Prop. 81 L (2016 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)
2 Prop. 81 L 2016 2017
Innhold 1 Hovedinnholdet i proposisjonen... 15 1.1 Innledning... 15 1.2 Hovedtrekkene i forslaget... 16 2 Bakgrunnen for lovforslaget... 20 2.1 Innledning... 20 2.2 Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14)... 20 2.3 Fire nye diskrimineringslover ble vedtatt i 2013... 20 2.4 Høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov 21 2.5 Andre utredninger i forbindelse med lovforslaget... 25 2.5.1 Utredning av behovet for et utvidet aldersdiskrimineringsvern 25 2.5.2 Utredning om kostnader og nytte av et aldersdiskrimineringsforbud utenfor arbeidslivet... 27 2.5.3 Utredninger om universell utforming av IKT i opplæringsog utdanningssektoren... 27 2.6 Konsultasjoner med Sametinget om loven... 27 3 Hovedtrekkene i gjeldende rett 29 3.1 Innledning... 29 3.2 Diskrimineringslovene... 29 3.2.1 Formål og virkeområde... 29 3.2.2 Forbud mot diskriminering... 29 3.2.3 Lovlig forskjellsbehandling... 30 3.2.4 Positiv særbehandling... 30 3.2.5 Forbud mot trakassering... 30 3.2.6 Forbud mot å gjengjelde, instruere og medvirke... 30 3.2.7 Universell utforming og individuell tilrettelegging... 30 3.2.8 Aktivt likestillingsarbeid... 31 3.2.9 Supplerende regler i arbeidsforhold... 31 3.2.10 Bevisbyrde og reaksjoner... 33 3.3 Arbeidsmiljøloven kapittel 13... 33 3.3.1 Diskrimineringsforbud og virkeområde... 33 3.3.2 Unntak fra forbudet mot diskriminering... 33 3.3.3 Forbud mot innhenting av opplysninger ved ansettelse... 33 3.3.4 Positiv særbehandling... 34 3.3.5 Arbeidsgivers opplysningsplikt ved ansettelse... 34 3.3.6 Vern mot gjengjeldelse, bevisbyrde, sanksjoner og ugyldighet.. 34 3.4 Skipsarbeidsloven... 34 3.5 Boliglovene... 34 4 Grunnlovens diskrimineringsvern... 35 4.1 Innledning... 35 4.2 Bakgrunn... 35 4.3 Grunnloven 98... 35 4.4 Grunnloven 108... 36 5 Internasjonalt vern mot diskriminering... 38 5.1 Innledning... 38 5.2 FN-konvensjoner... 38 5.2.1 Innledning... 38 5.2.2 FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter... 39 5.2.3 FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter... 39 5.2.4 FNs barnekonvensjon... 39 5.2.5 FNs kvinnediskrimineringskonvensjon... 39 5.2.6 FNs rasediskrimineringskonvensjon... 40 5.2.7 FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne... 40 5.3 ILO-konvensjoner... 40 5.3.1 Innledning... 40 5.3.2 ILO-konvensjon nr. 100... 41 5.3.3 ILO-konvensjon nr. 111... 41 5.3.4 ILO-konvensjon nr. 156... 41 5.3.5 ILO-konvensjon nr. 169... 41 5.4 Europarådskonvensjoner... 41 5.4.1 Innledning... 41 5.4.2 Den europeiske menneskerettskonvensjon... 42 5.4.3 Tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjon... 42 5.4.4 Den europeiske sosialpakt... 42 5.4.5 Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter... 42 5.4.6 Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk... 42 5.4.7 Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner... 43
6 EU-regler om diskriminering.. 44 6.1 Regler om likestilling og ikkediskriminering i EU... 44 6.2 EU-rett som er del av norsk rett... 44 6.2.1 Regler i EØS-avtalen... 45 6.2.2 Direktiver og forordninger... 45 6.2.3 Direktiver utenfor EØS-avtalen... 46 6.2.4 EU-direktivforslag... 47 7 Forslag om en felles likestillings- og diskrimineringslov... 48 7.1 Innledning... 48 7.2 Gjeldende rett... 48 7.3 Nordiske lands rett... 48 7.3.1 Svensk rett... 48 7.3.2 Dansk rett... 48 7.3.3 Finsk rett... 48 7.4 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 48 7.5 Forslaget i høringsnotatet... 48 7.6 Høringsinstansenes syn... 49 7.7 Departementets vurdering... 50 7.7.1 Én felles likestillingsog diskrimineringslov... 50 7.7.2 Lovens tittel... 51 8 Lovens formål... 52 8.1 Innledning... 52 8.2 Gjeldende rett... 52 8.3 EU-rett... 52 8.4 Nordiske lands rett... 52 8.4.1 Svensk rett... 52 8.4.2 Dansk rett... 52 8.4.3 Finsk rett... 53 8.5 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 53 8.6 Forslaget i høringsnotatet... 53 8.7 Høringsinstansenes syn... 54 8.7.1 Flertallet støtter ikke forslaget... 54 8.7.2 Høringsinstansenes argumenter for at likestillingsloven 1 andre ledd bør videreføres... 55 8.7.3 Høringsinstansenes argumenter for hvorfor diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 1 andre ledd bør videreføres... 56 8.7.4 Høringsinstanser som mener at minoriteter bør fremheves i formålsbestemmelsen... 56 8.7.5 Særlig om Sametingets innspill i høringen og konsultasjoner med Sametinget... 56 8.8 Departementets vurdering... 56 8.8.1 Innledning... 56 8.8.2 Loven skal fremme likestilling... 57 8.8.3 Likestilling innebærer likeverd, like rettigheter og muligheter... 57 8.8.4 Tilgjengelighet og tilrettelegging er forutsetninger for likestilling... 57 8.8.5 Loven skal særlig ta sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling... 57 8.8.6 Kvinners stilling... 58 8.8.7 Minoriteters stilling... 58 8.8.8 Avveining mellom rettigheter og formålsbestemmelsens betydning 59 8.8.9 Loven skal ha til formål å bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes... 59 9 Lovens virkeområde... 61 9.1 Saklig virkeområde... 61 9.1.1 Innledning... 61 9.1.2 Gjeldende rett... 61 9.1.3 Internasjonale forpliktelser... 63 9.1.4 EU-rett... 64 9.1.5 Nordiske lands rett... 64 9.1.6 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 64 9.1.7 Forslaget i høringsnotatet... 65 9.1.8 Høringsinstansenes syn... 65 9.1.9 Departementets vurdering... 67 9.2 Geografisk virkeområde... 68 9.2.1 Gjeldende rett... 68 9.2.2 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 70 9.2.3 Forslaget i høringsnotatet... 70 9.2.4 Høringsinstansenes syn... 71 9.2.5 Departementets vurdering... 72 10 Vernet personkrets: Et vern for fysiske personer... 75 10.1 Innledning... 75 10.2 Gjeldende rett... 75 10.2.1 Innledning... 75 10.2.2 Diskrimineringsloven om etnisitet... 75 10.2.3 Likestillingsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering... 75 10.2.4 Arbeidsmiljøloven... 75 10.2.5 Juridiske personers vern mot usaklig forskjellsbehandling etter annet regelverk... 76 10.3 Internasjonale forpliktelser... 76 10.4 EU-rett... 77 10.5 Nordiske lands rett... 77
