Masterstudium i IKT-støttet læring. Master Programme in ICT Supported Learning. 120 studiepoeng. Studieprogram: IKTMA

Masterstudium i IKT-støttet læring Master Programme in ICT Supported Learning 120 studiepoeng Studieprogram: IKTMA Akkreditert studieprogram etter vedtak i NOKUT 17. november 2008 Siste studieplanendring godkjent av studieutvalget ved LUI 12. juni 2015 Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Innhold 1. Innledning...3 2. Målgruppe...3 3. Opptakskrav...3 4. Læringsutbytte...4 5. Studiets innhold og oppbygging...5 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier...6 7. Internasjonalisering...7 8. Arbeidskrav...7 9. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger...8 10. Emneplaner... 11 IKT-støttet læring... 11 Distributed Collaborative Learning... 14 E-assessment... 17 Participatory Design... 20 Objektorientert programmering... 23 Datamodellering og databaser... 26 Multimodal Design... 28 Philosophy of Science and Research Methods... 30 Project Management... 33 Strategisk ledelse med IKT... 35 ICT-supported Development and Education in the South... 37 Masteroppgave... 40 2

1. Innledning Samfunnsendringer har ført til at det legges økende vekt på internett som medium for læring. Læringsformer som forutsetter studentaktivitet og samarbeid har utfordret etablerte pedagogiske sannheter. Nye modeller for opplæring og undervisning medfører muligheter og utfordringer både for skole og næringsliv. Å skape gode læringsprosesser gjennom de nye mediene krever kunnskap og innsikter fra en rekke områder. Dels finnes disse i dag i ulike fag (særlig i pedagogikk og i IKT/informatikk), dels er det behov for spesialkunnskap om integreringen av disse med organisasjonsutvikling. Den som skal være kvalifisert i å tilrettelegge for IKT-basert læring må ha forståelse for hvordan læring, teknologi og organisasjon gjensidig påvirker hverandre, og må kunne tilegne seg slik kunnskap fra forskning innen et relativt nytt fagfelt. Masterstudiet i IKT-støttet læring fokuserer nettopp på disse skjæringspunktene. Masterstudiet i IKT-støttet læring er begrunnet i behovet for økt kompetanse på området, først og fremst i skoleverket, men også i andre offentlige institusjoner og i næringslivet. Studiet er videre begrunnet i behov for lærere i informasjonsteknologi i videregående opplæring. Etter endt masterstudium vil kandidatene ikke bare ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til pedagogisk bruk av IKT, men i særdeleshet ha endrings-, utviklings- og forskningskompetanse som er nødvendig i forhold til et område i stadig og rask forandring. Gjennom masterstudiet i IKT-støttet læring skal studentene bli kompetente lærere, ledere og samarbeidspartnere innen fagområdet. De skal opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å kunne undervise i programfagene informasjonsteknologi i videregående opplæring og utvikle kreative løsninger for digitale læringsressurser innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet. Videre skal de gjennom studiet ha utviklet evnen til kritisk tenkning og forståelse av problemstillinger knyttet til bruk av IKT i relasjon til individ og samfunn. Fullført studium gir graden Master i IKT-støttet læring. Engelsk: Master of ICT Supported Learning. 2. Målgruppe Studiet retter seg først og fremst mot lærerstudenter og lærere som ønsker å spesialisere seg i IKTstøttet læring og lærere som ønsker å kvalifisere seg for å undervise i informasjonsteknologi i videregående opplæring. Studiet er også åpent for andre kvalifiserte som har interesse for en slik fordypning. 3. Opptakskrav Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. For masterstudiet i IKT-støttet læring gjelder i tillegg følgende: Det generelle grunnlaget for opptak er fullført ett av følgende utdanningsløp: 3-årig bachelorgrad innen lærerutdanning eller tilsvarende utdanning 3-årig eller 4-årig lærerutdanning Annen relevant grad eller utdanningsløp på minimum 3 år, forutsatt basiskompetanse i IKT og pedagogikk. Faglig grunnlag Innenfor utdanningsløpet som skal gi grunnlag for opptak må det inngå enten 80 studiepoeng i emnet IKT-støttet læring eller en integrert yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagfeltet IKT-støttet læring. Emnet og fagfeltet IKT-støttet læring er definert til å omfatte fagene IKT og pedagogikk, med minst 30 studiepoeng i hvert av de to fagene. Dokumenterte kvalifikasjoner som er likeverdig med ovennevnte kvalifikasjoner kan etter søknad godkjennes som opptaksgrunnlag. Gjennomsnittskarakteren for de fag som inngår i det faglige grunnlaget må være C, 2,7 eller bedre. 3

