Søknad Søknadsnr. 2016-0021 Søknadsår 2016 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Bredbåndsutbygging - Nasjonal tilskuddsordning Bredbåndsutbygging i Steinkjer kommune 2016 Kort b eskrivelse Innbyggere i områdene som omfattes av søknaden peker på fremtidsrettet IT infrastruktur som betingelse for bosetting og verdiskaping. Planlagt utbygging sikrer dette for alle husstander, næringsdrivende, grendehus og kommunale lokasjoner i omtalte områder. Dagens løsning preges av begrenset kapasitet, linjestøy, ustabilitet og kollaps av linja ved oppstrøms belastning. Kommunen prioriterer prosjektet høyt. Dersom nasjonal støtte innvilges som omsøkt, kan anlegget stå ferdig ved utgangen av 2018. Prosjektbeskrivelse Bredbåndsutbygging i områdene Gaultsad, øvre Kvam, nedre Sparbu, Sør Beitstad og Asphaugen er en prioritert oppgave, både for Steinkjer kommune og de enkelte lokalsamfunnene. Utbyggingen omfatter: 636 husstander, inkl. mange landbruksforetak og arbeidstakere med hjemmekontor, og 28 fritidseiendommer 15 små og mellomstore bedrifter, inkl. tre private barnehager og flere grendehus Kommunale installasjoner (VA-anlegg) Disse vil få adgang til bredbånd med vesentlig bedre hastighet, stabilitet og leveransesikkerhet. Det er satt ned en prosjektgruppe i kommuneadministrasjonen og etablert kontakt med både brukere og relevante fagmiljø. Kommunen har innhentet opplysninger fra flere utbyggere i forprosjekteringsfasen. Ulike tekniske løsninger er vurdert opp mot en rekke forhold: Nasjonale, fylkeskommunale og våre egne kommunale mål for framtidig infrastruktur, målgruppenes behov med hensyn til bredbåndets kapasitet, stabilitet og leveringssikkerhet i nåtid og framtid, behov for bedre mobildekning i området, samfunnsøkonomi, tilgjengelig infrastruktur som kan stilles til disposisjon og områdets geografi og topografi. På bakgrunn av vurderingene har vi valgt å basere søknaden på fiberteknologi. I anbudsprosessen vil det igjen bli vurdert om andre tekniske løsninger enn fiber kan fylle kravene i konkurransegrunnlaget. Prosjektperioden er på 2 år. Utbyggingen er inndelt i 7 områder. Det største området Sør Beitstad er i tillegg inndelt i roder. Eksisterende infrastruktur i området vil i den grad det er mulig bli benyttet, jf. kart over trekkrør lagt i området. I tillegg binder prosjektet sammen etablert infrastruktur både sør, vest og nord for utbyggingsområdet, jf. kart over nåværende tilbud av fiberbredbånd i Steinkjer. Den totale kostnadsrammen er på 30,5 mill. kr. Tilskudd til bredbåndsutbygging er utløsende for - 1 -
utbyggingen, men utgjør bare 15% av finansieringen pr. tilknytning. Prosjektet finansieres hovedsakelig med private og lokale offentlige midler (75%), egeninnsats (5%) og eksisterende infrastruktur (5%). Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse /poststed Søker / P rosjekteier Kontakt - person Prosjekt - leder Mobil Steinkjer kommune - - Org. nr : 840029212 Grete Waaseth - 95070221 Grete Waaseth - 95070221 Mottatt offentlig støtte tidligere : Nei Vi har ikke omsøkt eller mottatt støtte til de delprosjektene søknaden omfatter. Spesifikasjon Bakgrunn Kommunens engasjement i prosjektet er et ledd i en langsiktig strategi for å øke bredbåndskapasiteten i de delene av kommunen hvor utbygging ikke er kommersielt lønnsom for private utbyggere. Kommunen har tidligere vært involvert i utbygging av fiberbredbånd