Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk

Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk 2007 2010 1. Innledning Norge er forpliktet gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold til å bevare genetiske ressurser og utvikle nasjonale strategier for bevaring og bærekraftig bruk. Å utarbeide Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk 2007-2010 er en sentral og prioritert oppgave i LMD s mandat til Genressursutvalg for kulturplanter. Handlingsplanen skal være førende for Genressurssenterets virksomhet på plantesektoren og skal utgjøre vårt Nasjonale program for bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser. I tillegg til mandatet fra LMD bygger ny handlingsplan på tilsvarende plan for forrige periode og på Rapport fra Genressursutvalg for planter 2001 2006 som ble oversendt Landbruksog matdepartementet 26. oktober 2006. 1.1. Bakgrunn og oppgaver i et nasjonalt program Den forrige Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon, gir en del bakgrunnsstoff og faglig begrunnelse for arbeidet med plantegenetiske ressurser. Dette gjentas ikke her. Når det gjelder innhold og omfang av et nasjonalt program for plantegenetiske ressurser så legges føringer for dette i den Globale aksjonsplanen for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (GPA). Leipzigdeklarasjonen, som ble vedtatt samtidig som GPA, og som Norge har signert, forplikter landene til etter beste evne å følge GPA i praktisk handling gjennom nasjonale program. Nasjonale program skal i følge GPA bidra til nasjonal utvikling, matvaresikkerhet, bærekraftig jordbruk og til at det biologiske mangfoldet opprettholdes gjennom bevaring og utnytting av plantegenetiske ressurser. GPA består av 20 prioriterte aktiviteter i fire hovedområder. Aktivitetene dekker hele spekteret av arbeid med genressurser, og mange av skisserte tiltak er tilpasset forhold i andre land. Nedenfor oppsummeres hvilke tiltak og aktiviteter innen de fire områdene som er mest relevante for vårt norske program. 1. In-situ bevaring Kartlegging og inventering av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk Bidra til in situ bevaring av ville nytteplanter og viltvoksende slektninger av nytteplantene 2. Ex situ bevaring Gode rutiner for bevaring og vedlikehold av plantesamlinger Utvide ex-situ samlinger etter målrettet innsamling av genetisk variasjon av nytteplanter 1

3. Bruk av plantegenetiske ressurser Øke omfanget av karakterisering og evaluering for å gjøre materialet mer tilgjengelig for bruk Tiltak for å forbedre materialet for foredling og annen bruk, f.eks. pre-breeding Bidra til et mer bærekrafting landbruk ved å øke mangfoldet av arter og sorter som dyrkes Bidra til økt bruk av vekster med uutnyttet potensiale (såkalte under-utilized crops) Støtte produksjon og distribusjon av sortsmateriale Bidra til økt etterspørsel etter lokale sorter og produkter som bidrar til mangfold 4. Institusjons- og kapasitetsoppbygging Ha slagkraftige nasjonale programmer for plantegentetiske ressurser Støtte opp om faglige nettverk for plantegenetiske ressurser Utvikle brede infomasjonssystemer Overvåke eventuelle tap av plantegenetiske ressurser Øke undervisning og udanning på området Bidra til allmenn opplysning og informasjon om plantegenetiske ressurser (public awareness) Disse oppgavene er fulgt opp i arbeidet med plantegenetiske ressurser i forrige programperiode og handlingsplan for perioden 2007 2010 vil også ivareta disse. 1.2. Ressurstilgang Bemanningen på plantesiden ved Norsk Genressurssenter er ca 4/5 årsverk (ca 1/5 stilling brukes på generelle informasjonsoppgaver/internettsider). Til disposisjon for å gjennomføre tiltak og prosjekter innen kulturplanter har senteret ca 1,5 mill kroner i året. Planen er tilpasset dette ressursnivået for hele perioden. Senteret har en målsetting om å øke ressurstilgangen, noe som kan skje ved å knytte til prosjektfinansierte oppgaver. Oppgaver innen næringsutvikling kan egne seg for søknader om tilleggsfinansiering. Genressurssenteret vil også være åpen for å vurdere å knytte til seg eventuelle tilgrensende oppgaver. 1.3. Nye forhold av betydning for programmet Siden forrige utgave av Handlingsplanen ble utarbeidet er det skjedd endringer, spesielt på internasjonalt nivå, som får betydning for Genressurssenterets arbeid med plantegenetiske ressurser. a) Ikrafttredelse og gjennomføring av den internasjonale plantetraktaten (ITPGRFA) som Norge ratifiserte i 2004. Avtalens Governing body hadde sitt første møte i 2006, og det blir dermed satt fortgang i gjennomføringen av avtalen i landene som har sluttet seg til. Genressurssenteret har fått klart definerte oppgaver knyttet til gjennomføringen (omtalt senere) b) EU direktiv for omsetning av bevaringssorter, amatørsorter og frøblandinger for bevaringsformål er under arbeid. Formålet er å skape lovregulerte muligheter for salg av frø og formeringsmateriale av sorter som ikke tilfredsstiller ordinære krav for å komme med på offentlig sortsliste, men som det av hensyn til genressursbevaring er ønskelig å bruke og omsette. 2

c) Det nordiske genbanksamarbeidet er under omlegging. Etter planen vil Nordisk genressurssenter bli opprettet fra 1.1.2008, med mandat å arbeide innen de tre sektorene husdyr, planter og skogtrær. Dette vil forhåpentligvis styrke mulighetene for nordiske samarbeidsprosjekter og også for gjennomføring av tverrfaglige prosjekter. d) Norge bygger Svalbard internasjonale frøhvelv. Operative oppgaver vedrørende lagring av frø i hvelvet blir ivaretatt av Nordisk Genbank. Genressurssenteret følger etableringen og kan også få eller påta seg enkelte konkrete oppgaver knyttet til etableringen. 2. Planens mandatområde og arbeidsoppgaver Handlingsplanens mandat defineres i forhold til aktuelt plantemateriale, prioriterte oppgaver og tiltak i plantematerialet og i forhold til virksomhet hos samarbeidspartnere, og da spesielt Nordisk Genbank. Planen omhandler også oppgaver av generell karakter. 2.1. Plantemateriale En planteart som har en aktuell eller potensiell sosial eller økonomisk bruksverdi (socio economic value) defineres i vår sammenheng som en ressurs, og den genetiske variasjonen innen denne arten defineres som en plantegenetisk ressurs. Denne definisjonen gir føringer for hvilke plantearter som defineres som Genressurssenterets mandat. Tittelen Genressursutvalg for kulturplanter antyder også at hovedvekten legges på kulturplantene. Dette fører til at følgende typer av plantemateriale defineres inn under ansvarsområdet til Norsk genressurssenter: a) Sorter fra planteforedling for norske forhold, både landsorter og sorter fra profesjonell planteforedling. b) Andre varianter av nytteplantene som har egenskaper og tilpasninger for norske forhold. c) Nyttevekster med opprinnelsesområde i Norge, f.eks. viltvoksende gras, bær, landskapsplanter, krydder- og medisinplanter 2.2. Tiltak i plantematerialet Arbeidet med bevaring og utnytting av det aktuelle plantematerialet er en prioritert oppgave som krever innsats innenfor ulike typer av virksomhet. De mest aktuelle kategorier av tiltak er: a) Kartlegging og dokumentasjon av genressursene, i kultur eller i vill flora b) Vurdering av bevaringsbehov, in-situ eller ex-situ. c) Eventuell gjennomføring av bevaringstiltak; innsamling av materiale til frø- eller klonsamling eller skjøtsel-/vernetiltak in-situ d) Undersøke, vurdere og dokumentere materialets egenskaper, spesielt bruksverdi, og formidle informasjon om dette. e) Legge til rette for bruk av materiale, både når det gjelder regelverk og formelle rutiner og når det gjelder praktisk distribusjon av materialet 2.3. Generelle tiltak Oppgaver og generelle tiltak som er mer uavhengig av det aktuelle plantemateriale er: a) koordinering av nasjonalt nettverk og samarbeid b) informasjonsoppgaver c) klargjøring og evt. arbeid for tilpasning av relevant regelverk 3