10.5.1 Svensk rett... 77 10.5.2 Dansk rett... 77 10.5.3 Finsk rett... 77 10.6 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 77 10.7 Forslaget i høringsnotatet... 78 10.8 Høringsinstansenes syn... 78 10.9 Departementets vurdering... 79 11 Diskrimineringsgrunnlag... 81 11.1 Innledning... 81 11.2 Gjeldende rett... 81 11.2.1 Grunnloven... 81 11.2.2 Likestillingsloven... 81 11.2.3 Diskrimineringsloven om etnisitet... 82 11.2.4 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven... 84 11.2.5 Diskrimineringsloven om seksuell orientering... 85 11.3 Internasjonale forpliktelser... 86 11.4 EU-rett... 87 11.5 Nordiske lands rett... 87 11.5.1 Svensk rett... 87 11.5.2 Dansk rett... 88 11.5.3 Finsk rett... 88 11.6 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 88 11.7 Forslaget i høringsnotatet... 88 11.8 Høringsinstansenes syn... 89 11.8.1 Omsorgsoppgaver som eget diskrimineringsgrunnlag... 89 11.8.2 Begrepet «funksjonsnedsettelse»... 89 11.8.3 Diskrimineringsgrunnlaget etnisitet... 90 11.8.4 Diskrimineringsgrunnlaget seksuell orientering... 90 11.8.5 Om loven bør suppleres av en samlekategori... 91 11.9 Departementets vurdering... 91 11.9.1 Innledning... 91 11.9.2 Omsorgsoppgaver lovfestes som diskrimineringsgrunnlag... 92 11.9.3 «Nedsatt funksjonsevne» erstattes av «funksjonsnedsettelse»... 94 11.9.4 Eksempler på etnisitet listes opp i lovteksten... 95 11.9.5 Aseksualitet, BDSM og fetisjisme... 96 11.9.6 Diskrimineringsgrunnlagene suppleres ikke av en samlekategori... 96 11.9.7 Diskrimineringsgrunnlag i boliglovene... 98 12 Forbud mot diskriminering... 99 12.1 Innledning... 99 12.2 Gjeldende rett... 99 12.2.1 Forbudet mot diskriminering... 99 12.2.2 Direkte forskjellsbehandling... 99 12.2.3 Indirekte forskjellsbehandling... 100 12.2.4 Krav til negativ forskjellsbehandling (dårligere behandling)... 101 12.2.5 Krav til faktisk eller hypotetisk sammenligningsperson... 103 12.2.6 Kravet til årsakssammenheng... 104 12.2.7 Eksisterende, tidligere, fremtidige eller antatte forhold... 104 12.2.8 Tilknytningsdiskriminering... 105 12.3 Internasjonale forpliktelser... 105 12.4 EU-rett... 106 12.4.1 Forbudet mot diskriminering i direktivene... 106 12.4.2 Særlig om tilknytningsdiskriminering... 107 12.5 Nordiske lands rett... 107 12.5.1 Svensk rett... 107 12.5.2 Dansk rett... 108 12.5.3 Finsk rett... 108 12.6 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 108 12.7 Forslaget i høringsnotatet... 109 12.8 Høringsinstansenes syn... 109 12.9 Departementets vurdering... 110 12.9.1 Innledning... 110 12.9.2 Definisjonen av direkte forskjellsbehandling... 110 12.9.3 Definisjonen av indirekte forskjellsbehandling... 111 13 Sammensatt diskriminering... 113 13.1 Innledning... 113 13.2 Hva er sammensatt diskriminering?... 113 13.3 Gjeldende rett... 113 13.4 Internasjonale forpliktelser... 113 13.5 EU-rett... 114 13.6 Andre lands rett... 114 13.7 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 114 13.8 Likestillingsutvalgets forslag (NOU 2011: 18)... 114 13.9 Forslaget i høringsnotatet... 115 13.10 Høringsinstansenes syn... 115 13.11 Departementets vurdering... 116 13.11.1 Uttrykkelig forbud mot sammensatt diskriminering... 116 13.11.2 Kravet til sammenligningsperson ved sammensatt diskriminering... 116
13.11.3 Konsekvenser for adgangen til lovlig forskjellsbehandling... 117 14 Lovlig forskjellsbehandling... 118 14.1 Innledning... 118 14.2 Gjeldende rett... 118 14.2.1 Vilkårene for lovlig forskjellsbehandling i diskrimineringslovene... 118 14.2.2 Betydningen av skillet mellom direkte og indirekte forskjellsbehandling... 119 14.2.3 Snever adgang til forskjellsbehandling i arbeidsforhold... 119 14.2.4 Direkte forskjellsbehandling utenfor arbeidsforhold... 120 14.2.5 Lovlig forskjellsbehandling i tros- og livssynssamfunn... 120 14.3 Internasjonale forpliktelser... 121 14.4 EU-rett... 122 14.4.1 Generelt om adgangen til forskjellsbehandling i direktivene... 122 14.4.2 EUs likebehandlingsdirektiv (2006/54/EF)... 122 14.4.3 EUs direktiv om likebehandling av kvinner og menn i forbindelse med adgang til og levering av varer og tjenester (2004/113/EF) 122 14.4.4 EUs rasediskrimineringsdirektiv (2000/43/EF)... 123 14.4.5 EUs rammedirektiv (2000/78/EF) 123 14.5 Nordiske lands rett... 124 14.5.1 Svensk rett... 124 14.5.2 Dansk rett... 125 14.5.3 Finsk rett... 125 14.6 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 126 14.7 Forslaget i høringsnotatet... 126 14.8 Høringsinstansenes syn... 126 14.9 Departementets vurdering... 127 14.9.1 Innledning... 127 14.9.2 Begrepet lovlig forskjellsbehandling... 127 14.9.3 Generell bestemmelse om lovlig forskjellsbehandling... 128 14.9.4 Snevrere adgang til direkte forskjellsbehandling i arbeidsforhold... 128 14.9.5 Direkte forskjellsbehandling utenfor arbeidsforhold... 130 15 Forbud mot diskriminering på grunn av alder utenfor arbeidsforhold... 131 15.1 Innledning... 131 15.2 Gjeldende rett... 131 15.2.1 Grunnloven... 131 15.2.2 Arbeidsmiljøloven... 131 15.2.3 Skipsarbeidsloven... 132 15.3 Internasjonale forpliktelser og anbefalinger... 132 15.4 EU-rett... 132 15.4.1 EUs rammedirektiv (2000/78/EF) 132 15.4.2 EU-direktivforslag (KOM (2008) 426)... 133 15.5 Andre lands rett... 133 15.5.1 Innledning... 133 15.5.2 Svensk rett... 134 15.5.3 Finsk rett... 134 15.5.4 Tysk rett... 134 15.5.5 Britisk rett... 134 15.6 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 134 15.7 Utredninger om et utvidet aldersdiskrimineringsvern... 134 15.7.1 Innledning... 134 15.7.2 Utredning av behovet for og konsekvensene av et utvidet aldersdiskrimineringsvern... 135 15.7.3 Utredning av kostnader og nytte av et aldersdiskrimineringsvern utenfor arbeidslivet... 135 15.8 Forslaget i høringsnotatet... 136 15.9 Høringsinstansenes syn... 137 15.9.1 Innledning... 137 15.9.2 Høring av Økland-utredningen... 137 15.9.3 Høringsnotatet om felles likestillings- og diskrimineringslov... 139 15.10 Departementets vurdering... 141 15.10.1 Innledning... 141 15.10.2 Grunner til å innføre et aldersdiskrimineringsforbud... 141 15.10.3 Generelt diskrimineringsvern eller spesifikke unntak?... 142 15.10.4 Aldersgrenser i lov og forskrift er tillatt... 143 15.10.5 Fordelaktige priser til bestemte aldersgrupper er tillatt... 144 15.10.6 Saklig, nødvendig og forholdsmessig forskjellsbehandling er tillatt... 145 15.10.7 Forsikringstjenester og andre finansielle tjenester... 146 15.10.8 Aktivitetspliktene i arbeidslivet gjelder ikke for grunnlaget alder... 149 16 Forbud mot diskriminering på grunn av graviditet mv.... 150 16.1 Innledning... 150 16.2 Gjeldende rett... 150
