Trender i norsk frivillighet Sissel H. Eriksen
Festivaler
Foreldreinnsats Saglie og Bock Segaard: Grenseløs frivillig foreldreinnsats. 2013
Tema 6: Frivillig arbeid SOS-1012 Kultur, fritid og frivillig arbeid Sissel H. Eriksen
Dette har ført til: De som kan og vil lede har nok Stort økonomisk ansvar for ledere Det er blitt tyngre. I alle fall i lederstillingene er det mer ansvar, med 3 millioner i budsjett så er det kanskje noen som kvier seg for det økonomiske ansvaret. (Mann, 50)
Fritidsaktiviteter på mote Nanbudo (japansk kampsport) Pilates Zumba Yoga Kettelbelles Queenax Sipalki Street Workout Motbakkeløp Opp Kebnekaise
Fotball Den største gutteidretten Fra 2004: Den største jenteidretten
Stort juridisk ansvar Stor personlig risiko Personlig kostnadskrevende Både tid og penger Utsatt posisjon for kritikk Fra medlemmer/omgivelsene Gjennom media Du skal ikke tro du er noe
Tendenser mange organisasjoner, flere og mer spesialisert, trenger flere folk Folk mindre lyst til å forplikte seg (reiser mer flytter mer vil være fri) Verv høye krav Trender; kiting som trend Ansatte i organisasjoner Var alt så mye bedre før? Hvordan da? Frivillig arbeid må være frivillig Tvunget dugnad osv hvem bestemmer hva som skal arrangeres (mistanke ved sykkelløp i Narvik?
Andel som har gjort frivillig arbeid: 49% (2009) Kilde: Wollebæk og Sivesind 2010 (Foto: Colourbox.com)
Toppturer Svært populær aktivitet på 2000-tallet Ti på topp i Tromsø: http://www.tipåtopp.no/tromso/modules/module_123/proxy.asp? D=2&C=76&I=249&mid=509
Festivaler Contryfestivalen i Skjåk http://www.countrynorway.com/ Tromsø Internasjonale filmfestival: 52.999 (2013) http://www.tiff.no Eller kanskje en ord-festival i Tromsø snart: http://www.ordkalotten.no/ Og i Oslo er det operafestival - I «Festivalmagasinet» på nettet teller vi nærmere 400 norske festivaler
Dugnad fra en annen tid Tradisjon i bygdesamfunnet Veldedighet som byens tilsvar
Veldedighet Til verdige trengende Støtte til et medmenneske Ofte utløst av det personlige møtet Men når vi støtter mennesker i andre verdensdeler? Er det solidaritet? Er det andre interesser?
Ildsjelene blir det færre av De som gjør mest frivillig arbeid blir det færre av
Organisasjonene og samfunnet - lange utviklingstrekk: Individualisering Vitenskapeliggjøring Differensiering Endret fokus i organisasjonene Endret fokus fra myndighetenes side
Individualisering - Opptatt av oss selv Gjenspeiler seg i hva vi engasjerer oss i det som har egeninteresse egen sykdom, egen hobby, aktiviteter for egne barn, festivalaktiviteter øker
Vitenskapeliggjøring Praksisformer som er fundert i vitenskapen (fagfolk) erstatter praksisformer som er lokalt utviklet (amatører) Lorentzen 2004
Differensiering Differensiering av type organisasjoner og spesialisering Helselaget får konkurranse av bl.a. LHL Flere lokale organisasjoner som ikke er tilknyttet en moderorganisasjon sentralt. Resultatet av denne differensieringa er flere organisasjoner med færre mennesker Lorentzen 2004
Fra få til mange innen helsefeltet: Sentrale organisasjoner tidligere: Norske Kvinners Sanitetsforening Nasjonalforeningen for folkehelsen Kreftforeninga, Døveforbundet, Blindeforbundet I dag: Støtteforeningen for kreftsyke barn, epilepsi, utviklingshemmede, fibromyalgiforbundet ADHD, autisme, diabetesforbundet, astma- og allergiforbundet, foreningen for overvektige, for muskelsyke, for brystkreftopererte, for lymfekreft, prostatakreftforeningen, forening for pengespillproblematikk, revmatikerne, trafikkskadde, arm- og benprotesebrukere, benmargstransplanterte, landsforeningen for hjerte- og lungesyke, bare angst, osv., osv
Endret fokus i organisasjonene Nye oppgaver sentrale, for eksempel overgang fra omsorg til forskningsfokus Sentrale pengeinnsamlinger har avtatt Mindre tid brukes lokalt til loddsalg og innsamlinger Loddsalg som inntektskilde som hører det tradisjonelle organisasjonssamfunnet til
Endret fokus fra myndighetenes side Fra motarbeidelse til utstrakt samarbeid mellom myndighetene og de frivillige organisasjonene Organisering av frivillige organisasjoner i Frivillighet Norge En større del av inntektene i organisasjonene fra offentlige kilder
Ledermangel er et problem Folk vegrer seg for å bli ledere De som kan og vil har nok Kravene er blitt større Stort økonomisk ansvar for ledere Kunnskapskrevende jobb
Ja, vi har hatt trøbbel i diverse lag og foreninger, og vi føler jo det der ganske godt på kroppen. For hvert år så rullerer vi våre medlemslister - eller lederlister for alle lag og foreninger vi har jo 90 lag og foreninger i kommunen og da er det mange som melder inn at nei, vi må dessverre vente, vi har ikke funnet leder eller nestleder eller noe Så akkurat det å ta på seg verv og ta på seg oppgaver i det frivillige nå har Ja, vi har merka en nedgang siden jeg starta i begynnelsen av 90-tallet. Kultursjef
Lederjobben er blitt mer krevende: De som kan og vil lede har nok Stort økonomisk og juridisk ansvar for ledere Det er blitt tyngre. I alle fall i lederstillingene er det mer ansvar, med 3 millioner i budsjett så er det kanskje noen som kvier seg for det økonomiske ansvaret. Personlig kostnadskrevende Utsatt posisjon for kritikk: «Du skal ikke tro du er noe» (Mann, 50)
Organisasjonenes løsninger Profesjonalisering: Ansette ledere Sette ut oppdrag Ledelsesutdanning? Fristilling av lokale foreninger
- ikke uten problemer Kløft mellom de frivillige og organisasjonens ansatte. De tillitsvalgte fungerer ikke på samme måte som før. De overlater alt til den daglige lederen. De sier at de har ansatt en i klubben la han gjøre jobben. Ansatt i idrettslag Ekstern rekruttering; nye verdier. Ansatte: Mer pengemas eller mer penger?
