Dosent Ingun Sletnes Kommunale oppgaver etter særlov 12.1.2017
Oversikt Mange lovpålagte oppgaver Nye oppgaver til kommunene i kommunereformen forholdet til fylkeskommunale oppgaver Utvalg i dette emnet Pliktbestemmelser og rettighetsbestemmelser At noe er en lovbestemt kommunal plikt, betyr ikke nødvendigvis at bestemmelsen utløser rettigheter Rettighetsbestemmelsene er utformet svært forskjellig i de enkelte lover, noen har svært skjønnsmessig utformede vilkår Presentasjonens tittel 11.01.2017
Barnehager Egen lov om barnehager Loven gjelder både kommunale og private barnehager Kommunen har to hovedoppgaver etter loven: den er barnehagemyndighet og barnehageeier Presentasjonens tittel 11.01.2017
Kommunen som barnehagemyndighet Se bhl. 8, kap. IV samt noen bestemmelser i kap. V og nytt kapittel V A i loven Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder, jf. bhl. 8 og å oppfylle rett til spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring Forutsetning at barnet er bosatt i kommunen Plikten gjelder for barn som har rett til barnehageplass etter bhl. 12 a Barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes barnehageplass har rett til barnehageplass har, jf. bhl. 12 a første ledd, retten gjelder fra august Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass har rett til barnehageplass fra den måneden det fyller ett år, jf. andre ledd dette er nytt Retten gjelder i den kommunen barnet er bosatt Opptaksprosessen Regjeringen har gitt forskrifter med hjemmel i bhl. 15 om foreldrebetaling blant annet er det gitt bestemmelser om maksimalpriser og søskenmoderasjon Barn i barnehage har også rett til spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring, se nytt kapittel V A i barnehageloven ikke nye rettigheter men bestemmelsene er flyttet over fra opplæringsloven, visse endringer i reguleringen også, jf. Prop. 103 L (2015-2016) s. 2 Presentasjonens tittel 11.01.2017
Andre oppgaver som barnehagemyndighet Godkjenner alle barnehager, jf. bhl. 10, barnehagene må søke, se 6 Fordeler tilskudd til private barnehager, se bhl. 14 og 8 siste ledd Fører tilsyn, jf. bhl. 16 første ledd Annet Presentasjonens tittel 11.01.2017
Kommunen som barnehageeier Står i samme posisjon som andre barnehageeiere Må søke om godkjenning og drive i tråd med lovens krav Loven har særlige regler om medvirkning fra foreldre og barn, merk bhl. 4 og 5 Barnehageeier fastsetter prisen for plass innenfor maksgrensene og reglene gitt for søskenmoderasjon Presentasjonens tittel 11.01.2017
Opplæring 1 Opplæringsloven regulerer både grunnskoleopplæring og videregående opplæring, jf. oppl. 1-2 Kommunen har ansvaret for grunnskoleopplæring, jf. oppl. 13-1 Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring, jf. oppl. 13-3 Oslo kommune har de samme rettighetene og pliktene som fylkeskommunene etter oppl. 13-8 Presentasjonens tittel 11.01.2017
Opplæring 2 Barn og unge har rett til offentlig grunnskoleopplæring, jf. oppl. 2-1 første ledd hvis det er sannsynlig at oppholdet vil vare lenger enn tre måneder, jf. andre ledd Barn og unge har også rett til spesialpedagogisk hjelp, jf. oppl. 5-1 Kommunen skal oppfylle disse rettighetene i forhold til alle som er bosatt i kommunen, jf. oppl. 13-1 første ledd Offentlige grunnskoler skal være kommunale, jf. oppl. 13-1 tredje ledd Friskoler (privatskoler) tillates etter offentlig godkjenning egen lov, de fleste private skoler er friskoler Privatskoler etter oppl. 2-12 en annen type skoler obs har ikke rett til statstilskudd Barn og unge har ikke bare rett til, men også plikt til grunnskoleopplæring, jf. oppl. 2-1 første ledd Presentasjonens tittel 11.01.2017