16.2.1 Likestillingsloven... 150 16.2.2 Arbeidsmiljøloven... 151 16.3 Internasjonale forpliktelser... 151 16.4 EU-rett... 151 16.4.1 Innledning... 151 16.4.2 EUs likebehandlingsdirektiv (2006/54/EF)... 151 16.4.3 EUs direktiv om likebehandling av menn og kvinner i forbindelse med tilgang til og levering av varer og tjenester (2004/113/EF)... 152 16.4.4 EUs svangerskapsdirektiv (92/85/EØF)... 152 16.4.5 EUs foreldrepermisjonsdirektiv (2010/18/EU)... 153 16.4.6 Praksis fra EU-domstolen om graviditetsdiskriminering... 153 16.5 Nordiske lands rett... 154 16.5.1 Svensk rett... 154 16.5.2 Dansk rett... 154 16.5.3 Finsk rett... 154 16.6 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 154 16.7 Forslaget i høringsnotatet... 154 16.8 Høringsinstansenes syn... 155 16.9 Departementets vurdering... 156 16.9.1 Innledning... 156 16.9.2 Dagens likestillingslov mangler viktige presiseringer... 156 16.9.3 Hvordan bør vernet presiseres?... 157 16.9.4 Forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel, amming og permisjon forbeholdt hver av foreldrene... 158 16.9.5 Forskjellsbehandling på grunn av permisjon ved fødsel og adopsjon utover perioder som nevnt i første ledd... 161 16.9.6 Forskjellsbehandling ved ansettelse og oppsigelse... 163 17 Positiv særbehandling... 165 17.1 Innledning... 165 17.2 Gjeldende rett... 165 17.2.1 Grunnloven... 165 17.2.2 Om begrepet positiv særbehandling... 165 17.2.3 Vilkårene for positiv særbehandling i de fire diskrimineringslovene... 166 17.2.4 Forholdet mellom positiv særbehandling og den generelle bestemmelsen om lovlig forskjellsbehandling... 169 17.2.5 Forholdet mellom positiv særbehandling og individuell tilrettelegging... 169 17.2.6 En begrenset adgang til positiv særbehandling av menn... 169 17.2.7 Forskrift om statens tjenestemenn positiv særbehandling av personer med nedsatt funksjonsevne... 170 17.2.8 Arbeidsmiljøloven... 170 17.3 Internasjonale forpliktelser... 170 17.4 EU-rett... 171 17.5 Nordiske lands rett... 172 17.5.1 Svensk rett... 172 17.5.2 Dansk rett... 172 17.5.3 Finsk rett... 172 17.6 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 173 17.7 Forslaget i høringsnotatet... 173 17.8 Høringsinstansenes syn... 173 17.9 Departementets vurdering... 174 17.9.1 Innledning... 174 17.9.2 Behovet for en adgang til positiv særbehandling... 174 17.9.3 Adgang til positiv særbehandling videreføres... 174 17.9.4 Loven skal gi en generell adgang til positiv særbehandling til fordel for menn... 175 18 Forbud mot trakassering og seksuell trakassering... 177 18.1 Innledning... 177 18.2 Gjeldende rett... 177 18.2.1 Forbud mot trakassering... 177 18.2.2 Forbud mot seksuell trakassering 178 18.2.3 Særlig om arbeidsgivers ansvar ved trakassering... 179 18.2.4 Plikt til å forebygge og forhindre trakassering... 180 18.2.5 Håndheving... 180 18.2.6 Delt bevisbyrde... 180 18.3 Internasjonale forpliktelser... 181 18.4 EU-rett... 181 18.4.1 Forbud mot trakassering... 181 18.4.2 Forbud mot seksuell trakassering 181 18.4.3 Delt bevisbyrde... 182 18.5 Nordiske lands rett... 182 18.5.1 Svensk rett... 182 18.5.2 Dansk rett... 182 18.5.3 Finsk rett... 183 18.5.4 Islandsk rett... 183 18.6 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 183
18.7 Forslaget i høringsnotatet... 183 18.8 Høringsinstansenes syn... 184 18.9 Departementets vurdering... 185 18.9.1 Innledning... 185 18.9.2 Forbud mot trakassering... 185 18.9.3 Forbud mot seksuell trakassering 185 18.9.4 Plikt til å forebygge og forhindre trakassering... 186 19 Forbud mot å gjengjelde... 189 19.1 Innledning... 189 19.2 Gjeldende rett... 189 19.2.1 Likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering... 189 19.2.2 Arbeidsmiljøloven... 190 19.3 EU-rett... 190 19.4 Nordiske lands rett... 190 19.5 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 191 19.6 Forslaget i høringsnotatet... 191 19.7 Høringsinstansenes syn... 191 19.8 Departementets vurdering... 191 20 Forbud mot å instruere... 193 20.1 Innledning... 193 20.2 Gjeldende rett... 193 20.2.1 Likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering... 193 20.3 EU-rett... 193 20.4 Nordiske lands rett... 193 20.4.1 Svensk rett... 193 20.4.2 Dansk rett... 193 20.4.3 Finsk rett... 194 20.5 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 194 20.6 Forslaget i høringsnotatet... 194 20.7 Høringsinstansenes syn... 194 20.8 Departementets vurdering... 194 21 Forbud mot å medvirke... 195 21.1 Innledning... 195 21.2 Gjeldende rett... 195 21.2.1 Likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering... 195 21.2.2 Arbeidsmiljøloven... 195 21.3 EU-rett... 195 21.4 Nordiske lands rett... 195 21.5 Forslaget i høringsnotatet... 195 21.6 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009:14)... 196 21.7 Høringsinstansenes syn... 196 21.8 Departementets vurdering... 196 21.8.1 Medvirkningsforbudet videreføres 196 21.8.2 Må en medvirker ha utvist skyld for å rammes av medvirkningsforbudene i diskrimineringslovene?... 196 21.8.3 Hvilken skyldgrad kreves?... 197 22 Universell utforming... 198 22.1 Innledning... 198 22.2 Gjeldende rett... 198 22.2.1 Innledning... 198 22.2.2 Nærmere om plikten til universell utforming etter diskrimineringsog tilgjengelighetsloven... 199 22.2.3 Plikt til universell utforming av IKT etter diskrimineringsog tilgjengelighetsloven... 202 22.2.4 Plikten til universell utforming er uttømmende regulert for de rettssubjekter og på de områder der disse bestemmelsene gjelder.. 204 22.2.5 Det skal tas hensyn til universell utforming ved offentlige anskaffelser... 204 22.2.6 Regler om universell utforming i plan og bygningsloven... 205 22.2.7 Henvisningen til plan- og bygningsloven i diskrimineringsog tilgjengelighetsloven 15... 205 22.3 Internasjonale forpliktelser... 205 22.4 EU-rett... 206 22.4.1 Direktiv om tilgjengelighet til offentlige virksomheters nettsider og mobilapplikasjoner (EU 2016/2102)... 206 22.4.2 Forslag til direktiv om tilgjengelighetskrav for produkter og tjenester... 207 22.5 Nordiske lands rett... 207 22.5.1 Svensk rett... 207 22.5.2 Finsk rett... 208 22.6 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 208 22.6.1 Videreføring som særregler... 208 22.6.2 Plikt til universell utforming av IKT for opplærings- og utdanningssektoren... 208
