Behov for ernæringstiltak? Rådgiver/Klinisk ernæringsfysiolog Susan Sødal, Senter for sjeldne diagnoser Nordisk Huntington Konferanse Felix konferansesenter 30.03.17 Senter for sjeldne diagnoser
Slik er vi organisert Senter for sjeldne diagnoser er ett av ni nasjonale kompetansesentre i Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD): Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Nevromuskulært kompetansesenter* NevSom - Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier Norsk senter for cystisk fibrose Senter for sjeldne diagnoser TAKO-senteret - Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser *Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander (EMAN) ved Oslo universitetssykehus er tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser med en egen samarbeidsavtale kalt «NMK-samarbeidet» Senter for sjeldne diagnoser
Ernæring og HS Huntingtons sykdom er en organisk hjerneskade: Sykdommen utvikler seg og forverres over tid, og den rammer alle livsområder Pasientene trenger og har krav på ernæringsmessig oppfølging: Kroppens energibehov endres Nok mat er viktig for best mulig fysisk og psykisk helse Spise- og svelgevansker er et vanlig symptom Metoder for å redusere problemene er bl.a.: Å opprettholde normalvekt lengst mulig Næringsberikning Konsistensendring Senter for sjeldne diagnoser
Ernæringsstatus - screening Hva er det? Hvorfor gjøres det? Hvordan gjøres det? Hvem gjør det? Hvem følger opp? Praktiske tiltak Opplæring og overføring av kompetanse Senter for sjeldne diagnoser
Nasjonalt råd for ernæring 2017 Senter for sjeldne diagnoser
Senter for sjeldne diagnoser
Nasjonale faglige retningslinjer «Dokumentasjon om ernæringsstatus er en nødvendig del av et klinisk undersøkelses og behandlingstilbud» Primærhelsetjenesten: Alle beboere i sykehjem/institusjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg Fastlegen : skal vurdere hjemmeboende pasienter som tilhører en risikogruppe regelmessig Senter for sjeldne diagnoser
Forutsetninger og prinsipper Helseforetakene og kommunene skal sikre at ernæring blir en integrert del av behandlingstilbudet i helse-og omsorgstjenesten Oppfølging av ernæringsstatus er en del av behandlingsansvaret Helseforetakene og kommunene skal bidra til at helsepersonell i tjenesten får tilstrekkelig opplæring om ernæring Senter for sjeldne diagnoser
Individrettede tiltak ved forebygging og behandling av underernæring Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak Kunnskap til kompetanse Samarbeid mellom forskjellige yrkesgrupper mangel på klinisk ernæringsfysiolog Senter for sjeldne diagnoser
European Huntington s Disease Network Standards of Care Dietitian Group Mål: «opprettholde en sunn vekt, optimalisere oralinntak, og forebygge vektnedgang» Senter for sjeldne diagnoser
Europeiske guidelines Sikre tilstrekkelig næringsinntak gjennom hele sykdomsforløpet: 25-35kcal/kg/dag 0.8 1.5g protein/kg/dag Fett og karbohydrat ift nasjonale anbefalinger KMI > 23-25kg/m ² Senter for sjeldne diagnoser
Ernæring i midtfase (fra europeiske HS-anbefalinger) Senter for sjeldne diagnoser
E-læringskurs -Målgruppen er ansatte i sykehjem, omsorgsboliger og hjemmetjenesten, samt alle som treffer pasienter med diagnosen i sitt arbeid. Senter for sjeldne diagnoser
Ernæring- Praktisk tilnærming til mat Helen K. Røstad- Tollefsen Ernæringsrådgiver I Bærum kommune Mastergrad I mat, ernæring og helse
Viktige bakgrunnsdokumenter
Hva betyr ernæringsmessig risiko? Definisjon: En tilstand som disponerer for underernæring og komplikasjoner knyttet til dette. Til utredning for ernæringsmessig risiko: Bruk screeningsverktøy som: Mini Nutritional Assesment (MNA)-, Mini Underernæring ScreeningverkTøy (MUST), Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002), Subjective Global Assesment of Nutritional Status (SGA) eller Ernæringsjournal Risikofaktorer som øker sjansene for å bli underernært: Økt energibehov KMI < 23 Vekttap siste måneder Mindre matinntak siste måned/ mindre appetitt Kognitiv svikt Tygge- svelgevansker Plager i fordøyelseskanalen (forstoppelse, diaré.) (Helsedirektoratet, 2012).
MNA skjema
MUST skjema
Utredning av ernæringsstatus: Utredning av kroppsmasseindeks- KMI / BMI og vektoppfølging over tid er de enkleste metodene for utredning av ernæringsstatus. Målet med ernæringsutredningen er å forsøke å forutse de ernæringsmessige faktorene som kan påvirke sykdom- og påvirke disse i forkant. (Kondrup et al., 2002).
