Kontor og data - Godt syn på jobben. God kunnskap om hvordan styrken fordeler seg i ulike typer brilleglass er viktig forutsetning for at utmålt korreksjon i foropteret skal bli til en brille som gir god synskomfort på arbeidsplassen. Presbyopi Øynenes evne til å omstille seg fra klart syn fra avstand til nær (akkommodasjon) avtar allerede fra vi er unge. Prosessen er fysiologisk og går sin gang enten vi bruker briller eller ikke. Fig. 1 Duanes akkommodasjonskurve Aldersbetinget langsynthet (presbyopi) innhenter oss vanligvis når vi har rundet 40- års alder. I praksis oppleves det ved at vi trenger ekstra forstørrelse (lesetillegg, addisjon) for lesing av små skrift på nær. Etter hvert som akkommodasjonsevnen avtar med økende alder, vil det være behov for å øke lesetillegget inntil akkommodasjon opphører. Da trenger vi normalt et tillegg på +2.50D for lesing på 0.40m. Ergonomi, belysning og syn Halvparten av Norges befolkning er i dag over 40 år, og mange bruker pc både på jobb og hjemme. For å optimalisere synsprosessen for personer som arbeider ved dataskjerm, er det viktig å se synsundersøkelsen i en større sammenheng. Databriller bør ideelt sett først tilpasses etter at det er foretatt en ergonomisk vurdering og tilretteleggelse av arbeidsplassen. Detaljer som innstilling av stol, størrelse på skjermen og antall skjermer, skrifttype og tastatur, riktig belysning og redusert blending hører med i en slik vurdering. Samarbeid mellom optiker, fysioterapeut og bedrifthelsetjeneste øker muligheten for godt syn på arbeidsplassen. Med en synsundersøkelse kan behovet for korreksjon avdekkes og alternative løsninger anbefales. God kunnskap om hvordan styrken fordeler seg i ulike typer
2 brilleglass er en viktig forutsetning for at riktig utmålt korreksjon i foropteret skal bli til en brille som gir god synskomfort. Enstyrkebriller Den enkleste løsningen som kompenserer for manglende akkommodasjon på nær er en lesebrille. Men en vanlig lesebrille utmålt på 40cm vil normalt gi sløring på dataskjermen (0.65m) og tåkelegging for syn videre ut i rommet. Fig. 2 For sterk korreksjon Med lesebriller ser vi altså uklart på skjermen fordi lesetillegget er for stort i forhold til synsavstand, og vi må flytte oss nærmere skjermen for å se klart. Problemet vil stige i takt med behovet for høyere tillegg på nær. Uten korreksjon ser vi uklart på skjermen fordi vi har for lite eller helt mangler lesetillegg. Fig. 3 Manglende korreksjon En lesebrille med utmålt addisjon 2.50D på 40cm, må reduseres til addisjon 1.50D (60%) dersom den skal fungere godt på skjermavstand 65cm. Dersom styrken på glasset tilpasses avstanden til skjerm og tastatur, er brillen å regne som en databrille. Fig. 4 Styrke 60% addisjon på skjerm
3 Bifokale briller Bifokale glass var aller første forsøk på å lage en alt-i-ett brille til kombinert bruk på avstand og nær. Hovedglasset blir normalt tilpasset med korreksjon på lang avstand, og har et klart avgrenset segment innsmeltet i nedre del av glasset for klart syn til lesing. Normal tilpassing av bifokale glass prioriterer ikke mellomavstand. Men for bruk i en databrille kan øverste delen av glasset tilpasses med styrken for bruk på mellomavstand og skjerm, og korreksjonen i segmentet kan tilpasses synet på tastatur. Det markerte skillet mellom avstandsdelen og nærdelen gjør likevel at bifokale glass kun i liten grad benyttes i dagens databriller. Progressive briller Progressive brilleglass blir også kalt multifokale og har uendelig mange brennpunkt. Den grunnleggende ideen med denne design er å erstatte øyets manglende akkommodasjon med en jevn styrkeøkning i plussretning (addisjon) vertikalt nedover i glasset. Med progressive brilleglass skal den presbyope brillebruker kunne se klart på alle avstander uten avbrudd, fra lang avstand via mellomavstand til nær. Avstandsdelen er prioritert med bredt klart synsfelt. Men matematiske og fysiske lover setter optiske begrensninger i glasset for bruk på dataskjerm. Med Minkwitz lov (fordeling av addisjonen over vertikal flate) kan to praktiske regler utledes: 1. Når addisjonen øker, reduseres bredden for klart syn på mellomavstand og nær. 2. Når addisjonen fordeles over en lengre vertikal flate, vil bredden for klart syn på mellomavstand og nær øke. Siden det er både praktiske og fysiske begrensninger hvor langt ned i glasset lesefeltet kan plasseres i en brille, er det normalt regel 1 som kommer til anvendelse i progressive glass. Fig. 5 Universal progressive