22.6.3 Plikt til universell utforming av fysiske forhold og IKT på arbeidsplasser... 208 22.6.4 Ikke videreføre henvisning til plan- og bygningsloven... 209 22.7 Utredninger... 209 22.7.1 Utredninger om plikt til universell utforming av IKT i opplæringsog utdanningssektoren... 209 22.8 Forslaget i høringsnotatet... 210 22.8.1 Videreføring som særregler... 210 22.8.2 Plikt til universell utforming av IKT i opplærings- og utdanningssektoren... 210 22.8.3 Universell utforming av fysiske forhold og IKT på arbeidsplasser.. 210 22.8.4 Ikke videreføre henvisning til plan- og bygningsloven... 211 22.9 Høringsinstansenes syn... 211 22.9.1 Videreføring som særregler... 211 22.9.2 Bør utdannings- og opplæringssektoren omfattes av plikten til universell utforming av IKT?... 211 22.9.3 Universell utforming av fysiske forhold og IKT på arbeidsplasser. 212 22.9.4 Ikke videreføre henvisning til plan- og bygningsloven... 212 22.9.5 Andre forhold Uforholdsmessighetsbegrensningen... 212 22.10 Departementets vurdering... 212 22.10.1 Innledning... 212 22.10.2 Videreføring av reglene om plikt til universell utforming... 212 22.10.3 Aktivitetsplikten synliggjøres i egen bestemmelse... 213 22.10.4 Uforholdsmessighetsbegrensning 213 22.10.5 Forholdet til annen lov eller forskrift om universell utforming... 213 22.10.6 Plikt til universell utforming av IKT for opplærings- og utdanningssektoren... 214 22.10.7 Universell utforming av fysiske forhold og IKT på arbeidsplasser. 218 22.10.8 Ikke videreføre henvisning til planog bygningsloven... 219 23 Individuell tilrettelegging... 220 23.1 Innledning... 220 23.2 Gjeldende rett... 220 23.2.1 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven... 220 23.2.2 Individuell tilrettelegging etter sektorlovgivningen... 222 23.2.3 Gir diskriminerings- og tilgjengelighetslovens tilretteleggingsregler selvstendige rettigheter uavhengig av krav i sektorlovgivningen?... 223 23.2.4 Rett til individuell tilrettelegging er uttømmende regulert for de rettssubjekter og på de områder der disse bestemmelsene gjelder.. 224 23.2.5 Hvilke positive tilretteleggingsplikter kan utledes av det generelle diskrimineringsforbudet?... 224 23.3 Internasjonale forpliktelser... 224 23.4 EU-rett... 224 23.5 Nordiske lands rett... 225 23.6 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 225 23.7 Forslaget i høringsnotatet... 225 23.8 Høringsinstansenes syn... 225 23.9 Departementets vurdering... 226 23.9.1 Innledning... 226 23.9.2 Plikt til individuell tilrettelegging knyttet til funksjonsnedsettelse... 226 23.9.3 Plikt til å tilrettelegge for gravide 226 24 Aktivitetsplikt for offentlige myndigheter, arbeidslivets organisasjoner og arbeidsgivere... 228 24.1 Innledning... 228 24.2 Offentlige myndigheters aktivitetsplikt... 228 24.2.1 Innledning... 228 24.2.2 Gjeldende rett... 228 24.2.3 Internasjonale forpliktelser... 229 24.2.4 Nordiske lands rett... 229 24.2.5 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 230 24.2.6 Likestillingsutvalgets forslag (NOU 2011: 18)... 230 24.2.7 Forslaget i høringsnotatet... 230 24.2.8 Høringsinstansenes syn... 230 24.2.9 Departementets vurdering... 230 24.3 Arbeidslivets organisasjoners aktivitetsplikt... 232 24.3.1 Innledning... 232 24.3.2 Gjeldende rett... 232 24.3.3 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 232 24.3.4 Forslaget i høringsnotatet... 232 24.3.5 Høringsinstansenes syn... 232 24.3.6 Departementets vurdering... 232 24.4 Arbeidsgivers aktivitetsplikt... 233
24.4.1 Innledning... 233 24.4.2 Gjeldende rett... 233 24.4.3 Internasjonale forpliktelser... 234 24.4.4 EU-rett... 235 24.4.5 Nordiske lands rett... 235 24.4.6 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 236 24.4.7 Likestillingsutvalgets forslag (NOU 2011: 18)... 237 24.4.8 Forslaget i høringsnotatet... 237 24.4.9 Høringsinstansenes syn... 237 24.4.10 Departementets vurdering... 240 25 Innhold i læremidler og undervisning... 247 25.1 Innledning... 247 25.2 Gjeldende rett... 247 25.2.1 Grunnloven... 247 25.2.2 Likestillingsloven... 248 25.2.3 Forbudet mot diskriminering... 248 25.2.4 Forbudet mot trakassering... 249 25.2.5 Offentlige myndigheters aktivitetsplikt... 249 25.2.6 Straffeloven 2005 185... 249 25.2.7 Opplæringslova... 249 25.2.8 Friskolelova... 250 25.2.9 Barnehageloven... 250 25.2.10 Universitets- og høyskoleloven... 251 25.2.11 Andre lover... 251 25.3 Internasjonale forpliktelser... 251 25.3.1 Innledning... 251 25.3.2 FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs barnekonvensjon... 251 25.3.3 FNs kvinnediskrimineringskonvensjon... 252 25.3.4 FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne... 252 25.3.5 FNs rasediskrimineringskonvensjon... 252 25.3.6 Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter... 252 25.4 Nordiske lands rett... 253 25.4.1 Svensk rett... 253 25.4.2 Finsk rett... 253 25.4.3 Islandsk rett... 253 25.5 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 253 25.6 Forslaget i høringsnotatet... 253 25.7 Høringsinstansenes syn... 253 25.8 Departementets vurdering... 254 25.8.1 Behovet for å utvide bestemmelsen... 254 25.8.2 Hva som menes med undervisning og læremidler... 255 25.8.3 Innholdet i plikten... 255 25.8.4 Hvilke institusjoner som omfattes 257 25.8.5 Håndheving... 257 26 Kjønnsbalanse i offentlige utvalg... 258 26.1 Innledning... 258 26.2 Gjeldende rett... 258 26.2.1 Likestillingsloven... 258 26.2.2 Forskrift om håndheving og rapportering... 258 26.3 Nordiske lands rett... 259 26.3.1 Dansk rett... 259 26.3.2 Finsk rett... 259 26.4 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 259 26.5 Forslaget i høringsnotatet... 259 26.6 Høringsinstansenes syn... 260 26.6.1 Om bestemmelsen bør utvides til andre grunnlag enn kjønn... 260 26.6.2 Om å bringe unntaksadgangen mer i samsvar med praksis... 261 26.6.3 Håndheving av bestemmelsen... 261 26.7 Departementets vurdering... 261 26.7.1 Innledning... 261 26.7.2 Bestemmelsen videreføres for diskrimineringsgrunnlaget kjønn... 261 26.7.3 Unntaksadgangen bringes mer i samsvar med praksis... 262 26.7.4 Håndheving av bestemmelsen... 263 27 Særlige regler i arbeidsforhold 264 27.1 Innledning... 264 27.2 Presisering av diskrimineringsforbudet i arbeidsforhold... 264 27.2.1 Innledning... 264 27.2.2 Gjeldende rett... 264 27.2.3 Nordisk rett... 264 27.2.4 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 264 27.2.5 Forslaget i høringsnotatet... 264 27.2.6 Høringsinstansenes syn... 265 27.2.7 Departementets vurdering... 265 27.3 Forbud mot innhenting av opplysninger i ansettelsesprosesser... 265 27.3.1 Innledning... 265 27.3.2 Gjeldende rett... 265 27.3.3 Nordiske lands rett... 269