i områdene Følling (144 husstander), Sunnan og Stod (355 hst.), Heistad (62 hst.), Beitstad (800 hst.) og Ogndal (400 hst.). I tillegg er utbygging i Henning, øvre Sparbu og Kringla iverksatt og forventes ferdigstilt i 2017. Sju prosjektområder er nå er utbyggingsklare. Disse utgjør delprosjekter i denne søknaden (tilfeldig rekkefølge, ikke særskilt prioritert): 1. Sør-Beitstad 2. Gaulstad 3. Kvam (inkluderer 14 husstander i Snåsa Kommune) 4. Gilberg-Toldnes 5. Lorvikvegen (inkluderer 5 husstander i Inderøy kommune) 6. Sognanvegen 7. Asphaugen Pr. i dag oppleves både båndbredde og stabilitet som utilstrekkelig innenfor alle områdene. Som en del av den kommunale og fylkeskommunale bredbåndsstrategien, har både Steinkjer kommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune gjennom en årrekke gjort nødvendige tilpasninger og investeringer for å legge til rette for utbygging av bredbånd og telefoni (beskrevet i skjema for tilleggsopplysniger og vedlagt brev fra NTFK). Bredbåndsutbygging har vært tema på folkemøter sammen med ordfører og administrasjonen i Steinkjer kommune. I den prosessen er lokale ildsjeler og kommuneledelsen blitt enig om flere satsingsområder for økt bolyst og verdiskapning i distriktene. Et sentralt tema er etablering av en - 2 -
solid I T infrastruktur med fremtidsrettet kapasitet og tilgjengelighet for alle. Det er foretatt en interesseregistrering i hvert enkelt delprosjekt. 493 husstander har meldt positiv interesse. Totalt utgjør dette ca. 80% oppslutning av totalt 636 husstander. I tillegg legges det til rette for tilkobling av planlagte nybygde boliger. Se uttalelse fra utbygger i skjema for tilleggsopplysninger. Det er interessant å legge merke til at også personer i høg alder (pensjonister) har hatt lite betenkeligheter med å melde interesse. Dette beror nok på en kombinasjon av at de får spørsmål om nettilgang fra barn/ barnebarn som er på besøk, og bevissthet om at bredbåndsdekning vil være et absolutt krav når en yngre generasjon skal overta boligen/gårdsbruket i framtida og det å få nye innbyggere til å etablere seg i lokalmiljøet. Steinkjer er en av landets største landbrukskommuner, målt i produktivt areal og antall aktive gårdsbruk. Blant husstandene er et høyt antall eiere av landbruksforetak som krever stadig større båndbredde f.eks. i forbindelse med kommunikasjon mot kunder, kornlager og det å dekke en generelt økende dokumentasjon via nett. Gårdbrukere i området melder om at dårlig internettlinje pr. i dag påfører dem ekstra kostnader. Support og oppgradering av teknisk driftsutstyr i landbruket gjøres i økende grad fra utlandet, via nettet. Ved linjeavbrudd under oppgradering må prosessen re-startes, for gårdbrukerens regning. Næringslivet for øvrig i prosjektområdene lider under lav dekningsgrad, dette er spesifisert nærmere i skjema for tilleggsopplysninger, inkl. henvendelser fra næringslivet. Nåværende tilbud i områdene er ADSL, noe VDSL, DSLAM (deler av delprosjekt Asphaugen) og mobiltbredbånd som i svært varierende grad er til nytte. Delprosjektene Gaulstad og Lorvikvegen har 0% dekningsgrad. I de øvrige delprosjektene varierer dekningsgraden mellom 29 og 90%. Gjennomsnittet for alle delprosjekter samlet er ca. 50%. Brukerne opplever kapasiteten generelt som for dårlig og særlig blant brukere av ADSL, med noe avstand til nærmeste sentral. Det meldes også om meget ustabil