d) koordinering av nordisk samarbeid, spesielt i forhold til Nordisk genbank e) internasjonalt samarbeid og oppfølging av internasjonale avtaler og prosesser på planteområdet f) ivareta hensynet til forvaltning av plantegenetiske ressurser i øvrige nasjonale prosesser, institusjoner og organer. 2.4. Samarbeid og avgrensing i forhold til samarbeidspartnere Viktigste samarbeidspartnere for Genressurssenteret i gjennomføring av det nasjonale programmet finnes på nasjonalt og nordisk nivå. Viktige strategier for samarbeidet er felles utnyttelse av kompetanse, kapasitet og ressurser hos partnere som har beslektede oppgaver som en del av sin virksomhet. Genressurssenteret vil faglig og økonomisk støtte opp om prosjekter og tiltak som gir synergier. Ulike former for samfinansiering av tiltak og prosjekter er en aktuell strategi. Genressurssenteret har som en viktig målsetting at materiale og informasjon som senteret rår over skal utnyttes, f.eks. innen forskning og næringsutvikling, og materiale stilles til disposisjon for ulike typer bruk. Oppgaver innen forskning og næringsutvikling krever ofte mye ressurser, og senteret vil i liten grad ha mulighet til å finansiere slike prosjekter alene. Genressurssenterets midler vil imidlertid kunne benyttes til å initiere slike oppgaver. Genressurssenteret ønsker også å bidra til at genressursprosjekter innen f.eks. forskning og næringsutvikling kan bli finansiert fra andre kilder. 2.4.1. Nordisk genbank Viktigste samarbeidspartner i arbeid og tiltak i det aktuelle plantematerialet er Nordisk genbank. Genbanken har arbeidsgrupper for 6 hovedgrupper av planteslag, vist i tabell 1. Arbeidsgruppene har ansvar for et større eller mindre antall mandatarter, som er arter av nytteplanter som det er vedtatt at NGB skal ta ansvar for når det gjelder bevaring og bruk av genetisk variasjon. Mandatartene omfatter de tradisjonelle nytteplantene og i tillegg arter som vurderes å ha aktuell eller potensiell betydning for planteforedling eller annen bruk. Vekstgruppe Antall mandatarter AG1 Korn 26 AG2 Frukt og bær 34 AG3 Poteter 1 AG4 Fôrvekster 39 AG5 Grønnsaker 76 AG6 Rot- og oljevekster 46 Arbeidsgruppene har vært i virksomhet siden 80-tallet og det som finnes av sorter og annet genmateriale og informasjon om dette i NGB er stort sett et resultat av arbeid eller koordinering via arbeidsgruppene. Virksomheten har omfattet innsamling av aksesjoner av frøformerte sorter og potet, samt prosjekter med formål å karakterisere morfologiske egenskaper og evaluering av sortenes dyrkingsegenskaper og bruksverdi, f.eks. sykdomsresistens og kjemisk innhold. Informasjon om hvilke sorter som er lagret samt data om egenskaper er lagret i Genbankens databasesystem SESTO. Aktivitetsnivået i arbeidsgruppene har av flere grunner vært noe lavere de siste årene. Dette kan føre til økt ansvar og flere arbeidsoppgaver for de nordiske landenes egne program og institusjoner. 4

På oppdrag fra Genbankens styre er arbeidsgruppene i 2007 i ferd med å utarbeide oppsummeringer for arbeidet innen sine respektive plantegrupper. Rapportene vil inneholde status for innsamling og dokumentasjon samt påvisning av områder hvor arbeid er ugjort og anbefalinger om prosjekter og tiltak. Disse rapportene vil være viktig bakgrunn for prioritering av oppgaver og samarbeid, både for NGB og for de nasjonale programmene i de nordiske landene. Arbeidsgruppenes statusrapporter og anbefalinger skal etter planen være ferdige i løpet av 2007. Prioriterte tiltak i plantematerialet i regi av Norsk genressurssenter må avstemmes i forhold til det som anbefales der. Det nordiske genressurssamarbeidet er i ferd med å bli omorganisert, og et Nordisk Genressurssenter vil antageligvis bli opprettet fra 2008. Dette gir nye muligheter for gjennomføring av samarbeidsprosjekter og tverrfaglige oppgaver. Norsk genressurssenter vil arbeide aktivt for et utvidet samarbeid med det nye nordiske senteret. Dette vil ventelig ta initiativ for å styrke samarbeidet med og mellom de nasjonale programmene, og vil på denne måten ta en aktiv rolle i koordinering og samarbeid mellom de nordiske lands programmer. 2.3.2. Nasjonale samarbeidspartnere Samarbeid med aktører innen norsk og nordisk planteforedling har høy prioritet. I Norge er planteforedlingen samlet i Graminor, og det vil være viktig å bruke prioriteringer og etterspørsel etter materiale i Graminor som et kriterium for prioritering av oppgaver, spesielt når det gjelder evaluering av egenskaper i innsamlet materiale. Genressurssenteret bør sammen med Graminor avklare hvilke typer plantemateriale og typer av gener / egenskaper det vil være mest etterspørsel etter framover. Øvrige samarbeidspartnere listes opp som følger: Samarbeid om Bevaring av fruktsorter i klonarkiv Klonarkiv for stauder, roser o.l. Klonarkiv for grønnsaker, urter og bær Dokumentasjon og databaser Inventering av gamle planter, feltarbeid og innsamling Undersøkelser av egenskaper i innsamlet materiale Næringsmessig utnytting av plantemateriale Bevaring av genressurser i kulturlandskap og bevaring On-farm Forvaltning av genressurser in-situ (Ny Biomangfoldlov) Bevaring og bruk i hobby / ideelle sammenhenger Ulike typer regelverk for omsetning og distribusjon, import /eksport o.l. Partner(e) Museer, bygdetun og skoler Botaniske hager / Universitetene, museer og bygdetun Bioforsk, Gartnerhallens eliteplantestasjoner Nordisk Genbank Universitetene/botaniske hager, Bioforsk, Graminor, museer, privatpersoner Universitetene, Bioforsk, Graminor og Nordisk Genbank Graminor, Bioforsk, næringsorganisasjoner i jord og hagebruk og enkeltbedrifter Statens landbruksforvaltning, Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger, andre botaniske miljøer, Miljøverndepartementet Det norske hageselskap og andre ideelle organisasjoner Mattilsynet 5

