR Medlemsmøte FHL- erfaringsoverføring strømmodellen Svolvær TR.

11 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 10 av 34 TR = Tone Rasmussen BA = Børge Arvesen, prosjektleder HKM = Helena Kling Michelsen, trainee NGU = Oddvar Longva, Liv Plassen, Aave Lepland Sintef = Dag Slagstad og Øyvind Knutsen Prosjektets formidlingsansvarlige har utarbeidet og holdt en rekke foredrag i ulike sammenhenger på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Prosjektet ble presentert for Kinas tidligere handelsattaché Zhou Ping våren Gjennom et godt samarbeid med NGU har prosjektet bidratt med publisering av resultatene i NGUs fagmiljøer. Der er stor interesse for modellen som Astafjordprosjektet er bygget opp på. Der er gjort et forarbeid for å lage en bok/atlas for prosjektområdet for å vise frem undervannslandskap. Delprosjektet lå ikke inne i planene og må evt. realiseres som eget prosjekt. I forarbeidet ligger det bl.a. bilder i tilpasset format. Prosjektet har gitt tilbud til kommuner, regionråd og næringsparker om å holde foredrag om tema kystsoneplanlegging med erfaringsoverføring fra Astafjordprosjektet uten at disse har hatt mulighet / har ønsket å gjennomføre dette innenfor prosjektperioden. Oversikt over tilgjengelig materiell utarbeidet av prosjektet I prosjektet er følgende produsert og danner grunnlag for et evt. videre arbeid: Hjemmesider for prosjektet: her finnes en samlet oversikt over offentlig tilgjengelig informasjon fra prosjektet, samt påloggingsmulighet med ytterligere informasjon for eierne Digitale marine dybdekart i 3D og digitale grunnkart for havområdene f.o.m. Tjeldsundet i Sør-Troms og til Malangen i nord. Strømmodell Biotopmodell og kart Videoer fra havbunnen (ca. 300 total; 150 timer fra fase II og 221 stk a 21 min fra fase III) Artsregistrering og klassifisering av videoene Foredrag / presentasjoner Abstracts Publiserte postere (nasjonale og internasjonale) Trykksak levert ut i regi av NGU-dagen 2012 Bilder Kokebok for praktisk kystsoneplanlegging (for kommunene) Disposisjon for bok og grunnlag for undervisningsmateriale/publisering av resultater

12 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 11 av 34 Retningslinjer for bruk av materialet og kildehenvisning: Prosjektet er i hovedsak finansiert av offentlige midler slik at materiell produsert i denne sammenheng som hovedregel skal være fri til offentlig bruk. Det skal imidlertid ikke utnyttes kommersielt for andre enn de aktørene som har bidratt økonomisk, uten at dette er avtalt på forhånd. Bruk av alt materiell skal ha kildehenvisning til Astafjordprosjektet, Sør-Troms regionråd. Foto og annet materiell som er utarbeidet av de ansatte i prosjektet i prosjektperioden er prosjektets eiendom, og forvaltes i fortsettelsen av Sør-Troms regionråd. Aktører som ønsker tilgang til materiell fra prosjektet kan henvende seg til Sør-Troms regionråd. PROSJEKTORGANISERING FASE III Prosjektet startet opp 01. mai 2010 da prosjektleder ble ansatt i 50 % stilling. Konstituerende møte for styringsgruppen var Deltakende kommuner: Skånland, Gratangen, Lavangen, Salangen, Dyrøy, Ibestad, Kvæfjord, Bjarkøy, Harstad, Torsken, Berg og Tranøy. I fasene I og II deltok de 6 første kommunene. Troms Fylkeskommune Fra næringslivet har følgende aktører deltatt: Astafjord slakteri as, Breivoll Marine Produkter as, Eidsfjord Sjøfarm as, Flakstadvåg Laks as, Gratangslaks as, Kleiva Fiskefarm as, Nordlaks as, Nord Senja Laks as, Northern Ligths Salmon as, Salaks as, Sørrollnesfisk as og Wilsgård Fiskeoppdrett as. Leverandører til prosjektet: NGU (Norges geologiske undersøkelse) SINTEF Fiskeri og Havbruk Prosjektorganisering: Prosjekteier: Sør-Troms regionråd Prosjektansvarlig: Marit Johansen/Dag Sigurd Brustind, ordførere Ibestad kommune Prosjektleder: Børge Arvesen i 50 % stilling fra Fag- og formidlingsansvarlig: Tone Rasmussen i 100 % stilling fra Før dette, innleid i prosjektet fra Ibestad kommune.

13 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 12 av 34 Prosjektets styringsgruppe fra 1. mai oktober 2011: Marit Johansen, ordfører Ibestad kommune Svein Berg, ordfører Skånland kommune Helge Eriksen, ordfører Harstad kommune Trine-Lise W. Fossland, daglig leder Sør-Troms regionråd Børge Arvesen, prosjektleder Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune (observatør) Styringsgruppen gjennomførte 8 møter i denne perioden. Prosjektets styringsgruppe fra 1. november 2011 til 31.mai 2012: Dag Sigurd Brustind, ordfører Ibestad kommune Ronny Grindstein, ordfører Gratangen kommune Ivar B. Prestbakmo, ordfører Salangen kommune og leder av Sør-Troms regionråd Trine-Lise W. Fossland, daglig leder Sør-Troms regionråd Børge Arvesen, prosjektleder Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune (observatør) Audun Sivertsen, Tranøy/Midt-Troms Regionråd (observatør for kommunene u/ Sør- Troms) Styringsgruppen gjennomførte 5 møter i perioden. Prosjektets arbeidsgruppe / prosjektgruppe (gjennom hele perioden): Børge Arvesen, prosjektleder Tone Rasmussen, fag- og formidlingsansvarlig Oddvar Longva, seniorgeolog Norges geologiske undersøkelse (NGU) Referansegruppen: Referansegruppen har ikke vært samlet, men har vært brukt på direkte forespørsel. Gruppen har bestått av en representant for hver av deltakerkommunene, NGU, FHL, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet/Veterinærinstituttet, Troms Fylkeskommune og Sør-Troms regionråd. Representanter fra havbruksnæringen Eidsfjord Sjøfarm as, Roger Simonsen Flakstadvåg Laks as, Edmund Broback Gratangslaks as, Tore Lundberg Kleiva Fiskefarm as, Johannes Arne Arvesen Nordlaks as, Tor Anders Elvegård Nord Senja Laks as, Egil Johansen Northern Ligths Salmon as, Balteskard Salaks as, Ken Rune Bekkeli Sørrollnesfisk as, Åse Valen Olsen Wilsgård Fiskeoppdrett as, Fredd Wilsgård