overføring. Barnehage, grendehus og husstander med hjemmekontor jobber daglig på terminalservere av ulike slag, og er avhengig av raske opp- og nedlastinger. Dette gjelder både kontorbasert arbeid og bruk av ulike plattformer for dokumentasjon, bilde- og rapportdeling og kommunikasjon med arbeidsgiver, kunder og samarbeidspartnere. Dekningskartene vi har fått tilsendt fra Nkom viser til dels vesentlig bedre forhold enn det som er den faktiske situasjonen, dette kan skyldes topografiske forhold, avstand til sender/sentral, antall abonnenter som deler kapasitet, økt nettbruk o.l. Asphaugen er et tett relativt bebygd område om lag ei mil utenfor Steinkjer sentrum. Etter dekningskartet å dømme ser området ut til å ha tilfredsstillende dekning. Innbyggerne melder imidlertid om dårlig og ustabilt signal. Belastningen på nettet i dette området er trolig stor, ved at mange husstander bruker kapasitet på flere enheter samtidig. Asphaugen er et av delprosjektene med aller høyest oppslutning, interessekartleggingen viser 90% deltagelse. Bare Gaulstad har høyere oppslutning, med imponerende 100%. - 3 -
Husstander har foretatt hastighetsmålinger av sine internettlinjer. Kartleggingen viser at dagens kapasitet er 306 husstander uten tilfredsstillende dekning på 4 Mbit/s. De resterende har mellom 4 og 25 Mbit/s dekning for nedlasting. Ingen har over 25 Mbit/s. På bakgrunn av dette konkluderer vi at det er et behov for ny teknologi, for å få tilstrekkelig båndbredde for nåtidens og fremtidens krav i prosjektområdene. Vi har vurdert ulike tekniske løsninger opp mot: a. Nasjonale, fylkeskommunale og våre egne kommunale mål for framtidig infrastruktur b. Målgruppenes behov med hensyn til bredbåndets kapasitet, stabilitet og leveringssikkerhet på i nåtid og framtid c. Behov for bedre mobildekning i området c. Samfunnsøkonomi d. Tilgjengelig infrastruktur som kan stilles til disposisjon e. Områdets geografi og topografi På bakgrunn av denne vurderingen har vi besluttet å gå videre med forprosjektering med tanke på utbygging av fiberbredbånd. Alternativet vil være mobilt bredbånd, som også vil utløse økt dekning for mobiltelefoni i tillegg til mobilt bredbånd. Vi er inneforstått med at en utbygging som omsøkt her er en kostbar utbygging. Til gjengjeld vil fiber være den løsningen som i størst grad innfrir krav til kapasitet i et langsiktig perspektiv og samtidig er skalerbar i forhold til den teknologiske utviklingen vi vet vil komme, i vesentlig større grad enn trådløse løsninger (jf. rapport fra Broadband U K, BSG 2013 - Domestic demand for bandwith). Utbyggingen er også samfunnsøkonomisk gunstig. Prosjektet utløser betydelig frivillig dugnadsinnsats, og utbyggingskostnaden fordeles mellom flere offentlige og private aktører. I tillegg vil prosjektet utløse en raskere etablering av Hervikmarka boligfelt i Sør-Beitstad med en raskere inndekning av kommunale utbyggingskostnader. Vi gjør oppmerksom på at den lokale egenfinansieringen er på høyde med omsøkt beløp fra det nasjonale utbyggingstilskuddet. I den kommunale anbudsprosessen overfor potensielle utbyggere vil tilbud fra leverandører med andre tekniske løsninger enn fiberbredbånd selvsagt bli vurdert, opp mot den kravspesifikasjonen som legges til grunn for anbudet. Prosjektmål Prosjektet skal bygge ut tilstrekkelig og framtidsrettet internettilgang for målgruppene. Teknisk utstyr målgruppene benytter, både i nåtid og framtid, krever høy grad av stabilitet og hastigheter opp mot 100/100 Mbit, tilsvarende nasjonale mål. Utbyggingen skal bidra til at kommunen og andre aktører kan tilby mer effektive helse- og velferdstjenester i området. Prosjektet skal vurdere om det er aktuelt å ta i bruk eksisterende infrastruktur Prosjektet skal binde sammen etablert infrastruktur. Dette gir høyere sikkerhet for leveranse, ved - 4 -