Rangering Kvote 1: 25 % av studieplassene er forbeholdt søkere som har oppnådd bachelorgrad. Det gis ikke tilleggspoeng i kvoten. Kvote 2: I kvote 2 gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng. Søker må kunne poengberegnes for å konkurrere i kvoten. Inntil 20 % av studieplassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes. Søkere som ikke oppnår plass innen kvote 1 konkurrerer videre i kvote 2. Søkere med bachelorprogram, selvvalgt bachelorløp eller annen utdanning av 180 studiepoengs omfang som er godkjent som opptaksgrunnlag, rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt (med én desimal) av alle eksamener som inngår i det faglige grunnlaget. Vanlige avrundingsregler benyttes. Praksis er ikke å forstå som eksamen. For søkere med annen utdanning som omfatter mer enn 180 studiepoeng, foretas rangeringen på grunnlag av vektet gjennomsnitt av et utvalg eksamener som til sammen utgjør det faglige grunnlaget. Faglig grunnlag er definert til å omfatte fagene IKT og pedagogikk. Der søker har flere mulige rangeringsgrunnlag, gjøres poengberegning på grunnlag av de eksamener som gir det mest gunstige resultat for søker. I grunnlaget for rangering inngår karakterpoeng og eventuelle tilleggspoeng. Ved poenglikhet kan underrepresentert kjønn prioriteres, for øvrig rangeres søkerne etter loddtrekning. For søkere med vurderingsuttrykket bestått gis 7 poeng. Praksis og tilleggsutdanning knyttet til oppgavefeltet IKT-støttet læring kan gi tilleggspoeng der den vurderes som relevant. Tilleggspoeng gis på følgende grunnlag: Relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget (praksis må være opparbeidet etter ent grunnutdanning): 0,5 poeng per halvår i inntil 2 år. Relevant tilleggsutdanning ut over opptaksgrunnlaget: 0,5 poeng per 30 studiepoeng, maksimum 2 poeng. Relevant tilleggsutdanning kan for eksempel være annen lærerutdanning, ikt-utdanning kombinert med pedagogisk praksis eller tilsvarende. 4. Læringsutbytte Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder innen fagområdet IKT-støttet læring kan anvende kunnskap om IKT-støttet læring innen ulike nivåer og retninger i utdanning kan analysere kritisk problemstillinger knyttet til pedagogisk bruk av IKT i relasjon til individ og samfunn Ferdigheter Studenten kan analysere eksisterende teorier og metoder for IKT-støttet læring innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet kan bruke relevante metoder for forskning knyttet til IKT-støttet læring på en selvstendig måte 4

kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse Studenten kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger innen fagområdet kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å utvikle avanserte kreative og innovative løsninger for digitale læringsressurser og IKT-støttet læring innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og allmennheten. 5. Studiets innhold og oppbygging Studenten utarbeider i samarbeid med mentor en individuell plan for studiet i løpet av det obligatoriske fellesemnet IKT-støttet læring (15 studiepoeng). Studiet leveres som åpen og fleksibel læring, det vil si en kombinasjon av campusbaserte og nettbaserte studier. Det er mulig å gjennomføre hele studiet som nettstudent. Emnene Emnetilbudet organiseres i fem emnekategorier. Emnene skal til sammen utgjøre minimum 75 studiepoeng, slik at studiet, sammen med masteroppgaven på 45 studiepoeng, til sammen utgjør minimum 120 studiepoeng. Studenten skal normalt sette sammen fem emner à 15 studiepoeng. 60 av disse studiepoengene må fordeles med ett emne i hver av de fire første emnekategoriene. De siste 15 studiepoengene kan velges fra emnekategoriene 2, 3 eller 5. Hvert emne går over ett semester. Seks av emnene kan tilbys på engelsk. Studenten kan søke om å få innpasset andre emner. Emnekategori 1: Obligatorisk fellesemne: IKT-støttet læring Gjennom dette emnet skal studenten oppnå en grunnleggende forståelse av forholdet mellom læring og IKT historisk, samfunnsmessig, teoretisk og praktisk. Emnet legger grunnlaget for et effektivt og utviklende masterstudium gjennom nettbaserte presentasjoner og diskusjoner med medstudenter, samt planlegging av individuell plan for studiet og valg av pensumlitteratur i samråd med mentor. Denne kategorien inneholder kun dette ene emnet. Emnekategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø Gjennom emner i denne kategorien skal studenten bygge opp pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte, læringsmiljøer. Studenten kan velge mellom følgende emner: Distributed collaborative learning E-assessment Emnekategori 3: Design av IKT-systemer Gjennom emner i denne kategorien skal studenten opparbeide praktiske og teoretiske kunnskaper om å lage nettsteder, utvikle programmer og tilrettelegge for nettbasert kommunikasjon og interaksjon for IKT-baserte læringsmiljøer. Studenten kan velge mellom følgende emner: Participatory Design Objektorientert programmering Datamodellering og databaser Multimodal design Emnekategori 4: Philosophy of Science and Research Methods Gjennom kunnskaper om og ferdigheter i vitenskapsteori, forskningsmetode og statistikk skal studenten bli i stand til å vurdere allerede utført forskning. Videre skal studenten kunne utvikle og formulere problemstillinger for eget forskningsprosjekt og velge, begrunne og anvende metoder for å gjennomføre disse. Denne kategorien inneholder kun dette ene emnet. 5