2.3.3. Nasjonale program i de øvrige nordiske land Det forrige Genressursutvalget og sekretariatet gjennomførte flere møter med POM om aktuelle norsk svenske samarbeidsoppgaver, og deltok blant annet på hverandres fagmøter for å samordne kunnskap og informasjon og for å øke kompetanse. Det er ventet at programmene i de øvrige nordiske land blir mer utbygd og at betydning av og muligheter i samarbeid med disse øker. Fra norsk side er det ønskelig at Nordisk genbank (nytt Nordisk genressurssenter) tar en aktiv rolle i koordinering av det nordiske samarbeidet også her. 3. Generelle nasjonale tiltak 3.1. Strategi for bevaring i klonarkiv Det forrige utvalget utarbeidet i 2004 en plan og strategi for bevaring av planter i klonarkiv. Dokumentet ble utarbeidet i tråd med tankegangen bak bevaringsarbeidet som til da hadde blitt gjennomført, spesielt i frukt, men også for vegetativt formerte grønnsaker og for stauder. Hovedtrekkene i strategien er å etablere og vedlikeholde samlinger med kloner og sorter i samarbeid med et desentralisert nett av samarbeidspartnere og ulike typer institusjoner. Strategien er ført videre ved nye etableringer av samlinger og ved at avtaler er inngått, foreløpig med vertsinstitusjonene som har fruktsorter og stauder. I tillegg til bevaring har strategien inneholdt målsettinger om å bruke samlingene i informasjonsøyemed, til undersøkelser for å dokumentere genotypenes egenskaper, til å utvikle og opprettholde kompetanse, samt å bidra til økt bruk, blant annet ved å distribuere materiale. De fleste vil mene at strategien fungerer godt. Et stort antall plantesorter og genotyper blir tatt vare på, og den desentraliserte strukturen av klonarkiv/plantesamlinger involverer og mobiliserer mange institusjoner og mye kompetanse med betydelige synergier når det gjelder ressursbruk og informasjonsvirksomhet. Framdriften i etablering av nye samlinger har vært tilfredsstillende og så god som en kan forvente. Et par forhold utfordrer strategien. Det viktigste er at økonomiske innsparinger og knapphet på ressurser fører til at institusjoner vurderer om de kan bruke så mye av egne ressurser på plantesamlingene som før, eventuelt at de må kreve større tilskudd fra Genressurssenteret for å holde samlingene. Senteret merker noen steder en økende forventning til at Genressurssenteret skal dekke en større del av etableringskostnadene og kostnadene til årlig drift når nye samlinger skal etableres. Det vil også være vanskelig å holde på strategien og den desentraliserte strukturen dersom prinsippene endres og noen samarbeidspartnere i nettverket får betydelig mer i støtte enn andre. Alternativet som er å satse på en eller et par sentrale feltgenbanker der alle planteslag tas vare på samme sted har hittil blitt vurdert til å være urealistisk på grunn av kostnadene, og en vil også tape mye når det gjelder nettverk, informasjon, spredning av risiko o.l. ved en slik løsning. Andre forhold ved den gjeldende strategien er ikke fullt ut satt ut i livet. F.eks. ble det foreslått å etablere faggrupper for samlingene som skulle ha oppgaver som å vurdere hvilke genotyper som skal bevares, bistå med skjøtselsplaner, initiere og samordne dokumentasjon og FoU i etc. Disse gruppene er ikke opprettet, hovedsakelig på grunn av begrenset kapasitet. Slik en vurderer dette nå bør slike oppgaver løses ad-hoc heller enn via permanente grupper. 6

Det er mange steder betydelig interesse for å etablere nye plantesamlinger, og det kommer hvert år søknader om støtte til slike. Strategien gir føringer for vurderinger av slike planer og forespørsler. Praksis har vært at Genressursutvalget har vært relativt positive til nye samlinger forutsatt at institusjonene selv tar hovedansvaret for samlingene. For framtida bør Senterets midler konsentreres om samlinger som fyller klare hull, når det gjelder geografi eller artsgruppe, og det bør som før være en overvekt av egeninnsats fra institusjonens side. Det tas sikte på å gjennomføre Strategiens målsettinger om etablering av artsvise plantesamlinger i løpet av perioden fram til 2010. Hvilke planteslag det gjelder er spesifisert i avsnitt om plantematerialet lenger bak i dokumentet. For øvrig har denne planen følgende målsettinger for plantesamlingene i perioden: Materialet i samlingene skal være tilgjengelig for ulike typer bruk og materiale skal distribueres så langt det er mulig på en effektiv og lite byråkratisk måte. Innsatsen for å undersøke og dokumentere egenskaper hos materialet i plantesamlingene skal økes. Tilgjengelig informasjon om materialet i samlingene skal gjøres kjent på Genressurssenterets nettsider og via andre kanaler etter vurderinger av kostnader og hensiktsmessighet. Alle sorter o.l. som Genressurssenteret har ansvar for å bevare (mandatsorter) skal finnes minst to steder, på et nærmere angitt primærsted og med en sikkerhetskopi i en annen samling. Etter hvert skal beregning av støtte til samlingene justeres ihht hvor mange mandatsorter den enkelte samling har ansvar for. Det skal gjøres tiltak for å rasjonalisere samlingene. Eksempler på tiltak er å fjerne dubletter, plassere frø av frøformerte arter i genbank og samarbeide med øvrige nordiske land om bevaring. Muligheter for å bruke Cryo-bevaring som metode for bevaring av vegetativt plantemateriale skal utredes og undersøkes nærmere I gjennomføringen av strategien skal det fortløpende gjøres en evaluering av strategien konsept med mange desentraliserte samlinger. Spesielt skal det gjøres en vurdering av faglige og økonomiske fordeler og ulemper av den valgte strategien sammenlignet med færre sentrale samlinger. 3.2. Informasjonstiltak Nye nettsider for Genressurssenteret åpnet 5. februar 2007 som en del av nytt nettsted for Norsk institutt for skog og landskap. Genressurssenteret har ambisjoner om å oppdatere sidene med 1-2 nyheter og aktuelle saker pr uke. Dette betyr en mye mer aktiv bruk av Internett enn det som var tilfelle med de gamle sidene for genressurser i norge. Det nasjonale programmet for plantegenetiske ressurser, med alle aktiviteter og prosjekter, inneholder mye informasjon som det er naturlig å benytte aktivt i Senterets informasjonsvirksomhet. Nyheter har allerede ført til atskillige siteringer og oppslag i ulike media. Internettsidene kan i ulik grad utnyttes til mer direkte publikumskontakt. På sidene nå ligger muligheter for å melde inn interessante planter, etterlysninger etter spesielle sorter og egentlig en invitasjon til å ta kontakt med ulike typer spørsmål. Omfanget av innmeldinger og spørsmål er foreløpig overkommelig, og hvis ikke antallet øker betydelig er dette en hyggelig service som også gir informasjon tilbake og muligheter for distribusjon og bruk. Mye av Genressurssenterets virksomhet inneholder et betydelig potensiale for å oppnå gode oppslag i massemedia, og det vil være en utfordring å utnytte disse mulighetene. På plantesiden er det mye godt og salgbart stoff knyttet til det historiske aspektet, spesielle 7