linjebrudd. Forankring Kommunestyret i Steinkjer vedtok bredbåndstrategi med tiltaksplan første gang i 2011. Strategien er fulgt tett opp av kommuneledelsen. I dette arbeidet har kommunen etablert tett samarbeid med både grendelag og andre lokale interessegrupper blant innbyggerne, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og miljøer med teknisk kompetanse. Utbyggingsprosjektet er således en del av et langsiktig satsing fra Steinkjer kommunes side. Prosjektet er også i tråd med utviklingsplanene til Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Søknaden er forankret hos Rådmannen og Formannskapet, møteprotokoll ettersendes. Lokale interessenter blant innbyggerne i alle delprosjekter har vært delaktig i alle ledd av planlegging og utvikling av søknadsdokumentet. Steinkjer kommune har foretatt undersøkelser med sikte på å avdekke planer om utbygging i overnevnte hvite områder. Dette er etterspurt i kunngjøring lagt ut på henholdsvis Nkom sin oversikt over planlagte prosjekter og kommunens hjemmeside, samt direkte kontakt med potensielle utbyggere. Vi har fått tilbakemelding om at Telenor har planer om å sette vektoring på linjene på Asphaugen. Telenor har også oppgraderer telesentraler i nærliggende områder, men ikke innenfor de områdene som søknaden omfatter. Ingen andre tilbydere melder om planer om kommersiell utbygging innenfor de områdene som søknaden omfatter. Et offentlig initiativ er derfor avgjørende for at de omsøkte områdene blir utbygd. Prosjektorganisering Steinkjer kommune er prosjekteier. Prosjektansvarlig er plansjef Svein Åge Trøbakk. Prosjektleder er rådgiver plan og utredning, Grete Waaseth. Det er etablert en prosjektgruppe i kommunen bestående av: Prosjektleder Grete Waaseth Fagansvarlig I KT Inntrøndelag, Vidar Holm Samfunnsplanlegger Per Morten Bjørgum Innkjøpsleder, Tor Arne Sakshaug-Rønning Fagsjef økonomi Øystein Larsen I prosjektering og søknadsprosessen har prosjektgruppa samarbeidet tett med: Trøndelag Forsking og Utvikling, Roald Lysø Representanter for innbyggerne i utbyggingsområdene: 1. Sør-Beitstad - Bjørnar Wiseth og Bjarne Wæhre 2. Gaulstad - Kristin Delbekk og Kristian Sjøli 3. Øvre Kvam - Lars Granlund og Lars Egil Hognes 4. Gilberg-Toldnes - Bjørnar Solberg og Arne Holm - 5 -
5. Lorvikvegen - Vidar Nordgård og Anton Nordgård 6. Sognanvegen - Guro Gulstad og Håvard Johansen 7. Asphaugen - Pål Baustad og Kristian Gording For området Sør-Beitstad er det dessuten oppnevnt 7 rodeledere, som koordinerer lokalsamfunnets dugnadsinnsats opp mot utbygger, og de underleverandørene som utbygger engasjerer for å gjennomføre prosjektet. Innbyggerrepresentanter og rodeledere tar også ansvar for å formidle informasjon til innbyggerne i området om de ulike aktivitetene, underveis i utbyggingsperioden. Samarbeidspartnere Utbygger vil være sentral samarbeidspartner. Avtale med utbygger inngås etter gjennomført anbudsprosess, som beskrevet i tidsplanen for arbeidet. Innbyggerrepresentanter