Emnekategori 5: Ledelse, organisasjon og samfunn (valgfag) Gjennom emner i denne kategorien skal studenten oppnå forståelse for teorier om ledelse, strategi, skoleutvikling og samfunn knyttet til IKT. De skal oppnå praktisk erfaring med ledelse, strategiutvikling, skoleutvikling eller analyse av samfunnsutvikling. Studenten kan velge mellom følgende emner: Project management Strategisk skoleledelse med IKT ICT-supported development and education in the South Masteroppgaven Masteroppgaven har et omfang på 45 studiepoeng. Gjennom arbeid med masteroppgaven skal studenten kunne dokumentere evne til analytisk tenking, selvstendig arbeid og kritisk refleksjon rundt fagfeltet IKT-støttet læring. Oppgaven skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig arbeid, og må dokumentere innsikt i aktuell forskning, teorier og relevante metoder. Tema for oppgaven kan enten være et utviklingsarbeid hvor bruk av digitale læremidler står sentralt, eller resultere i et mer tradisjonelt forskningsarbeid. Skjematisk oversikt: Masterstudium i IKT-støttet læring Emnekategori 1 IKT-støttet læring (obligatorisk) Emnekategori 2 Læring og undervisning i et IKT-miljø Emnekategori 3 Utvikling av IKT-systemer Distributed Collaborative Learning E-assessment Participatory Design Objektorientert programmering Datamodellering og databaser Multimodal Design 120 studiepoeng 15 studiepoeng 15 studiepoeng 15 studiepoeng Emnekategori 4 Philosophy of Science and Research Methods 15 studiepoeng Emnekategori 5 Ledelse, organisasjon og samfunn Masteroppgave Project Management Strategisk ledelse med IKT ICT-supported Development and Education in the South 15 studiepoeng 45 studiepoeng 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Masterstudiet i IKT-støttet læring er modulbasert med en rekke emner à 15 studiepoeng, samt en masteroppgave. Organiseringen i emner innebærer stor grad av fleksibilitet både med hensyn på innhold (sammensetning av emner), rekkefølgen emnene gjennomføres i og studiets varighet: den 6

enkelte student kan planlegge sitt eget studium ut fra kvalifikasjoner og ønsker, rekkefølgen av emnene (bortsett fra emnekategori 1 og 4) kan varieres ut fra studentens ønsker og institusjonens kapasitet, studiets varighet kan variere fra to til fire år, og det kan gjennomføres som fjernundervisning. Studiet bygger på åpne og fleksible læringsprosesser og kombinasjon mellom nettbasert og campus-basert undervisning. Hver student får tildelt en mentor ved studiestart. Mentor skal være en faglig ansvarlig kontaktperson for studenten mens denne følger emnene i studiet. I begynnelsen av studiet utvikler studenten i samarbeid med mentor en individuell plan for studiet. Alle individuelle planer skal godkjennes av studiets ledelse. 7. Internasjonalisering Studiets oppbygging, med nettbaserte emner og til dels undervisning på engelsk, gjør det spesielt velegnet både for norske studenter å gjennomføre deler av studiet fra utlandet, og for deltakelse fra internasjonale studenter. Undervisnings- og forskningspersonalet knyttet til masterstudiet har et bredt internasjonalt samarbeid. Intensjonen er å viderføre og videreutvikle det internasjonale nettverket til også å omfatte studenter på masternivå. Studenten kan velge å skrive en masteroppgave i tilknytning til internasjonal utvikling og utdanning og må da påregne minst fire ukers feltarbeid i utlandet. 8. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før kandidaten får sensurert masteroppgaven: Studenten skriver en faglig refleksjon etter gjennomførte 30, 60 og 75 studiepoeng. I refleksjonene skal studenten bruke litteratur fra det obligatoriske fellesemnet og supplere med annen aktuell litteratur. De faglige refleksjonene skal danne grunnlaget for diskusjon mellom studentene. Refleksjonene skal være på 1500-2500 ord. I de tre faglige refleksjonene skal studenten reflektere over egen læring sett i forhold til pensum og individuell studieplan: 1. (etter 30 studiepoeng): Et nytt fagområde: Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. 2. (etter 60 studiepoeng): Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. 3. (etter 75 studiepoeng): Vitenskapsteori: Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. I tillegg til arbeidskravene nevnt her, kan de enkelte emner som inngår i masterstudiet ha egne arbeidskrav. Det benyttes Times New Roman, linjeavstand 1,5 som standard ved oppgaveskriving. For arbeidskrav gjelder generelt: Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist blir ikke godkjent. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Arbeidskrav som er levert/utført innen fristen, men som ikke har blitt godkjent, leveres på nytt til ny frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten rett til maksimum to nye innleveringer/utførelser. 7 Mandatory tasks that are not delivered or conducted at the supposed date are not accepted. The students are responsible for keeping themselves informed on delivery dates. If illness or other circumstances hinder the student from delivering the task at the supposed date, the student must contact the teacher in advance to negotiate on a new delivery date. When mandatory tasks are delivered in time, but not accepted, the student can be given at most two extra chances. When mandatory tasks are not accepted, the student is responsible for

Studenter som ikke har godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet. contacting the teacher to negotiate on new delivery. 9. Vurderings-/eksamensformer Sem. Emnekode og emnenavn Sp. Vurderings-/ eksamensform Vurderingsuttrykk Emnekategori 1 Høst MAIKT-ISL IKT-støttet læring 15 Hjemmeeksamen A-F Emnekategori 2 Vår MAIKT-DCL 15 Rapport A-F Distributed Collaborative Learning Vår MAIKT-EA E-assessment 15 Mappe A-F Emnekategori 3 Vår MAIKT-DESIGN 15 Rapport Bestått/ikke bestått Participatory Design Vår MAIKT-OP 15 Skriftlig eksamen A-F Objektorientert programmering under tilsyn Vår MAIKT-DATA Datamodellering og databaser 15 Skriftlig eksamen under tilsyn og A-F Vår MAIKT-STI Multimodal Design Emnekategori 4 Vår MAIKT-VF Philosophy of Science and Research Methods Emnekategori 5 Høst MAIKT-PM Project Management Høst MAIKT-SLI Strategisk ledelse med IKT Høst MAIKT-EDU ICT-supported Development and Education in the South Masteroppgaven MAIKT-MASTER Masteroppgave rapport 15 Praktisk prosjektoppgave og rapport A-F 15 Hjemmeeksamen A-F 15 Mappe A-F 15 Rapport A-F 15 Hjemmeoppgave Bestått/ikke bestått 15 Masteroppgave med muntlig eksamen Vurderingsformen og sensorordninger for hvert enkelt emne er beskrevet i de enkelte emneplaner. Karakterene fra alle studiets emner blir påført vitnemålet (emnet fra kategori 1 og masteroppgaven, samt valgte emner fra kategori 2-5). A-F 8