14 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 13 av 34 SLUTTREGNSKAP FOR PROSJEKTET SLUTTREGNSKAP m/ noter Note Kostnader: Regnskap Godkjent kostnadsoverslag Diff 1 Marine grunnkart med temakart (inkl. Kvæfjord) , Multistråling Kvæfjord , Strømmodellering og validiering , Prøvetaking og analyser , Oppfølging leverandører reiser med mer 9367, Prosjektadministrasjon Prosjektledelse (50% i 2 år) , Prosjektmedvirkning øvrige , Reiseutgifter / møtekostnader 37257, Informasjon / formidling , Div (uforutsett totalprosjekt) SUM , Finansiering: Innovasjonsinfrastruktur - Vederlag FKDEP (II110/10) , Tidligere tilsagn - TFK (SA13/09) , Norges Geologiske undersøkelser , Kvæfjord, Tranøy, Berg og Torsken kommuner (II 10/10) , Harstad, Bjarkøy kommuner og "gamle kommuner" (SA 13/09) , Oppdrettere SA 13/09 og II 10/ , Harstad Ren Havn , Prosjektets samlede finansiering , Resultat Overforbruk kostnader ift budsjett ,35 Økte inntekter ift budsjett ,84 Sum ,49 5 Sum ikke benyttet Troms fylkeskommune (39,09%) ,54 1 NGU har bidratt i prosjektet med en egeninnsats som er større enn først antatt 2 Budsjettposten er ikke med i oppsettet i tilskuddsbrevet på egen linje men er med i totalsummen som er bevilget. 3 Det er et underforbruk på kr ,- på denne posten, men lønn for formidler er ført under "prosjektmedvirkning øvrige" og må sees i sammenheng med denne budsjettposten 4 Prosjektet "Harstad ren havn" har bidratt for å kunne utføre mer detaljerte strømmålinger i havneområdet 5 Beløpet søkes avsatt til videre arbeid for å nyttegjøre grunnlagsinformasjonen KOMMENTARER TIL POSTER I SLUTTREGNSKAP Strømmåling/validering Posten viser et merforbruk ift budsjett på kr , og må sees i sammenheng med inntektene fra Harstad ren havn på kr som ikke var med i opprinnelig budsjett. Totalt er kr gått til strømmodelleringen av indre havn i Harstad. Tiltaket ble ansett som meget viktig for å kunne forebygge at omliggende områder ikke skulle bli utsatt for forurensning i forbindelse med oppryddingen i havna. Prøvetaking og analyser Her er det et underforbruk i forhold til budsjett. Forurensningssituasjonen i området var mye bedre enn forventet, og det var derfor ikke nødvendig å bevilge midler til oppfølgende prøvetakinger og analyser. I tillegg er det vesentligste av arbeidet utført internt, blant annet ved hjelp av traineer /studenter fra Universitetet i Tromsø.

15 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 14 av 34 Reiseaktivitet Mye av kontakten mot leverandørene holdt gjennom epost og telefon, samt at reiser som er knyttet til den enkelte delaktiviteten er postert på denne budsjettposten. Informasjon/formidling Det har ikke vært gjennomført større kostnadskrevende tiltak knyttet til formidling. Mye av ressursene har vært brukt til direkte formidling gjennom møter, foredrag, undervisning og lignende. Vi gjør oppmerksom på at lønnskostnadene for Tone Rasmussen som formidler ikke er ført på denne posten, men på posten for prosjektmedvirkning. AVVIK, VIKTIGE ERFARINGER OG ANBEFALINGER AVVIK En interaktiv, brukertilpasset løsning Både prosjektets ansatte og styringsgruppen var av den oppfatning at man gjennom samarbeidet med SINTEF skulle få en webløsning med en interaktiv, brukertilpasset løsning. Dette har vi ikke fått. Det har i prosjektets avsluttende fase vært en prosess mellom partene rundt ulik oppfatning av innhold, leveranse og hvordan kravene var dekket i anbud og kontrakt. Prosessen i seg selv var konstruktiv og flere forhold ble rettet opp. Styringsgruppen er fornøyd med den konstruktive dialogen og at Sintef har imøtekommet flere av våre krav, men er ikke fornøyd med leveransen sett under ett. Styringsgruppen har likevel konkludert med at man ikke ønsker å gå videre med dette, og har gjort opp saken med SINTEF. Med den løsningen som nå foreligger har deltakerne fått etterspurt informasjon, dog i et annet format og med mindre fleksibilitet i bruk enn vi hadde sett for oss. Grunnlaget/modellen for en interaktiv løsning er på plass. Strømmåling / validering Strømmodellen til SINTEF må valideres gjennom målinger fra området. Det er innkjøpt to strømmålere som skal måle havstrømmene i perioden fram til mars 2013, samt at styringsgruppen har vedtatt å kjøpe data hos Kleiva Fiskefarm as i samme periode. Dette skal følges opp av Kleiva Fiskefarm as gjennom egen kontrakt som er innarbeidet i regnskapet. SINTEF vil bruke dataene fra målingene til å validere modellen som er levert. Sluttføring Biotopkart På grunn av prosjektets behov for å skape løsninger og gode brukergrensesnitt på fremstillingen av biologiske analyser ble det besluttet å satse på å lage et biotopkart av hele modellområdet i samarbeid med NGU. For prosjektet var det svært viktig at dataene fikk en form som gjorde at det kunne brukes direkte i det daglige arbeidet både hos forvaltning, kommunene og av næringsaktørene. Modelleringen ble igangsatt med data fra prosjektets analysedel og skal legges inn i kartverktøy hos de ulike brukerne i løpet av juni I løpet av desember 2012 skal kartene foreligge i trykket utgave.