Hvorfor er det så viktig å spise nok mat? For lite mat underernæring Reduserer fysisk form Påvirker stemningsleiet negativt Økt sykdomsrisiko og økt fare for komplikasjoner med andre sykdommer
Hva bør vi vite om ernæringsstatus og matvaner? Hvordan følger vi dette opp? Ernæringsstatus: Høyde, vekt, KMI Vektutvikling over tid (tas hver måned eller hyppigere) Matønsker: Hva liker du av mat, type retter og drikke? Matkort: dagsmenyplan Matbehov: Hvor mye mat og drikke trenger du? Tommelfingerregler for energi, protein og væskebehov Valg av matvarer- magre/ fete produkter Beriking Behov for konsistenstilpasning Evaluering:
KMI tabell Vekt (kg) Høyde 2 (m 2 )
Nok og riktig mat
Hvorfor har vi laget filmene? Storkjøkkenet i Bærum kommune har utviklet filmserien: «Nok og riktig mat». Filmene er et ledd i å øke ernæringskompetansen i pleie- og omsorgsektoren. De 9 første filmene viser trinn for trinn hvordan godkjente ernæringsverktøy skal tas i bruk for å kartlegge ernæringsstatus og tilrettelegge for nok og riktig mat for den enkelte bruker. De 10 neste filmene: «Riktig mat til rett person», tar skrittet videre. Denne filmserien gir en innføring i hva et fullverdig kosthold innebærer og hva ulike typer spesialkost medfører av matvarevalg og tilberedningsmetoder.
«Nok og riktig mat» Film 1. Introduksjon til filmene «Nok og riktig mat»: Informasjon om krav, lovverk og bakgrunnsdokumentasjon for ernæringsutredning. Film 2.Utmåling av KMI Hvordan vurdere ernæringsstatus ved utmåling av høyde, vekt og kroppsmasseindeks (KMI) og hva tallene betyr. Film 3. Hvordan skape et godt måltidsmiljø? Hvordan tilrettelegge for et godt og hyggelig måltid. Film 4. Hvordan tilrettelegge nok og riktig type mat og drikke for den enkelte beboer? Praktisk bruk av ernæringsverktøy og eksempler på energiberiking. Film 5. Tommelfingerregler for energi, protein og væskebehov. Hvordan beregne dagsbehovet til en bruker? Film 6. Mine matvaner. Hvordan kartlegge og dokumentere mat- og drikkeinntaket til en bruker. Film 7. Kriterier for ernæringsmessig risiko. Hva betyr ernæringsmessig risiko? Hva gjør at du står i fare for- eller er underernært? Film 8. Oppvarmingsplansjen. Hvordan varme opp middagsmaten på riktig måte ved hjelp av oppvarmingsplansjen Film 9. Fullstendig ernæringsscreening av en beboer. Bruk av alle ernæringsverktøyene for å utrede ernæringsstatus og legge til rette for nok og riktig mat til den enkelte bruker.
Link til filmseriene: «Nok og riktig mat»- «Riktig mat til Rett person» https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-ogernering/erneringsarbeid-i-helse-og-omsorgstjenesten/idbank-for-astyrke-erneringskompetansen
Eksempel på et matkort Kcal/ proteinliste Måltid Type og mengde mat Type og mengde drikke Matvare Enhet Kcal Sum kcal Protein Sum protein Brødskive m. smør og pålegg 1/ 2 skive 90 3 Frokost: Knekkebrød m. smør og pålegg 1 120 3 Frokostblanding u. melk 1 porsj 132 5 Cornflakes u. melk 1 porsj. 70 0 Mellommåltid: Havregrøt m.melk og smørklatt 1 porsj, 200 g 248 11 Havresuppe på melk 1 porsj, 2 dl 118 6 Lunsj: Middag: Mellommåltid: Kveldsmat: Egg 1 80 7 Fruktyoghurt 1 beger, 125 g 126 5 Smoothie 2 dl 120 5 Helmelk 1 glass, 1 ½ dl 99 5 Lettmelk/ kakao 1 glass, 1 ½ dl 69/174 5/6 Sk.melk 1 glass, 1 ½ dl 51 5 Appelsinjuice 1 glass, 1 ½ dl 65 1 Eplenektar 1 glass, 1 ½ dl 64 0 Kaffe/ te 1 glass, 1 ½ dl 0 0 Saft/brus 1 glass, 1 ½ dl 64 0 Sukkerbit 1 8 0 Hovedrett middag 1 porsjon 500 30 Risgrøt 1 porsjon, 4dl 400 13 Suppe 1 porsjon, 2dl 140 5 Rett i koppen m. vann/ helmelk 1 pose/ 2 dl 80/ 212 2/ 8 Dessert 1 porsjon 150 3 Kake, kjeks 1 stk 90/ 40 1/1 Eple / banan 1stk 50/ 93 0/1 F.Næringsdrikk 1 boks/ 2dl 400 20 SUM = =
Tommelfingerregler for utregning av energiprotein- og væskebehov Energibehov for at personen skal opprettholde vekten: Aktuell vekt X 30 kcal:. Energibehov for personer i oppbygningsfase: Aktuell vekt X 40 kcal: Proteinbehov Aktuell vekt X 1g protein:.. Proteinbehov for underernærte/ syke personer: Aktuell vekt X 1,5g protein:. Væskebehov for friske personer: Aktuell vekt X 30-35 ml væske:
Film: Hvordan tilrettelegge nok og riktig type mat og drikke for den enkelte beboer?