Vurderingskriterier Følgende kriterier brukes for vurdering av masteroppgaven og for emnene når det gis graderte bokstavkarakterer: A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Har solide kunnskaper om fagfeltet IKT-støttet læring, og en særlig god evne til selvstendig bruk av både teoretisk, praktisk og pedagogisk IKTkunnskap. Viser svært høyt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Har meget gode kunnskaper om fagfeltet IKT-støttet læring og meget god evne til selvstendig bruk av både teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap. Viser en meget god evne til refleksjon over læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Har gode kunnskaper og god evne til selvstendig bruk av teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap. Viser god evne til refleksjon over læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Har begrensede kunnskaper i fagfeltet IKT-støttet læring og noe evne til selvstendig teoretisk, praktisk og pedagogisk bruk av IKT-kunnskap. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Tilfredsstiller minimumskravene til teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Utilstrekkelige IKT-kunnskaper om læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Ved bruk av karakterskalaen Bestått/Ikke bestått, gis karakteren Bestått dersom kandidaten har minst begrensede, men tilstrekkelige kunnskaper i fagfeltet IKT-støttet læring og noe evne til selvstendig teoretisk, praktisk og pedagogisk bruk av IKT-kunnskap. Studenten skal videre vise noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. The following criteria are used for assessment of the master thesis and the courses when letter grades are given: A Excellent The student has excellent knowledge in the area of learning and ICT, and a special good ability of individual usage of the knowledge, both theoretically, practically and pedagogically. Further the student shows a very high level of reflection according to learning objectives, the characteristics of the topic and the teacher s role according to learning and development of children and juveniles. 9

B C D E F Very good Good Fairly good Sufficient Not passed The student has very good knowledge in the area of learning and ICT, and a very good ability of individual usage of the knowledge, both theoretically, practically and pedagogically. Further the student shows a high level of reflection according to learning objectives, the characteristics of the topic and the teacher s role according to learning and development of children and juveniles. The student has good knowledge in the area of learning and ICT, and a good ability of individual usage of the knowledge, both theoretically, practically and pedagogically. Further the student shows reflection according to learning objectives, the characteristics of the topic and the teacher s role according to learning and development of children and juveniles. The student has knowledge in the area of learning and ICT, and some ability of individual usage of the knowledge, both theoretically, practically and pedagogically. Further the student shows some reflection according to learning objectives, the characteristics of the topic and the teacher s role according to learning and development of children and juveniles. The student satisfies the minimum acceptable level of knowledge in the area of learning and ICT, but shows no ability of individual usage of the knowledge. Further the student shows a low level of reflection according to learning objectives, the characteristics of the topic and the teacher s role according to learning and development of children and juveniles. The student has insufficient knowledge in the area of learning and ICT, of learning objectives, the characteristics of the topic and the teacher s role according to learning and development of children and juveniles. When using the grades Pass and Fail, the grade Pass is given when the student has knowledge in the area of learning and ICT, and some ability of individual usage of the knowledge, both theoretically, practically and pedagogically. Further the student shows some reflection according to learning objectives, the characteristics of the topic and the teacher s role according to learning and development of children and juveniles. 10

10. Emneplaner IKT-STØTTET LÆRING Emnekode og emnenavn MAIKT-ISL IKT-støttet læring Engelsk emnenavn ICT-supported learning Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i IKT-støttet læring Studiepoeng 15 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Gjennom dette emnet skal studenten oppnå forståelse av forholdet mellom IKT og læring historisk, samfunnsmessig, teoretisk og praktisk. Emnet legger grunnlaget for arbeidet i masterstudiet gjennom nettbaserte presentasjoner for og diskusjoner med medstudenter, samt planlegging av individuell studieplan og pensum i samråd med mentor. Emnet gir i tillegg grunnlag for å undervise i hovedområdet Digital samtid i programfaget Informasjonsteknologi i videregående skole. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har avansert forståelse av teknologirelatert læringsteori og teknologihistorie, og forholdet mellom IKT og læring fra et historisk, samfunnsmessig og praktisk perspektiv har inngående kunnskap om perspektiver som kjønn, den flerkulturelle skolen, digital dømmekraft og utvikling i forhold til IKT Ferdigheter Studenten kan analysere eksisterende teorier og metoder innen fagområdet, og arbeide selvstendig med problemløsning med IKT kan anvende søkeverktøy på en avansert måte, analysere og forholde seg kritisk til kilder og anvende disse i akademiske tekster Generell kompetanse Studenten kan analysere relevante vitenskapelige tekster har oversikt over vitenskapsteorietiske retninger kan formidle eget arbeid gjennom muntlige presentasjoner og akademiske tekster kan bidra til nytenkning i forhold til bruk av IKT-støttet læring kan kommunisere vitenskapelig om IKT-støttet læring med akademikere så vel som allmennheten Innhold Følgende inngår i fellesemnet IKT-støttet læring: Digital kompetanse Teknologirelatert læringsteori, teknologihistorie og trender i IKT-støttet læring Introduksjon til vitenskapsteoretiske emner Teknologi, inkludering, likestilling og demokrati IKT og utvikling 11