16 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 15 av 34 Økte innsats fra NGU Det var budsjettert med en egeninnsats fra NGU på Egeninnsatsen er økt til kr ,84 og NGU forklarer dette med: Det ble bestemt å utføre en mye mer omfattende miljøundersøkelse enn opprinnelig planlagt. Bakgrunnen for dette var et ønske både fra NGU og Astafjordprosjektet om å gjøre Astafjordprosjektet til et enda bedre demonstrasjonsprosjekt, og å vise spekteret av produkter en kan få fram når en har tilgang på gode marine grunnkart, prøvemateriale og riktig fagkompetanse. Forurensingsstatus var et opplagt viktig tema i Sør-Troms, der fiskeoppdrett er en stor aktivitet. VIKTIGE ERFARINGER Sterk faglig kompetanse I Astafjordprosjektet har marinbiolog Tone Rasmussen og fiskerikandidat Børge Arvesen vært sentral. Sistnevnte er tilknyttet oppdrettsnæring/fiskeri. Dette kan ha hatt avgjørende betydning for prosjektet og de resultatene som er oppnådd. Prosjektet har, gjennom disse fagpersonene, samarbeidet godt med de nasjonale fagmiljøene. Norges geologiske undersøkelse fattet stor interesse for prosjektet og ble en uvurderlig samarbeidspartner fra fase II. I prosjektets første fase hadde ordfører Arne Ekman i Ibestad et vel fundert engasjement og fokus på samarbeid mellom kommunene og næring, noe som har gitt gode rammebetingelser for utvikling av kystsonen i regionen. Prosjektets faglige tyngde kan ha gjort det utfordrende for styringsgruppen å styre og ta valg av faglig karakter. I styringsgruppen har Troms fylkeskommune hatt en observatør med fagbakgrunn. Bruk av studenter / traineer To, unge nyutdannede marinbiologer har vært ansatt som traineer i Astafjordprosjektet. Begge er utdannet ved Universitetet i Tromsø våren For prosjektet var faglig kompetanse og engasjement Marinbiolog og trainee Marianne Iversen, fra Harstad/Andørja, intenst konsentrert om analyse av videolinjer fra havbunnen fra Kvæfjordbassenget viktige kvaliteter for valget av kandidater. Prosjektet har hatt stor nytte av traineene som har jobbet praktisk med Marinbiolog og trainee Helena Kling Michelsen, Harstad, registrer liv på havbunnen for å kartlegge naturtyper- som denne torsken fra 109 m dyp i fra Bjarkøy kommune å analysere bunndata både fra grabbprøver og videotransekter i fra hele området Malangen sør til og med Kvæfjordbassenget, samt bistått med å tilrettelegge data for bruk i formidling av prosjektet.

17 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 16 av 34 Organisering For prosjektleder har det vært en stor utfordring å ivareta rollen i en 50 % stilling i kombinasjon med sitt daglige arbeid. I store prosjekt er det viktig at de administrative ressursene er tilstrekkelig estimert. Det viste seg også å være vanskelig å få frigitt næringsutvikler fra vertskommunen til et omfattende utviklingsarbeid for prosjektet. Her burde avtaler mellom prosjekt og vertskommune vært klarere og mer forpliktende. Prosjektadministrasjon Det burde i større grad vært avklart kostnader og bruk av administrativt utstyr mellom deltakere, vertskommune og prosjekt. Å føre og rapportere prosjektregnskap i det kommunale regnskapssystemet med en kommunal kontoplan er en utfordring. Det krever fortløpende oppfølging av kontering av bilag og rapporter som viser sammenheng mellom føringen i det kommunale regnskapet og prosjektbudsjettet. Ved bruk av eksterne leverandører er det svært viktig å være konkret og målrettet i kontrakter, spesifisere leveranser og følge opp underveis. Det er viktig å bringe inn tilstrekkelig faglig ekspertise før store kontrakter inngås. Grunnleggende kartdata fra Forsvaret grid under 50 meter I Astafjordprosjektet er kartene utarbeidet forskjellig grid avhengig av hvilke data Forsvaret har vært villig til å frigi for de forskjellige områdene. Status for prosjektet er: 10 m grid for deltakerkommunene fra fase I og II 1 m grid for Kvæfjord kommune 50 m grid for Tranøy, Berg, Torsken, Harstad og Bjarkøy For den siste gruppen blir kartet altfor grovmasket. NGU og Sjøkartverket har tatt opp problemstillingen med Forsvaret og følger opp denne. Troms fylkeskommune og prosjektet Kystsoneplanlegging i Troms oppfordres til å bidra til å få en løsning på denne utfordringen. VURDERING AV BEHOV OG EVENTUELL VIDEREFØRING Astafjordprosjektet startet opp i 2002, og har i perioden fram til 2012 gjennomført tre faser. Gjennom disse fasene har 12 kommuner og oppdrettere i området og Troms fylkeskommune kartlagt havområdene i Troms, sør for Malangen og gjort strømmålinger. De viktigste samarbeidspartnerne i dette arbeidet har vært Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Sintef. Prosjektets fase III ble avsluttet Fra 2002 og fram til nå har prosjektet produsert store mengder digital informasjon, bilder, video o.a. av stor verdi (se punkt over). Mye av dette finnes tilgjengelig på. Utfordringen nå er å ta denne informasjonen aktivt i bruk mulighetene er mange!

