Stjørdal 30.04.10 Prosjektplan for prosjektet: Ledige landbruksbygg, Stjørdal.
Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål for prosjektet... 4 1.3 Rammer... 4 2 Prosjektorganisering... 4 2.1 Prosjektledelse... 4 3 Gjennomføring... 4 3.1 Hovedaktiviteter... 4 3.1.1 HA 1: Kartlegging og valg av pilotgårder... 4 3.1.2 HA 2: Bygningsmessig planlegging for delprosjektene.... 5 3.1.3 HA 3: Presentasjonsmateriale / bygningsmessig rapportering... 5 3.1.4 HA 4: Prosjektrapportering... 6 3.2 Tids og ressursplaner... 6 4 Økonomi... 7
1 Mål og Rammer 1.1 Bakgrunn Som i andre landsdeler har også det Nordtrønderske landbruket gjennomgått sterke strukturelle og teknologiske endinger i etterkrigstida. I mange bygder er dette kommet til uttrykk gjennom omfattende sanering av gammel bygningsmasse og oppføring av nye hustyper. Likevel er det klassiske trønderske firkanttunet fortsatt et varemerke for det særegne trønderske jordbrukslandskapet, og det er en viktig oppgave å ta vare på intakte bygninger og tun som en del av kulturarven og et uttrykk for lokal identitet. Vi viser til vedlagt kronikk Trøndertunet i faresonen. Nedre deler av Stjørdal har gode vilkår for jordbruk og relativt store gårder. Når Hegra, som utgjør ei grend i dette området, er tatt med i Verneplan for kulturmiljø i Nord-Trøndelag skyldes det nettopp kulturlandskapet med rik forekomst av kulturminner. Særlig vekt er lagt på at Hegra har mange velbevarte tun med freda og verneverdige bygninger. Tidligere fylkeskonservator i Nord_Trøndelag, Kolbein Dahle, uttrykker det slik: Det er få område der den tradisjonelle byggeskikken stadig set så klart preg på kulturlandskapet. På gard etter gard finn vi firkanttun med staslege trønderlåner og store raudmåla driftsbygningar. Andre veggar i tunet er tetta med stabbur og masstu. Skifertaket er framleis vanleg, men kvaliteten på den lokalt produserte skiferen kan være noko varierande. Deler av Stjørdal har i etterkrigstida hatt ei utvikling ulik den vi har hatt ellers i mange av jordbruksområdene i Trøndelag. En sterkt medvirkende årsak til dette er tettsteds- og næringsutviklinga på Stjørdalshalsen. Utbygginga av Værnes flyplass etter krigen og nærheten til Trondheim førte til god tilgang på nye arbeidsplasser, og mange bønder valgte å avslutte husdyrholdet til fordel for godt betalt lønnsarbeid, samtidig som de beholdt gården som bosted og drev planteproduksjon. Gårdsbygningene fra tida før traktoren slo gjennom med plass til store høyavlinger og mye arbeidsfolk fikk stå, og det var økonomi til å ta vare på dem. I dag representerer vedlikeholdet av store og uhensiktsmessige bygninger som står tomme ei stor utfordring for eierne, og eneste mulighet for å bevare dem på lang sikt er å gi dem nytt innhold. Heldigvis har vi gode eksempler på nettopp dette fra seinere år. Nye holdninger, mål og virkemidler i landbrukspolitikken har fra 1990-åra og framover gjort at flere eiere har gitt de gamle bygningene nytt innhold og liv gjennom restaurering og ny næringsutvikling. Noen har restaurert gamle driftsbygninger til ny husdyrdrift eller andre landbruksformål, mens andre med støtte fra det offentlige og har satsa på det voksende markedet for tjenester og opplevelser og tatt i bruk trønderlåner og uthus til fest- eller konferanseformål. I mange tilfelle kombineres dette med spesielle tilbud på gården, som laksefiske og jakt eller knytta til lokalt produsert mat og drikke. Eierne legger også vekt på antikvariske og estetiske hensyn i samband med restaurering av bygninger, og kommunen har bidratt med SMIL-midler både til enkeltprosjekter og til generell kompetanseheving.