Aktuelle prosjekter i IKT-støttet læring Arbeids- og undervisningsformer Emnet bør tas i begynnelsen av studiet. Emnet er organisert som forelesninger, studentpresentasjoner og skriveverksteder. Det vil bli stilt krav om egenpresentasjon via Internett, utvikling av plan for eget masterstudium, etablering av eget nettsted samt deltakelse i nettbaserte diskusjoner med presentasjoner, innlegg og kommentarer. Studentens nettsted, som etableres i fellesemnet, forutsettes brukt og videreutviklet gjennom hele studiet. Arbeidskrav Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Se felles regler for arbeidskrav i programplanen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges i dette emnet: Utvikle et nettsted som inneholder a) individuell plan for masterstudiet, b) tilrettelagt struktur for presentasjon av faglige refleksjoner og oppgaver i studiet og c) refleksjoner over erfaringer med nettbaserte diskusjoner. Muntlig presentasjon av pensumlitteratur for medstudenter. Omfang: ca. 20 minutter Faglig tekst skrevet i gruppe (3-5 personer), relatert til emnets pensum. Gruppeinndeling fastsettes av emnets lærere. Omfang: 1500 ord +/- 10 %. Vurdering Skriftlig individuell hjemmeeksamen med varighet 7 dager. Omfang: ca. 2000 ord (+/- 10 %). Det benyttes to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til høgskolens retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått. Se generelle vurderingskriterier for karaktersetting i programplanen. Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved HiOA. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen blir organisert på samme måte som ordinær eksamen. Pensum Pensum er på totalt ca. 1500 sider Bereiter, C., & Scardamalia, M. (2003).»Learning to Work Creatively with Knowledge» In: E. De Corte, L. Verschaffel, N. Entwistle, & J. van Merriënboer (eds.), Unravelling Basic Components and Dimensions of Powerful Learning Environments. EARLI Advances in Learning and Instruction Series. 23 s. Carm, Ellen & Leikny Øgrim (forthcoming) M-learning-a potential for women's empowerment? in special issue of World Studies in Education. 18 p. 12

Engeström, Yrjö (2001). "Expansive learning at work: toward an activity-theoretical reconceptualisation". Journal of Education and Work. London. 36 s. Enjolras, Bernard, R. Karlsen, K. Steen-Johnsen, D. Wollebæk (2013) Liker - liker ikke. Sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet. Cappelen Damm Akademisk, 200 s Erstad, Ola 2007. Den femte grunnleggende ferdighet - noen grunnlagsproblemer. Norsk pedagogisk tidsskrift 2007 ;Volum 91.(1) s. 43-55. 12 s. Erstad, Ola & Sefton-Green, Julian Eds (2013) Identity, community, and learning lives in the digital age / edited by Ola Erstad, Julian Sefton-Green 237 s. Johannesen, M. (2012). The role of virtual learning environments in a primary school context: An analysis of inscription of assessment practices. British Journal of Educational Technology, doi: 10.1111/j.1467-8535.2012.01296.x, -12 pages. Johannesen, Monica, Leikny Øgrim & Tonje Hilde Giæver (2014) Notion in Motion: Teachers Digital Competence, Nordic Jounal of Digital Literacy Vol 4 2014, ss 300-312, 13 s. Koschmann, T. (1996). "Paradigm Shifts and Instructional Technology. An Introduction", i Koschmann, T. (1996). CSCL: Theory and Practice of emerging paradigm, s. 1-25. New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates Publishers. 25 s. Ludvigsen, S., Lund, A., Rasmussen, I. & Säljö Eds (2010). Learning across sites. New tools, infrastructures and practices. Milton Park: Routledge. 388 s. Mifsud, L. and Mørch, A.I. (2010), Reconsidering off-task: a comparative study of PDA-mediated activities in four classrooms. Journal of Computer Assisted Learning, 26: 190-201.http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-2729.2010.00346.x/full 11 s Siemens, George. 2005 Connectivism: A learning theory for the digital age, International Journal of Instructional Technology and Distance Learning. 8 s. Säljö, Roger. (2006). Læring og kulturelle redskaper. Om lærerprosesser og kollektive hukommelsen. Cappelen. 226 s. Tu, Chih-Hsiung and Marina McIsaac. 2002. "The Relationship of social Presence and Interaction in Online Classes". The American Journal of Distance Education 16:131-150. 20 s. Østerud, Svein (red) 2009 Enter. Veien til en ikt-didaktikk. Gyldendal. 228 s Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 13

DISTRIBUTED COLLABORATIVE LEARNING Course Code and Course Name MAIKT-DCL Distributed collaborative learning Norwegian Course Name Samarbeidslæring over avstand Course is part of Master Programme in ICT Supported Learning ECTS Credits 15 Semester Autumn Language of Instruction English/Norwegian Introduction Through work with the literature and the tasks, the student should learn to initiate and tutor collaborative learning processes for young and adult students. The tuition is in English if English speaking students attend the course. Learning Outcomes A student who has completed his or her qualification has the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student has advanced knowledge of concepts, components or frameworks deriving from central theories, paradigms and approaches within the field of distributed collaborative learning has thorough knowledge of the interrelationships between education and ICT development processes and their manifestations in international and national practices Skills The student can analyse specific issues that are pertinent to development and change of online teaching environments in their societal contexts in primary, lower secondary and upper secondary education can analyse and deal critically with various sources of information from the field of distributed collaborative learning and apply them to structure and formulate scholarly arguments. can analyse existing theories and methods in the field of distributed collaborative learning and work independently on practical and theoretical problems. can carry out an independent limited research or development project within the field of distributed collaborative learning under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics. General competence The student can apply his/her competence and skills in the field of distributed collaborative learning in order to carry out advanced assignments and projects. can communicate and discuss research-based knowledge in the field of distributed collaborative learning with professionals and non-professionals can contribute in critical ways to the development of the field of distributed collaborative learning Contents The following are sub themes of the course: Concepts of collaboration Modes of collaboration 14