18 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 17 av 34 Målgrupper Målgruppene for tidligere faser har vært oppdretterne, kommunene og offentlige aktører med planleggings- eller kontrollbehov. Tidligere faser har hatt fokus på etablering av modeller og informasjon. Til en viss grad er informasjon om muligheter distribuert til de involverte, men det har ikke vært rom for aktivt å ta informasjonen i bruk. Hovedmålet om at Astafjordene skal bli et av de best dokumenterte kystsoneområdene i landet er nådd, men vil ikke bli stående om vi ikke utvikler dette videre. Med fokus på å ta informasjonen aktivt i bruk og videreføre formidlingen, kan vi se for oss flere målgrupper: a) Kommuner Modellene og informasjonen er etablert, men dette må aktivt tas i bruk. Troms fylkeskommune har etablert et felles prosjekt i Troms for kystsoneplanlegging. Dette prosjektet vil etablere tilsvarende modeller for resten av Troms og bidra til aktiv bruk av informasjonen i planleggingen av en felles kystsoneplan. b) Andre offentlige aktører / fagforvaltning Prosjektet så langt har ikke hatt ressurser til å jobbe aktivt opp mot andre offentlige aktører for å synliggjøre mulighetene som ligger i den informasjonen og de modellene prosjektet representerer. Mattilsynet har til en viss grad vært involvert. c) Barn og unge / undervisning I arbeidet så langt har vi sett at det ligger store muligheter for aktivt å ta i bruk materialet med barn og unge som målgruppe, både i undervisnings- og opplevelsessammenheng. Her har vi vært i dialog med Kunnskapsparken Nord, og muligheten for kobling opp mot satsinger i skolen er mange: Digitalt undervisningsmateriell (NDLA), Den naturlige skolesekken, Newtonrommet, Kart i skolen med mer Vi ser også mulighet for en kobling opp mot prosjektet Kulturelle rasteplasser og Anna Rogde (STMU). d) FOU I prosjektets fase III har vi benyttet to studenter fra UIT til bl.a. tolking av videoer fra havbotn med artsklassifisering. Materialet fra prosjektet bør kunne danne grunnlag for videre forskning og undervisning også på dette nivået. e) folk flest folkeopplysning Vi har vært i dialog med Sør-Troms museum og diskutert hvordan informasjonen kan benyttes sammen med presentasjoner i faste og temporære utstillinger og i foredrag som museet har % av anleggene hos STMU er knyttet til kysten/havområdene. Kartene / informasjonen fra prosjektet kan være viktig, visuell informasjon som for eksempel forklarer gammel bosetting og næringsdrift. Et videre samarbeid med Forskningsdagene vil også være aktuelt, samt at det er inngått samarbeidsavtale med visningssenteret for oppdrett av laks som nå etableres på Engenes. f) Reiselivs- og opplevelsesnæringen Presentasjoner og verktøy som utvikles til andre formål vil også kunne tenkes brukt i reiselivsog opplevelsesnæringen

19 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 18 av 34 Forslag til videreføring: En samlet vurdering av de mulige målgruppene gjør at følgende grupper og satsingsområder plukkes ut: 1) Kystsoneplanlegging i Troms - Kommunene. Prosjektet eies av Troms fylkeskommune og vil ha fast ansatt prosjektleder og regionale prosjektledere i tillegg. Det ligger i prosjektet at informasjonen og modellene fra Astafjordprosjektet skal tas aktivt i bruk, samt at tilsvarende modeller skal utvikles for resten av Troms. Troms fylkeskommune har bevilget kr pr. region i tre år. Ved å slå oss sammen med Midt-Troms om en felles stilling, vil lønnskostnadene for stillingen være dekket. I Midt-Troms har Bardu ikke kystlinje, mens Målselv har fått invitasjon til samarbeid med Tromsøregionen. Sørreisa og Lenvik har ikke deltatt i Astafjordprosjektet, men grunndata for disse områdene er likevel i stor grad dekket av modellene. De øvrige kommunene i Midt-Troms har deltatt i Astafjordprosjektets fase IV. 2) Undervisnings- og opplevelsesopplegg for barn og unge Kunnskapsparken Nord har hatt ungdomssatsing som et av sine fokusområder i mange år, og kommunene i Sør-Troms gjennom Sør-Troms regionråd har vært en sentral samarbeidspart for etablering og drift av Newtonrommet, og bidratt i den øvrige ungdomssatsingen. Gjennom formidlingsarbeidet i Astafjordprosjektets fase III har det vært utført forarbeid for undervisningsopplegg for ungdomsskole- og VGS-nivå, grunnlag og planlegging av bokprosjekt og foredrag/presentasjoner som kan videreutvikles. Det er også inngått avtale mellom STRR og Kleiva Fiskefarm om samarbeid om visningskonsesjon for lakseoppdrett som etableres for laks på Engenes. Kleiva Fiskefarm vil med dette bli et naturlig feltarbeidssted for Newtonrommet for undervisning. I tillegg har STRR etablert et samarbeid med Newtonrommet for utvikling av undervisningsopplegg for våre Kulturelle rasteplasser. Alle de kulturelle rasteplassene har tilknytning til havet, og vil på en naturlig måte kunne nyttegjøre seg resultatene fra Astafjordprosjektet til undervisning eller informasjonsbasert aktivitet. Styringsgruppen anbefaler at de midlene som ikke er disponert i fase III øremerkes videreutvikling og aktiv bruk av det Astafjordprosjektet har produsert. VEDLEGG 1) Kokebok 2) Rapport fra Kjøtta

