FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SPESIALUNDERVISNING I FAUSKE KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SPESIALUNDERVISNING I FAUSKE KOMMUNE

FORORD Kontrollutvalget i Fauske kommune har bedt Salten kommunerevisjon IKS vurdere om kommunens utøvelse av spesialundervisning er av en slik kvalitet og et slikt omfang som forventes i henhold til lov, forskrift og anbefalinger. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen. Bodø, den 17.01.07 Arne Willy Hillestad Oppdragsansvarlig revisor Eivind Berg Forvaltningsrevisor 2

INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Sammendrag...5 1. Innledning...7 1.1 Bakgrunnen for prosjektet... 7 1.2 Formål... 7 1.3 Problemstillinger... 7 1.4 Definisjoner... 7 2. Metode...8 2.1 Dataenes gyldighet og pålitelighet.... 8 3. Revisjonskriterier...9 4. Er saksbehandlingen for spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger?...10 4.1 Revisjonskriterier... 10 4.2 Er det innhentet skriftlig samtykke fra foreldre før det iverksettes en sakkyndig vurdering?... 11 4.2.1 Fakta... 11 4.2.2 Vurderinger... 11 4.3 Foreligger det sakkyndige vurderinger med en utredning og en tilrådning?... 11 4.3.1 Fakta... 11 4.3.2 Vurderinger... 12 4.4 Foreligger det skriftlige vedtak der spesialundervisning er innvilget?... 12 4.4.1 Fakta... 12 4.4.2 Vurderinger... 13 4.5 Er avslag på klager vedrørende vedtak om spesialundervisning begrunnet?... 14 4.5.1 Fakta... 14 4.5.2 Vurderinger... 14 4.6 Foreligger det en individuell opplæringsplan (IOP) for de elever som har vedtak om spesialundervisning?... 14 4.6.1 Fakta... 14 4.6.2 Vurderinger... 15 4.7 Foreligger det halvårlige skriftlige evalueringer over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av elevens utvikling?... 16 4.7.1 Fakta... 16 4.7.2 Vurderinger... 16 3

4.8 Foreligger det avvik fra tilrådning fra PPT? Gis det særskilt begrunnelse der vedtak avviker fra tilrådning?... 17 4.8.1 Fakta... 17 4.8.2 Vurderinger... 17 5. Hvordan vurderes ulike sider ved spesialundervisningen av brukerne representert ved foreldrene?...18 5.1 Generelt... 18 5.2 Revisjonskriterier... 18 5.3 Er spesialundervisningen utformet i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven, og er det lagt stor vekt på deres syn?... 19 5.3.1 Fakta... 19 5.3.2 Vurderinger... 20 5.4 Er spesialundervisningen så langt som mulig forsøkt tilrettelagt innenfor det ordinære undervisningstilbudet?... 21 5.4.1 Fakta... 21 5.4.2 Vurderinger... 21 5.5 Tilfredshet og samarbeid med skole og PPT... 21 5.5.1 Fakta... 21 5.5.2 Vurderinger... 23 5.6 Kjennskap til rettigheter... 24 5.6.1 Fakta... 24 5.6.2 Vurderinger... 24 6. Hvordan er ressursbruken innen spesialundervisning?...24 6.1 Fakta... 24 6.2 Vurderinger... 26 7. Konklusjoner og anbefalinger...27 8. Rådmannens kommentarer...28 VEDLEGG: Spørreskjema med prosentfordeling 4

0. Sammendrag Salten kommunerevisjon har på oppdrag fra kontrollutvalget i Fauske kommune sett nærmere på kommunens utøvelse av spesialundervisningen. Vi har tatt for oss følgende problemstillinger: 1. Er saksbehandlingen for spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger? 2. Hvordan vurderes ulike sider av spesialundervisningen av brukerne - representert ved foreldrene? 3. Hvordan er ressursbruken innen spesialundervisning? Vi har gått gjennom 13 tilfeldig utvalgte saksmapper, hvor alle skolene er representert. Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse blant alle brukerne - representert ved foreldrene - av spesialundervisning i kommunen. Våre funn viser at det er flere ting som bør forbedres innen spesialundervisningen i Fauske kommune. Dette ser først og fremst ut til å gjelde de formelle sidene rundt saksbehandlingen, jf. våre kommentarer nedenfor. I flere saksmapper er det mangler knyttet til skriftlig samtykke, sakkyndige vurderinger, skriftlige vedtak og IOP-er. I tillegg til at skriftlige vedtak manglet i flere tilfeller er også samtlige skriftlige vedtak som forelå sendt ut til foreldrene etter skolestart, og dermed etter at vedtakene trådde i kraft. Gjennomgangen av saksmapper viser at sakkyndige vurderinger og IOP-er mangler i en del tilfeller. Resultatene fra spørreundersøkelsen indikerer riktignok at IOP-er i de aller fleste tilfeller utarbeides, men at de ikke alltid mottas av foreldrene. Et flertall av de IOP-er som forelå var heller ikke utarbeidet/utsendt innen skolestart. Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder på at foreldrene på mange områder er rimelig godt fornøyde med hvordan spesialundervisningen fungerer. Resultatene er imidlertid ikke entydige. Blant annet ser foreldrene ut til å være langt mer fornøyde med hvordan barna blir ivaretatt på skolen enn de er med selve opplæringstilbudet. Resultatene tyder dermed på at det er andre forhold enn den opplevde kvaliteten på selve opplæringstilbudet som ligger bak foreldrenes positive vurderinger med hensyn til hvordan barna blir ivaretatt på skolen. Resultatene tyder ellers på at foreldrenes kjennskap til sine barns rettigheter når det gjelder spesialundervisning helt klart kan bli bedre. Vår gjennomgang av ressursbruken viser at det i perioden 2001-2005 har vært en markant økning i andelen elever som får spesialundervisning i Fauske. Utviklingen skiller seg klart fra både utviklingen på landsbasis, for Nordland fylke samlet sett og for sammenlignbare kommuner. Antall lærertimer anvendt til spesialundervisning har imidlertid gått noe ned i perioden 2003 2005. Det samme gjelder det årlige antallet timer spesialundervisning per elev. Vi registrerer at en markert økning i andelen elever som mottar spesialundervisning skjer samtidig med en reduksjon i andelen lærertimer som anvendes til spesialundervisning. Dette kan tenkes å gå ut over kvaliteten på spesialundervisningen generelt, og kanskje særlig spesialundervisningen til de mest ressurskrevende elevene spesielt. Revisjonen understreker imidlertid at disse vurderingene er basert på grove indikatorer, og gir ikke nødvendigvis et komplett bilde av ressursbruken. 5

Kommunalsjef uttaler på vegne av rådmannen at kommunen vil gjennomgå rapporten, rapportens konklusjoner og anbefalinger med enhetslederne på skolene, og på den måten luke ut avvikene og forbedre rutinene i samsvar med anbefalingene. 6