DCL (Distributed Collaborative Learning) Technologies for collaboration Learning and Teaching Forms In line with the course topic, the course is totally net based, and the work methods are highly collaborative. Active participation from all students is a necessity. The course requirements will ensure that the student acquires sufficient practical skills in using tools for collaboration as well as theoretical knowledge. It will also give the students a continuous workload during the semester. The students are supposed to read the course literature on their own. Course Work Requirements There are eight course work requirements, requiring different tools and levels of collaboration. The estimated workload for each requirement is approximately 2-4 hours. The course requirements must be approved before students call for examination. Assessment Home exam: the students must write an individual report (2000-4000 words) on their performance of the activities carried out during the semester. This report, containing description and analysis of experiences, based on the course literature, will be the basis of the final assessment. The report will be evaluated by an internal and external examiner. A graded scale from A to E for passed and F for not passed will be used. See assessment criteria in the programme plan. New/postponed exam New or postponed exam will be organised in the same way as the ordinary exam. A revised report can be submitted. Regulations for new or postponed examinations are available in Regulations relating to studies and examinations at HiOA. Students must register for a new or postponed examination. Reading List Total: Approximately 1000 pages Andreas, K., Tsiatsos, T., Terzidou, T., & Pomportsis, A. (2010). Fostering collaborative learning in Second Life: Metaphors and affordances. Computers & Education, 55(2), 603-615. 12 pages Arnseth, Hans Christian & Ludvigsen, Sten. 2005. «Approaching institutional contexts: systemic versus 4 dialogic research in CSCL» Journal of Computer-Supported Collaborative Learning. 16 pages Cheong, D. (2010). The effects of practice teaching sessions in second life on the change in preservice teachers teaching efficacy. Computers & Education, 55(2), 868-880. 12 pages Dalgarno, B., & Lee, M. J. W. (2010). What are the learning affordances of 3-D virtual environments? British Journal of Educational Technology, 41(1), 10-32. 22 pages Greiffenhagen, Christian. 2011. «Making rounds: The routine work of the teacher 4 during collaborative learning with computers». Journal of Computer-Supported Collaborative Learning. 28 pages 15

Koschman, Timothy, «Paradigm shifts in instructional Technology: An Introdction» in Koschmann, T. (Ed.). (1996). CSCL: Theory and Practice of an Emerging Paradigm. Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates Inc. 353 pages Kreijns, K., Kirschner, P. A., & Vermeulen, M. (2013). Social Aspects of CSCL Environments: A Research Framework. Educational Psychologist, 48(4), 229-242. 13 pages Ludvigsen, Sten R. and Mørch, Anders I. 2010. «Computer-Supported Collaborative Learning: Basic Concepts, Multiple Perspectives, and Emerging Trends» The International Encyclopedia of Education. 10 pages Phielix, C., Prins, F. J., Kirschner, P. A., Erkens, G., & Jaspers, J. (2011). Group awareness of social and cognitive performance in a CSCL environment: Effects of a peer feedback and reflection tool. Computers in Human Behavior, 27(3), 1087-1102. 15 pages Savin-Baden, Maggi and Wilkie, Kay (2006) Problem-based learning online, Open University Press ISBN: 0-335-22006-1, h., 0-335-22007-x, 241 pages Stahl Gerry (2011) Essays in Computer-Supported Collaborative Learning 205 pages (Free version) The reading list may be changed or revised. This will be done in negotiation with the students and must be approved by the Head of Studies. 16

E-ASSESSMENT Course Code and Course Name MAIKT-EA E-assessment Norwegian Course Name Vurdering med digitale verktøy Course is part of Master Programme in ICT Supported Learning ECTS Credits 15 Semester Autumn Language of Instruction English/Norwegian Introduction Through work with the literature and the course work, the student should be able to choose and design methods for electronic assessment that is adapted to the group of students and content at hand. The tuition is in English if English speaking students attend the course. Learning Outcomes A student who has completed his or her qualification has the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student has advanced knowledge about theories on assessment and evaluation, including summative and formative methods for assessment has thorough knowledge on methods for self assessment, peer assessment and teacher-studentassessment has advanced knowledge of the role of technology in assessment Skills The student can use and design methods for e-assessment that are adapted to the group of students and content at hand can analyse and deal critically with various sources of information on e-assessment can analyse existing theories and methods to identify problems and challenges within e- assessment General competence The student can analyse relevant assessment problems academically can apply the achieved knowledge and skills in the use of e-assessment can communicate experiences, academic findings, and challenges within the field of e-assessment Contents The following are sub themes of the course: Evaluation and assessment Formative and summative assessment Self assessment, peer assessment and teacher-student-assessment Technology for evaluation and assessment 17