og rodeledere har vært delaktig i å opparbeide prosjektet, og vil være sentral også i gjennomføringen av utbyggingen. Når nødvendig finansiering er på plass vil den kommunale prosjektgruppa gjennomføre anbudsprosess (tjenestekjøp/konsesjon.), hvorpå rådmannen inngår kontrakt med utbygger. Aktiviteter Prosjektet har følgende ansvarsfordeling mellom aktørene som står ansvarlig for de enkelte aktivitetene: Kommunen (oppdragsgiver) I. Forprosjektering II. Skaffe til veie nødvendig finansiering III. Legge ut prosjektene med kravspesifisering på anbud (som tjenestekjøp, konsesjon) I V. Inngå kontrakt med leverandør ad. utbygging, og fremtidig eierskap og drift Utbygger (valgt oppdragstaker) I. Dele opplysninger i forprosjektering II. Delta i anbudskonkurranse og forhandlinger III. Inneha ansvar for utbyggingen i henhold til signert kontrakt I V. Bidra med medfinansiering i henhold til signert kontrakt V. Gå inn som fremtidig eier av anlegget i henhold til signert kontrakt VI. Ansvarlig for fremtidig drift av anlegget i henhold til signert kontrakt Lokale kontaktpersoner og rodeledere I. Dele opplysninger i forprosjektering og detaljprosjektering II. Organisere lokal dugnadsinnsats fra sin rode overfor utbygger II. Formidle skriftlig informasjon til og avholde grendemøter for innbyggerne i området om prosjektaktiviteten Utbyggingen omfatter alle eiendommer innenfor den geografiske utstrekningen av de enkelte delprosjektene. Dette er nærmere er angitt i vedlagt områdekart. - 6 -
Lokalsamfunnene har oppnevnt faste kontaktpersoner for hvert delprosjekt, og rodeledere for det største området. Disse lokale representantene har løpende kontakt mellom husstandene i området og utbygger. Utbygger innhenter nødvendige konsesjoner, tillatelser og anbefalinger og annet som er påkrevd i forbindelse med utbyggingen. Dette inkluderer hensynet til kulturminne- og miljøverdier i området. Geografiske forhold tilsier at det må etableres en ny node i området Sør-Beitstad. Aktuell plassering er vurdert. Detaljerte planer for utbygging av de enkelte rodene avhenger blant annet av grunnforhold, særhensyn (eks. kulturminner) og plassering av noder. Det er foretatt forprosjektering, men endelig beslutning om detaljer i utbyggingen vil ikke bli tatt før kommunen har inngått kontrakt med utbygger. Detaljerte planbeskrivelser inngår derfor ikke i nåværende aktivitets-, tids- og milepælsplan. Målgrupper Målgrupper er i utgangspunktet alle innbyggere og virksomheter innenfor utbyggingsområdene: Potensielt 636 husstander, inkl. mange landbruksforetak og arbeidstakere med hjemmekontor 15 Små og mellomstore bedrifter, hvorav tre private barnehager (Kvam, Sør-Beitstad og Haugtussa) med til sammen 28 ansatte Kommunens tekniske driftsenhet, med FD V-ansvar for installasjoner i området (vann- og avløpsanlegg) Eiere av fritidsboliger (28 stk.), som har meldt seg som interessenter, og hvor eiendommene ligger slik til, at det er naturlig å inkludere dem i prosjektet Privat drevet grendehus Disse vil få adgang til bredbånd med vesentlig bedre hastighet, stabilitet og leveransesikkerhet. Resultat 636 husstander og en rekke virksomheter, som mangler bredbånd av grunnleggende god kvalitet, får adgang til høyhastighets bredbånd, med vesentlig bedre hastighet, stabilitet og leveransesikkerhet. Potensialet for å nå mange flere fritidsabonnenter (ut over de 28, som er inkludert