1.2 Mål for prosjektet 1. I løpet av prosjektperioden skal 2-4 relevante landbrukseiendommer (delprosjekt) får bistand til bygningsmessig planlegging i samsvar med formålet til prosjektet. 2. Utarbeide presentasjonsmateriale ut fra resultatene i delprosjektene. Dette til bruk som gode eksempler nasjonalt. 1.3 Rammer Prosjektet skal gjennomføres i løpet av 2010 og har en kostnadsramme på 300 000 kr. 2 Prosjektorganisering 2.1 Prosjektledelse Prosjektleder: May Britt Hovland, Proneo AS Prosjektmedarebeider: Knut Baglo, Proneo AS Styringsgruppe: Erik Stenvik, FMLA NT Gunnar Børseth landbruksnæringa Mette Wanvik, Stjørdal kommune Gunn Hege Lande, NTFK NT Rolf Dretvik NTFK NT Anstein Lyngstad, FMLA NT, leder av styringsgruppa. 3 Gjennomføring 3.1 Hovedaktiviteter 3.1.1 HA 1: Kartlegging og valg av pilotgårder 3.1.1.1 Hensikt Er å velge ut 2-4 delprosjekt til gjennomføring bygningsmessig planlegging i prosjektet. Utvelgelsen skal skje basert på følgende: Bygningene/tunet sin kulturlandskapsmessige og antikvariske verdi Gårdeier sine konkrete/realistiske planar for forretningsmessig innhold og funksjoner i aktuelle bygningsmasse 3.1.1.2 Viktige oppgaver Kartlegge aktuelle gårder, både innen tradisjonell drift og innen tillegg/nye næringer. Yte bistand til aktuelle gårdseiere for å utarbeide hensiktsmessig presentasjon av delprosjektene
Aktuelle gårdeiere (6-8 stk.) presenterer sitt prosjekt til en hensiktmessig sammensatt ressursgruppe/jury der både aktivarisk- og nærings-/bedriftsutviklingskompetanse er representert. Besluttet gruppesammensetning er slik: o Mette Wanvik, Stjørdal kommune o Erik Stenvik, FMLA o Knut Baglo, Proneo AS o Gunn Hege Lande, NTFK Gruppen velger ut maks 3-5 eiendommer for befaring. Gruppen foretar endelig utvelgelse av 2-4 eiendommer til prosjektgjennomføring (delprosjekt) av HA 2. 3.1.1.3 Resultat 2-4 eiendommer/delprosjekt er valgt ut for videre arbeid i prosjektet. 3.1.2 HA 2: Bygningsmessig planlegging for delprosjektene. 3.1.2.1 Hensikt Gjennomføre en kvalitetssikret og hensiktsmessig planleggingsprosess fortrinnsvis frem til anbudsgrunnlag foreligger. Dette for å tilfredsstille kravene til dokumentasjon/planer ved eksempelvis søknader om støtte til utbygging/restaurering gjennom SMIL, Innovasjon Norge og lignende, samt at prosjektresultatene skal være egnet for publisering som eksempler med stor overføringsverdi 3.1.2.2 Oppgaver Koble riktig kompetanse mot de enkelte delprosjektene og innhente tilbud på gjennomføring av planleggingsarbeid for hvert enkelt delprosjekt Planlegge prosess og fremdrift i delprosjektene Iverksette og gjennomføre bygningsmessig planlegging for hvert enkelt delprosjekt Presentasjon av resultat av planleggingsprosessen til styringsgruppen 3.1.2.3 Resultat Delprosjektene har fått fremlagt en detaljert plan for videre ubygging/ restaurering basert på klart definert og planlagt fremtidig næringsvirksomhet i den aktuelle bygningsmassen. 3.1.3 HA 3: Presentasjonsmateriale / bygningsmessig rapportering 3.1.3.1 Hensikt Utarbeide presentasjonsmateriale basert på resultatene i delprosjektene. Dette til bruk til i kompetansbygging og erfaringsformidling nasjonalt. 3.1.3.2 Oppgaver Utarbeide bygningsrapport hvor hvert enkelt delprosjekt blir gjennomgått m.o.t: o Bygningsmessige utfordringer, muligheter og løsninger