Learning and Teaching Forms The course is totally net based. Literature will be presented and discussed in a chosen discussion forum. Students are supposed to take active part in these discussions. Theories from the literature are to be applied in students evaluation of technologies and methods of assessment. Course Work Requirements See general rules in the programme plan. Students must have the following course requirements approved before examination: 1. Present at least one paper from the list of literature for the peer students through a chosen medium (i.e. text, audio, video). Length: appr. 750 words +/- 10 % / 15 minutes 2. Comment on at least two of the other literature presentations. Length: appr. 150 words +/- 10 % / 5 minutes 3. Participate in making an overview of technology for assessment and its supposed application Length of individual presentations: appr. 750 words +/- 10 % / 15 minutes 4. Plan and discuss one assessment session for a given case, related to the course literature. Length of presentation: appr. 750 words +/- 10 % / 15 minutes These tasks should be documented in a portfolio for each student. Assessment The students will be assessed according to a digital portfolio consisting of two elements: 1. Presentation of a revised version of one of the course work requirements 1, 2 or 3, including your own comments on strengths and weaknesses. Length of presentation varies according to the chosen course work requirement (see above). 2. An essay (about 2250 words +/- 10 %) discussing a self-defined research question within the field of e-assessment. The essay should employ at least two of the theoretical approaches presented in this course literature, and discuss the research questions according to these approaches. The portfolio will be evaluated by an internal and external examiner. A graded scale from A to E for passed and F for not passed will be used. See assessment criteria in the programme plan. New/postponed exam New/postponed exam will be organized in the same way as the ordinary exam. A revised version of the portfolio can be submitted. Regulations for new or postponed examinations are available in Regulations relating to studies and examinations at HiOA. Students must register for a new or postponed examination. Reading List Total: approximately 750 pages Barbera, Elena Mutual feedback in e-portfolio assessment: an approach to the netfolio system (p 342-357) Volume 40 Issue 2 (March 2009) 15 p Black, Paul and W. Dylan: Assessment in Education: Principles, Policy & Practice; Mar1998, Vol. 5 Issue 1, p7, 69 p Dysthe, O. and K. S. Engelsen (2004) Portfolios and assessment in teacher education in Norway: a theory-based discussion of different models in two sites. i Assessment & Evaluation in Higher Education, Apr 2004, Vol. 29 Issue 2, p239, 21 p 18

Engeness, Irina, Anders Mørch (forthcoming 2015) Development of English writing skills for upper secondary school students in Norway using computer-based scaffolding based on semantic analysis of text documents, in Nordic Journal of Digital Literacy, 15 p Erstad, O. (2009). Changing assessment practices and the role of IT. International Handbook of Information Technology in Primary and Secondary Education. J. Voogt and G. Knezek, Springer Publishing Company: 181-194. 13 p Gamlem, Siv M. ; Smith, Kari (2013) Student perceptions of classroom feedback, in Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 2013, Vol.20(2), pp.150-169 19 p Hattie, John (2012) Visible learning : a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement, Routledge, London, 389 s. Hippisley, J. and G. Douglas (1998) The reliability and validity of an interactive arithmetic test in British Journal of Educational Technology, Oct 98, Vol. 29 Issue 4, p303, 17 p Hoepfl, M. C. (1994) Developing and evaluating multiple choice tests in Technology Teacher, Apr 94, Vol. 53 Issue 7, p25, 2 p Holm, L. (2009). "Who evaluates the evaluation? An analysys of computer-adaptive testing using literacy as an example." Nordic Educational Research 29(1): 137-149. 12 p Johannesen, M.(2013), The role of virtual learning environments in a primary school context: An analysis of inscription of assessment practices. British Journal of Educational Technology, 2013. 44(2): p. 302-313. 11 p Mason, R, C. Pegler, M.Weller (2004) E-portfolios: an assessment tool for online courses. in British Journal of Educational Technology, Nov2004, Vol. 35 Issue 6, p717, 10 p National regulations on assessment in school (for Norwegian students: Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova), 42 p Quellmalz, E. S. and R. Kozma (2003). Designing assessment of learning with technology. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, Routledge. 10: 389-408. 18 p Russell, M., A. Goldberg, et al. (2003). Computer-based testing and validity: a look back into the future. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, Routledge. 10: 279-293. 14 p Sieber, Vivien: Diagnostic online assessment of basic IT skills in 1st-year undergraduates in the Medical Sciences Division, University of Oxford (p 215-226) 11 p Volume 40 Issue 2, Pages (March 2009) Smith, Kari (2009) Vurdering en kompleks aktivitet, i Bedre skole nr 3 2009, s 83-87 4 p Somekh, B. and D. Mavers (2003). Mapping learning potential: students' conceptions of ICT in their world. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, Routledge. 10: 409-420. 11 p Whitelock, Denise Editorial: e-assessment: developing new dialogues for the digital age (p 199-202) Volume 40 Issue 2, (March 2009) 3 p Woodward, H. and P. Nanlohy (2004) Digital portfolios: fact or fashion? in Assessment & Evaluation in Higher Education, Apr2004, Vol. 29 Issue 2, p227, 12 p Course literature may be changed or revised. This will be done in negotiation with the students and must be approved by the Head of Studies. 19