1. Innledning 1.1 Bakgrunnen for prosjektet Plan for forvaltningsrevisjon ble vedtatt i kommunestyret i sak nr. 80/05. På bakgrunn av denne har kontrollutvalget i Fauske kommune bedt Salten Kommunerevisjon gjennomføre en undersøkelse av spesialundervisningen i kommunen. 1.2 Formål Kontrollutvalget ønsker å få vurdert om kommunens utøvelse av spesialundervisning er av en slik kvalitet og et slikt omfang som forventes i henhold til lov, forskrift og anbefalinger. 1.3 Problemstillinger Av formålet har vi utledet følgende problemstillinger: 1. Er saksbehandlingen for spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger? 2. Hvordan vurderes ulike sider av spesialundervisningen av brukerne - representert ved foreldrene? 3. Hvordan er ressursbruken innen spesialundervisning? 1.4 Definisjoner PPT = Pedagogisk Psykologisk Tjeneste IOP = Individuell opplæringsplan Alle elever som får spesialundervisning skal etter Opplæringslovas 5-5 ha en IOP. Denne skal utarbeides på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT samt vedtaket om spesialundervisning. Tilpasset undervisning Ifølge Opplæringslovas formålsparagraf ( 1-2) skal opplæringen tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Gjennom tilpasset opplæring skal det så langt som mulig forsøkes å gi alle elever et godt utbytte av opplæringen, innenfor rammen av det ordinære undervisningstilbudet. Spesialundervisning Der en tilpassning innefor rammen av det ordinære undervisningstilbudet ikke er tilstrekkelig til at den enkelte elev får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen kan spesialundervisning bli aktuelt. Spesialundervisning innebærer at det på bakgrunn av enkeltvedtak settes i gang særskilte tiltak, hjemlet i Opplæringslovas 5-1. 7

2. Metode Undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Ifølge kommunens statistikk er det 129 elever, fordelt på 8 skoler, som mottar spesialundervisning skoleåret 2006/2007. For å besvare hvorvidt saksbehandlingen for spesialundervisning er i tråd med regelverk og anbefalinger har vi blant annet gått gjennom 13 saksmapper. Et kriterium for utvelgelsen var at alle skolene i kommunen skulle være representert. Vi har også gjennomført samtaler med kommunalsjef i Fauske kommune. Saksmapper er stilt til vår disposisjon av kommunen. Videre har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant brukerne - representert ved foreldrene - av spesialundervisning i kommunen. Noen har mer enn et barn som mottar spesialundervisning. Vi sendte bare ut et spørreskjema per forelder. I tillegg ble noen elever opplyst å være tilhørende Røvika ungdomssenter. Vi endte dermed opp med å sende ut 121 spørreskjemaer. Vi har også sendt ut en purring. Da vi satte sluttstrek hadde vi mottatt 67 ferdig utfylte spørreskjemaer. Dette gir en svarprosent på 55,4. Spørreskjemaet består i hovedsak av prekodede spørsmål, det vil si spørsmål hvor svarpersonene krysser av for faste svaralternativer. Det er imidlertid også underveis og oppsummeringsvis i spørreskjemaet muligheter for å komme med kommentarer. For å belyse ressursbruken innen spesialundervisning har vi brukt tall fra KOSTRA 1. 2.1 Dataenes gyldighet og pålitelighet. Utvalget på 13 saksmapper er ikke ment å utgjøre noe representativt utvalg av saksmappene innen spesialundervisning i Fauske kommune. Motivet har vært å se nærmere på kommunenes rutiner. Når det gjelder spørreundersøkelsen har vi ikke gjort et utvalg, men sendt ut spørreskjema til samtlige foreldre i kommunen som har barn som mottar spesialundervisning for inneværende skoleår 2. Spørsmålet om pålitelighet vil derfor helt og holdent avhenge av spørreskjemaets 1 KOmmune STat RApportering. 2 Gjennomgangen av saksmapper og spørreundersøkelsen er metodisk sett to relativt ulike tilnærminger. Begge med sine styrker og svakheter. Det ville ikke nødvendigvis vært så mye mer ressurskrevende å bare konsentrere seg om saksmappene og gå gjennom samtlige av dem, framfor å gå gjennom et utvalg saksmapper og i tillegg gjennomføre en spørreundersøkelse slik vi har gjort. Motivet for å gjennomføre spørreundersøkelsen var imidlertid først å fremst kartlegge brukernes vurderinger av hvordan spesialundervisningen fungerer, og kunne således ikke erstattes av en mer omfattende gjennomgang av saksmapper. Når en spørreundersøkelse først gjennomføres er det ikke så mye merarbeid å tilføye noen ekstra, mer faktarelaterte spørsmål, som også kan være med å belyse hvordan saksbehandlingen faktisk fungerer. Disse to framgangsmåtene kan også dels utfylle hverandre, og samlet sett bidra til mer gyldige og pålitelige svar på de samme spørsmål og problemstillinger. Fordelen med en gjennomgang av saksmapper er at disse viser fakta, men som nevnt har vi bare gått gjennom et utvalg av saksmapper. En spørreundersøkelse vil være noe mer preget av synsning og vil til en viss grad være prisgitt respondentenes hukommelse. Den vil heller ikke være egnet til å stille kompliserte spørsmål, (fotnoten fortsetter på neste side). 8

utforming, svarprosenten samt hvorvidt det kan antas å ha oppstått skjevheter med hensyn til hvem som har svart. Vi oppnådde en svarprosent på 55,4. Dette er omtrent det som normalt kan forventes av en spørreundersøkelse av denne typen 3. I spørreskjemaet ble svarpersonene som nevnt også gitt muligheter til å komme med åpne kommentarer. Det viser seg at det inntrykket en får fra spørsmålene med faste svaralternativer er klart bedre enn inntrykket en får av de frie kommentarene som er gitt, selv der spørsmålene omhandler samme tema. Langt fra alle som har fylt ut skjemaet har valgt å gi kommentarer. Mye tyder på at en overvekt av generelt misfornøyde svarpersoner har valgt å gi kommentarer, rett og slett fordi svarfordelingen på spørsmålene med faste svaralternativer gir et ganske annet inntrykk. Svarene på spørsmålene med faste svaralternativer må anses som mer pålitelige, i og med at langt flere har besvart disse spørsmålene. Vi vil derfor først og fremst omtale de kommentarene som er gitt, men ikke legge særlig vekt på at det ble gitt flere negative enn positive kommentarer, da det er gode grunner for å tro at dette i mer eller mindre grad kan skyldes skjevheter med hensyn til hvem som har valgt å gi kommentarer. 3. Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som kan stilles til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes i en forvaltningsrevisjon. Aktuelle kilder for utredning av revisjonskriterier er lover, forskrifter, retningslinjer, vedtak, avtaler og anerkjent teori. Til grunn for denne rapporten ligger først og fremst opplæringsloven og forvaltningsloven, med tilhørende forskrifter, samt Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001), kommunale vedtak og retningslinjer samt tall fra KOSTRA. En detaljert utledning av revisjonskriteriene vil framgå i eget avsnitt under hver enkelt problemstilling. (forts. fotnote 2) og kan dermed ikke gi svar på alle spørsmål og problemstillinger som vedrører det tildels komplekse regelverket innen saksbehandling. Fordelen med en spørreundersøkelse er at vi oppnår et større utvalg samt at den gir muligheter for å si noe om brukernes vurderinger av spesialundervisningen. 3 Haraldsen, Gustav (1999). Spørreskjemametodikk etter kokebokmetoden. Ad. Notam. Gyldendal (s. 259) 9

