Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?



Like dokumenter
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Vannkraft i et klimaperspektiv

Kraftsituasjon Presseseminar

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Langsiktig markedsanalyse

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

SET konferansen 2011

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Kraftsystemet i Norge og Europa mot Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

Energy policy and environmental paradoxes

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kraftmarkedsanalyse mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Det norske kraftsystemet

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side

Lokal energiutredning

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

Småkraftdagene - Mars 2017

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver

Er framtiden fornybar? Status og framtidsutsikter for norsk nordisk kraftproduksjon

Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon. Markedskonferansen september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning

Varme i fremtidens energisystem

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Energi, klima og miljø

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss

Analyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Regulering av fjernvarme

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

Kraftmarkedsanalyse

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Trenger verdens fattige norsk olje?

Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

KRAFTMARKEDSANALYSE

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Hvor står gasskraftsaken?

Frokostseminar: Miljøriktige energiinnkjøp

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Ny regjering - ny energipolitikk

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/

Transkript:

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008

Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp fra europeisk kraftproduksjon? av trainee Øyvind Vessia og overingeniør Karen Byskov Lindberg Publisert i: Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1.kvartal 2008 http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityid=7842 2

Innhold Bakgrunn og motivasjon Kraftsystemet i Norden Problemstilling Litt mikroøkonomisk teori Modellberegninger 1 TWh spart 10 TWh spart Konklusjon 3

Bakgrunn og motivasjon Direktivet for bygningers energiytelse Klimafotavtrykk alle vil si noe om sin klimapåvirkning NSB Veidirektoratet Nullenergihus /lavenergihus Sparepærer Energiutredninger, Energi- og klimaplaner Hvor mye CO 2 sparer vi ved å spare på strømmen? 4

Nordisk kraftmarked Norge en del av Norden som er en del av Europa Endring i Norge gir effekt på kraftsystemet i hele Norden 5

Problemstilling: Vi sparer strøm hva skjer? Marginalel Kort sikt: øyeblikksbilde Dagens kraftsystem Hva skjer teoretisk? Modellberegninger: Vi gjør en reduksjon i etterspørselssiden Reduksjon på 1 TWh Reduksjon på 10 TWh 6 Hva skjer i kraftmarkedet?

Mikroøkonomi litt teori Vi sparer Δq elektrisitet i Norge p (kr/mwh) p 1 p 2 E2 E1 T Likevekt (Q 1, p 1 ) Ny likevekt (Q 2, p 2 ) = Δq, Initielt redusert kvantum hos forbruker. = ΔQ, Redusert kvantum i markedet totalt (hos alle forbrukere). 7 Q 2 Q 1 Q (MWh)

Kraftmarkedet Tilbudssiden: p (kr/mwh) Etterspørsel, E2 E1 T, Tilbud p1 p2 Gass, kull, olje Vannkraft, vind, atomkraft etc. Q2 Q1 Q (MWh) 8

Modellberegninger 9 Samkjøringsmodellen NorNed-kabelen i drift Eksogene priser Brenselspriser kvotepriser kraftpriser på kontinentet Prisfølsomhet Industri: spesifisert etterspørselskurve for ulike industrier El-kjeler: flere utkoblingspriser avhengig av oljepris Alminnelig forsyning : -0,05 3 scenarier: A) Referanse, B) -1 TWh og C) -10 TWh Ser på forskjellen i kraftproduksjon