grupper av planter som er knyttet til generell hageinteresse og til planter med spesielle egenskaper, f.eks. relatert til matkultur, helse og kosthold. Planteprogrammet vil samarbeide med Genressurssenteret for øvrig om en brosjyre om genressursarbeidet i Norge. På plantesiden er det foreslått å utarbeide en brosjyre om fruktsorter, klonarkivene og om hvordan publikum kan få tilgang til gamle sorter. Det forrige Genressursutvalget hadde gode erfaringer med å arrangere seminarer og arbeidsmøter om ulike tema. Det er aktuelt å videreføre dette, både gjennom egne plantearrangement og ved tverrsektorielle arrangementer i regi av Senteret. Genressurssenterets nett av klonarkiv og plantesamlinger har et stort potensiale for demonstrasjon og generell informasjon om genressurser som bør utnyttes. Mange av institusjonene har et stort antall besøkende hvert år. Informasjonsaspektet er et kriterium som må tillegges vekt når struktur og strategi for plantesamlinger skal vurderes. Det er aktuelt å vurdere både arter, typer av institusjoner og geografi. Det prioriteres å skilte samlingene godt, slik at både Genressurssenteret, PLANTEARVEN og den aktuelle samlingen blir profilert. En annen type informasjon det bør satses på er informasjon om plantematerialet og muligheter for å bruke dette. Det er naturlig å bruke PLANTEARVEN - konseptet til dette. 3.3. Dokumentasjonssystemer Informasjon om plantemateriale genereres som følge av inventeringer i ulike arter, data som genereres av institusjoner og samarbeidspartnere, spesielt de som holder plantesamlinger, ved tips fra publikum, fra prosjekter som gjennomføres og publikasjoner som utgis. Det er en stor utfordring å holde orden på informasjonen som involverer mange ulike planter, mange typer informasjon og mange samarbeidspartnere. Gode systemer for lagring og formidling av informasjon om kartlagt, innsamlet og tilgjengelig plantemateriale har høyest prioritet. Nordisk genbank har utviklet sitt system SESTO som muligens kan tilpasses Genressurssenterets behov, og det svenske programmet POM har ved hjelp av NGB fått utviklet et system for dokumentasjonsbehovet i sine vekstgruppevise upprop. I perioden bør Genressurssenteret prioritere å finne fram til en brukervennlig løsning for formidling av prioritert informasjon om plantematerialet, fortrinnsvis i samarbeid med NGB og de andre nordiske landene. Løsningen må tilfredsstille krav både til lagring og til formidling av informasjon til interesserte brukere. 3.4. Næringsutvikling og videre utvikling av PLANTEARVEN Økt bruk av det bevarte plantematerialet er høyt prioritert, både for å synliggjøre materialets verdi og fordi aktiv bruk er den beste måten å bevare materialet på. Norsk genressurssenter vil arbeide med en rekke ulike tiltak for å bidra til økt bruk: a) I tillegg til generell informasjon gi opplysninger om bevart plantemateriale, egenskaper og hvordan materialet kan skaffes til veie og på hvilke vilkår. b) Legge forholdende til rette for en enkel og lite byråkratisk distribusjon av materiale fra samlinger av frø og levende planter. c) Undersøke materialets og de ulike genotypenes egenskaper. Her prioriteres arter og egenskaper som en antar at det vil være interesse for og etterspørsel etter. 8

Næringsutvikling er høyt prioritert, og det er en god del eksempler på at plantemateriale som er samlet inn benyttes både i FoU - prosjekter og til næringsutvikling. Blant annet har norsk planteforedling alltid brukt dette. Det som senteret har satset mest direkte på er opprettelse av merkevareordningen PLANTEARVEN og omsetning av registrerte planter og andre produkter. Foreløpig er i overkant av 40 stauder i produksjon for salg under varemerket og informasjon om disse ligger på www.plantearven.no. Et eksternt utført utredningsarbeid har anbefalt å satse på stauder i oppbygging av merkevareordningen. Potensialet for denne ordningen antas å være betydelig, men det er en erfaring at det kreves langsiktig satsing og en god del innsats for å øke omfanget av virksomheten. Det bør arbeides for å etablere et eget prosjekt med ekstern finansiering for å øke antall produsenter, antall plante-/vareslag, distribusjonskanaler og informasjon. Under dette hører å legge forholdene til rette for personer og institusjoner som ønsker å restaurere gamle hager med gamle planter. Genressurssenteret har kontakt med en god del ulike prosjekter som har eller vil få behov for planter av gamle sorter, helst prydplanter. Et opplegg for dyrking/oppformering av PLANTEARVEN - planter på bestilling til ulike typer anlegg bør etableres. Det er opprettet en rådgivningstjeneste for planlegging og restaurering av gamle og autentiske hager. Denne er foreløpig lite benyttet, men noen forespørsler er distribuert. 3.5. Tiltak for økt forskning innen genressurser Forskning innen genressurser burde etter Genressursutvalgets mening ha vært høyere prioritert de siste årene. Norske forskningsprogrammer innen biologisk mangfold har vært forbeholdt prosjekter med tema utenfor landbruket, og forskning med innslag av planteforedling har falt utenfor program som har finansiert annen landbruksforskning. Før planteforedlingen ble privatisert og samlet i Graminor ble også en del forskning innen genressurser utført av forskere som også arbeidet med planteforedling, f.eks. i Planteforsk og ved landbrukshøgskolen på Ås. Genressurssenterets budsjett til tiltak på plantesiden gir ikke rom for å støtte kostbare forskningsprosjekter alene, men de kan gi en viss delfinansiering, noe som også er praktisert i en viss utstrekning. Som det også er gjort i enkelte tilfelle kan Genressurssenterets midler brukes til planlegging og arbeid for å skaffe til veie bredere finansiering til forskningsprosjekter. Det er gjennomført møter med Norges forskningsråd, og det er et håp at forskning på tema innen genressurser for mat og landbruk kan få en større plass på ordinære forskningsbudsjetter i framtida. Genressurssenteret bør fortsatt trykke på for å oppnå dette, blant annet via aktuelle departementer som bevilger midler til Forskningsrådets programmer og legger føringer for bruken. Følgende tema pekes på som spesielt relevante for utvidet forskningsinnsats: Innen bevaring a) Undersøkelser av genetisk mangfold innen arter, inkludert effekter av endringsprosesser, som grunnlag for planlegging av bevaringstiltak. b) Genetisk forskning om hvordan ulike bevaringstiltak innvirker på planteartenes genetiske variasjon. 9