4 Bildet over viser ISO-konturplot av et universal progressivt brilleglass med addisjon 2.00D. Linjene går gjennom punkter i glasset med like styrkeavvik. Den grønne linjen (aberrasjon = -1.00D) antyder effektiv utnyttbar synsbredde i glasset ved en normal tilpassing. Synsbredden er smalest i det området av glasset som benyttes ved syn på dataskjermen. I følge regel 1 øker bredden i glasset ved lavere addisjoner, men blir smalere ved høyere addisjoner. Universal progressive glass med store addisjoner (>1.25D) er derfor ingen ideell løsning ved arbeid foran dataskjerm over lengre tid. Databriller Bildet under viser et progressivt dataglass med utvidet synsfelt og 60% av full addisjon for syn på dataskjerm. Bredden vil også her øke ytterligere ved lavere addisjoner, og avta ved høyere addisjoner. Glasset bestilles med avstandsstyrke og addisjon, og er spesielt beregnet for arbeidstakere ved dataskjerm som i tillegg trenger klart syn på lang avstand (i bank, i resepsjon, rundt møteboret med bærbar pc og syn på lerret). Fig. 6 Progressivt dataglass Legg spesielt merke til hvordan mellomsonen er utvidet sammenlignet med et universal progressivt glass. Ulempen er en tilsvarende innskrenket synsbredde i avstandsdelen. Glassene skal derfor ikke benyttes til bilkjøring. I denne kategorien dataglass hører Varilux Computer 3, NetWork, Gradal RD, Hoyalux Tact ol. Normalt er de fleste dataglass begrenset til klart syn på mellomavstand og nær. Disse glassene fordeler en mindre styrkevariasjon over en større vertikal flate enn vanlige progressive glass. Med regel 2 forstår vi da hvorfor de klare synsområdene i glassene er bredere enn i universal progressive. Derimot gir slike glass begrensninger i klart syn ut i rommet, nettopp fordi klare og brede synsfelt på dataskjermen er prioritert.
5 Fig. 7 Interview 0.8 Bildet over viser ISO-plott av Interview med vertikal styrkevariasjon 0.80D. Interview 0.8 har i praksis ingen begrensninger i bredden (aberrasjon -0.50D). Glasset er anbefalt til databriller ved utmålt addisjon mellom 0.75D til 2.00D. For addisjon mellom 1.25D til 2.50D anbefales Interview 1.3 som gir klart syn lenger ut i rommet mot litt smalere synsbredde på skjermen. Et alternativ for å oppnå bredest mulige felter på skjerm ved høye addisjoner, er å beholde Interview 0.8 og heller redusere styrke på nær med -0.25 eller -0.50D for å øke dybden for klart syn ut i rommet. Tabell 1. Guide for valg av riktig dataglass Essilor har laget en enkel guide for anbefalt bruk av sine dataglass. Riktig glass velges ut fra utmålt addisjon. Første glass i tabellen gir bredest felt på skjerm, og tallet kalkulerer dybde med klart syn ut i rommet, øverst i glasset. For å få fullt utbytte av styrkevariasjon i glasset, er det viktig å velge briller med stor nok vertikal åpning. Andre dataglass for nær og mellomavstand er Extenso 10/15, Soltes 1/2/3, Nexyma 80A/80B, Business 10/15, Sola Access ol. For utprøving av optimal synskorreksjon ved kompliserte arbeidsplasser kan prøvebrille med full apertur dataglass være til god hjelp. Klart syn og synsbredde i ulike blikkretninger kan utprøves og styrken finjusteres før valg av endelige produkt. Utprøvingen gir nyttig informasjon til optiker og øker muligheten for å møte arbeidstakerens forventninger til brillen.
6 Fig. 8. Utprøving av dataglass Noen tips og gode råd Avklar om arbeidstaker har behov for klart syn på nær og mellomavstand (1-2) eller på nær, mellomavstand og lang avstand (1-2-3) før du velger brilleglass til kontor og data. Start alltid med enkleste type dataglass som dekker behovet, før mer kompliserte glasstyper utprøves. Fig. 9 Avklar arbeidstakerens synsbehov ut i rommet Vurder utmålt styrke opp mot brillebrukerens angitte synsavstand til tastatur og skjerm. Modifiser styrken om nødvendig dersom dette kan gi økt synskomfort, men fravik aldri produsentens anbefaling om riktig sentrering av glasset. Husk at frontkurven på glasset og fordelingen av styrken over glassflaten er kalkulert ut fra avstanden til øyets omdreiningspunkt. Nøyaktig sentrering er derfor viktig for at glasset skal gi optimal ytelse i alle blikkretninger. Essilor Norge as Knut Evanger Fagsjef/optiker knut.evanger@essilor.no