Opplæring 3 Opplæringen skal være gratis, jf. oppl. 2-15 Omfanget og innhold reguleres i oppl. Se især oppl. 2-2 til 2-4 samt forskrifter Krav til tilpasset opplæring 1-3 Retten til spesialundervisning er regulert i kapittel 5, vær oppmerksom på at reguleringen av retten til spesialopplæring for barn under skolealder er flyttet over til barnehageloven Presentasjonens tittel 11.01.2017
Tilknyttede rettigheter 1 Rett til skoleskyss etter regler i oppl. 7-1 Kommunen har et visst ansvar for skoleskyss, jf. oppl. 13-4 første ledd, men hovedansvaret for skyss har fylkeskommunen Rett til å gå på nærskolen, jf. oppl. 8-1, kommunen kan bestemme skolekretser og da gjelder retten til å gå på skole i skolekretsen Kommunen bestemmer hvor mange skoler den skal ha og størrelsen på disse Antallet grunnskoler går ned. Det var 2 856 grunnskoler i Norge høsten 2016. Til sammenligning var det 2 957 grunnskoler i skoleåret 2012/2013. (Kilde Utdanningsdirektoratet) Presentasjonens tittel 11.01.2017
Tilknyttede rettigheter 2 Rett til å tilhøre en klasse eller en basisgruppe, jf. oppl. 8-2, størrelsen kan ikke være større enn at basisbehovet for sosial trygghet dekkes Rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. oppl. 9a-1 Presentasjonens tittel 11.01.2017
Andre krav i opplæringsloven Personalet som ansettes skal ha tilstrekkelig faglig kompetanse, jf. kapittel 10 Regler om brukermedvirkning. Krav til samarbeidsutvalg jf. oppl. 11-1, elevråd, jf. oppl. 11-2 og foreldreutvalg jf. oppl. 11-4. Kommunen har plikt til å sørge for foreldresamarbeid jf. oppl. 13-3 d Krav til rapportering om skolens tilstand og drøfting av rapporten i kommunestyret jf. oppl. 13-10 Kommunen har plikt til å ha musikk- og kulturtilbud til barn og unge og SFO, elevene har ikke rettskrav på slikt tilbud Kommunen har også plikt til å ha tilbud om leksehjelp, og elevene har rett til å delta på dette, jf. oppl. 17-7 a, men plikten til å ha frukt- og grøntordning er opphevet Presentasjonens tittel 11.01.2017
Helse- og omsorgstjenester Lov 24. juni 2011 nr. 30 helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommuner en rekke oppgaver og plikter Pasienter og brukeres rettigheter er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (hol.) Loven skal understøtte samhandlingsreformen Loven skal stimulere til økt satsing på forebyggende arbeid Kommunene har fått et større ansvar blant annet skal de ha et tilbud om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp-tilfeller, lovbestemmelsen trådte i kraft 1.1.2016 Kommunene og de regionale helseforetakene må inngå samarbeidsavtaler
Kommunens ansvar jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Kommunen har sørge for plikt Skal tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, plikten må avgrenses i forhold til spesialisthelsetjenesten plikter Plikt ift. alle som oppholder seg i kommunen Gjelder alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne Presentasjonens tittel 11.01.2017
Hvilke tjenester er lovpålagte? ( i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2) I Skolehelsetjeneste/helsestasjonstjeneste jf. nr. 1 Svangerskaps- og barselsomsorgstjeneste jf. nr. 2 Hjelp ved ulykker og i andre akutte situasjoner jf. nr. 3 Utredning, diagnostisering og behandling (i primærhelsetjenesten) herunder en fastlegeordning jf. nr. 4 Habilitering og rehabilitering jf. nr. 5
Hvilke tjenester er lovpålagte? ( i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2) II Andre helse- og omsorgstjenester jf. nr. 6 herunder; - Helsetjenester i hjemmet jf. a. - Personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, jf. b. - Plass i institusjon herunder sykehjem jf. c., - Institusjon er i forskrift definert til å omfatte sykehjem, aldershjem, barneboliger, kommunale boliger med heldøgns omsorg til rusmisbrukere og døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, omsorgsboliger faller utenfor - Avlastningstiltak, jf. d. Merk at det står blant annet i pliktbestemmelsen, er minimumsplikter Kort om hol 3-2 a og tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester ny bestemmelse