Innen bruk c) Undersøkelser av kulturvekstenes genmateriale som grunnlag for utnytting i foredling og prioritering av bevaringstiltak. d) Kartlegging av endringer i genetisk variasjon over tid som følge av planteforedling og undersøkelser av hvilke faktorer som virker inn. e) Kartlegging av arter/egenskaper der smal genetisk variasjon skaper ustabil produksjon som kan motvirkes ved tilførsel av nye gener. 3.6. Etablering av planteklubber Etter mønster av tilsvarende opplegg i andre land er det nylig opprettet et nettverk e.l. for planteklubber med formål å bruke, bevare og oppformere gamle plantesorter. Konseptet fungerer slik at interesserte privatpersoner får overlatt materiale av bevaringsverdige sorter eller varianter av planter med oppdrag å bevare dem og evt. oppformere materiale til andre medlemmer. Etableringen skjer i samarbeid med Hageselskapet. Planteklubber innen følgende plantegrupper er opprettet med til sammen over hundre medlemmer (noen er med i flere klubber): Stauder Roser Grønnsaker og potet Bær Stueplanter Koordinatorer er oppnevnt for de fleste klubbene, og disse skal blant annet sørge for kontakt og distribusjon av planter mellom medlemmene, svar på faglige spørsmål og årlig rapportering av status i bevaringsarbeidet. Klubbene blir et supplement, og i noen tilfeller nødvendig sikkerhet, til annen bevaring. Arbeidet er kommet lengst når det gjelder potet og grønnsaker der frø, løk og knoller er distribuert til medlemmene våren 2007. Muligens vil dette bli gjort også for stauder og stueplanter i løpet av sesongen 2007. De øvrige, roser og bær, vil måtte vente i påvente av innsamlinger og oppretting av samlinger. Genressurssenteret må sette av ressurser til å organisere opprettelsen av klubbene og til å distribuere plantemateriale. 3.7. Regelverk for distribusjon av plantemateriale Genressurssenteret må avklare praktiske og formelle forhold knyttet til regelverk for: Omsetning av frø og formeringsmateriale reguleres via Såvareforskriften. Forskriften setter opp kriterier for legal omsetning av frø og planter av sorter av ulike arter. Disse kriteriene er ikke oppfylt for en del av planteslagene som Genressurssenteret arbeider med å øke bruken av. Tidligere er regelverket omgått ved at distribusjon av formeringsmateriale er skjedd uten betaling. Nå er reglene innskjerpet til også å gjelde forsendelser som det ikke betales for. Dette kan ramme både en ønsket distribusjon av formeringsmateriale mellom privatpersoner, f.eks. i planteklubber og det kan ramme den distribusjon av materiale som gjøres fra Nordisk genbank og fra Genressurssenterets samlinger. Forhold omkring dette må avklares i samarbeid med Mattilsynet. Her kommer ventelig EUs kommende direktiv for omsetning av bevaringssorter, amatørsorter og frøblandinger for bevaringsformål til å spille en viktig rolle. 10

Hvordan Såvareloven skal tolkes mhp. bønders muligheter til å benytte eget såfrø og annet formeringsmateriale er også uklart og av betydning for Genressurssenteret. 3.8. Plantehygiene Med formål å øke bruken av genetisk mangfold arbeider Genressurssenteret for å spre ulike typer plantemateriale. I den forbindelse er det viktig av relevant regelverk følges, og også at det avhengig av regelverk handles på en måte som hindre spredning av skadegjørere. Spørsmål som angår plantehygiene bør vurderes både når planter samles til klonarkiv og når planter sendes ut fra slike. Spørsmålet må vurderes både i forhold til gjeldende regelverk og på fritt grunnlag i forhold hva Genressurssenteret selv bør ta ansvar for å vurdere for ikke å spre plantesykdommer med materiale fra plantesamlingene. I løpet av perioden bør det gjennomføres en utredning for å identifisere de planteslagene som krever spesielle forholdsregler og det bør utarbeides retningslinjer for tiltak og rutiner. 4. Prioriterte tiltak i plantematerialet Basert på status for arbeid med plantematerialet i vedlegg 1 beskrives plan for arbeid med plantematerialet i perioden 2007 til 2010. Planlagte tiltak er avstemt og vurdert i forhold til kjeden: - inventering; kartlegging og dokumentasjon av forekomst - vurdering og gjennomføring av bevaringstiltak - videre undersøkelser i materialet - informasjon - tilrettelegging for bruk, inkludert en velfungerende logistikk I det følgende redegjøres for aktuelle tiltak innen de ulike plantegruppene. 4.1. Engvekster Anbefalinger fra NGB s AG4 for fôrvekstene vil være sentral her. Det forrige Genressursutvalget har satset mye på å få in-situ bevaring av engvekster i verdifulle slåtte- og beiteenger inn som en del av den nasjonale innsatsen for bevaring og skjøtsel av kulturlandskapet. Det er gjennomført flere prosjekter innen kartlegging, informasjonstiltak og tiltak for å komme i inngrep med ulike forvaltningsnivåer. Dette er et langt lerret å bleke, ikke minst fordi det har vist seg at det meste av innsatsen for bevaring av kulturlandskap i Norge stort sett har vært kartlegging og at oppfølgingen har vært liten. Mange verdifulle kulturlandskap og biomangfoldlokaliteter er kartlagt og undersøkt, men har siden fått liten oppfølging og er i ferd med å gro igjen og bli mer eller mindre borte. Innsatsen hittil har imidlertid satt problemet tydeligere på dagsorden og Genressurssenteret vil fortsette dette engasjementet. Ikke minst bør det være mulig å oppnå resultater i samarbeid med øvrig kompetanse og prosjektarbeid ved Institutt for skog & landskap. Det forrige Genressursutvalget har satt i gang et langsiktig prosjekt for bevaring og videre utvikling av genressurser i engvekstene timotei, engsvingel og rødkløver. Prosjektet følger tidligere tiders prosedyrer for utvikling av landsorter, og det omfatter såkalt On-farm bevaring, noe som er et internasjonalt prioritert arbeidsområde. Også av den grunn bør prosjektet fortsette som et langsiktig arbeid gjennom denne programperioden. Når det gjelder videre innsamling av norsk materiale til NGB, karakterisering og evaluering av innsamlet materiale og utnytting av dette bør eventuelle prosjekter gjennomføres i en 11