4. Er saksbehandlingen for spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger? 4.1 Revisjonskriterier Opplæringslova regulerer all opplæringsvirksomhet for barn, samt spesialundervisning for barn, unge og voksne. Ifølge opplæringsloven 5-1 har alle som ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet rett til spesialundervisning. Av forvaltningslovens 1 følger det at loven gjelder for spesialundervisning. Vedtak om spesialundervisning er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forvaltningsloven må således være gjeldende for denne type vedtak. Med bakgrunn i redegjørelsene foran utledes følgende revisjonskriterier: Før det iverksettes en sakkyndig vurdering skal det innhentes samtykke fra foreldrene. Dersom det på forhånd foreligger en søknad om spesialundervisning fra foreldrene kan denne anses som et samtykke (Opplæringslovas 5-4) Før et vedtak fattes skal det foreligge en sakkyndig vurdering. Denne skal inneholde: (1) En utredning av elevens læreforutsetninger og utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. (2) En tilrådning av hva slags opplæring som vil gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Den sakkyndige vurderingen bør ikke være mer enn tre år gammel. (Opplæringslovas 5-3) Der det innvilges spesialundervisning skal det foreligge skriftlige vedtak. Disse skal opplyse om avgjørelsen, begrunnelsen for avgjørelsen og klageadgang. Vedtaket skal, i tillegg til å opplyse om omfanget av spesialundervisningen, også klargjøre hvilket opplæringstilbud eleven skal få. (Forvaltningslovens 24, 25 og 27 samt Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001)). Et avslag på en eventuell klage vedrørende et vedtak om spesialundervisning skal begrunnes. (Forvaltningslovens 24 og 25 samt Opplæringslovas 5-3) For de elever som har vedtak om spesialundervisning skal det foreligge en individuell opplæringsplan (IOP). (Opplæringslovas 5-5) For de elever som har vedtak om spesialundervisning skal skolen utarbeide en halvårig skriftlig evaluering av IOP/oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av elevens utvikling. (Opplæringslovas 5-5) Eventuelle vedtak som avviker fra tilrådningen fra PPT skal begrunnes særskilt, og vedtaket skal blant annet vise hvorfor kommunen mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter 5-1, 5-2 og 5-7. (Opplæringslovas 5-3) 10

4.2 Er det innhentet skriftlig samtykke fra foreldre før det iverksettes en sakkyndig vurdering? 4 4.2.1 Fakta Vår gjennomgang viser at det i 10 av de 13 saksmappene vi har gått gjennom enten foreligger en søknad fra eller er innhentet skriftlig samtykke fra foreldrene. I tre av saksmappene mangler altså dette. Tabell 4.2.1 viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om: Dersom kontakten med PPT ble etablert gjennom skolen, samtykket du først skriftlig på at PPT kunne involveres? Tabell 4.2.1 Dersom kontakten med PPT ble etablert gjennom skolen, samtykket du først skriftlig på at PPT kunne involveres? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 73 % 49 Nei 12 % 6 Vet ikke 14 % 7 4.2.2 Vurderinger Gjennomgangen av de utvalgte saksmapper viser at det i 10 av de 13 saksmappene vi har gått gjennom er innhentet samtykke der det ikke foreligger en søknad fra foreldrene. I tre av saksmappene er altså dette ikke gjort. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at 73 % (49 av 62 svarpersoner) opplyste at de først samtykket skriftlig på at PPT kunne involveres der kontakten med PPT ble etablert gjennom skolen. 12 % svarte at dette ikke ble gjort, mens 14 % svarte vet ikke. Resultatene fra spørreundersøkelsen gir samme inntrykk som gjennomgangen av saksmapper. I omtrent 1 av 4 tilfeller er det ikke innhentet samtykke fra foreldrene før PPT involveres. Det kan imidlertid ikke utelukkes at enkelte svarpersoner har svar nei på dette spørsmålet selv om de har samtykket noen år tilbake i tid 5. Resultatene indikerer uansett at det er rom for forbedringer på dette området. 4.3 Foreligger det sakkyndige vurderinger med en utredning og en tilrådning? 4.3.1 Fakta Det foreligger sakkyndige vurderinger i 11 av de 13 saksmappene vi har gått gjennom. De sakkyndige vurderingene som foreligger inneholder både en utredning og en tilrådning. 4 Dersom det på forhånd foreligger en søknad om spesialundervisning fra foreldrene anses denne som et samtykke. 5 Dersom det for eksempel er innvilget spesialundervisning for skoleåret 2005/2006, og det vedtas en forlengelse av spesialundervisningen også for skoleåret 2006/2007, er det selvfølgelig ikke nødvendig med et nytt skriftlig samtykke fra foreldrene. Dette er en problemstilling revisjonen også har tatt høyde for i gjennomgangen av saksmapper. 11