i utbyggingsplanene) er stort. Dette er et viktig pre for kommunal fritidsbebyggelse og gir økt attraksjon for bruk av kommunen i fritidssammenheng. Det er både konsentrerte hyttefelt med høystandardhytter, og spredt hyttebebyggelse i områdene langs fjorden og innenfor Gaulstad. Behov og muligheter vil bli vurdert i forbindelse med detaljplanlegging av hvert enkelt delprosjekt. Utbyggingen legger til rette for videre utbygging til innbyggere i nabokommunene Snåsa (områdene nordøst for Hammer) og Inderøy (områdene vest for Gilberg-Toldnes). Effekter Både dagens og fremtidens krav til bokvalitet og levestandard er tilfredsstilt Lokal bosetting trygges og bidrar til utbygging av nye bolig- og hyttefelt. Fremtidens krav til fleksibilitet i jobb og privatliv og veksling mellom arbeidssted, hjemmekontor, fritidsbolig er oppfylt Flere av bygdas innbyggere kommer til å benytte seg av hjemmekontor Mindre nedetid og bedre tjenester for landbruket - 7 -
Større adgang til å gjennomføre avstandsstudier Større muligheter for å drive utadrettet næringsvirksomhet Flere innbyggere ser muligheten for å kombinere jobb med å bo i bygda Verdiøkning på boliger og fritidsbebyggelse og økt investering i boliger og fritidsbebyggelse Standard krav til teknologi og tilgjengelighet ved utøvelse av friluftsliv, aktiviteter og opplevelser vil være oppfylt Flere eldre kan bo hjemme lengst mulig, ved å ta i bruk ny velferdsteknologi som gir nødvendig trygghet og kommunikasjon med offentlige og private tjenestetilbydere Etablerte arbeidsplasser i området trygges Nærings- og tjenesteutvikling i området begrenses ikke av manglende nettilgang Letter videre bredbåndsutbygging i Snåsa kommune Tids- og kostnadsplan Tidsplan Tidsplan 01.08.2015 Etablert kontakt med lokale interessenter og oppstart forprosjektering 10.05.2016 Søknad til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Høsten 2016 Nødvendig detaljprosjektering og planlegging av anbudsprosess og avtaleinngåelse 31.01.2017 Anbudsprosess avsluttet og kontrakter signert Våren 2017 Forberede oppstart av prosjektet Sommeren 2017 Utbyggingsstart Høsten 2018 Ferdigstilling og sluttrapportering 31.12.2018 Prosjektavslutning Kostnads plan Tittel 2016 2017 2018 2019 2020 SUM 01.Personalkost 30 000 20 000 20 000 70 000 02.Innkjøpte tjenester 300000 4 700000 4 150000 9 150000 03.Utstyr 800000 10 220000 8 800000 19 820000 04.Andre kostnader 760000 700000 1 460000 Sum kostnad 1 130 000 15 700 000 13 670 000 30 500 000 Finansieringsplan Tittel 2016 2017 2018 2019 2020 SUM 01.Egenfinansiering 780000 1 700000 1 480000 3 960000 02.Annen offentlig finansiering 350000 45 000 45 000 440000 03.Privat finansiering 11 355000 10 145000 21 500000 04.Bredbåndsutbygging - Nasjonal tilskuddsordning 2 600000 2 000 000 4 600000 Sum finansiering 1 130 000 15 700 000 13 670 000 30 500 000 Geografi - 8 -
1702-Steinkjer, 1729-Inderøy, 1736-Snåsa Vedlegg sliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Interessentlister bredbådsutbygging i Steinkjer 2016.pdf 1 242726 10.05.2016 Områdekart Gaulstad.pdf 614 816 10.05.2016 Områdekart Kvam-Hammer.pdf 1 306 678 10.05.2016 Områdekart Sør-Beitstad- Aspgaugen.pdf 1 256251 10.05.2016 Områdekart Toldnes-Gilberg-Lorvikvegen-Sognanvegen.pdf 675 452 10.05.2016 Skjema for tilleggsinformasjon Nkom 2016.pdf 1 078086 10.05.2016 Utbyggingsområder bredbånd Steinkjer 2016.pdf 1 529115 10.05.2016-9 -