27.3.4 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 269 27.3.5 Forslaget i høringsnotatet... 269 27.3.6 Høringsinstansenes syn... 269 27.3.7 Departementets vurdering... 271 27.4 Lik lønn for arbeid av lik verdi... 276 27.4.1 Innledning... 276 27.4.2 Gjeldende rett... 276 27.4.3 Internasjonale forpliktelser... 279 27.4.4 EU-rett... 279 27.4.5 Nordiske lands rett... 279 27.4.6 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 280 27.4.7 Forslaget i høringsnotatet... 281 27.4.8 Høringsinstansenes syn... 281 27.4.9 Departementets vurdering... 281 27.5 Arbeidsgivers opplysningsplikt om lønn... 283 27.5.1 Innledning... 283 27.5.2 Gjeldende rett... 283 27.5.3 Nordiske lands rett... 284 27.5.4 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 285 27.5.5 Forslaget i høringsnotatet... 285 27.5.6 Høringsinstansenes syn... 285 27.5.7 Departementets vurdering... 285 27.6 Arbeidstakers rettigheter ved foreldrepermisjon... 285 27.6.1 Innledning... 285 27.6.2 Gjeldende rett... 285 27.6.3 Internasjonale forpliktelser... 288 27.6.4 EU-rett... 288 27.6.5 Nordiske lands rett... 288 27.6.6 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 289 27.6.7 Forslaget i høringsnotatet... 289 27.6.8 Høringsinstansenes syn... 289 27.6.9 Departementets vurdering... 289 27.7 Arbeidsgivers opplysningsplikt overfor arbeidssøker... 289 27.7.1 Innledning... 289 27.7.2 Gjeldende rett... 289 27.7.3 Nordisk rett... 290 27.7.4 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 290 27.7.5 Forslaget i høringsnotatet... 290 27.7.6 Høringsinstansenes syn... 291 27.7.7 Departementets vurdering... 291 28 Håndheving, bevisbyrde og reaksjoner... 292 28.1 Innledning... 292 28.2 Håndheving... 292 28.3 Håndheving av plikt til universell utforming av IKT... 292 28.3.1 Innledning... 292 28.3.2 Gjeldende rett... 292 28.3.3 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 292 28.3.4 Forslaget i høringsnotatet... 292 28.3.5 Høringsinstansenes syn... 292 28.3.6 Departementets vurdering... 292 28.4 Bevisbyrde... 293 28.4.1 Innledning... 293 28.4.2 Gjeldende rett... 293 28.4.3 EU-rett... 295 28.4.4 Nordiske lands rett... 295 28.4.5 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 295 28.4.6 Forslaget i høringsnotatet... 295 28.4.7 Høringsinstansenes syn... 295 28.4.8 Departementets vurdering... 295 28.5 Oppreisning og erstatning... 295 28.5.1 Innledning... 295 28.5.2 Gjeldende rett... 296 28.5.3 EU-rett... 297 28.5.4 Nordiske lands rett... 297 28.5.5 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 297 28.5.6 Forslaget i høringsnotatet... 298 28.5.7 Høringsinstansenes syn... 298 28.5.8 Departementets vurdering... 298 28.6 Straff for diskriminering... 298 28.6.1 Innledning... 298 28.6.2 Gjeldende rett... 298 28.6.3 Nordiske lands rett... 299 28.6.4 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 299 28.6.5 Forslaget i høringsnotatet... 300 28.6.6 Høringsinstansenes syn... 300 28.6.7 Utredning om det strafferettslige diskrimineringsvernet... 300 28.6.8 Departementets vurdering... 301 28.7 Organisasjoners adgang til å opptre som fullmektig og prosessfullmektig i diskrimineringssaker... 301 28.7.1 Innledning... 301 28.7.2 Gjeldende rett... 301 28.7.3 EU-rett... 302 28.7.4 Nordiske lands rett... 302 28.7.5 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)... 302 28.7.6 Forslaget i høringsnotatet... 302 28.7.7 Høringsinstansenes syn... 302 28.7.8 Departementets vurdering... 302 29 Økonomiske og administrative konsekvenser... 303 29.1 Innledning... 303
29.2 Forslagets presiseringer av gjeldende rett... 303 29.3 Harmonisering av regelverket og utvidelse av forbudet mot gjengjeldelse... 303 29.4 Endringer i arbeidsgiveres aktivitetsplikt... 303 29.5 Arbeidsgiveres redegjørelsesplikt videreføres ikke... 304 29.6 Forbudet mot aldersdiskriminering utenfor arbeidsforhold... 305 29.6.1 Innledning... 305 29.6.2 Aldersgrenser i lover og forskrifter 305 29.6.3 Fordelaktige priser basert på alder 306 29.6.4 Konsekvenser for forsikringssektoren og andre finansielle tjenester... 306 29.6.5 Konsekvenser for bruken av moderne informasjonsteknologi... 307 29.6.6 Konsekvenser for utelivsog boligsektoren... 307 29.6.7 Konsekvenser for håndhevingen.. 307 29.7 Plikten til universell utforming av IKT skal også gjelde opplæringsog utdanningssektoren... 308 29.7.1 Innledning... 308 29.7.2 Nettsider... 308 29.7.3 Digitale læringsplattformer... 308 29.7.4 Digitale læremidler... 308 29.7.5 Kompetanseheving og opplæring.. 308 29.7.6 Tilsyn... 308 29.7.7 Andre kostnader og nytteeffekter.. 309 29.7.8 Samlet vurdering... 309 30 Merknader til de enkelte lovbestemmelsene... 310 Forslag til lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) 340 Vedlegg 1 Internasjonal konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering... 348 2 Lovspeil... 363