Tabell 4.3.1 viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om det foreligger en sakkyndig vurdering fra PPT av barnet deres. Tabell 4.3.1 Foreligger det en sakkyndig vurdering fra PPT av barnet ditt? Prosentfordeling Ja 91 % 60 Nei 2 % 1 Vet ikke 7 % 5 Antall svarpersoner 4.3.2 Vurderinger Før spesialundervisning eventuelt innvilges skal det foreligge en sakkyndig vurdering. Lovverket gir ikke rom for unntak på dette området. Det kan derfor ikke anses som tilfredsstillende at det i 2 av 13 saksmapper mangler en sakkyndig vurdering. Det er imidlertid positivt at de sakkyndige vurderingene som foreligger alle inneholder en utredning og en tilrådning. Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder imidlertid på at vår gjennomgang ikke gir et representativt bilde av forholdene. Bare 1 av 66 svarpersoner oppgir at det ikke foreligger noen sakkyndig vurdering av barnet sitt. 5 svarpersoner er imidlertid i tvil, og har svart vet ikke. Samlet sett tyder ikke resultatene på at det er noe utbredt problem at sakkyndige vurderinger mangler. Det kan uansett ikke anses som bra nok at dette var en mangel i 2 av de 13 saksmappene vi så på. 4.4 Foreligger det skriftlige vedtak der spesialundervisning er innvilget? 6 4.4.1 Fakta Det foreligger skriftlig vedtak for inneværende skoleår i 9 av de 13 saksmappene vi har gått gjennom. I et av tilfellene opplyses det at dette ikke ble gjort fordi eleven flyttet denne høsten. Det er opplyst om klageadgang i alle vedtakene som foreligger. Samtlige vedtak er begrunnet i opplæringslovens 5-1. Det opplyses i vedtakene om omfanget av spesialundervisningen. 4 av vedtakene sier ikke noe konkret om innholdet i opplæringen, men det henvises til sakkyndig utredning fra PPT samt IOP med mer. Ingen av vedtakene som foreligger ble sendt ut før skolestart 2006/2007. Samtlige vedtak ble med andre ord sendt ut etter at spesialundervisningen var startet opp. Tabell 4.4.1 viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om foreldrene har mottatt et skriftlig vedtak vedrørende sin søknad om spesialundervisning. 6 Disse skal opplyse om avgjørelsen, begrunnelsen for avgjørelsen og klageadgang. Vedtaket skal, i tillegg til å opplyse om omfanget av spesialundervisningen, også klargjøre hvilket opplæringstilbud eleven skal få. (Forvaltningslovens 24, 25 og 27 samt Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001)). Jmf. Kap 4.1 12

Tabell 4.4.1 Har du mottatt et skriftlig vedtak vedrørende din søknad om spesialundervisning? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 68 % 45 Nei 20 % 13 Vet ikke 12 % 8 4.4.2 Vurderinger Gjennomgangen av saksmapper viste som nevnt at skriftlige vedtak forelå i bare 9 av de 13 saksmapper. At en av elevene som nevnt har flyttet må kunne anses som god nok grunn til ikke å utarbeide et skriftlig vedtak. Altså forligger det et skriftlig vedtak i 9 av 12 saksmapper. Resultatene fra spørreundersøkelsen underbygger inntrykket som gis i gjennomgangen av saksmapper; Fauske kommune har ikke faste rutiner på utarbeidelse av skriftlige vedtak. Bare 68 % oppgir å ha mottatt et skriftlig vedtak vedrørende sin søknad om spesialundervisning. (20 % (13 svarpersoner) oppgir å ikke ha mottatt noe skriftlig vedtak, mens 12 % (8 svarpersoner) er i tvil og har svart vet ikke). Vi har ikke spurt om foreldrene mottok det skriftlige vedtaket før skolestart 7. At samtlige av de 9 vedtakene som forelå i saksmappene ble sendt ut etter skolestart er uansett en klar indikasjon på at dette heller er regelen enn unntaket. Det positive er at det er opplyst om omfanget av spesialundervisningen samt klageadgang i alle vedtakene som foreligger. Ifølge Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001) skal det i et vedtak klargjøres hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Et vedtak som bare dreier seg om omfanget av spesialundervisningen er ikke nok. Imidlertid står det videre at: I praksis kan det nok likevel være tilstrekkelig om det i vedtaket står at det som er forutsatt i den sakkyndige vurderingen, skal ligge til grunn. Dette forutsetter imidlertid igjen at den sakkyndige vurderingen er tilstrekkelig klar I 5 av de 9 vedtakene som foreligger er det opplyst om innholdet i spesialundervisningen. I 4 av vedtakene er det som nevnt bare henvist til sakkyndig utredning fra PPT samt IOP med mer. Revisjonen anser de sakkyndige vurderingene for å være tilstrekkelig klare når det gjelder innholdet i spesialundervisningen 8. Vedtakene klargjør derfor etter revisjonens vurdering i tilstrekkelig grad hvilket opplæringstilbud eleven skal få 9. Ifølge forvaltningslovens 27 skal det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig. Revisjonen anser det derfor som svært uheldig at samtlige vedtak som foreligger ble sendt ut først etter at de trådde i kraft. Blant 7 Spørreskjemaet ble sendt ut etter skolestart. 8 Det samme er derimot ikke tilfelle når det gjelder omfanget av spesialundervisningen. Se kapittel 4.8.2. 9 Dette forutsetter imidlertid at det ikke gjøres avvik fra den sakkyndige vurderingen. I så tilfelle stilles det særskilte krav til begrunnelse i vedtaket. Ingen av vedtakene vi har sett på avviker fra de sakkyndige vurderingene. 13

annet vil retten til å klage på et vedtak i praksis ikke være reell dersom parten(e) ikke mottar vedtaket før det trer i kraft. Det er selvfølgelig en forutsetning at det foreligger en sakkyndig vurdering før et vedtak utarbeides. De sakkyndige vurderingene som foreligger og som vedtakene er basert på er imidlertid alle utarbeidet i god tid før skolestart 10. Det positive er at samtlige vedtak som foreligger inneholder en begrunnelse for avgjørelsen, samt opplyser om klageadgang. 4.5 Er avslag på klager vedrørende vedtak om spesialundervisning begrunnet? 4.5.1 Fakta Ingen av mappene vi gikk gjennom inneholdt avslag på søknad. I spørreundersøkelsen var det 10 personer som oppga at de noen gang hadde klaget på et vedtak om spesialundervisning. 7 av disse oppga at de fikk avslag på klagen. 2 av disse 7 svarte at det ble gitt en begrunnelse for avslaget, mens 3 svarte at det ikke ble gitt noen begrunnelse for avslaget 11. 4.5.2 Vurderinger Det begrensede datamaterialet vi har tyder på at avslag på søknader om spesialundervisning ikke alltid begrunnes. I og med at vi spurte svarpersonene om de noen gang hadde klaget på et vedtak kan vi ikke si noe sikkert om hvorvidt dette har skjedd i nyere tid eller ikke. Dette kan være forhold som skriver seg tilbake i tid. 4.6 Foreligger det en individuell opplæringsplan (IOP) for de elever som har vedtak om spesialundervisning? 4.6.1 Fakta I 3 av de 13 saksmappene vi har gått gjennom mangler det en IOP for inneværende skoleår. Minst 6 av de IOP-ene som foreligger er sendt ut etter skolestart, med andre ord etter at spesialundervisningen trådde i kraft. To av IOP-er som foreligger er imidlertid ikke datert, og er heller ikke underskrevet av noen. Tabell 4.6.1 og 4.6.2 viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om det er utarbeidet en individuell opplæringsplan for barnet og om den individuelle opplæringsplanen er mottatt av foreldrene. 10 Revisjonen kan ikke utelukke at enkelte vedtak først trer i kraft etter at de er sendt ut til foreldrene. Det er imidlertid i samtlige vedtak opplyst at de gjelder for skoleåret 2006/2007, uten nærmere spesifiseringer. 11 2 av disse 7 hadde ikke besvart spørsmålet om det ble gitt en begrunnelse for avslaget. 14