nordisk samordning. Supplerende innsamlinger av norsk materiale i udekkede områder vil være et spesifikt norsk ansvar. Når det gjelder videre undersøkelser av materiale har det tradisjonelt vært et felles nordisk ansvar der oppgavene har vært koordinert og støttet / delvis betalt av NGB. Eventuelle prosjekter innen karakterisering / evaluering av materiale som skal støttes fra Genressurssenteret bør samordnes via NGB, og fordi dette også er kostbare prosjekter bør de prioriteres ut fra foredlingens behov. Et godt eksempel på et prosjekt som både er samordnet nordisk og med aktuelle foredlingsinstitusjoner er timoteiprosjektet som starter i 2007, med midler fra NKJ og nordiske forskningsmidler. Det er aktuelt at Genressurssenteret støtter dette i programperioden. Høgskulen i Sogn & Fjordane har de siste år fått støtte til et prosjekt om hvordan enger med genressurser av engarter kan etableres på arealer ved friluftsmuseer. Å nytte slike arealer til å etablere skjøtsel av utsatte plantesamfunn med jordbruksvekster er en interessant mulighet som også vil passe inn i Genressurssenterets generelle strategi for samarbeid med kulturhistoriske institusjoner. Eventuelle prosjekter som skal støttes av Genressurssenteret må ha klare praktiske siktemål. 4.2. Korn og potet Innsamling av gamle kornsorter vurderes å være sluttført. Gamle norske sorter kan tenkes finnes i andre lands genbanker, spesielt kan det være aktuelt å søke i Vavilov instituttet i St. Petersburg. Et norsk miljø i Norsk kornforening har de siste år arbeidet med å ta vare på og ikke minst tilrettelegge for bruk av gamle norske sorter, både gjennom undersøkelser av sortenes egenskaper og ved å tilby såkorn. Hvis de har sorter som ikke er lagret i NGB bør disse sendes inn. NGB tilbyr små frøporsjoner av alle lagrede sorter. Dersom noen ønsker å produsere på gamle sorter tar det lang tid å oppformere korn til nødvendige mengder. Norsk kornforening mener det er behov for bruksgenbanker som kan imøtekomme behov for større kvanta av såfrø, og ønsker å ta ansvar for dette når det gjelder korn. Genressursutvalget har på prinsipielt grunnlag diskutert om dette er en oppgave som Genressurssenteret kan støtte, og er kommet til at slike oppgaver er relevante dersom etterspørsel eller relevans i andre sammenhenger/prosjekter kan dokumenteres. Ellers er det aktuelt å arbeide for økt bruk av de gamle kornsortene, f.eks. ved å undersøke og informere om materialets egenskaper. Det forrige Genressursutvalget støttet et prebreeding prosjekt for Fusarium-resistens i korn, og lignende prosjekter for økt genetisk mangfold og forbedring av materiale for videre foredling ved innkryssing av fremmed materiale er relevante i programmet. Når det gjelder potet så har Genbankens arbeidsgruppe for potet (AG3) samlet inn et stort antall nordiske sorter, beskrevet og evaluert dem og konkludert med at ca 60 sorter skal tas vare på i regi av Nordisk genbank, noe som blir gjort. Økonomi har vært viktig når antall sorter er så vidt begrenset. Imidlertid finnes det mange flere sorter som hobbydyrkere tar vare på (noen har flere hundre), og dessuten kommer det stadig nye forespørsler fra privatpersoner som lurer på om deres gamle sorter er bevaringsverdige. Spørsmålet er reist om hvorvidt det i tillegg til NGBs samling bør være nasjonale samlinger. I tillegg til at dette vil muliggjøre bevaring av flere sorter enn det NGB har anledning til vil slike 12

samlinger også gjøre det mulig å distribuere settepoteter av gamle sorter til brukere i Norge. Dette er vanskelig i dag siden sortssamlingen til NGB befinner seg i Sverige. Det sendes ut mye materiale fra denne samlingen internt i Sverige, men ikke til de øvrige nordiske land på grunn av regleverk for import/eksport av plantemateriale. Genressurssenteret er i ferd med å bistå etableringen av planteklubber for bevaring og bruk av gamle sorter innen en rekke planteslag, hvorav et nettverk for grønnsaker og potet på kort sikt ser ut til å bli det mest aktive. Her er det stor interesse for gamle potetsorter, og hvis dette konseptet lykkes vil det bidra til bevaring av flere norske sorter enn det som kan skje i regi av NGB. I perioden bør det gjennomføres en utredning for å foreslå hvilke potetsorter som er aktuelle for bevaring og distribusjon i Norge. 4.3. Grønnsaker Det er arbeidet lite med denne plantegruppen i forrige programperiode. I regi av NGBs arbeidsgruppe er det samlet inn og gjort undersøkelser i noen vegetativt formerte planteslag; pepperrot, sjalottløk, rabarbra og jordskokk. NGBs arbeidsgruppe for grønnsaker har nettopp levert sin statusrapport med anbefalinger for tiltak og prosjekter. I et nordisk samarbeid er følgende tiltak foreslått for perioden: Innsamling av asparges fra naturlige habitat og fra kultur (hager). Søk etter norske / nordiske grønnsaksorter i samlingene ved Vavilov Instituttet i St. Petersburg. Nordisk samarbeid for bevaring av genotyper og sorter av vegetative grønnsaker i klonarkiv, inkl. bruk av DNA-analyser for å rasjonalisere samlingene og et nordisk opplegg for sikkerhetskopier. Innsamling av såkalte crop wild relatives (CWR), dvs. nære slektninger til grønnsakartene og viltvoksende planter som kan ha verdi som grønnsakplanter. Supplerende innsamlinger av vegetativt formerte grønnsaker i regioner der slike ikke er samlet inn. For Norge er det aktuelt å samle rabarbra og pepperrot fra Midt- og Nord- Norge. Noen sjalottløk er tapt og bør ettersøkes / innsamles på nytt. Distribusjon av plantemateriale under PLANTEARVEN bør utvides til å omfatte frø av gamle grønnsaksorter. Gjenværende norske frøfirma kontaktes for eventuelt samarbeid. I tillegg til dette må entusiasmen i Planteklubb for grønnsaker og potet følges opp med distribusjon av materiale til medlemmene. 4.4. Frukt og bær Etablering av klonarkiv i frukt er kommet langt og mange sorter er sikret. Det er imidlertid en jobb å gjøre for å knytte dem tettere til Genressurssenteret og sortsinventaret må gjennomgås og tilpasses vedtak om hvilke sorter som skal bevares permanent. På bærsiden er hovedsaken å samle materiale av gamle sorter til samlinger i henhold til utredninger om bevaringsverdige sorter som er laget i forrige programperiode. Prioriterte tiltak i frukt: Oppfølging av vedtak om mandatsorter og sikkerhetskopier, dvs. innsamling av savnede sorter og opplegg for sikkerhetskopier Inventering av rotekte plommer Felles nordisk dokumentasjon og samordning av samlinger og sikkerhetskopier 13

