Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.



Like dokumenter
Universitetet for miljø- og biovitenskap. Drift- og serviceavdelingen. Generelle krav for beskyttelse av vegetasjon under bygge- og anleggsarbeider

RETNINGSLINJER FOR GRAVEARBEIDER I KOMMUNENS REGULERTE FRIOMRÅDER. FOR BRUK I HAMAR, LILLEHAMMER, RINGSAKER OG GJØVIK.

Tilstandsrapport med oversikt av trær i Trondheimsvegen 55, Jessheim.

Konsekvensanalyse for arbeid nær trær på Kringsjå

Arbeid nær trær. Veiledning og krav for utendørs arrangementer, rigg- og anleggsarbeid

Hverdagen for bytrær i Oslo

Veileder for arbeid nær trær

Den lille håndboka om HULE EIKER

ARBEID NÆR TRÆR. Varsel! Alt mannskap skal ha lest dette. Veiledning og krav for rigg- og anleggsarbeid. Oslo kommune Bymiljøetaten

Alleen består av i dag av 11 lindetrær langs Bårudåsen mellom legesenteret og fotballbanen.

Hule eiker i kunnskapsgrunnlag og hensynssoner. Ragna Sortland - miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen

TILTAKSBESKRIVELSE/ VEDLIKEHOLDSPLAN TREPLEIE Bakeriet Yrjars vei 14, Brekstad

Trefelling på kommunale arealer

Undersøkelse av biologiske verdier i Asker terrasse i Asker

Sikring av eksisterende vegetasjon på byggeplasser

Bevaring og sikring av trær i forbindelse med bygge- og anleggsvirksomhet

Klage på Plan- og bygningsetatens godkjenning av søknad om riving av eksisterende enebolig med garasje.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Markberedning -hjelper de unge plantene

Situasjonsrapport - roteskavering

BERG SKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Metode 2. 3 Omfang av tiltaket 3

Dobbel og enkel Guyot.

«Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

Trær ved Jekteviksbakken

OSLO LUFTHAVN AS BA - VA Verksted og kontor adm. bygn.

Oslo kommune Bymiljøetaten. Del 2. Del 2 Instruks for graving ved gatetrær og i park- og friområder

STRATEGI FOR BYTRÆR VEDTATT I BYMILJØETATEN DES POLITISK BEHANDLING

Saksframlegg. Trondheim kommune. TRÆR OG GJENGROING I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/ Formannskapet tar saken til orientering

Håndbok fra ordenskomiteen

Isola Plantex. Fiberduker for hage og landskap.

Notat Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011.

OMRÅDEREGULERING FLOTMYR

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

PROSJEKT FLØTTMANNSPLASSEN

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune


BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder

Vurdering av hul eik

Forvaltningsplan for kompleks St. Olavs hospital HF Psykisk Helsevern avd. Østmarka

Norsk Standard for planteskolevarer NS 4400, 2018

Oslo kommune Bymiljøetaten. Tom Kristoffersen

ALM. (Opptil 40 meter)

TERRA TEC. Barkduk. Fiberduk til hager, bed, gangstier o.l. Fiberduk for belegningssten og heller

Informasjon om anleggsarbeid med ledningsfornyelse på Innlandet

LILLESAND KOMMUNE. Retningslinjer for gravearbeid i kommunale veier

SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen

Forespørsler/søknader om trefellinger høsten Styrets beslutninger i møte 2. mai Øvre Sogn Borettslag /tg

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)

Arboristuttalelse om byggegrense ved allè-rotsoner. Falkenborg gård, TRONDHEIM. Trondheim 14,04,2018. Stig Vikan

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

7. INFORMASJONSARK Vegetasjon

Lekestativ MaxiSwing

Bygdatunet arena for læring

Hul eik i Grøntveien 14 i Vestby Stefan Olberg BioFokus-notat

Tilstandsbedømming av trær

A Kapasitetsprosjekt - delprosjekt SAS Lounge Innland. Kap.: 25 Bygningsmessig arbeid for VVS-installasjoner Side 57

Høye trær på Vestlandet

INSTRUKSJONSMANUAL. Great Northern Popcorn Skyline.

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

OLAV TRYGGVASONS GATE, ORIENTERING OM PRINSIPPER FOR PROSJEKTERING AV MILJØGATE KJØPMANNSGATA, ORIENTERING OM FJERNING AV PARKERINGSPLASSER

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

BYTRÆR PÅ CARL BERNERS PLASS Arbeidsbeskrivelse for gjennomføring av treplanting

A Økt toalettkapasitet pir øst. Kap.: 03 Graving, Sprengning Side 03-1

Postnr. Reg.mengde enhet Enhetspris sum

InterCity Drammen Kobbervikdalen

Tilstandsvurdering av trær i. Gamlebyen Fredrikstad

Refleksjoner basert på 2 års erfaringer. Hvilke problemstillinger vil veieier gripe fatt i?

Planlegging og merking av stier Av Jarle Nilsen

Målereglement massevirke

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Tilstands- og risikovurdering av furutre

IKEA 365+ gryter og panner

Mangfoldet i oppgaver, kompetanse og roller i lokal (kommunal) eikeforvaltning

Naturmangfold. Utredningstema 1c

Lærer Temaløype - Vær og klima, trinn

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Spørsmål: VS: Doffin: Dokumentendringer er utført i kunngjøring

Feltkurs mat på bål, elevhefte

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

GRAVLEGGING PRAKTISK TILRETTELEGGING. Stavanger 2017

TRØGSTAD KOMMUNE EIDSBERG KOMMUNE

IKEA 365+ gryter og panner

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

Og det er her hovedutfordringen med keramikk ligger. Først må man finne riktig skjærehastighet i forhold til arbeidsstykkets hardhet for å få den

Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen. Hule eiker. - en utvalgt naturtype - 1

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.