Tabell 4.6.1 Er det utarbeidet en individuell opplæringsplan (IOP) for barnet ditt? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 88 % 58 Nei 6 % 4 Vet ikke 6 % 4 Tabell 4.6.2 Har du mottatt den individuelle opplæringsplanen for barnet ditt? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 78 % 51 Nei 22 % 14 4.6.2 Vurderinger Ifølge opplæringslovas 5-5 skal det foreligge en IOP for de elever som har fått innvilget spesialundervisning. Det er derfor kritikkverdig at det mangler IOP i 3 av de 13 saksmapper vi har gått gjennom. Ifølge veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001) bør utarbeidelsen av IOP-en, dersom denne skal være et nyttig redskap for skolen, starte så tidlig som mulig, og i den grad det er mulig, pågå parallelt med PP-tjenestens utredningsarbeid. I og med at den individuelle opplæringsplanen blant annet skal sikre elven et tilpasset opplæringstilbud er det åpenbart ikke bra nok dersom denne utarbeides etter skolestart. Minst 6 av de 9 IOP-er som foreligger er som nevnt sendt ut etter skolestart, med andre ord etter at spesialundervisningen trådde i kraft. I og med at to av de IOP-er som foreligger ikke er datert kan det heller ikke dokumenteres at disse er utarbeidet og/eller sendt ut innen skolestart. Det kan heller ikke anses som tilfredsstilende at to av disse igjen heller ikke var underskrevet av noen. I spørreundersøkelsen opplyser 88 % (58 av 66 svarpersoner) at det er utarbeidet en IOP for barnet sitt, mens 78 % (51 av 65 svarpersoner) opplyser at de har mottatt den individuelle opplæringsplanen. Vi stilte imidlertid ikke spørsmål om hvorvidt den individuelle opplæringsplanen ble mottatt av foreldrene før skolestart. Resultatene fra spørreundersøkelsen underbygger til en viss grad inntrykket som gis i gjennomgangen av saksmapper. IOP-er ser ut til å mangle ved en del tilfeller. Resultatene kan tyde på at IOP-er i de aller fleste tilfeller utarbeides, men at de ikke alltid mottas av foreldrene (jf tabell 4.6.1 og 4.6.2). 15

4.7 Foreligger det halvårlige skriftlige evalueringer over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av elevens utvikling? 4.7.1 Fakta I 2 av de 13 saksmappene vi har gått gjennom manglet det en nyere halvårlig skriftlig evaluering av opplæringen eleven har fått og en vurdering av elevens utvikling 12. I et av tilfellene skyldes imidlertid dette at eleven nylig har begynt i første trinn. En av de halvårlige vurderingene som manglet fikk vi tilsendt i ettertid. Denne var imidlertid utarbeidet etter at revisjonen påpekte mangelen. De halvårlige oversiktene som foreligger inneholder alle en vurdering av hvordan eleven har utviklet seg. Tabell 4.7.1 viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om foreldrene hvert halvår har mottatt en skriftlig evaluering av den opplæringen barnet deres har fått. Tabell 4.7.1 Har du hvert halvår mottatt en skriftlig evaluering av den opplæringen barnet ditt har fått? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 61 % 34 Nei 39 % 22 Tabell 4.7.2 viser at av de som har svart ja på spørsmålet over (Tabell 4.7.1) oppgir 97 % at den skriftlige oversikten har inneholdt en vurdering av hvordan barnet har utviklet seg. En person har svart vet ikke. Tabell 4.7.2 Har de(n) skriftlige oversikten(e) inneholdt en vurdering av hvordan barnet ditt har utviklet seg? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 97 % 33 Nei 0 % 0 Vet ikke 3 % 1 4.7.2 Vurderinger Revisjonen anser det ikke som en mangel at det ikke foreligger en halvårlig skriftlig oversikt i mappen til en elev hvor spesialundervisningen nylig har trådd i kraft. Det bør selvfølgelig gå et halvt år før det utarbeides en halvårlig evaluering over den opplæringen eleven har fått. En av de halvårlige vurderingene som manglet fikk vi også tilsendt i ettertid. Denne var imidlertid utarbeidet etter at revisjonen påpekte at den manglet, og dette var den første halvårlige evalueringen som er utarbeidet for denne eleven siden 2004. Gjennomgangen av saksmapper tyder imidlertid ikke på at manglende halvårlige evalueringer er noe utbredt problem i skolene. De halvårlige oversiktene inneholder også alle en vurdering av hvordan eleven har utviklet seg. 12 Med nyere mener vi en halvårlig skriftlig oversikt som ikke er eldre enn fra foregående skolehalvår/skolesemester. 16

Resultatene fra spørreundersøkelsen gir imidlertid - noe overraskende - et ganske annet bilde. Hele 39 % (22 av 66 svarpersoner) oppgir at de ikke har mottatt skriftlig evaluering av den opplæringen barnet deres har fått. Dette kan tyde på at de saksmappene vi har gått gjennom ikke gir noe representativt bilde av virkeligheten og at skriftlige halvårlige evalueringer mangler oftere enn det som framkommer av utvalget av saksmapper vi har gått gjennom. Resultatene kan imidlertid like gjerne helt eller delvis være en konsekvens av at de fleste neppe har mottatt en skriftlig halvårlig evaluering av IOP for inneværende skolehalvår, noe som heller ikke kan forventes siden spørreundersøkelsen ble gjennomført midt i skolehalvåret. Det kan tenkes at en del svarpersoner har tolket dette spørsmålet bokstavlig, og svart nei nettopp fordi de ikke har mottatt en skriftlig evaluering inneværende skolehalvår. Hele 97 % av de som oppgir å ha mottatt en slik evaluering oppgir at denne har inneholdt en vurdering av hvordan barnet har utviklet seg. Ingen har svart nei på spørsmålet. 4.8 Foreligger det avvik fra tilrådning fra PPT? Gis det særskilt begrunnelse der vedtak avviker fra tilrådning? 4.8.1 Fakta Ingen av saksmappene vi har gått gjennom inneholder vedtak som gir avslag på søknad om spesialundervisning, og alle de sakkyndige vurderingene fra PPT tilråder at spesialundervisning iverksettes. Et annet spørsmål er hvorvidt det foreligger mindre avvik fra tilrådningene fra PPT, hvor spesialundervisning er tildelt/avslått i tråd med tilrådning, men hvor det likevel foreligger avvik i forhold til den konkrete tilrådningen. En forutsetning for å noenlunde presist kunne vurdere hvorvidt slike avvik eventuelt foreligger (og hvorvidt disse i så tilfelle er begrunnet særskilt) er at både tilrådningene og vedtakene er tilstrekkelig konkrete og presise. 4.8.2 Vurderinger Vi har forsøkt å se på de individuelle opplæringsplanene som en forlengelse/konkretisering av vedtakene, og vurdert dem opp mot tilrådningene fra PPT. Vi har imidlertid kommet fram til at det er svært vanskelig å vurdere vedtakene og de individuelle opplæringsplanene opp mot tilrådningene fra PPT. Både tilrådningene og IOP-ene inneholder ofte en rekke punkter. Revisjonen anser det derfor som svært vanskelig å svare ja eller nei på spørsmål om hvorvidt det foreligger avvik, samt hvor grensen går for når det eventuelt burde foreligge særskilte begrunnelser. Vår generelle oppfatning er imidlertid at de individuelle opplæringsplanene i hovedsak ser ut til å være i overensstemmelse med tilrådningene fra PPT når det gjelder innholdet i spesialundervisningen, og at det ikke ser ut til å foreligge avvik av betydning. Når det gjelder omfanget av spesialundervisningen er som nevnt tilrådningene temmelig runde i formuleringen. I praksis overlater dermed PPT i stor grad denne vurderingen til kommunen 17