o Valg av bygningsmessige løsninger i samsvar med forretningsmessige funksjoner. Utarbeide en generell presentasjon som beskriver viktige bygningsmessige utfordringer, erfaringer og konklusjoner fra delprosjektene. Planlegging og gjennomføring av felles møte der alle løysninger blir presentert av de som har planlagt. Deltakere: o Styringsgruppen i prosjektet o Gårdeiere i alle delprosjekt o Andre aktuelle og interesserte o Presse 3.1.3.3 Resultat Bygningsmessig rapporter for delprosjektene til bruk i kompetansebygging og erfaringsformidling. Utarbeiding av presentasjons- og informasjonsmateriale i prosjektet vil være basert på utarbeidet tegningsmateriale. 3.1.4 HA 4: Prosjektrapportering 3.1.4.1 Hensikt Utarbeiding av prosjektrapport med prosjektrekneskap. 3.1.4.2 Oppgaver Utarbeide egen prosjektrapport som viser resultat og økonomioversikt. 3.1.4.3 Resultat Rapporter for prosjektgjennomføringen foreligger. 3.2 Tids og ressursplaner Ex. Gantdiagram med ressurstildeling pr aktivitet Hovedaktivitet Tidsplan (mnd) apr mai jun jul aug Sept okt nov des Kartlegging og utvelgelse x x Bygningsmessig planlegging x x x X x x Presentasjon/ x x x bygningsrapportering Prosjektrapportering x Sum timeverk/dagsverk/ukeverk: SG-møte x x x Tabell 4: Tids- og ressursplan Ress.bruk
4 Økonomi Budsjett for prosjektet med finansiering følger i tabellen nedenfor. Kostnader Finansiering Aktivitet Prosjektledelse Eksterne Totalt Kilde Beløp Karlegging kr 34 000 kr 10 000 kr 44 000 Statlig tilskudd kr 150 000 Planlegging kr 41 750 kr 155 000 kr 206 750 Regionalt tilskudd kr 150 000 Bygningsrapport kr 19 500 kr 15 000 kr 34 500 Prosjektrapport kr 9 750 kr 9 750 Annet kr - kr 15 000 kr 5 000 kr - kr - kr - Totalt kr 105 000 kr 195 000 kr 300 000 kr 300 000 Kommentarer til budsjettet: Alle priser er eks. mva Alle eksterne kostnader i forbindelse med kartlegging, planlegging og rapportering er innleie av kompetanse innen antikvarisk og bygningsteknisk planlegging. Aktuelle leverandører: o Kolbein Dahle, Dahle Multisyssel o Magnus Næss, Norsk landbruksrådgivning o Arkitekter Kostnaden knyttet til prosjektledelse i posten kartlegging forutsetter at Stjørdal kommune gjør arbeidet med innleiende kartlegging av aktuelle kandidater og gir bistand til utvikling av presentasjonsmateriale for aktuelle delprosjekt innen tradisjonell drift. Posten planlegging knyttet til prosjektledelse forutsetter at prosjektleder fasiliterer prosessen, men er delaktig i planleggingsprosessen kun ved statusmøte i delprosjektene. Posten annet er beregnet til møteromsleie, møtemat, kjøring, lønnskompensasjon for aktuelle representanter i styringsgruppen etc. Alle kostnader for prosjektledelse er fordelt utover hovedaktivitetene. Det kommer ingen administrative kostnader i tillegg. Det forutsettes at det ikke kommer reisekostnader/ tid utenfor Stjørdal kommune.