Andre lovpålagte tjenester Øyeblikkelig hjelp tjenester jf. hol. 3-5 Omsorgslønn jf. hol 3-6 Brukerstyrt personlig assistanse jf. hol. 3-8 Annet Presentasjonens tittel 11.01.2017
Hvem har rett på tjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven? Pasient, se definisjonen i pasient- og brukerrettighetsloven 1-3 a. Bruker, se definisjonen i pasient- og brukerrettighetsloven 1-3 f. Personer uten fast opphold i riket har begrensede rettigheter etter loven jf. pasrl 1-2 og forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket Presentasjonens tittel 11.01.2017
Rett til helse- og omsorgstjenester jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a og Rettskrav på øyeblikkelig hjelp jf. første ledd sammenholdt med hol. 3-5 Rettskrav på nødvendige helse- og omsorgstjenester jf. andre ledd se tjenestene i hol, kan også tilby andre typer av tjenester for å oppfylle et rettskrav Ikke rettskrav på omsorgslønn se forarbeidene
Rett til helse- og omsorgstjenester fortsatt Skjønnsmessig utformet bestemmelse mht. vilkår for å ha rettskrav «nødvendig» Krever individuell vurdering Krav på faglig forsvarlig hjelp Kravet på en minstestandard både mht. kvalitet og kvantitet Kommunen har det avgjørende ord i valg av tjenester, bruker har rett til å medvirke, jf. pasrl. 3-1 Retten er ikke knyttet til en persons økonomi 21
Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester jf. pasrl 2-1 e Ny bestemmelse Ny rett? 22
Rett til brukerstyrt assistent, ny bestemmelse jf. pasrl. 2-1 d Rett Forbeholdt personer under 67 år med langvarig og stort behov Andre krav; se bestemmelsen 23
Rett til å delta i en fastlegeordning jf. pasrl. 2-1c Rett til å stå på liste og til å bytte liste Nærmere regulert i forskrifter 24
Barnevern Barnevernloven Formålet med loven jf. bvl. 1-1 Loven gjelder i Norge, jf. bvl. 1-2 Loven gjelder barn og unge under 18 år jf. bvl. 1-3, men slik at frivillige tiltak kan opprettholdes/erstattes inntil fylte 23 år Hva reguleres i loven? Generelt forebyggende barnevern kap. 3 Individuelle tiltak etter kap. 4 Ansvarsfordeling stat og kommune, se kap. 2, kommunen har hovedansvar for tiltak etter loven, jf. bvl, 2-1 første ledd Oppholdskommunen skal som hovedregel yte tjenestene, jf. bvl. 8-1
Hovedprinsippene i barnevernloven Barnets beste Legalitetsprinsippet Rett hjelp til rett tid Det biologiske prinsipp Det mildeste inngreps prinsipp Frivillighet 26
Barnevernloven - kompetansefordeling Kommunens kompetanse Frivillige tiltak Fylkesnemndas kompetanse Omsorgsovertakelse, samvær og oppheving av slike vedtak Melding Henleggelse Undersøkelse Henleggelse En del tiltak mens barnet bor i hjemmet men der foreldrene ikke samtykker, for eksempel barnehage, besøkshjem, leksehjelp, fritidsaktiviteter, støttekontakt, tilsyn Tvangsinnleggelse i institusjon ved atferdsvansker Overtakelse av foreldreansvar, samtykke til adopsjon
2015 Oversikt antall barnevernsvedtak År Antall barn med Hjelpetiltak Omsorgstiltak vedtak 1989 16 560 10 361 5 968 1991 20 493 13 199 6 965 1993 26 282 18 729 7 553 1995 28 185 21 997 6 188 1997 29 584 23 941 5 643 1999 30 757 24 656 6 101 2001 33 312 27 097 6 215 2003 36 010 29 263 6 747 2005 39 223 32 144 6 882 2007 42 626 34 916 7 261 2009 46 487 38 700 7 787 2012 53 198 44 203 8 995 2014 53 088 43 477 9 611
Hjelpetiltak jf. bvl. 4-4 De fleste tiltak barnevernet gjør skjer mens barnet bor i hjemmet Typer av tiltak, barnehage, støttekontakt, økonomisk stønad etc. Plassering utenfor hjemmet uten omsorgsovertagelse etter sjette ledd 29