Trinnvise anvisninger Bygge et trehus

TROVÄRDIG stekepanner

Frode Grøntoft. November 2002

Periodeplan for revene juni 2015.

«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»

SENIOR støpejernsgryter og -panner

Granåsen Helhetsplan. Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN , REV

Transkript:

Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger utgiftene ved nyplanting. Spesiell erstatningssum kan kreves for slike trær. Dersom et tre blir skadet eller fjernet, skal det plantes et nytt tre. Utgiftene vil variere avhengig av treslag, forhold på stedet med mer. Hvis man graver over trerøttene, kan dette koste ca. 30.000 kroner. Planting i grasdekke kan under normale forhold koste fra 20 000 kroner og oppover, inkludert etableringsskjøtsel i tre år. I fortau eller annet sted med dekke, kan utgiftene være det tredobbelte. Friluftsetaten stiller krav til tiltakshavere og entreprenører ved blant annet å kontraktfeste økonomiske garantier ved graving, riggplassleie med mer. I Oslo kommunes friområder og parker, og ved graving i nærheten av kommunens gatetrær. Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. FORENKLET GRAVEVEILEDNING: Planlegg grundig - og i god tid Å bevare gatetrær skadefrie under graving, krever: - velvilje fra tiltakshaveren side, - konsulenter med kunnskap om trær - at jobben utføres på treets premisser. Summen av skader avgjør treets framtidsutsikter Det er summen av skader trærne blir påført, som avgjør livsløpet. Disse kan omfatte kutting av røtter, fjerning av bark, komprimering av bakken, uttørking av jord, avrenning av olje og kjemikalier, utdrenering og senking av grunnvannstanden med mer. Er treets forankring til bakken alvorlig svekket, kan det forårsake rotvelt eller brekkasje. I et beferdet område kan dette få katastrofale følger. Det er verdt å være oppmerksom på at et tre kan være sterkt svekket i røtter eller stamme, selv

om det ikke bærer ytre tegn på skader. I mange tilfeller vil ikke konsekvensen av skadene treet er påført, vise seg før etter flere år. Røtter vokser høyt oppe i jorda og vidt utover Vanlig rotutbredelse hos parktrær er 2-3 ganger dryppsonen. Det må tas hensyn til om krona er symmetrisk omkring stammen eller om treet heller.

Generelt er det graveforbud innenfor dryppsonen. All graving innenfor dryppsonen må skje for hånd, eller med utstyr som skader røttene minst mulig (for eksempel ved å bruke vakuumsuging eller luftspade, eller å bore/presse rør under rotsonen i stedet for å grave grøft.) De fleste og viktigste røttene vokser i den øverste halvmeteren. De søker steder hvor de kan finne vann og næring. Festerøttene (hovedrøtter og siderøtter) kalles de tykke røttene som holder treet fast i bakken. Sugerøttene (absorberende røtter) vokser ut fra de tykke røttene og forsyner treet med vann og næring fra jorda. Fjernes sugerøtter, kan treet dø av vannmangel. Treet kan dø raskt, men vanligvis skjer det over et tidsrom på flere år. Råte utvikles litt etter litt over lang tid. Rotvelt kan komme få år etter graving, men oftest flere tiår etterpå. Konsekvenser av rotskader kan komme umiddelbart, eller de viser seg etter lang tid. Kuttes festerøttene av, kan treet miste stabiliteten og blir en fare for omgivelsene. Skader på røttene kan reduseres ved riktig beskjæring Dersom ei rot rives av, splintres rotfibrene langt innover i retning mot stammen. Det skapes et meget stort sårareal, som eksponeres for råtesopper.

Røttene bør blottlegges forsiktig. Deretter bør de skjæres av med egnet verktøy. På denne måten reduseres sårflatearealet, og dermed er risikoen mindre for alvorlige råteangrep. Uttørking av røttene kan unngås ved tildekking Spesielt i varmt og tørt vær om sommeren kan røttene tørke og dø. Dekk til blottlagte røtter med våte sekker eller liknende, eller slem over fuktig jord. Vann kan bli mindre tilgjengelig i jorda Graving kan medføre at det blir mindre vann tilgjengelig i jorda, og trærne kan derfor tørke og dø i løpet av noen år. Spesielt gamle trær klarer dårlig å omstille seg. Egnede masser til gjenfylling, og gravetrasé på treets premisser, kan redusere denne formen for uttørking. Skader på stamme og greiner utvikler seg over lang tid Løsrevet bark, knekte greiner, feilaktig beskjæring med videre. fører til råte i løpet av noen år. Råte fra rota kan vokse oppover i stammen og svekke veden. Varm eksos fra anleggsmaskiner kan fort ødelegge ei trekrone ved å brenne blader og svi kvister. Tilbakefylling av masser Dekkets krav til bæreevne og røttenes krav til liten jordmotstand kan komme i konflikt. Gjenfylling bør skje med rotvennlige masser. Kjøring og komprimering Vekt og vibrering fra tunge maskiner på ufrossen mark ødelegger jordstrukturen og hindrer treets utvikling. Se også Sikring av eksisterende vegetasjon på byggeplasser, på byggforsk.no Bevaring av vegetasjon i bygge- og anleggsområder, på byggforsk.no Sist oppdatert 01.07.2006 Tilbake til hovedsiden