Bomiljø som arena for integrering? Susanne Søholt Norsk institutt for by- og regionforskning

Like dokumenter
Innvandring, sosial integrasjon og deltakelse i samfunnsutviklingen

Referansegrupper Frivillighet Norge sitter i

Innvandrerbarn og bolig

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Susanne Søholt. Grimstad 26 april Norsk institutt for by- og regionforskning

Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978)

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Bodø 24. mai 2012 Guri Mette Vestby

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner-

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Integreringsbarometeret

Innvandrere og integrering i bygd og by

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Hvordan går det egentlig med integreringen?

Sysselsetting av innvandrere regionale muligheter og barrierer for inkludering

Hvordan skape robuste lokalsamfunn for alle? Susanne Søholt Norsk institutt for by- og regionforskning Hamar 10. april 2014

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor

Kristian Rose Tronstad

Fagdag med etisk perspektiv Quality Hotel Strand, Gjøvik

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge

Kampen om leieboligene hva står på spill i det private markedet? Susanne Søholt NIBR

Mennesket i samfunnet

BLI MED PÅ DET NYE PROSJEKTET «KvinnerUT»

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland Mona Ward Handeland, Kompetansesenter

Erfaringskonferanse: Styrking av likeverdig og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet 29.

Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013

Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering

Alkoholkulturer i arbeidslivet sett med minoritetsansattes blikk.

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Hva mener vi med flerkulturell tilpasning? Jørn Holm-Hansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller. Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening

Prosjekt «En ekstra hånd»

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning Barn og samfunn Bokas oppbygning... 13

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Tromsø kommunes visjon

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund Inger Lise Skog Hansen Fafo

Innhold. Forord... 11

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

Kvalifisering og integrering i Norge (og land vi liker å sammenligne oss med)

Bosetting og integrering av flykninger og innvandrere

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

Tillit og kommunikasjon Barnevernets utfordringer og behov for kompetanse

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Brukersamlinger et delprosjekt

Oppvekst i to multietniske boligområder

Vår ref: 2015 isj/lm Dato: 24. mai 2015 NORSK FOLKEHJELPS INNSPILL TIL VARSLET STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP.

Holdning til innvandrere i Bergen

Majoritets- og minoritetsperspektiv i arkivbevaring. LLPs og HIOAs forskningskonferanse Trondheim 23. april 2012 Ellen Røsjø Oslo byarkiv/hioa

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Det flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver. Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 7.

Sysselsetting av innvandrere - Regionale muligheter og barrierer for deltakelse og inkludering

INTEGRERINGSBAROMETERET Holdninger til integrering og mangfold

PRESSEMELDING FRA INSTITUTT FRA MEDIER OG KOMMUNIKASJON, Unik ny undersøkelse om innvandreres tillit, mediebruk og deltakelse i samfunnet

Segregasjon, mangfold og boligpriser.

Sosio-økonomisk segregasjon i Osloregionen. Terje Wessel Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo

Konferanse om bygdemobilisering Kjerringøy Suksessrike distriktskommuner. John Kåre Olsen

Høring - Regional planstrategi for Oppland innspill fra IMDi Indre Øst

Flerkulturelt friluftsliv. Seminar Bø 4.september 2017

Morgendagens aktivitetssentre (MAS)

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

Hvorfor har innvandrernes fruktbarhet falt? Norsk demografisk forening April 2018 Marianne Tønnessen

Veien fra utenfor til innenfor med fokus på flyktninger. Halwan Ibrahim Seksjonsleder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, region Vest

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Fra folkebevegelse til filantropi?

Vedlegg 2. Regresjoner

Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? Marit K. Helgesen Foredrag Husbanken Bodø

Innvandring: fra problem til mulighet

Integrerings og mangfoldsarbeid

Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Eldre, mobilitet og velferd

Traumatiserte flyktninger

Oppvekst i to multietniske boligområder

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide

BARN OG UNGES BOFORHOLD HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIENE OG HVA ER DE STØRSTE UTFORDRINGENE?

Høstingsøkonomi som strategi blant langtids bostedsløse

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Hvordan lese tabellene?

Sysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg

Det flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver. Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 9.

Kulturell reproduksjon eller endring?

Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program om idrett og folkehelse

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Minoritet i minoriteten. Bodø Susanne Demou Øvergaard

Innvandring og arbeidsliv. Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda

Mangfold er hverdagen. IMDis strategi

Erfaringer fra innvandring, og plantiltak

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund

En god start for nyansatte

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Muligheter og snublesteiner for bedrifter som ønsker seg ut i internasjonale markeder. VRI-samling, Alta, mars 2010 Gro Alteren, Forsker

Barnefamilier i byen. Hilde Danielsen, kulturviter, forsker 1, Research Professor UNI Research Rokkansenteret. [Rokkansenteret]

GUIDE FOR LIKEVERDIGE TJENESTER

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Frivillighet Norge Ida Marie Holmin, fagsjef for inkludering og frivillighet. Regionskonferanse Frivilligsentraler Vest, 25.