PARTICIPATORY DESIGN Course Code and Course Name MAIKT-DESIGN Participatory design Norwegian Course Name Brukermedvirkning i design Course is part of Master Programme in ICT Supported Learning ECTS Credits 15 Semester Spring Language of Instruction English/Norwegian Introduction Students should achieve an overview over the methodology of participation in the planning, design and implementation of new and changed computer based systems. They should, through work with the course literature and the participative development project, obtain ability to initiate, organize and perform participatory design projects. Further, the course provides competence to teach in the main theme Nettsteder og multimedier in the programme topic Informasjonsteknologi 1 and the main theme Planlegging og dokumentasjon in the programme topic Informasjonsteknologi 2 in the Norwegian secondary school. The tuition is in English if English speaking students attend the course. Learning Outcomes A student who has completed his or her qualification has the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student has advanced knowledge of the methodology of participatory design can apply knowledge on participatory design and action research to new application areas and user groups Skills The student can initiate, organize and perform participatory design projects can analyse existing theories and models in order to organize a participatory design project General competence The student can analyse relevant challenges of participatory design as a method for system development can apply achieved knowledge on action research in relation to participatory design can communicate theories and challenges of participatory design and action research both to researchers and other communities Contents The concepts of participation and design The establishment of a participatory project, including identification of user groups, choosing participants, organisational anchoring, and constituting a group Iterative design and action research 20

Learning and Teaching Forms The course is fully net based. The course methodology is project work and action research. The students will carry out a development project in their own environment and in collaboration with users. Regular group tutoring and moderated peer discussions will be organised on the different topics of the course. Reflection and discussion about the projects will focus on the participative aspects of the projects. Course Work Requirements See general rules in the programme plan. Students must have the following course work requirements approved before examination. The course work requirements are organized around the project, as three individual deliveries linked to three iterations in an action research: Delivery 1: A sketch of the system, including a definition of the project goal, a description of user groups and user participants, and a brief description of the future system, (300-600 words) Delivery 2: Detailed design, including a description and evaluation of the choice of description techniques and design tools, and a description of needs and proposed solutions (450-750 words) Delivery 3: System prototype: a running application, accessible for co-students and supervisors Assessment The exam is an individual written report from the project, according to given criteria. Length: 3750 words +/- 10 %.The evaluation will be performed by two internal examiners. An external programme supervisor is used according to HiOA s guidelines to appointing and use of examiners. The grades pass and fail will be used. See assessment criteria in the programme plan. New/postponed exam Regulations for new or postponed examinations are available in Regulations relating to studies and examinations at HiOA. Students must register for a new or postponed examination. New/postponed exam will be organized in the same way as the ordinary exam. A revised report can be submitted. Reading List Total: appr. 1100 pages Bjerknes, Gro Pelle Ehn, Morten Kyng (eds)1987 Computers and democracy: a Scandinavian challenge Aldershot [Hants, England]: Avebury ISBN: 0-566-05476-0 434 p Bratteteig, Tone and Øgrim. Leikny. Soft Dialectics - Structured Handling of Problem Situations in System Development, in Baets (ed) Proceedings, Second European Conference on Information Systems, Nijenrode University, 1994, 9 pages Greenbaum, J. and M. Kyng (1991) Design at work: cooperative design of computer systems, Lawrence Erlbaum, Hillsdale, N.J. 1991. 294 p. ISBN: 0-8058-0612-1, 0-8058-0611-3 294 p Mills, Geoffrey E. Action Research. A Guide for the Teacher Researcher, Boston, Pearson 2014 (217 pages) Sanders, Elizabeth B-N and Stappers, Pieter Jan (2014): Probes, toolkits and prototypes: three approaches to making in codesigning, CoDesign: International Journal of CoCreation in Design and the Arts, 10:1, 5-14, DOI: 10.1080/15710882.2014.888183 9 p 21

Sanders, Elizabeth B-N, Brandt, Eva and Binder, Thomas (2010): A Framework for Organizing the Tools and Techniques of Participatory Design, http://www.maketools.com/articlespapers/pdc2010exploratoryframeworkfinal.pdf 4 p Simonsen, Jasper and Robertson, Toni (eds.) Routledge International Handbook of Participatory Design, 2013 (321 pages) Course literature may be changed or revised. This will be done in negotiation with the students and must be approved by the Head of Studies. 22

OBJEKTORIENTERT PROGRAMMERING Emnekode og emnenavn MAIKT-OP Objektorientert programmering Engelsk emnenavn Object-oriented Programming Studieprogrammet emnet inngår i Master i IKT-støttet læring Studiepoeng 15 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Gjennom emnet skal studentene utvikle forståelse for objektorientert programmering. De skal videre opparbeide tilstrekkelig kompetanse i programmering til at de ut fra en objektorientert kravspesifikasjon kan utvikle egne læremidler i et valgt programmeringsspråk. Emnet gir videre grunnlag for å undervise hovedområdene Planlegging og dokumentasjon og Programmering i programfaget Informasjonsteknologi 2 i videregående skole. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om objektorientert programmering og elementene i valgt programmeringsspråk kan anvende generell programlogikk i ulike programmeringsspråk Ferdigheter Studenten kan tolke en kravspesifikasjon og arbeide selvstendig og i grupper med problemløsning i programmering kan gjennomføre et avgrenset programmeringsprosjekt selvstendig og i gruppe Generell kompetanse Studenten kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen utvikling av programvare kan kommunisere om faglige problemstillinger innen programmering Innhold Objektorientert programmering før og nå Pseudokode og skrittvis forfining Syntaks og semantikk i et objektorientert programmeringsspråk Algoritmer og datastrukturer Klasser, objekter og bruk av klassebiblioteker Arbeids- og undervisningsformer I emnet inngår forelesninger og øvingsoppgaver. Studentene skal i tillegg gjennomføre et større programmeringsarbeid, basert på en kravspesifikasjon. 23