Modellresultat: 1 og 10 TWh sparing Scenario: Endring i TWh (A) (B) (C) (A-B) (A-C) TWh Referanse -1 TWh -10 TWh Δq = 1 TWh Δq = 10 TWh Sum Produksjon + Nettoimport i NORDEN 397,6 396,7 389,2 ΔQ A-B = -0,9 ΔQ A-C = -8,4 Nettoimport 14,7 14,2 10,5-0,5-4,2 Vann og vind 206,1 206,1 205,6 0,0-0,5 Kjernekraft 85,5 85,5 85,5 0,0 0,0 Termisk Annen termisk 91,3 90,9 87,6-0,4-3,7 Varmekraft kull 27,1 26,9 24,8-0,2-2,3 Varmekraft gass 4,0 3,9 2,9-0,1-1,1 Annet 60,2 60,1 59,9-0,1-0,3 Sum Forbruk i NORDEN 397,6 396,8 389,2 ΔQ A-B = -0,9 ΔQ A-C = -8,4 10 NORGE 123,6 122,7 114,6-0,9-8,9 Alminnelig Forsyning Husholdninger 42,2 41,6 36,3-0,6-5,9 Alminnelig Forsyning Tjenesteytende 27,3 26,9 23,5-0,4-3,8 Redusert termisk produksjon i Norden: -0,4 TWh og -3,7 TWh Miks av kull, gass og annet Industri 16,5 16,5 16,5 0,0 0,0 Redusert Kraftkrevende import Industri fra Europa: 33,6 33,7 34,1-0,5 TWh 0,1 og -4,2 TWh 0,5 Elektrokjeler 4,0 4,0 4,2 0,0 0,2 Antar lik miks som redusert termisk produksjon i Norden SVERIGE 147,3 147,3 147,8 0,1 0,5 DANMARK 35,9 35,9 35,9 0,0 0,0 FINLAND 90 9 90 9 91 0 0 0 0 0

CO 2 -utslipp Livssyklusutslipp per kraftverktype Kraftverk Kullkraft Gasskraft Rest (olje, mottrykk etc.) CO 2 -utslipp i et LCA-perspektiv 1000 g/kwh 400 g/kwh 700 g/kwh (antar ligger mellom gass og kull) Kilde: Ø. Vessia, Planning of sustainable energy distribution systems. Part III: A life cycle assessment perspective, NTNU/SINTEF Energiforskning, Desember 2007 11

Modellresultat: CO 2 -utslipp 660 g og 580 g redusert CO 2 -utslipp per kwh spart initielt Lastreduksjon Δq 1 TWh reduksjon 10 TWh reduksjon Lastreduksjon ΔQ i det nordiske markedet 0,9 TWh reduksjon 8,4 TWh reduksjon CO 2 -utslippsreduksjon per kwh redusert i utgangspunktet 660 g/kwh 580 g/kwh Usikkerhet i resultatene Initial lastreduksjon Δq Endelig lastreduksjon ΔQ CO 2 -utslippsreduksjon (fossil miks = kun gass) CO 2 -utslippsreduksjon (fossil miks = kun kull) 1 TWh 0,9 TWh 340 g/kwh 850 g/kwh 10 TWh 8,4 TWh 290 g/kwh 720 g/kwh 12 Anbefalt verdi: ca 600 g CO 2 /kwh spart el

Konklusjon Redusert el-forbruk i Norge gir Færre driftstimer i fossilfyrte kraftverk utenfor Norge Rundt 600 g CO 2 / kwh Kvotetaket er gitt Men, spart el i Norge vil redusere driftstimene i Europeiske fossile kraftverk Digresjon: Høye priser etter 1.1.2008 gir indikasjon på at norsk el er infisert av fossile brensler 13

For spørsmål, ta gjerne kontakt. kli@nve.no 14

EKSTRA 15

Kan vannkraften ligge på marginen likevel? Hvis vannkraft er på marginen må følgende være oppfylt: Eksportflaskehals i nettet Ingen ledig magasinkapasitet Overrenning i samtlige kraftverk Dette vil gi Elpriser 0 kr/kwh Svært lite sannsynlig at oppstår 16

Kraftmarkedet Etterspørselssiden: Lav etterspørselselastisitet Høy etterspørselselastisitet p Etterspørsel: E2 E1 p Etterspørsel: E2 E1 q q Tilbud Tilbud Q Q Q Q 17

Langsiktsbetraktninger 18 Forhold på lang sikt som har innvirkning på fremtidig kapitalutstyr Politiske rammebetingelser Pris på andre energibærere Økonomisk utvikling generelt (vekst trigger investering i ny kapasitet, og økt kraftforbruk) Holdninger (vil endres over tid avhengig av informasjon og opplysning, og om det er tilrettelagt for å velge alternative energiløsninger) Generelt om energisystemet Lite fleksibel infrastruktur Miljøvennlig på kort sikt Miljøvennlig på lang sikt