Anskaffelsesloven Aksjeloven Allmennaksjeloven Arbeidsmiljøloven Barnehageloven Burettslagslova Bustadbyggjelagslova CRPD Diskrimineringsloven om etnisitet Forkortelser Lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne Lov 21. juni 2013 nr. 60 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn Diskrimineringsloven om seksuell orientering Lov 21. juni 2013 nr. 58 om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Diskrimineringsombudsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Eierseksjonsloven EMD EMK EFTA ESA EU EØS EØS-loven Fagskoleloven Folkehøyskoleloven Folketrygdloven Forvaltningsloven Friskolelova Helse- og omsorgstjenesteloven Husleieloven ILO ILO-konvensjon nr. 100 ILO-konvensjon nr. 111 ILO-konvensjon nr. 156 ILO-konvensjon nr. 169 Innst. O Innst. S Lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda Lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner Den europeiske menneskerettsdomstol Den europeiske menneskerettskonvensjon European Free Trade Association EFTA Surveillance Authority (EFTAs overvåkingsorgan) Den europeiske union Det europeiske økonomiske samarbeidsområde Lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde Lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning Lov 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker Lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester mv. Lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler International Labour Organisation ILO-konvensjon 29. juni 1951 nr. 100 om lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av lik verdi ILO-konvensjon 25. juni 1958 nr. 11 om diskriminering i sysselsetting og yrke ILO-konvensjon 23. juni 1981 nr. 156 om like muligheter og lik behandling for kvinner og menn i arbeidslivet: arbeidstakere med familieforpliktelser. ILO-konvensjon 27. juni 1989 nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Innstilling til Odelstinget Innstilling til Stortinget
FNs kvinnediskrimineringskonvensjon FNs rasediskrimineringskonvensjon Kommuneloven EUs likebehandlingsdirektiv Likestillingsloven LLH Meld. St. Menneskerettsloven Nemnda NOU Offentleglova Opplæringslova Ot.prp. Personopplysningsloven Prop. L EUs rammedirektiv EUs rasediskrimineringsdirektiv Regnskapsloven Rt. Sameloven Skipsarbeidsloven Sjøloven Statsforetaksloven Stiftelsesloven SOU SP Straffeloven Svangerskapsdirektivet Universitets- og høyskoleloven Voksenopplæringsloven ØSK FNs konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner FNs konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner Rådets direktiv 2006/54/EF af 5. juli 2006 om gennemførelse af princippet om lige muligheder for og ligebehandling af mænd og kvinder i forbindelse med beskæftigelse og erhverv (omarbejdning) Lov 21. juni 2013 nr. 59 om likestilling mellom kjønnene Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, nå: FRI Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold Stortingsmelding Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett Likestillings- og diskrimineringsnemnda Norges offentlige utredninger Lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa Odelstingsproposisjon Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger Proposisjon til Stortinget med forslag til lovvedtak Rådets direktiv 2000/78/EF af 27. november 2000 om generelle rammebestemmelser om ligebehandling med hensyn til beskæftigelse og erhverv Rådets direktiv 2000/43/EF af 29. juni 2000 om gennemførelse af princippet om ligebehandling af alle uanset race eller etnisk oprindelse Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregsnak m.v. Rettstidende Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold Lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip Lov 24. juni 1994 nr. 30 om sjøfarten Lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak Lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser Statens offentliga utredningar (Sverige) FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff EUs rådsdirektiv 92 /85/EØF om iverksetting av tiltak som forbedrer helse- og sikkerhet på arbeidsplassen for gravide arbeidstakere og arbeidstaker som nettopp har født eller ammer Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler Lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
Prop. 81 L (2016 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) Tilråding fra Barne- og likestillingsdepartementet 5. april 2017, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) 1 Hovedinnholdet i proposisjonen 1.1 Innledning I denne proposisjonen legger Barne- og likestillingsdepartementet frem forslag til en ny likestillings- og diskrimineringslov. Forslaget innebærer at de fire gjeldende likestillings- og diskrimineringslovene erstattes av en ny, samlet lov. De fire gjeldende lovene er lov 21. juni 2013 nr. 58 om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering), lov 21. juni 2013 nr. 59 om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven), lov 21. juni 2013 nr. 60 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) og lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Forslaget om å samle lovene i én felles lov bygger på Diskrimineringslovutvalgets forslag i NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern og mindretallsforslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 441 L (2012 2013). Departementet ønsker å styrke diskrimineringsvernet gjennom å gjøre lovverket mer tilgjengelig for de som har rettigheter og plikter etter loven. Det kan være vanskelig å orientere seg i fire ulike lovverk. Selv om lovforslaget i hovedsak er en videreføring av gjeldende rett, mener departementet at én lov er mer brukervennlig og oversiktlig enn fire separate lover. En felles lov vil derfor gi et mer effektivt vern. En samlet lov vil også gi et mer enhetlig vern for alle diskrimineringsgrunnlagene. Departementet mener som utgangspunkt at alle diskrimineringsgrunnlag bør ha samme beskyttelse mot diskriminering. Samtidig er det mulig, innenfor rammene av en felles lov, å ta høyde for at det er enkelte forskjeller mellom diskrimineringsgrunnlagene. Departementet ønsker i tillegg å styrke diskrimineringsvernet ved å foreslå enkelte nye