Hvilke organisasjoner som driver med samarbeid mellom Norge og utviklingsland, og som IKKE driver nødhjelpsarbeid, kjenner du til eller har hørt om?

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Transkript:

Bomiljø som arena for integrering? Susanne Søholt Norsk institutt for by- og regionforskning

To forutsetninger At innvandrere og nordmenn bor i de samme områdene At de har gjensidig interesse av uformell kontakt

To studier: Nordic welfare states and the dynamics and effects of ethnic residential segregation The multiethnic rural communities: Exclusion or inclusion of immigrants? (VAM 2012-2016) Datagrunnlag: Intervjuer med minoritetsbefolkning (Oslo) Minoritets- og majoritetsbefolkning (distrikt) Registerdata

Teoretisk utgangspunkt 2 hypoteser: 1. Minoritetsbefolkningen vil utvikle lignende bosettingsmønster som majoriteten som følge av kulturell tilpasning og sosio-øk mobilitet (Massey 1985) 2. De som bor fysisk nær hverandre omgås (Park 1926)

Kritikk av hypotesene Forutsetter at effekten av sosio -økonomisk status er den samme uavhengig av etnisk bakgrunn (Bolt og Kempen 2003) Nabonærhet betyr ikke nødvendigvis samhandling (Bolt, Özukren, Phillips 2010, Brown 2013) Stort etnisk mangfold på nabolagsnivå Reduserer sosial kontakt mellom majoritet og minoriteter Øker samhandling mellom naboer med forskjellig innvandringsbakgrunn (Huijts et al. 2014)

Bosettingsmønster sentralt for Oslo segregert integrering i bomiljø Innvandrere har ikke samme bo- og flyttemønster som majoriteten i nabolagshierarkiet (Magnusson Turner og Wessel 2013) Distriktscasene lite segregert Innvandrerne og majoriteten har mer lignende bosettingsmønster

Funn Enig i hypotesen Fysisk nærhet åpner mulighet for uformell sosial kontakt Informantene så nabolag som en viktig arena for sosial kontakt med nordmenn Viktig med norske naboer

Bor i Norge vil bli del av Norge Kontakt med (norske) naboer en måte å oppnå det på Min første prioritet er norsk kultur. jeg er helt avhengig av kontakt med etniske nordmenn for å lykkes. Å være lykkelig i et land handler om å være integrert. Jeg har en slags sult vil vite alt mulig om Norge

Men, andre erfaringer Om norske naboer: Vennlige, men distansert Lite interessert i nabokontakt Få tilfeldige møter Reservert, vet ikke hvordan ta kontakt Det er ganske bra her. Men det er noe som ikke er bra, kontakten med naboene. Jeg klarer ikke å komme i kontakt med norske folk. Jeg vil integrere meg, men kan ikke for jeg får ikke kontakt med dem. Folk sier ikke mer enn hei. På Sørlandet var folk mye høfligere, satt ned og pratet. (Sentralt middelklasse område, ung somalisk kvinne)

Fordi nordmenn oppleves som reservert Ønsker å bo i nabolag med både innvandrere og nordmenn Beboerbladet 1/2007

Sosialisering i nabolaget = livskvalitet Lettere å sosialisere med naboer av forskjellig innvandrerbakgrunn Fordi, alminnelig i opphavsland Ønsker kontakt med nordmenn Språk Normer Praksiser Minst én norsk venn

Påstand: Innvandrere vil bo i nærheten Vi finner lite av det: av sine egne Bort fra sosial kontroll og sladder Bort fra forventning om åpen dør Ikke samme status/klasse Frihet til å være anonym Lett å ta del i etniske nettverk på bynivå Men ble kjent fordi de bodde samme nabolag; sosialisering, bytte av tjenester osv.

Distriktskommuner Begrenset nabokontakt Men, mer uformell og uforpliktende kontakt i lokalsamfunnet Kontakt med naboer fremmes av overlappende nettverk på andre arenaer (Jobb, skole, organisasjoner, m.m.)

Mismatch? Innvandrere Naturlig å omgås de som bor nær Ønsker uformell kontakt med naboer fordi det er hyggelig livskvalitet Behov for uformell kontakt med norske naboer for å snakke norsk, lære koder, normer, praksiser Nordmenn Mindre behov for uformell kontakt med naboer Mer behov for at innvandrere tar sin del av å bygge og opprettholde lokalsamfunn. Dugnad, organisasjoner. Mitt sosiale liv skjer i de lokale foreningene

Erfaringer fra norske og internasjonale studier: Bomiljø har fått (for mye) oppmerksomhet når det gjelder integrering til fordel for andre arenaer som arbeid, utdanning, interesser m.m

Hvis bomiljø skal være en bedre arena for integrering? Hvilke anledninger for å møtes? Felles interesser?

NODES: http://blogs.helsinki.fi/nodesproject/ Innvandrere i distrikts-norge http://www.nibr.no/no/prosjektsider/multirur.aspx