Organisasjonene opplever: Svekka medlemsrekruttering «Omløpshastigheten» på medlemmer har økt Sviktende lojalitet fra enkeltmedlemmene Økning i passive medlemmer Lavere aktivitetsnivå blant medlemmer og: Økning i pengedonasjoner (Wollebæk og Sivesid 2010)
Organisasjonsdeltakelse nye trender Konkret og korttidsorientert deltakelse Individualisering Større krav om tilrettelegging for deltakelse Profesjonalisering i organisasjonene Økende lokalorientering Mindre interesse for møtevirksomhet (Wollebæk og Selle 2002)
Økende tendens: Fritidsaktiviteter fra markedsbaserte og kommersielle tilbydere Hestesport Treningssentre Motorsport Danseskole
Nye trender i frivillig arbeid Politikken rundt frivillig arbeid har rettet seg mot organisasjonene Enkeltsaker og aksjoner i stedet for langsgående arbeid De shopper frivilligjobber heller enn å ha faste avtaler Færre fysiske møter Aksjoner og møter annonseres og avtale på nett, mail og sms Vinnere er: De som har det beste tilbudet (gratis billetter, turer, sosialt samvær) De som har best organisering
Betaling av frivillig arbeid? Skal frivillig arbeid betales? Betaling av verv generasjonskløft i meninger om det: De yngre er mye mer positive til det enn de eldre: 33% av16-24 åringer er positiv, 30% negativ 8% av de over 70 er positiv, 58% er negativ
KONKURRANSEN OM DE UNGE: Nedgangen i medlemskap i organisasjonene Nedgang i hvem som gjør frivillig arbeid er særlig stor blant de unge Tilbudene om «betalt» frivillig arbeid øker
Utviklinga vi har hatt: Nedgang i organisering Nedgang i andel som deltar i frivillig arbeid Dugnaden er ikke lenger hva den var Ledermangel Nedgang i ildsjeler Økning av frivillige som velger fritt Konkurranse om de frivillige HVORDAN SKAL VI MØTE DETTE LOKALT?
Den nye frivillige: Bøssebæreren Vi trenger flere bøssebærere Søndag 23. oktober er det duket for den årlige TV-aksjonen. I de tre kommunene oppmuntres frivillige bøssebærere til å melde seg. (ringblad.no)
La det frivillige arbeidet være frivillig Bestillinger på samarbeid fra stat og kommuner Frivillig arbeid for arbeidsgiveren Frivillig arbeid for private bedrifter Frivillig arbeid for kommersielle foretak
Kilder og idéer, bl.a.: Frivillighet Norge: Nettsider Lorentzen, Håkon (2004): Fellesskapets fundament. Oslo: Pax Forlag AS Lorentzen, Håkon og Line Dugstad (2011): Den norske dugnaden. Kristiansand: Høyskoleforlaget NOU 1998:18: Det er bruk for alle. Oslo: Regjeringen.no Saglie, Jo og Signe Bock Segaard (2013): Grenseløs frivillig foreldreinnsats. Bergen/Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, rapport 2013:3 Selle, Per og Bjarne Øymyr (1995): Frivillig organisering og demokrati. Oslo: Samlaget St.meld. 39 (2006-2007): Frivillighet for alle Trägårdh, Lars m.fl. (red.)(2013): Civilsamhället klämt mellan stat och kapital. Stockholm: SNS Förlag Wollebæk, Dag og Per Selle (2002): Det nye organisasjonssamfunnet. Demokrati i omforming. Bergen: Fagbokforlaget Wollebæk, Dag, Per Selle og Kristin Strømsnes (2008): Endringsprosesser i norsk frivillighet. Bergen: Rokkansenteret, rapport nr. 8 Wollebæk, Dag og Karl Henrik Sivesind (2010): Fra folkebevegelse til filantropi. Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Rapport 2010:3