16 Prop. 81 L 2016 2017 bestemmelser som ikke følger av dagens diskrimineringslovgivning. Blant annet foreslår departementet at plikten til universell utforming av IKT skal utvides til også å omfatte utdannings- og opplæringssektoren, noe som vil ha stor betydning både for elever og foreldre med funksjonsnedsettelser. Departementet foreslår også en ny bestemmelse om at læremidler og undervisning i barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner skal bygge på likestillings- og diskrimineringslovens formål. Det foreslås også at forbudet mot aldersdiskriminering utvides til å gjelde på alle samfunnsområder, og en utvidet adgang til positiv særbehandling av menn. Departementet foreslår at enkelte av bestemmelsene i dagens diskrimineringslover tydeliggjøres i den nye loven. Dagens diskrimineringslover er generelt utformet, og det er vanskelig å se ut fra loven hvilken beskyttelse man har mot diskriminering og hvilke plikter man har til å ikke diskriminere. Departementets forslag til presiseringer vil gjøre diskrimineringsvernet klarere og mer tilgjengelig for de som bruker loven. For eksempel foreslår departementet at det skal presiseres at det er et særlig strengt forbud mot direkte diskriminering i arbeidsforhold og ved graviditet. Departementet foreslår også at loven skal gi et uttrykkelig forbud mot sammensatt diskriminering. Dette er presiseringer mange har påpekt at det er behov for. Departementet understreker at et bedre lovverk kun er ett av flere virkemidler for å fremme likestilling og bekjempe diskriminering. Også andre tiltak må iverksettes for å oppnå dette målet. Det er avgjørende at lovgivningen håndheves på en effektiv måte, at kunnskap om lovverket spres til befolkningen og at det arbeides aktivt for å avdekke diskriminering. Parallelt med denne proposisjonen fremmer derfor regjeringen Prop. 80 L (2016 2017) der departementet foreslår lovendringer for å styrke håndhevingen og pådriverarbeidet på likestillingsområdet. Departementets forslag innebærer blant annet at håndhevingsoppgavene til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) flyttes til en ny, forsterket diskrimineringsnemnd som i større grad gis mulighet til å ilegge sanksjoner. LDO får en rendyrket informasjons- og pådriverrolle, og skal fortsatt føre tilsyn med at Norge oppfyller sine konvensjonsforpliktelser. 1.2 Hovedtrekkene i forslaget Lovens formål Departementet foreslår at lovens formål skal være å fremme likestilling og hindre diskriminering, se kapittel 8. Departementet foreslår at det i formålsbestemmelsen skal fremgå at loven særlig tar sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Med minoriteter menes i denne sammenheng minoriteter innenfor alle lovens diskrimineringsgrunnlag, som for eksempel etniske og religiøse minoriteter, homofile og lesbiske eller personer med funksjonsnedsettelser. Loven skal bidra til bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Dette innebærer at formålsbestemmelsene i likestillingsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven videreføres. Forslaget om at loven også skal fremme minoriteters stilling, er en endring. Lovens saklige virkeområde Departementet foreslår at loven skal gjelde på alle samfunnsområder, med unntak for familieliv og andre rent personlige forhold, se kapittel 9.1. Dette innebærer en videreføring av det saklige virkeområdet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Forslaget medfører at det saklige virkeområdet for diskrimineringsgrunnlaget kjønn (herunder graviditet mv. og omsorgsoppgaver) blir mer avgrenset enn i dagens likestillingslov. Det følger av likestillingsloven og dens forarbeider at likestillingslovens forbud mot diskriminering i familieliv og andre rent personlige forhold ikke skal håndheves. Endringene i anvendelsesområdet vil derfor ikke ha praktisk betydning. Departementet foreslår å ikke videreføre forskriftshjemmelen i likestillingsloven 2 andre ledd, som gir adgang til å gi forskrift om at kvinners tjeneste i Forsvaret helt eller delvis skal unntas fra lovens virkeområde. Lovens geografiske virkeområde Departementet foreslår å videreføre reglene om lovenes geografiske virkeområde. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gjør i dag et unntak fra virkeområdet for reglene om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivitetsplikt for Svalbard og Jan Mayen, på installasjoner i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, på norske skip i utenriksfart og norske luftfartøyer i interna-
2016 2017 Prop. 81 L 17 sjonal trafikk. Departementet foreslår å videreføre unntaket slik at reglene om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivitetsplikt for så vidt gjelder funksjonsnedsettelse ikke skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen, på installasjoner i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, på norske skip i utenriksfart og norske luftfartøyer i internasjonal trafikk, se kapittel 9.2. Departementet foreslår at reglene om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivitetsplikt heller ikke skal gjelde på norske luftfartøyer i innenriks trafikk. Dette er en endring av gjeldende rett. Vernet personkrets Departementet foreslår at likestillings- og diskrimineringsloven bare skal gi et diskrimineringsvern til fysiske personer (mennesker). I dag er det bare diskrimineringsloven om etnisitet som gir juridiske personer (for eksempel virksomheter og foreninger) et diskrimineringsvern. Likestillingsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering forbyr kun diskriminering av fysiske personer. Forslaget om at kun fysiske personer skal ha et diskrimineringsvern etter loven er derfor en videreføring når det gjelder disse lovene, se kapittel 10. Forbud mot å diskriminere Departementet foreslår at likestillings- og diskrimineringsloven skal ta utgangspunkt i de diskrimineringsgrunnlagene som har et diskrimineringsvern i dag, det vil si kjønn, etnisitet, religion og livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk. Departementet foreslår at også følgende forhold listes opp i lovteksten som selvstendige diskrimineringsgrunnlag: graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon omsorgsoppgaver Diskrimineringsgrunnlagene og diskrimineringsforbudet behandles i kapittel 11 og 12. Departementet foreslår også at det skal gå tydelig frem av loven at diskriminering på grunn av kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlagene (sammensatt diskriminering) er forbudt, se kapittel 13. Departementet foreslår videre å endre begrepet «nedsatt funksjonsevne» til «funksjonsnedsettelse». Departementet foreslår også at likestillings- og diskrimineringsloven skal gi et vern mot diskriminering på grunn av alder utenfor arbeidsforhold. Alder tas derfor inn som et diskrimineringsgrunnlag i loven, se kapittel 