Tiltak 1998 2000 2002 2004 2006 2007 2008 2010 Barnehage 3 384 3 401 3 541 3 518 3 750 5 322 5 445 5 580 Støttekontakt 3 718 3 604 3 246 3 418 3 116 4 530 4 176 4 065 Besøkshjem/avlastning 6 414 6 765 7 496 7 885 7 997 10 789 11 071 11 184 Hjemkonsulent 1 187 1 272 1 337 1 482 1 560 2 690 2 423 1 933 SFO 1 222 2 966 3 198 4 567 4 965 5 033 Fritidsaktiviteter 1 652 2 154 2 065 1 995 2 300 4 381 4 976 5 168 Tilsyn 2 200 2 461 3 152 3 697 4 051 4 856 2 363 1 692 Økonomisk støtte 3 965 5 625 6 714 7 361 7 981 12 369 11 179 10 550 Utdanning/arbeid 132 169 208 272 301 576 589 491 Bolig/hybel 257 336 402 558 872 1 164 1 083 1066 MST - Multisystemisk terapi PMTO - foreldreopplæring 199 317 295 767 702 770 18 195 356 688 915 1 118 Andre tiltak 6 579 8 307 8 193 10 623 12 967 19 857 I alt 1) 29 488 33 994 37 793 44 287 48 744 49 781
Hovedbestemmelsen om omsorgsovertakelse bvl. 4-12 4 alternative vilkår; - alvorlige mangler ved omsorgen - sykt, funksjonshemmet, spesielt hjelpetrengende barn særlig behov - mishandling/alvorlige overgrep - alvorlige skade fremtidig Tiltaket må være nødvendig Hvis hjelpetiltak er tilstrekkelig, kan det ikke treffes vedtak om omsorgsovertagelse, jf. 2. ledd 31
Rettskrav på hjelp? Ikke i dagens barnevernlov En rekke teoretikere mener barnet har krav på hjelp etter barnekonvensjonen Kommunen kan selv om barn ikke har rettskrav på hjelp bli erstatningsansvarlig for ikke å ha oppfylt sine plikter Forslag til ny barnevernlov utvalget foreslår at barnet skal få rettskrav på hjelp, se NOU 2016: 11 32
Plasseringssted jf. bvl. 4-14 og 4-15 Fosterhjem Institusjon I opplærings- eller behandlingsinstitusjon i enkelte situasjoner
Sosiale tjenester Lov om sosiale tjenester i NAV NAV-loven Hva reguleres hvor? NAV-loven behandles senere; se boka del 3 Presentasjonens tittel 11.01.2017
Hvem er berettiget til hjelp etter loven og hvilken kommune skal yte den? Alle som oppholder seg i riket jf. lov om sosiale tjenesteri NAV (stnavl.) 2 Unntak i forskrift om sosiale tjenester blant annet for personer uten fast bopel i Norge og uten lovlig opphold Brukerens oppholdskommune har som hovedregel ansvaret for å yte tjenester etter loven, jf. stnavl. 3 første ledd Presentasjonens tittel 11.01.2017
Kommunens oppgaver etter loven Generelle oppgaver i kapittel 3 Individuelle plikttjenester i kapittel 4 Plikt til å gi opplysning, hjelp og veiledning etter stnavl. 17 * Plikten fanger opp mer enn fvl. 11 * Plikt til å gi økonomisk rådgivning Plikt til å yte økonomisk stønad (økonomisk sosialhjelp) til den som har rettskrav på det etter reglene i stnavl. 18 Plikt å tilby kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad til de som har rettskrav på det etter reglene i stnavl. 29 flg. Plikt til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv, jf. stnavl. 27 36
Rettskrav Brukeren har rettskrav på hjelp etter bestemmelsene Rettskrav hvis vilkårene er oppfylt Det skal alltid skje en individuell vurdering Mange av bestemmelsene har fått en svært skjønnsmessig utforming Nytt plikt til å stille vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år, med mindre tungtveiende grunner taler mot det, ny 20 a 37
Omfang økonomisk sosialhjelp 127 372 mottakere av økonomisk sosialhjelp i 2015, tallet har økt noe de senere år 52 655 (41,3 %) av disse har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde Ca. 10 % av mottakerne hadde arbeid som hovedinntektskilde, for de øvrige utgjør trygd den største inntektskilden Kilde: SSB høst 2016 38
De statlige veiledende satsene pr. 1.1.2017 (gjelder basisutgifter) Enslig kr. 5 950 (kr. 5 850) *) Ektepar/samboer kr. 9 950 (kr. 9 750) Person i bofellesskap kr. 4 950 (kr. 4 850) Barn 0-5 år kr. 2 300 (kr. 2 250) Barn 6-10 år kr. 3 000 (kr. 2 950) Barn 11-17 år kr. 3 900 (kr. 3 800) *) Tallene i () er satsene for 2016