Skilting av samlingene og oppsetting av informasjonstavler Opplegg for å dekke etterspørsel etter podekvist og trær av gamle sorter Informasjon om de gamle sortene, på Internett, evt. brosjyre Prioriterte tiltak i bær: Innsamling av prioriterte sorter av jordbær, bringebær og Ribes-artene og planting i sortsarkiv Tiltak for plantehygiene ved innsamling, etablering av klonarkiv og ved distribusjon Distribuere sorter til medlemmer i planteklubb for bær Komplettere innsamlingen av sjeldne og truede arter av bjørnebær Utnytte muligheter for nordisk samarbeid, spesielt om bevaring av bærsorter i klonsamlinger 4.5. Stauder Som nevnt i statusrapporten i vedlegg 1 har det som kan kalles staudeaksjonens fase 1 pågått en tid og kartlegging i enkelte landsdeler begynner å bli sluttført. Denne fasen har omfattet aktivt feltarbeid utført av fagpersoner. Ulike metoder er benyttet for å finne fram til hager og andre arealer/områder for nærmere undersøkelser, kartlegging og innsamling. Etter fase 1 er det planlagt en fase 2 som omfatter informasjon og oppfordring til det planteinteresserte publikum om å gi tips om interessante planter og så en beredskap for å håndtere slike tips. Prioriterte tiltak for stauder: Sluttføring av landsdelsvise inventeringer. Gjenstående områder er spesielt deler av Vestlandet og Østlandsområdet. Bidra til etablering av produksjon av historiske stauder under varemerket PLANTEARVEN. Distribusjon av materiale til planteklubb for stauder Utnytting av samlingene i informasjonsøyemed Informasjon om gamle stauder på Internett Klargjøring for en fase 2 i inventeringsprogrammet der det er etablert en beredskap for tips og funn av tidligere ikke registrerte stauder. Vurdere muligheter for rasjonalisering av samlingene ved at frø av sortene lagres i NGB. 4.6. Roser Det meste av arbeidet med kartlegging og inventering av hageplanter de siste årene har foregått ved aktivt feltarbeid, gjennomført av fagfolk, i kombinasjon med innhenting av opplysninger og tips fra forskjellige kilder. Dette har også vært tilfelle for kartlegging av gamle roser i området fra Telemark og Agder og nordover langs Vestlandskysten, foreløpig til Sogn & Fjordane. I tillegg har vi hatt den landsomfattende roseaksjonen i regi av Norsk roseforening, som gjennomføres nokså tilsvarende som det svenske Program för odlad mångfald (POM) gjennomfører sine såkalte upprop. Dette er vekstgruppevise aksjoner for kartlegging av gamle sorter av kulturplantene. For videre innsats for kartlegging og innsamling av gamle roser vil det være hensiktsmessig å fortsette begge typer av prosjekter. Miljøene for de ulike prosjektene er for øvrig godt samordnet og det foreligger planer for hvordan informasjon om materiale og samlinger skal behandles på en koordinert måte. 14

Roseinventeringene er også, sammen med stauder, området der det har vært mest konkret samarbeid med POM om prosjektutvikling, kursing og vurdering av materiale. Prioriterte tiltak: Fortsettelse av Roseforeningens roseaksjon Fortsette inventering av roser nordover på Vestlandet, muligens mot Trøndelagsområdet Etablering av klonarkiv for roser for Østlandsområdet Vurdere behov for samlinger av roser fra andre landsdeler, f.eks. Midt-Norge og Nord- Norge. Informasjon om historiske hageroser på www.plantearven.no Bidra til produksjon av historiske hageroser under varemerket PLANTEARVEN 4.7. Veksthusplanter En del sorter av veksthusplanter er samlet inn i henhold til en utredning om bevaringsverdige sorter fra 2002 og befinner seg i en klonsamling ved Arboretet på Milde. Flere sorter som er vurdert som bevaringsverdige er fortsatt ikke funnet, og det er ønskelig å utvikle ulike bruksområder for de gamle sortene. Prioriterte tiltak Etterlysninger av bevaringsverdige sorter (jfr kartleggingen til Norsk Hagebruksmuseum i 2002) for å inkludere disse i samlingen på Milde Vurdere spørsmål vedrørende plantehygiene når det gjelder innsamling, bevaring og distribusjon av materiale fra samlingen på Milde Vurdere og etablere en ordning med sikkerhetskopier av plantene i samlingen på Milde Bidra til etablering av produksjon av historiske veksthusplanter/stueplanter under varemerket PLANTEARVEN Distribuere materiale til medlemmer i planteklubb for stueplanter Informasjon om historiske veksthusplanter på www.plantearven.no 4.8. Grøntanleggsplanter Det er foreløpig gjort lite for bevaring av norsk genmateriale av busker og trær til grøntanlegg i regi av Genressurssenteret / forrige Genressursutvalg. UMB-rapport 01/2006 redegjør for Norske utvalg og foredlinger av busker og trær. Et naturlig neste skritt vil være å sikre at disse plantene som har veldokumenterte egenskaper blir tatt vare på. Dernest bør en gjennomføre tiltak for å øke mangfoldet av arter og sorter som brukes i norske grøntanlegg. Prioritert tiltak Gjennomgå rapporten om norske utvalg og foredlinger av busker og trær for grøntanlegg (Vike 2006) og vurdere behov for bevaringstiltak. Gjøre informasjon om plantene tilgjengelig og bidra til at plantene kan bli tilgjengelig for bruk 4.9. Krydder- og medisinvekster Det forrige Genressursutvalget har først i 2006 støttet prosjekter innen kartlegging av krydder- og medisinvekster, gjennom et prosjekt relatert til innsamling og vurdering av karve i norsk flora. I tillegg finnes samlinger med kloner av rosenrot, bergmynte, reinfann og humle som Genressurssenteret yter et visst årlig tilskudd til. 15