15. Departementet foreslår at diskrimineringsgrunnlag som fortsatt bare skal ha et vern i arbeidsforhold (politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, midlertidig ansettelse og deltidsansettelse), skal beholdes i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) kapittel 13. Departementet foreslår også at diskriminering på grunn av alder i arbeidsforhold fortsatt skal reguleres av arbeidsmiljøloven. Departementet foreslår at loven ikke skal ha en samlekategori («andre lignende, vesentlige forhold ved en person»). Departementet foreslår enkelte endringer i definisjonen av direkte og indirekte forskjellsbehandling. Departementet foreslår at det skal komme tydeligere frem i lovteksten at det må foreligge en negativ virkning for at en handling mv. skal anses som direkte forskjellsbehandling. Departementet foreslår at definisjonen av indirekte forskjellsbehandling endres slik at det går tydeligere frem at også handlinger mv. som er egnet til å diskriminere, omfattes av definisjonen. Lovlig forskjellsbehandling Departementet foreslår å videreføre diskrimineringslovenes bestemmelse om at forskjellsbehandling er tillatt hvis den har et saklig formål, er nødvendig for å nå formålet og er forholdsmessig, se kapittel 14. I tillegg foreslår departementet å presisere: at adgangen til direkte forskjellsbehandling i arbeidslivet er snever, se kapittel 14 at adgangen til å forskjellsbehandle på grunn av graviditet, fødsel, amming og foreldrepermisjon er snever, og at det er et absolutt forbud mot forskjellsbehandling på grunn av slike forhold ved ansettelse og oppsigelse, se kapittel 16 at aldersgrenser i lover og forskrifter og fordelaktige priser basert på alder er tillatt, se kapittel 15 Positiv særbehandling Departementet foreslår å videreføre adgangen til positiv særbehandling og at denne adgangen skal gjelde for alle lovens diskrimineringsgrunnlag, se kapittel 17.
18 Prop. 81 L 2016 2017 Departementet foreslår at loven skal gi en lik adgang til positiv særbehandling av kvinner og menn. Departementet foreslår derfor å ikke å videreføre forskriftshjemmelen som regulerer adgangen til positiv særbehandling av menn. Forbud mot trakassering og seksuell trakassering Departementet foreslår å videreføre reglene om trakassering og seksuell trakassering, men at det tas inn enkelte presiseringer i lovteksten som i dag bare fremgår av lovenes forarbeider, se kapittel 18. Departementet foreslår også at definisjonen av seksuell trakassering endres. I tillegg foreslår departementet at bestemmelsen om at arbeidsgivere og ledelsen i utdanningsinstitusjoner og organisasjoner skal forebygge og forhindre trakassering, tas inn i bestemmelsen om trakassering. Dette gjøres av informasjonshensyn. I dagens lover er disse bestemmelsene plassert i henholdsvis kapittelet om supplerende regler i arbeidsforhold og kapittelet om aktivt likestillingsarbeid. Forbud mot gjengjeldelse Departementet foreslår at også personer som bistår i en klagesak skal være vernet av forbudet mot gjengjeldelse, se kapittel 19. Universell utforming Departementet foreslår i hovedsak at plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13 og 14 videreføres i nye 17, 18 og 19, se kapittel 22. Departementet foreslår at plikten til universell utforming videreføres som særlige regler knyttet til diskrimineringsgrunnlaget funksjonsnedsettelse. Departementet foreslår at plikten til å jobbe aktivt og målrettet for universell utforming videreføres i en egen bestemmelse. Departementet foreslår at plikten til universell utforming av fysiske forhold fortsatt skal avgrenses mot tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomhetene. Den skjønnsmessige vurderingen av tiltakets effekt opp mot uforholdsmessig byrde vil gradvis erstattes av mer konkrete, sektorbestemte krav. Departementet foreslår å videreføre regelen om at plikten til universell utforming skal anses som oppfylt dersom virksomheten oppfyller krav til universell utforming som er fastsatt i lov eller forskrift. Departementet foreslår at opplærings- og utdanningssektoren skal omfattes av plikten til universell utforming av IKT med tilhørende forskrifter. Departementet vil ikke i denne omgang foreslå en plikt til universell utforming av fysiske forhold eller IKT på arbeidsplasser. Departementet foreslår å ikke videreføre henvisningen til plan- og bygningsloven i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 15. Individuell tilrettelegging Departementet foreslår at reglene om individuell tilrettelegging videreføres som særlige regler knyttet til diskrimineringsgrunnlaget funksjonsnedsettelse, se kapittel 23. Departementet foreslår i tillegg en ny lovbestemmelse om rett til individuell tilrettelegging for gravide arbeidssøkere, arbeidstakere, elever og studenter. Bestemmelsen er en tydeliggjøring av gjeldende rett. Aktivitetsplikt Departementet foreslår å videreføre aktivitetsplikten for offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner, se kapittel 24.2 og 24.3. I tillegg forslår departementet at alle arbeidsgivere skal ha en generell aktivitetsplikt, se kapittel 24.4. Departementet foreslår også en konkret aktivitetsplikt for alle offentlige arbeidsgivere og for private arbeidsgivere som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Departementet foreslår å videreføre ordningen med at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir veiledning om aktivitetsplikten. Departementet foreslår at redegjørelsesplikten ikke videreføres. I stedet skal etterlevelsen av arbeidsgivers aktivitetsplikt sikres gjennom veiledning og kunnskapsspredning. Innhold i læremidler og undervisning Departementet foreslår en bestemmelse om at læremidler og undervisning i barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr opplæring med grunnlag i lov, skal bygge på formålet med likestillings- og diskrimineringsloven, se kapittel 25. Plikten skal omfatte både læremidler og muntlig undervisning, og alle lovens diskrimineringsgrunnlag. I dag er det bare likestillingsloven som slår fast at læremidler i skoler og andre utdanningsinstitusjoner skal bygge på likestilling. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid kun læremidler, og ikke undervisning.