selv 13. Det er revisjonens oppfatning at ingen av vedtakene avviker fra de sakkyndige vurderingene i et omfang som tilsier at det burde foreligge særskilte begrunnelser. 5. Hvordan vurderes ulike sider ved spesialundervisningen av brukerne representert ved foreldrene? 5.1 Generelt Kvaliteten på kommunale tjenester kan ikke alene belyses gjennom objektive kriterier, som for eksempel en gjennomgang av saksmapper. Det vil for eksempel ikke komme fram av saksmappene hvorvidt PPT og skolene er (eller oppleves som) hjelpsomme og imøtekommende overfor brukerne. Dette er likevel forhold som ikke kan anses som urelevante, og som kan belyses gjennom å spørre brukerne selv. På enkelte områder vil altså den opplevde kvaliteten representere de beste (og kanskje eneste) indikatorene vi har. Særlig vil dette gjelde i de tilfeller der det ikke eksisterer sentralt fastsatte mål og retningslinjer. Formålet med spørreundersøkelsen var todelt. Dels var spørsmålene, i kombinasjon med en gjennomgang av et utvalg av saksmapper, ment å gi svar/indikasjoner på hvorvidt saksbehandlingen for spesialundervisning i Fauske kommune er i tråd med regelverk og anbefalinger. Spørreundersøkelsen gir imidlertid først og fremst uttrykk for hvordan spesialundervisningen vurderes av brukerne, her representert ved foreldrene. 5.2 Revisjonskriterier Vi vil ikke alltid ha klare revisjonskriterier å gå ut fra når vi gjennom å spørre foreldrene forsøker å avdekke hvordan spesialundervisningen oppleves av brukerne. Det er for eksempel vanskelig å utarbeide klare målsettinger på hvor fornøyde brukerne av en kommunal tjeneste bør være. Det er selvfølgelig en utbredt målsetning at brukerne av kommunale tjenester skal være fornøyde, men dette er (av naturlige årsaker) sjelden konkretisert noe nærmere. Dermed blir det også vanskelig å si hvorvidt denne målsettingen er oppfylt. Selv om kommunen gjør en perfekt jobb på papiret betyr ikke det nødvendigvis at alle brukerne er fornøyde. Imidlertid er det noen punkter i Opplæringslova vi kan anvende som revisjonskriterier. Disse kan til en viss grad belyses gjennom å spørre foreldrene selv. Opplæringslovas 5-3 og 5-4 sier blant annet: Spesialundervisningen skal utformes i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven, og det skal legges stor vekt på deres syn. (Opplæringslovas 5-4) 13 Dette er ingen unik praksis for PPT i Fauske. En tilsvarende rapport for Saltdal kommune, som også bruker Pedagogisk/Psykologisk Tjeneste Indre Salten (som er felles for Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Sørfold og Nordland Fylkeskommune) viser samme praksis. Erfaringer fra en tilsvarende rapport utarbeidet for Gildeskål kommune viser også en lignende praksis. Tilrådningene fra PPT var såpass åpne og runde i formuleringene når det gjaldt omfanget av spesialundervisningen, at vi ikke fant noe grunnlag for å si noe om hvorvidt noen vedtak avvikte fra tilrådningene fra PPT med hensyn til omfanget av spesialundervisningen. 18

Skolen skal så langt som mulig forsøke å tilrettelegge undervisningen innenfor det ordinære undervisningstilbudet. (Opplæringslovas 5-3) I tillegg vil vi se på en del spørsmål som kan belyse foreldrenes opplevelse av- og tilfredshet med spesialundervisningen generelt, med særlig fokus på samarbeidet med skole og PPT. Det understrekes at resultatene fra spørreundersøkelsen ikke er ment å representere noen endelige svar på hvorvidt disse kriteriene faktisk er oppfylt. Spørreundersøkelsen viser foreldrenes subjektive vurderinger, verken mer eller mindre. 5.3 Er spesialundervisningen utformet i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven, og er det lagt stor vekt på deres syn? 5.3.1 Fakta Det er flere spørsmål fra spørreskjemaet som i mer eller mindre grad kan bidra til å belyse dette spørsmålet. Spørreskjemaet er imidlertid rettet mot foreldrene, som her representerer brukerne. Resultatene gir dermed ingen mulighet til å vurdere hvorvidt spesialundervisningen er utformet i samarbeid med eleven, og hvorvidt det er lagt vekt på elevens syn. Tabell 5.3.1 viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de mener at deres synspunkter på sitt barns behov for spesialundervisning er blitt vurdert grundig av skolen: Tabell 5.3.1 Mener du at dine synspunkter når det gjelder ditt barns behov for spesialundervisning har blitt vurdert grundig av skolen? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 12 % 8 I nokså høy grad 35 % 23 Både/og 33 % 22 I nokså liten grad 11 % 7 I liten grad 8 % 5 Vet ikke 1 % 1 Tabell 5.3.2 viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de mener at deres synspunkter på barnets behov for spesialundervisning har blitt grundig vurdert av PPT. Tabell 5.3.2 Mener du at dine synspunkter på barnets behov for spesialundervisning ble grundig vurdert av PPT? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 40 % 25 I nokså høy grad 30 % 19 Både/og 21 % 13 I nokså liten grad 8 % 5 I liten grad 2 % 1 Vet ikke 0 % 0 19