20 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 19 av 34 Vedlegg 1: Kokebok: Kystsoneplanprosessen i kommunen Kunnskapsbasert kystsoneplanlegging NØYAKTIG KARTGRUNNLAG: kvalitetssikret GISinformasjon er grunnlaget for all planlegging AREALKVALITET vil gi en naturlig geografisk avgrensing av ulike bruksområder FELLES BEGREPSFORSTÅELSE gir grunnlag for en mer konkret kommunikasjon i planprosessen

21 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 20 av 34 Prosessrekkefølge Grunnlaget fra Astafjordprosjektet: Marine grunnkart: 1. Basiskart med måledata 2. Batymetri (viser landskapet under vann) 3. Backscatter (uttrykk for reflektiviet, forteller om bunnens hardhet) 4. Skyggerelieff (kan brukes til å fremheve undervannlandskapet ved å analysere landskapet fra ulikt innfallende lys) 5. Skråning (viser kanter, osv) Temakart basert på tolkninger eller modeller: 1. Sediment (viser sediment-typene som f.eks. stein, leire, pukk, mudder, fjell osv) 2. Ankringsforhold (viser hvor det er trykt å ankre, gir grunnlag for bruk av spesielle ankre) 3. Gravbarhet/kabeltrase (gir mulighet til å finne gode traseer for elektriske kabler, fiberkabel, vannledninger) 4. Strømforhold (Gjenspeiler mange hundre års flytting av sedimenter, kan fortelle om historisk rådende strømmer) 5. Miljøforhold (viser fjordens friskhet, forurensede områder) 6. Habitater (stedet der en art fins, trives Kommunenes tekniske avdelinger har fått alle kart for å legge inn i egen kartdatabaser. Om ikke kan disse lastes ned fra NGU.

22 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 21 av 34 Kystsonen; en del av arealplanen Kystsoneplanen er en del av kommunens arealplan. PBL Arealformål i kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som er angitt i nr. 1 til 6. Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål. Arealformål: 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Underformål: ferdsel farleder fiske akvakultur drikkevann natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon - I områder hvor arealplanen bare angir hovedformål for arealbruk, skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene, jf til Videre: Om arealformålene: PBL Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 5 og Til arealformålene nr. 5 og 6 i 11-7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om: bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100- metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs at det for områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge- og anleggstiltak. I slikt område kan det også gis bestemmelser for å sikre eller opprettholde kantvegetasjon, og for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres.

23 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 22 av 34 Fokusområder planlegging kystsone: SKIPSTRAFIKK OG TRANSPORT SAMT PERMANENTE INSTALLASJONER Farleder og sikkerhet for transport Havneanlegg, moloer, kaier og utfyllinger i sjø Nødhavner og strandsettingsplasser (nedsynkingsom ra der) Installasjoner pa havbunnen (kabler, rørledninger, tidevannskraftverk m.m.) Navigasjonsinstallasjoner (lykter/fyr) RESSURSKARTLEGGING Viktige naturtyper / verneområder (i sjø, grense sjø/land, elvemunninger) Viktige fisker- og gyteplasser/områder (ulike bestander) Akvakulturområder Kartlegging marint biomangfold/miljøstatus Omra der for uttak av marine sand- og grusressurser Områder med særlige egenskaper for næringsutvikling (tidevannskraftverk, dykkerlokaliteter og lignende) FORURENSING Vrak / krigsetterlatenskaper / skipskirkega rder Utdyping / miljømudring Industri / slippomra der Utslippstillatelser og avrenning fra landbasert virksomhet Ballastvann I tilegg skal en gjøre en helhetlig vurdering av de samfunnsmessige effektene av alle endringer, nye tiltak og endret/ny bruk. Formelle bestemmelser (PBL): Oppstart av arbeid med kommuneplan Kommuneplanen kan utarbeides samlet eller for samfunnsdel og kommuneplanens arealdel hver for seg, jf og Når planarbeid, herunder revisjon av plan, igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles om formål og viktige problemstillinger for planarbeidet. Det skal alltid kunngjøres en melding om dette i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier Utarbeiding av planprogram For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Kommuneplaner med retningslinjer eller rammer Høring av planforslag Forslag til kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse og eventuelt å fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel skal være minst seks uker. Av saksframlegget skal det framgå hvordan virkningene av planen og innkomne uttalelser til planforslaget har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket. Det skal også framgå hvordan planen ivaretar nasjonale og regionale hensyn.