Det har i tillegg vært nær kontakt til det NGB-finansierte prosjektet Spice and medicinal plants in the Nordic and Baltic countries. Strategies for conservation of genetic resources (SPIMED). I dette prosjektet er det arbeidet med samlingene av rosenrot og bergmynte, og prosjektet gir anbefalinger for hvilke arter og prosjekter som bør prioriteres videre. Det anbefales å følge disse anbefalingene som er referert nedenfor, også i det norske programmet. Det er, som for andre plantegrupper, aktuelt å planlegge og gjennomføre de anbefalte prosjektene i et nordisk koordinert samarbeid. Prioriterte tiltak Initiere in-situ bevaring av krydder- og medisinvekster i verneområder. Evaluering av kjemisk innhold av aktive stoffer i prioriterte arter. Innsamling av prioriterte arter, ihht. til rapport fra SPIMED prosjektet. Vurdere spesielle tiltak for rødlistede arter Lagre frø av innsamlede planter i Nordisk genbank Bidra til å utvikle dyrking og produksjon av arter og varianter fra norsk flora 5. Internasjonale oppgaver Det internasjonale arbeidet på området plantegenetiske ressurser er omfattende og Norge ved LMD og MD har hatt og har en aktiv rolle i dette. Dette omfatter CBD (Konvensjonen for biologisk mangfold) og CGRFA (Kommisjonen for genressurser for mat og landbruk) under FAO, inkl. ITPGRA, og Norge har blant annet gjennomført prosjekter og workshops for å informere om norske og nordiske standpunkter og for å lette prosesser og forhandlinger. De viktigste organ og tilhørende oppgaver er liste opp nedenfor. 5.1. Den internasjonale plantetraktaten Traktaten gir føringer for utveksling av plantegenetisk materiale i Norge, der det viktigste tiltaket er å bruke en standardavtale smta (Standard Material Transfer Agreement) ved distribuering genmateriale fra samlinger i offentlig eie, samt å føre registre over det som leveres. Disse rutinene gjelder i første rekke de artene som er oppført i avtalens Annex 1. Norge må også avgjøre hvilke regler som skal gjelde for distribusjon av materiale av arter som ikke står på denne listen, og det må gis anbefalinger til institusjoner som ikke er offentlige for hvordan de bør håndtere sitt genmateriale. Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGRFA) trådte i kraft og ble ratifisert av Norge i 2004. Genressurssenteret har som en del av oppgavene for LMD å være nasjonalt Focal point for håndtering av Standard Material Transfer Agreement (smta) i Norge, noe som omfatter: a) å føre oversikt over norske institusjoner som forvalter plantegenetiske ressurser b) å sørge for informasjon, spesielt til disse om hvordan ITPGRFA skal følges opp i Norge, inkl. regler og rutiner for bruk av smta. c) å innhente informasjon om utveksling av materiale under det Multilaterale systemet og rapportere dette nasjonalt, nordisk og internasjonalt. d) å besvare henvendelser og formidle kontakt angående ITPGRFA e) etter en nærmere vurdering å arrangere workshops / seminarer med parter / grupper som er berørt av traktatens bestemmelser. 5.2. CGRFA og nasjonal rapport til State of the World PGR - report. Norge er medlem av CGRFA og av dennes arbeidsgruppe for plantegenetiske ressurser. Genressurssenteret bistår LMD med bakgrunn, vurderinger av tilta og utforming av posisjoner til møter i Kommisjonen og i den tekniske arbeidsgruppe. 16

CGRFA har tidligere vedtatt at det skal utarbeides en Second Report on the State of the Worlds Plant Genetic Resources for Food and Agriculture (SoW2). Denne rapporten skal bygge på Country Reports fra de enkelte landene. Kommisjonen er også i gang med å etablere en ny rutine for å kartlegge gjennomføringen av den globale aksjonsplanen (New Approach for Monitoring GPA Implementation). Det er forutsatt at de to prosessene skal samordnes slik at dobbeltarbeid unngås. Den første State of the World Report ble påbegynt i 1991, og ble grunnlaget for GPA, som ble vedtatt i Leipzig i 1996. Dette dokumentet har betydd mye for opprettelse av nasjonale genressursprogrammer og for det arbeidet som for øvrig er gjennomført de siste 10 årene. Rapporteringen vil også dekke behovet for periodiske rapporter som er inntatt som en del av ITPGRFA. Landenes forpliktelse til å samarbeide med CGRFA / FAO om SoW2 og om rapporter for gjennomføringen av GPA er dermed også stadfestet i ITPGRFA. Rapporteringen har vært forsinket, og det er nå ved Kommisjonens møte i juni 2007 lagt opp til en endret prosedyre for å lage en ny State of the World report. Dette går ut på at en ekspertgruppe skal analysere utvikling og trender siden forrige rapport, basert på annen dokumentasjon og på de landrapporter som alt er laget med bistand fra FAO. Sammenlignet med annen og mer målrettet utredning og informasjonsvirksomhet har ikke arbeidet med å utarbeide en oppstart landrapport høy prioritet i Norge. Det foreslås derfor å stille arbeidet med landrapporten i bero, men ellers stå til disposisjon for FAO for å besvare de faglige spørsmål som måtte komme i prosessen. Når det gjelder monitoringsprosessen foreslås å forsøke å få til en felles nordisk prosess koordinert av NGB som oppfyller vedtak og etterspørsel fra FAO og CGRFA. 5.3. ECPGR The European Cooperative Programme for Crop Genetic Resources (ECPGR) er et europeisk samarbeidsprogram med mål å tilrettelegge for langsiktig bevaring av plantegenetiske ressurser og bruk av disse. ECPGR sørger ved å fordele ansvar mellom genbanker o.l. som er medlemmer for drifting av såkalte Central Crop Databases som inneholder data om tilgjengelig materiale i Europas genbanker. I tillegg har ECPGR betydd mye for planlegging og koordinering av samarbeidsprosjekter som med ulike finansieringskilder bl.a. har gjennomført undersøkelser i materialet i genbanker og andre plantesamlinger. ECPGR har sitt sekretariat ved Bioversity International (tidl IPGRI) i Roma, og aktivitetene styres av en Steering Committee der alle deltagerland er representert med en National Coordinator. Genressurssenteret stiller norsk representant og nasjonal koordinator i ECPGR. Steering Committee vedtar blant annet fireårsplaner (Phases) og programmet er nå inne i Phase VII (2004-2008). Deltagerlandene betaler årlig et bidrag til ECPGR som bl.a. skal dekke utgifter til sekretariat og møter i arbeidsgruppene. Norges bidrag er 15.500 Euro, og dette betales over Genressurssenterets budsjett. Aktivitetene i ECPGR har i hovedsak vært organisert i 10 disiplin- eller vekstgruppebaserte nettverk (Network coordinating groups), hvor Norge er representert i 2. Disse er igjen oppdelt i arbeidsgrupper. Norge deltar i relevante arbeidsgrupper, for tiden ca 10-12. Norge har 11 såkalte kvoter for deltagelse i arbeidsgruppemøter i hver 4-års periode. De nordiske land og NGB samordner sin deltagelse i arbeidsgruppene. Norske deltagere i arbeidsgruppene og hvordan kvotene skal benyttes avgjøres av Genressurssenteret. 17