Tabell 5.3.3 viser hva foreldrene svarte på spørsmål om i hvilken grad de opplevde å ha noen mulighet for medvirkning da den individuelle opplæringsplanen for barnet ble utarbeidet. Tabell 5.3.3 I hvilken grad opplevde du å ha noen mulighet for medvirkning da den individuelle opplæringsplanen for barnet ditt ble utarbeidet? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 26 % 15 I nokså høy grad 29 % 17 Både/og 24 % 14 I nokså liten grad 5 % 3 I liten grad 16 % 9 Vet ikke 0 % 0 5.3.2 Vurderinger 47 % (31 av 65 svarpersoner) har svart at de i høy grad eller i nokså høy grad mener at deres synspunkter når det gjelder sitt barns behov for spesialundervisning har blitt vurdert grundig av skolen. Relativt mange (ca 1 av 3) har svart både/og på dette spørsmålet, men bare 19 % har svart i nokså liten eller i liten grad. 70 % (44 av 63 svarpersoner) har svart at de i høy grad eller i nokså høy grad mener at sitt barnets behov for spesialundervisning har blitt vurdert grundig av PPT. Alt i alt må vi kunne konkludere med at foreldrene ser ut til å være rimelig godt fornøyde med hvordan deres synspunkter blir vurdert av PPT. Vi konstaterer at foreldrene ser ut til å være mer fornøyde med PPT enn skolen på dette området. Resultatene kan tyde på at skolene kan vurdere foreldrenes synspunkter på barnets behov for spesialundervisning grundigere enn de gjør i dag. Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring 14 sier at eleven/foreldrene har en særlig kunnskap om elevens vansker og styrke, muligheter, interesser og behov, og at det er viktig å bygge på denne kunnskapen når en utformer planen. Vi spurte i hvilken grad foreldrene opplevde å ha noen mulighet til medvirkning da den individuelle opplæringsplanen for barnet deres ble utarbeidet. 55 % mener at de i høy grad eller i nokså høy grad opplever å ha noen mulighet til medvirkning på dette området. 21 % har svart i nokså liten grad eller i liten grad på spørsmålet. Et flertall av foreldrene ser ut til å være fornøyde med muligheten for medvirkning i utformingen av den individuelle opplæringsplanen. Det er likevel rom for forbedringer da 21 % ikke opplever å ha noen mulighet for medvirkning i utarbeidelsen av IOP. 14 KUF 2001 s. 43 20

5.4 Er spesialundervisningen så langt som mulig forsøkt tilrettelagt innenfor det ordinære undervisningstilbudet? 5.4.1 Fakta Selv om de som har behov for spesialundervisning ifølge lovverket har krav på dette sier Opplæringslovas 5-3 at skolen så langt som mulig skal forsøke å tilrettelegge undervisningen innenfor det ordinære undervisningstilbudet. Vi spurte foreldrene i hvilken grad de synes skolen har forsøkt å tilrettelegge undervisningen for barnet sitt innenfor det ordinære undervisningstilbudet. Tabell 5.4.1 viser svarfordelingen. Tabell 5.4.1 I hvilken grad synes du skolen har forsøkt å tilrettelegge undervisningen for barnet ditt innenfor det ordinære undervisningstilbudet? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 12 % 8 I nokså høy grad 25 % 17 Både/og 37 % 25 I nokså liten grad 10 % 7 I liten grad 12 % 8 Vet ikke 3 % 2 5.4.2 Vurderinger Resultatene viser at 37 % har svart i høy grad eller i nokså høy grad på spørsmål om i hvilken grad foreldrene synes skolen har forsøkt å tilrettelegge undervisningen for barnet sitt innenfor det ordinære undervisningstilbudet. 37 % har også svart både/og på, mens 22 % har svart i nokså liten grad eller i liten grad. Foreldrene heller mot å være mer fornøyde enn misfornøyde med hvordan skolen har forsøkt å tilrettelegge undervisningen innenfor det ordinære undervisningstilbudet, selv om resultatene langt fra er entydige. 5.5 Tilfredshet og samarbeid med skole og PPT 5.5.1 Fakta Foreldrene ble stilt flere spørsmål som belyser hvordan de vurderer samarbeidet med skolen og PPT og hvor fornøyd de er med det generelle tilbudet til sine barn. I det følgende vil vi presentere svarfordelingen på en del spørsmål som tar opp disse temaene. I tillegg til spørsmål med faste svaralternativer er svarpersonene som tidligere nevnt gitt mulighet til å komme med kommentarer underveis i spørreskjemaet. Der har vi forsøkt å trekke ut noen av de kommentarene og synspunktene som synes å gå igjen. Tabell 5.5.1 viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de opplever at barnet deres blir godt ivaretatt på skolen. 21

Tabell 5.5.1 Opplever du at barnet ditt blir godt ivaretatt på skolen? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 22 % 15 I nokså høy grad 28 % 19 Både/og 30 % 20 I nokså liten grad 10 % 6 I liten grad 4 % 3 Vet ikke 6 % 4 Tabell 5.5.2 viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de opplever at samarbeidet med skolen har vært bra. Tabell 5.5.2 Opplever du at samarbeidet med skolen har vært bra? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 24 % 16 I nokså høy grad 31 % 21 Både/og 34 % 23 I nokså liten grad 4 % 3 I liten grad 4 % 3 Vet ikke 2 % 1 Tabell 5.5.3 viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de opplever at samarbeidet med PPT-tjenesten har vært bra. Tabell 5.5.3 Opplever du at samarbeidet med PPT-tjenesten har vært bra? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 35 % 23 I nokså høy grad 29 % 19 Både/og 23 % 15 I nokså liten grad 3 % 2 I liten grad 5 % 3 Vet ikke 6 % 4 Tabell 5.5.4 viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de er fornøyd med det opplæringstilbudet barnet deres får. Tabell 5.5.4 Er du fornøyd med det opplæringstilbudet barnet ditt får? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 9 % 6 I nokså høy grad 25 % 17 Både/og 33 % 22 I nokså liten grad 12 % 8 I liten grad 18 % 12 Vet ikke 3 % 2 22