24 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 23 av 34 Formelle bestemmelser (PBL) (forts.): Vedtak av kommuneplan Kommunestyret selv vedtar kommuneplanen. Dersom kommunestyret vil treffe vedtak om kommuneplanens arealdel som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen, må de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling. Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Et eksemplar av planen skal sendes til departementet, fylkesmannen, regional planmyndighet og berørte statlige myndigheter. Kommunestyrets vedtak om kommuneplan kan ikke påklages Innsigelse og vedtak av departementet For innsigelse til kommuneplanens arealdel gjelder 5-4 til 5-6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av kommuneplanens arealdel skal ha rettsvirkning. Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i kommuneplanens arealdel som finnes påkrevd. Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse, oppheve hele eller deler av planen eller gjøre de endringer som finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjonale interesser eller regional plan. Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. Kommunen må innen tre måneder etter at departementet har mottatt den være underrettet om at planen kan bli endret. Departementets vedtak kan ikke påklages. Formelle bestemmelser (PBL) (forts.): Endring og oppheving av kommuneplanens arealdel For endring og oppheving av planen gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre endringer i planen i samsvar med kommunelovens regler. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter. Jf. for øvrig Begrensning i adgangen til å endre deler av kommuneplanens arealdel Når nasjonale eller viktige regionale eller kommunale hensyn tilsier det, kan Kongen bestemme at nærmere angitte deler av arealdelen ikke skal kunne endres eller oppheves innen en nærmere angitt tidsramme uten etter samtykke av departementet. Slikt vedtak må treffes innen tolv uker etter at departementet har mottatt planen.

25 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 24 av 34 Fase I: Oppstart rulleringsarbeid Godkjenning av oppstart og planprogram (dato) Fase II: Kunngjøring og høring av planprogram (dato) Fase III: Utarbeiding av planutkast Aktiv møtevirksomhet fra (dato) Innsamling av data/-arealopplysninger Drøftinger og forhandlinger Fase IV: Behandling i politiske utvalg Første gangs behandling(dato) Fase V: Høring og offentlig ettersyn PBL (dato) Fagorgans vurdering av planforslag og evt. innsigelser Publikum, grunneierers, organisasjoners merknader Fase VI: Bearbeiding av uttalelser Samling med prosjektgruppen og dialog med styringsgruppen ca 1 måned (tidsrom) Fase VII: Behandling i politisk utvalg Andre gangs behandling i planutvalget (tidsrom/dato). Behandling i formannskap/kommunestyret avhenger av om det er behov for å legge planen ut til offentlig ettersyn flere ganger med forutgående behandling i planutvalget. Fase VIII: Vedtak PBL Kommunestyrets sluttbehandling Fase IX: Kunngjøring av vedtak PBL Oversendelse av plan til andre offentlige instanser: Fylkesmannen i Troms Troms Fylkeskommune Fiskeridirektoratet Mattilsynet Kystverket Havnestyrer Fiskarlaget Nord FHL Nordnorge Sametinget (forts.):

26 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 25 av 34 Avklaring av roller i planprosessen: Kommunens rolle (politisk og administrativt): folkevalgt forankring av miljøma l og tiltaksprogram, samt for a iverksette tiltak Statlige forvaltningsorganer (pa nasjonalt og regionalt niva ). Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen (miljøog landbruksmyndighetene), Mattilsynet m.fl. Ivaretar fagforvaltningens interesser. Ideelle organisasjoner, som miljø- og friluftslivsorganisasjoner, lokale interesseorganisasjoner m.fl. har viktige roller i forhold til a bidra med kunnskap og a fremme egne (og i stor grad samfunnets) interesser Private aktører, som næringsdrivende (havbruk/fiske), industri, organisasjoner, grunneiere m.fl. Disse vil ha en viktig rolle i forhold til a tilpasse egen virksomhet til planens føringer, bidra til å sette realistiske mål og for den praktiske gjennomføringen av planen, kunne bidra med kunnskap og finne fram til egnede og kostnadseffektive tiltak. Aktører som gjennomføre tiltak vil, sammen med de som er sterkt berørt av tiltak, sta i en særstilling i forhold til medvirkningsniva Medvirkning i planprosessen I definisjonen av medvirkning ligger det at enkeltindivider eller grupper skal kunne pa virke prosesser som berører deres livsform. Medvirkning er viktig, men det er ikke like viktig a medvirke ved alle beslutninger. I mange tilfeller overlates medvirkning best til organer (og politikere) med størst mulig tillit. Medvirkning er: At flere hoder tenker bedre enn et Kommunikasjon A styre forventninger Integrering og samordning

27 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 26 av 34 Hvorfor medvirkning? Ulike niva og aktører vil ha forskjellig motivasjon for a delta i medvirkningsprosesser. I forhold til gjennomføringen av kystsoneplanprosessen ser forvaltningen pa medvirkning først og fremst som et redskap for a sikre tilgang til lokalkunnskap, identifisere belastninger og utslipp, finne fram til gode tiltak og ikke minst sikre best mulig forankring av handlingsprogram og forvaltningsplaner. Andre berørte aktører, som organisasjoner og næringsinteresser ser pa medvirkning mer som en mulighet til a pa virke ambisjonsniva et, og a sikre at egne interesser blir tatt hensyn til. Medvirkningsprosessene ma føre til at begge disse motivasjonene blir ivaretatt. Hva skal medvirkning bidra til? Øke offentlig bevissthet om aktuelle miljøspørsma l Utnytte kunnskap, erfaring og initiativ hos de som blir berørt av planen Øke motivasjonen for a gjennomføre gode planer og tiltak Ansvarliggjøring i forhold til planer og tiltak Identifisere utilsiktede/uønskede sideeffekter av vanndirektivet Oppna tillit, eierskap og støtte i beslutningsprosesser Oppna færre rettstvister, misforsta elser, forsinkelser og fa en mer effektiv implementering Oppna sosial læring og erfaring Fa gode ra d billig - medvirkning er som regel en god investering Fa nytenkende innspill, som ikke er farget av tradisjonelle løsninger i forvaltningen