Hvilke matvarevalg? Nøkkelrådskost: Magre melk- ost-meieriprodukter Magert kjøtt- kjøttpålegg Ren fisk, minimum 50% fisk i opplaget fiskemat Grovt brød og grove kornprodukter Energi- og næringstett kost: Helfete meieriprodukter Helfete oster < 18g per 100g Alle typer kjøtt- og kjøttprodukter Fortrinnsvis 10g fett per 100g All type fisk og skalldyr Moderat fibberrikt brød Grøt og mûsli med høyere innhold av fett og sukker Frisk frukt, rå- kokte grønnsaker Lettsyltetøy Begrens sukker og sukkerholdige drikker. Brus bare i helgene. Maks. 20% av fettet bør være mettet Kokte grønnsaker, gratenger, stuinger. Frukt og bær med energirikt tilbehør All typer sukker og sukkerholdige ting. Søte drikker, berikede drikker.
Ved dårlig appetitt: Lag små delikate måltider Spis hyppigere måltider (4-6 i løpet av døgnet) Ta ekstra lag med margarin eller smør på brødskiven Doble påleggssortene på brødskivene Berik med smør, fløte, rømme, egg, olje på brødskiver, i supper, sauser og i yoghurt Pynt med rødt og grønt- det virker appetittstimulerende
Eksempel på beriking av havregrøt Kalorier (kcal) Protein (g) Fett (g) 200g havregrøt på 1 dl vann (basis) 84 kcal 2,6g 1,6g 200g havregrøt med 1 dl melk +1 ss nøytral olje og en smørklatt 352 kcal 5,9g 28,3g Forskjell i energi, protein og fettinnhold 268 kcal 3,3g 26,7g
Eksempel på forskjell i energiinnhold i en brødskive med pålegg Brødskive med lettmargarin, kokt skinke og tomat Brødskive med smør, 2 stk. servelat og 1 tsj. majones 110 kcal 3,5 g fett 5,5 g protein 250 kcal 19 g fett 5 g protein
Eksempel på forskjell i energiinnhold i en brødskive med pålegg Brødskive med margarin eller smør og syltetøy Brødskive med margarin eller smør og italiensk salat 155 kcal 5 g fett 2,5 g protein 220 kcal 16 g fett 3,5 g protein
Eksempel på beriking av suppe Tomatsuppe fra pose 2 dl Tomatsuppe fra pose, tilsatt 3 ss fløte og et hardkokt egg 70kcal 1 g fett 2 g protein 250 kcal 17 g fett 11 g protein
Hva inneholder en E+ drikk? 200 ml/ 2 dl: 350 kcal 15g protein 19g vitamin C 2,6µg vitamin D 228mg kalsium
Forslag til energiberiking 1 ss olje (11g) = 100 kcal 1 ss smør (11g) = 80 kcal 1 ss kremfløte (15g) = 55 kcal 1 ss seterrømme (20g)/= 68 kcal/ 1g protein 1 ss majones (20g) = 150 kcal 1 ss cottage cheese (25g) = 24 kcal/ 3g protein 1 egg = 80 kcal/ 8g protein 1 ss honning (15g)= 50 kcal 1 ss sukker (15g) = 60 kcal 1 ss rosiner = (15g) = 50 kcal 1 ss proteinpulver (10g) = 38,5 kcal/ 2,6g protein
Riktig mat til rett person
«Riktig mat til Rett person» Film 1. Fullverdig kost. Film 6. Ekstra energitett kost. Film 2. Glutenfri kost. Film 7. Natrium- og kaliumredusert kost. Film 3. Laktoseredusert- og melkeproteinfri kost. Film 8. Diabeteskost. Film 4. Energiredusert kost. Film 9. Lettfordøyelig kost. Film 5. Fettredusert kost. Film 10. Vegetarkost.
Film: Ekstra energitett kost
Andre måter å vurdere matinntaket på: http://www.matportalen.no/: kostplanleggeren http://www.melk.no/ BMI kalkulator med dagsforslag av mat https://e-laering.ihelse.net/kurs/ underernaering/default.aspx?maalgrupper=helsepersonell#&panel1-3
Konsistenstilpasning Vital Ernæring