Andre kommentarer Som tidligere nevnt fikk svarpersonene også mulighet til å komme med kommentarer underveis og avslutningsvis i spørreskjemaet. 27 av de 67 personen som besvarte spørreskjemaet valgte å gi kommentarer avslutningsvis i spørreskjemaet. Det som synes å gå igjen av kommentarer er; utilfredshet med at ingenting skjer, manglende oppfølging av vedtak og manglende oppfølging generelt. Enkelte klager over dårlig økonomi og manglende ressurser i skolene. Noen klager over manglende dialog og tilbakemelding. Andre derimot opplyser å være godt fornøyde med tingenes tilstand. 5.5.2 Vurderinger Resultatene viser at foreldrene ser ut til å være rimelig godt fornøyd med skolen, både med hensyn til samarbeidet med skolen og hvordan de opplever at barna blir ivaretatt. 50 % opplever i høy grad eller i nokså høy grad at samarbeidet med skolen er bra, mens 55 % opplever i høy grad eller i nokså høy grad at barnet blir godt ivaretatt på skolen. Forholdet til PPT ser utvilsomt ut til å være bra. 64 % har svart at de i høy grad eller i nokså høy grad opplever samarbeidet med PPT som bra, mens bare 8 % har svart i nokså liten grad eller i liten grad. På spørsmål om foreldrene er fornøyd med det opplæringstilbudet barnet deres får, ser foreldrene ut til å være delte på midten. 34 % har svart i høy grad eller i nokså høy grad, 30 % har svart i nokså liten grad eller i liten grad, mens 33 % har svart både/og. Foreldrene er altså langt mer fornøyde med hvordan barna blir ivaretatt på skolen enn de er med selve opplæringstilbudet. Resultatene tyder på at det er andre forhold enn den opplevde kvaliteten på selve opplæringstilbudet som ligger bak foreldrenes positive vurderinger med hensyn til hvordan barna blir ivaretatt på skolen. Som nevnt ble også svarpersonene gitt muligheten til å komme med andre kommentarer underveis i spørreskjemaet. De som har gitt kommentarer gir utrykk for å være enten veldig fornøyde eller veldig misfornøyde. De fleste kommentarene er imidlertid av negativ karakter. Svarfordelingene på spørsmålene med faste svaralternativer er klart mer positive enn det inntrykket en får av de frie kommentarene som er gitt, selv der spørsmålene omhandler samme tema. Som nevnt i kapittel 2.1 kan dette skyldes at de som er minst fornøyde med tingenes tilstand i større grad har valgt å gi kommentarer enn de som er fornøyde. Revisjonen mener derfor at en først og fremst bør vektlegge svarfordelingen på spørsmålene med faste svaralternativer, og heller bemerke seg de kommentarene som er gitt, uten å legge for mye vekt på at de fleste av kommentarene er av negativ karakter. 23

5.6 Kjennskap til rettigheter 5.6.1 Fakta Tabell 5.6.1 viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de opplever at de har god nok kjennskap til sitt barns rettigheter. Tabell 5.6.1 Opplever du at du har god nok kjennskap til dine barns rettigheter? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 10 % 7 I nokså høy grad 21 % 14 Både/og 34 % 23 I nokså liten grad 13 % 9 I liten grad 19 % 13 Vet ikke 2 % 1 5.6.2 Vurderinger Her ser foreldrene ut til å være delte på midten. Resultatene viser at 31 % har svart i høy grad eller i nokså høy grad, 32 % har svart i nokså liten grad eller i liten grad, mens 34 % har svart både/og. Det kan være at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har informert foreldrene om deres rettigheter, men det kan og være at foreldrene ikke har vært aktive nok i å sette seg inn i eventuelt tilgjengelig informasjon. Det er uansett helt klart at foreldrenes kjennskap til sine barns rettigheter kan og bør bli bedre og at det bør vurderes å sette i gang tiltak for å bedre dette. 6. Hvordan er ressursbruken innen spesialundervisning? 6.1 Fakta De siste årene har det vært en markant økning i andelen elever som får spesialundervisning i Fauske kommune. Tall fra KOSTRA viser at andelen elever som mottar spesialundervisning i kommunen har økt fra 5,8 % til 10,0 % i perioden 2001 2005 (Tabell 6.1.1). Utviklingen skiller seg klart fra utviklingen på landsbasis, hvor det ikke har vært noen økning. Det har også vært en klart større økning enn for sammenlignbare kommuner 15 og for Nordland fylke samlet sett. Tall fra kommunen viser imidlertid at det er klare forskjeller innad i de ulike skolene i kommunen når det gjelder omfanget av spesialundervisningen. Det er særlig en skole som skiller seg klart ut. Av ca 170 elever er det bare 2 elever (1,2 %) som mottar spesialundervisning. Ifølge kommunalsjef skyldes dette at rektor ved den aktuelle skolen er svært bevist på at det skal satses på tilpasset undervisning innenfor det ordinære undervisningstilbudet og at spesialundervisning bør unngås i den grad dette er mulig. 15 Statistisk sentralbyrå har gruppert kommunene i 29 kategorier av sammenlignbare kommuner. 24

Prosent Andel elever i grunnskolen som har fått spesialundervisning. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 2001 2002 2003 2004 2005 0 Fauske Gruppe 08 Nordland Norge (utenom Oslo) Tabell 6.1.1 viser andel elever (i prosent) som har fått spesialundervisning for årene 2001-2005. For Fauske kommune, kommunegruppe 8 (sammenlignbare kommuner), Nordland og landet som helhet (utenom Oslo). (KOSTRA-tall) Et interessant spørsmål er hvordan antall timer spesialundervisning per elev endrer seg med antall elever som får spesialundervisning. Årlig antall timer spesialundervisning per elev som får spesialundervisning 190 160 130 100 70 40 10 2001 2002 2003 2004 2005 Tabell 6.1.2 viser det årlige antall timer spesialundervisning per elev som får spesialundervisning, for årene 2001-2005. Fauske kommune 16. (KOSTRA-tall) 16 KOSTRA har her tall bare for enkeltkommuner. 25

Tabell 6.1.2 viser at det årlige antall timer spesialundervisning per elev har vist en betydelig nedgang i perioden 2001 2005, altså i samme periode som andelen som har fått spesialundervisning har økt markant. Fra 2001 til 2005 er det årlige antall timer spesialundervisning per elev redusert fra 181 timer til 102 timer. Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Fauske Gruppe 08 Nordland Norge 2003 2004 2005 Tabell 6.1.3 viser antall timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt, for årene 2003-2005. For Fauske kommune, kommunegruppe 8 (sammenlignbare kommuner), Nordland og landet som helhet (utenom Oslo). (KOSTRA-tall) Tabell 6.1.3 viser antall timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt for perioden 2003-2005 17. Fra 2003 2004 var det en økning mens det fra 2004 2005 var en reduksjon igjen. Fra 2003 2005 var det samlet sett en liten reduksjon. I samme periode økte andelen elever med spesialundervisning fra 8,1 % til 10,0 %. 6.2 Vurderinger Revisjonen understreker at disse tallene isolert sett ikke sier noe om hvorvidt kvaliteten påog omfanget av spesialundervisningen er på et tilfredsstillende nivå eller ikke. Lov og forskrifter om spesialundervisning sier klart at alle som har behov for det har krav på spesialundervisning. Tabell 6.1.3 viser kommunens prioriteringer mht til bruken av lærerressurser. Tallene viser at andelen (av det totale antall) lærertimer som har vært anvendt til spesialundervisning gikk noe opp fra 2003 til 2004, for så å gå enda mer ned i 2005. Spørsmålet er om ikke en større andel lærertimer kanskje burde vært anvendt til spesialundervisning i og med at det har vært en markert økning i andelen elever som har fått spesialundervisning de siste årene (Tabell 6.1.1). Tabell 6.1.2 viser videre at det årlige antallet timer spesialundervisning per elev har 17 KOSTRA har ikke tall for lenger tilbake enn 2003 26