28 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 27 av 34 Ulemper Brukermedvirkning kan være ba de kostnads- og tidkrevende De som medvirker vil ofte ha motstridende interesser Medvirkning kan være ubehagelig na r ønsker og forventninger ikke blir oppfylt En vil kunne komme fram til ma lsettinger og løsninger som ansvarlig myndighet finner mindre ambisiøse, evt. mer ambisiøse, enn ønskelig Prosessene vil kunne bli mer uoversiktlige og uha ndterlige Selv om brukermedvirkning kan medføre ulemper, viser erfaringene at gode medvirkningsprosesser er lønnsomme pa sikt. I kommunene blir det en utfordring a finne fram til et ambisjonsniva som sikrer god balanse mellom medvirkning og kostnadseffektivitet. Om arealbruk- og kartlegging Kommunene har nå marine grunnkart Å planlegge arealbruken innenfor sin kommune skal gjøres i hver enkelt kommune Kartfesting av viktige fiskeplasser/gyteområder for villfisk samt oppdrettsanlegg i kommunen GISfestes i samarbeid med FiDir/næringsaktørene og TFK Litt info om selve planlegging i praksis:

29 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 28 av 34 Koding av arealer i kartet Nummerering kart Kode Nummerering + Beskrivelse Arealbruk Kommune nr. H 1-99 Havn, småbåthavn 1 og 2 FFNF Ferdsel-, fiske-, natur-, friluftsområde Normalt kun 1 FFNFA Ferdsel-, fiske-, natur-, frilufts-og akvakulturområde Normalt kun 1 F ?? ( Gjelder kun Dyrøy) A Akvakulturområde 1 og 2 FF Ferdsel - og fiskeområde (Gjelder kun Dyrøy) Normalt kun 1 FFA Ferdsel-, fiske og akvakulturområde (Gjelder kun Dyrøy) Normalt kun 1 FA Fiske- og akvakulturområde (Gjelder kun Dyrøy) Normalt kun 1 Arealbruk; 1 = nåværende, 2 = fremtidig Nr Kommune 1901 Harstad 1911 Kvæfjord 1913 Skånland 1915 Bjarkøy 1917 Ibestad 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1923 Salangen 1926 Dyrøy 1927 Tranøy 1928 Torsken 1929 Berg Koding av arealer forts. Eks. på nummerering: Akva kulturområ d e i Gra ta ngen kommune: Ha vneområ d e i Ibesta d : Osv. Ved å nummerere områdene forløpende i hver kommune kan enhver som leserkartene identifisere både bruk og lokalisering uten å være lokalkjent med hensyn til ofte uavmerkede stedsnavn. Når det gjelder behovet for å få identifisert kommunetilhørighet er dette begrunnet med at dette kreves nåe en skal kunne samordne plankart som skal vedtas juridisk kommunevis, samtidig som det skal danne grunnlaget for en samordnet planlegging for bruken av områdene.

30 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 29 av 34 Forslag til vedtak i planutvalg: Gjennom det interkommunale Astafjordprosjektet er det utarbeidet et grunnlag for en felles kystsoneplan for kommunene Tranøy, Berg, Torsken, Harstad, Kvæfjord, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad. For å få godkjent planen må hver enkelt kommune vedta planstart og vedlagte planprogram vedtatt av koordineringsmøte for teknisk etater i de aktuelle kommunene xx.xx.xxxx. Planstart for samkjørt kommunedelplan for kystsonen for kommunene: Tranøy, Berg, Torsken, Harstad, Kvæfjord, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad. Formålet med planarbeidet: Utarbeide kart og tekstdel for delplan kystsone for hver kommune samkjørt med nabokommunene for en felles format Justering av aktuelle planområder på grunnlag av plantekniske årsaker eller dispensasjoner Nummerering av områdene i henhold til samkjøring av tekst og kart Endring av eksisterende akvakulturområder tilpasset aktuell drift i områdene Justeringer i henhold til forvaltningsmyndighetenes innspill og merknader. Planutvalget godkjenner også vedlagte annonseringstekst som koordiner innspillene fra kommunene til en felles annonsering i lokalpressen; Harstad Tidende, Troms Folkeblad og Fremover senest xx.xx.xxxx. Annonseringsutgiftene belastes kommunene i felleskap. Forslag til annonsetekst planstart: ANNONSERING AV PLANSTART SAMKJØRT KOMMUNEDELPLAN KYSTSONE ASTAFJORDENE Gjelder for kommunene: Tranøy, Berg, Torsken, Harstad, Kvæfjord, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad. Formålet med planarbeidet: Utarbeide kart og tekstdel for delplan kystsone for hver kommune samkjørt med nabokommunene for en felles format Justering av aktuelle planområder på grunnlag av plantekniske årsaker eller dispensasjoner Nummerering av områdene i henhold til samkjøring av tekst og kart Endring av eksisterende akvakulturområder tilpasset aktuell drift i områdene Justeringer i henhold til forvaltningsmyndighetenes innspill og merknader. Innspill eller merknader til planprogram kan sendes til innen XX.XX Astafjordprosjektet v/sør-troms Regionråd, Postmottak 9479 Harstad Eller e-post til: [email protected] Merkes med Innspill Astafjordprosjektet i emnefeltet.

31 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 30 av 34 Annonsering er ikke alltid nok; Bruk kommunens hjemmeside og lokale medier til å skape interesse for medvirkningsmuligheten og prosessen i seg selv; send ut pressemelding: (Navn) kommune skal nå i gang med å planlegge bruken av vår felles kystsone. Som bakgrunn for dette arbeidet skal det brukes informasjon og ny kunnskap om livet i sjøen og arealkvalitet innsamlet i Astafjordprosjektet. For å få en god og fremtidsrettet plan er vi avhengig av at alle som har interesser i kystsonen bidrar med konstruktive innspill om bruken. Vi skal arranger møter i (måned) på følgende steder; (sett inn navn på møtesteder med dato). Møtene er åpne for alle og vi vil først gi en generell orientering om planprosessen, deretter vil vi si litt om kunnskapsgrunnlaget før vi åpner opp for åpen diskusjon, spørsmål og innspill. Før møtene: Storformat papirkart for hele kommunens sjøareal, samt for delområdene som det er forventet særskilt interesse for, som for eksempel: Viktige eller sårbare naturområder mye brukte friluftsområder Områder med bebyggelse i 100 m beltet Havner Generelt reguleringsplaner mot sjø Bør gjøres offentlig tilgjengelig tidlig i prosessen! Heng opp på kommunehuset, biblioteket, lokale skoler, oppslagstavler etc.

32 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 31 av 34 På møtene: Gi en generell orientering om planprosessen Presenter kunnskapsgrunnlaget Åpne opp for spørsmål først Åpne opp for åpen diskusjon og innspill med lav terskel- husk å ha strenge moderatorer som styrer debatten i riktig retning Ta en oppsummering av viktige innspill ved å skrive referat direkte i powerpoint (sparer masse arbeid og gjør innspillene registrerbare i plandokumentet umiddelbart etter møtet) Praktiske tips- jobb lettere: Last ned disposisjonen til Kommunedelplan kystsonen far våre hjemmesider; sett inn kommunenavnet lag en inndeling av bygder, områder sett inn data om reguleringsplaner som berører sjø, sentrumsplaner, havneområder, industriområder etc. tilpass kart- og kartutsnitt for hele planen og de ulike områdene bruk gjerne lokale bilder til å illustrere steder og temaer lag egen adresse-register/kontaktliste- oppdater denne listen fortløpende i prosessen Send ut jevnlige oppdateringer om fremdrift i prosessen til de som er involvert (adresselisten) Lag en møteoversikt (medvirkning og mer interne arbeidsmøter) i kronologisk rekkefølge oppdater fortløpende og link møtereferatene inn mot denne oversikten Oppdater dette dokumentet fortløpende sjekk gramatikk og kildehenvis med fotnoter alt materialet som brukes etter hvert

33 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 32 av 34 Vedlegg 2: Fisketur til oppdrettsanlegg Med temaer som lakselus, mæreoppsett og pelletsproduksjon forlot biologielevene skolehverdagen på Heggen for å høre om lakseoppdrett fra ekspertene. Onsdag 18.april var Biologi 1 fra Heggen videregående skole på ekskursjon til Kjøtta for å besøke lakseoppdrettsanlegget. Lakseoppdrett er en viktig del av det norske næringslivet, noe som gjør det ekstra spennende for oss unge biologielever å få muligheten til å utforske dette nærmere. Slike utflukter kan være motivasjon til videre studier innenfor marin biologi, og vi er derfor takknemlig for denne muligheten. Med båt tidlig på morgenen dro 30 elever og lærere til øya der vi ble møtt av marinbiolog Tone Rasmussen og Helena Mikkelsen (begge fra Astafjordprosjektet), Johannes A. Arvesen og Bjarne Dragland (begge fra Kleiva Oppdrettsanlegg). Skolesekkene ble satt igjen på kaia og vi ble fraktet ut til fôringsflåten. Der fikk vi en grundig gjennomgang om hva som skjer på et oppdrettsanlegg. Lakselus, mæreoppsett og pelletsproduksjon var noen av emnene vi ble introdusert for. Senere ble vi tatt med ut på en av de 12 merdene som ligger som en del av anlegget. Været var fint og solbrillene ble beholdt på under aktivitetene. Vi ble tatt med både ute og inne under besøket og ble guidet gjennom maskinrom, kontrollrom, båter og merder. På hver av postene ble vi matet med informasjon, og ble bokstavelig talt tilbudt å smake på fiskeforet - som i grunnen smakte vanlig tørrfisk.

34 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT Side 33 av 34 Ny kunnskap Vi ble tatt med på tur gjennom hele prosessen, fra fiskeyngel til fullvoksen laks. Vi ble fortalt om viktigheten av vedlikehold av merdene for å hindre at laksen skal rømme og blande seg med villaks. Vi ble informert om betydningen av kontrollert fôring for at laksenæringen skal lønne seg. For å påføre økosystemet i området rundt oppdrettsanlegget minst mulig skade og ikke ødelegge det naturlige havmiljøet, må man blant annet fjerne døde fisker og flytte merdene med jevne mellomrom. Det er generelt viktig å opprettholde en god hygiene for å forhindre sykdom blant fiskestammen. Vi skjønte at laksen vi får i butikken er resultatet av en lang prosess som foregår både på land og i vann. Vi fikk mye faglig informasjon godt tilpasset en skoleutflukt for en biologiklasse. Og for oss som framtidige biologer var dette en ypperlig mulighet til å se prosessen i aksjon. Dette var en utflukt som var i hovedsak rettet mot ny viten og kunnskap om et av de mange yrkene vi finner langs den norske kysten i dag. Lakseoppdrett har blitt mer og mer utbredt de siste årene, og er en av de viktigste næringene vi har langs kysten. Derfor er det viktig å få ungdom interessert og engasjert i å føre yrkesretningen videre. Alt i alt var dette en spennende og innholdsrik dag, men ikke bare med faglig innhold. Dagen ble avsluttet med grilling og moro, før den slitne gjengen vendte tilbake til fastlandet.