Plan, kulturminne, natur og nærmiljø

Plan, kulturminne, natur og nærmiljø Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 31 Plansaksbehandling 32 Bygge og delesaksbehandling og seksjonering 33 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 36 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Dette er også et svært sammensatt kapittel mht omfanget av tjenesteområder som inngår. Først ser vi på fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø: 6 5 4 3 2 1 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter 395 482 517 281 511,8 1, 1,2,7 1,1 1,4 1,2 1,,8,6,4,2, De blå søylene illustrer netto driftsutgifter pr innbygger til formålene, mens den røde linja illustrer hvor stor andel av kommunes nettoutgifter som prioriteres til dette området. Gloppen bruker nest laveste andel av sitt totale budsjett med,8 % til disse formålene. Landsgjennomsnittets andel ligger på 1,1 %, mens Andebu bruker,7 % av budsjettet som er

lavest i utvalget. Videre ser vi at Gloppen med kr 395 ligger nest lavest i utvalget pr innbygger til fysisk planlegging, kulturminner og natur og nærmiljø. Her ligger Andebu lavest i utvalget med kr 281, mens Hurum ligger høyest med kr 517 pr innbygger. Ser vi på prioriteringen illustrert av netto driftsutgifter pr innbygger fordelt på funksjonene i denne gruppa har vi følgende fordeling: 8 Nettoutgifter pr. innbygger plan, miljø m.v. fordelt på hovedfunksjoner. Kroner 6 4 2-2 Fysisk planlegging 25 3 519 251 286 Kulturminnevern -5 11 9 Naturforvaltning og friluftsliv 79 69-81 26 65 Rekreasjon i tettsteder 71 112 68 4 151 Kulturminnevern har i de fleste kommuner lavest prioritet av ovennevnte områder. Dette gjelder også for Gloppen. Når det gjelder fysisk planlegging (inkl byggesaksbehandling og oppmåling) ligger Gloppen sammen med Andebu lavest i utvalget på med kr 25 pr innbygger. Hurum ligger høyest i utvalget og landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget med hhv kr 519 og 286 pr innbygger. Når det gjelder rekreasjon i tettsteder bruker Gloppen kr 71 pr innbygger, som er midt i utvalget. På naturforvaltning og friluftsliv bruker Gloppen kr 79 som er høyest i utvalget. Her ligger landsgjennomsnittet på kr 65.

Ser vi på gebyrer for saksbehandling varierer det ofte hvor stor andel av omkostningene kommunene velger å ta seg betalt for. Ser vi først på gebyrenes størrelse har vi følgende oversikt: 6 5 Gebyrer. Kroner. 4 3 2 1 Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL 93 pkt. a, i kroner Saksgebyret for privat forslag til reguleringsplan, jf. PBL 3, i kroner Std.gebyr for komb. kart- og delingsforetn., tilsv. en boligtomt 75 m2. Kr. - 5 71 5 58 16 97 13 2 8 498 9 215 2 85 51 179 5 35 272 13 25 12 8 17 49 17 95 12 371 Her ser vi at forskjellen er stor mellom kommunene. Saksgebyret for oppføring av enebolig ligger nest lavest i utvalget for Gloppen på kr 5 71 og lavest i Stryn med kr 5 58. Høyest ligger Hurum på kr 16 97. Saksgebyret for reguleringsplaner er høyest for Hurum med kr 51 179, og lavest i Gloppen med kr 9 215. Kart- og delingsforretninger er dyrest i Andebu med kr 17 95, mens Gloppen ligger midt i utvalget med kr 13 25. Hva er så inntektspotensialet i denne sammenheng?

7, 6, Fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 31, 32 og 33) 6, 5, 5, 4, 3, 2, 1, 4, 3, 2, 1, Andel bruttoutgifter dekket av inntekter/gebyrer i % Ubenyttet inntekspotensiale, mill. kroner, 48,3 48,3 54,7 63,5 1,4 2,1 4,8 1,4, I Gloppen krever man 48 % av utgiftene dekket via gebyrer, noe som ligger lavest av kommunene i utvalget sammen med Stryn. Andeby ligger høyest med en dekningsgrad på 64 % og Hurum som ligger nest høyest i utvalget har en andel på 55 % dekket ved gebyrfinansiering. I praksis betyr dette for Gloppen at man her har et inntektspotensial på kr 1,4 mill, dersom det hadde vært mulig å kreve alle utgiftene inn via gebyrer. Dette må imidlertid sjekkes ut, og er antakelig ikke hele sannheten her, da ikke alle former for saksbehandling kan gebyrfinansieres. Tallet kan imidlertid være verdt å sjekke når man leter etter økonomisk handlingsrom. Neste tabell tar for seg saksbehandlingstider.

5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) Andel søkn. om tiltak der komm. har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid Saksbehandlingtider 217 295 45 7 13 79 149 66 11 4 5 12 1 8 6 4 2 Her ser vi at det er store ulikheter mellom kommunene. Gloppen rapporterer om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid for vedtatte reguleringsplaner på 217 dager, som er lavest i utvalget. Andebu rapporterer om 45 dager. Når det gjelder kartforretninger ligger Gloppen med nest lavest antall dager på 7, mens i Andebu tar dette 149 dager. Ser vi på omfanget av søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid er ikke dette tilfelle for noen av sakene i Gloppen, men 11 % i Stryn og 4 % i Hurum. Landsgjennomsnittet ligger her med en andel på 5 % hvor lovpålagt saksbehandlingstid er overskredet.

Vann Avløp - Renovasjon VAR områdene, sammen med plan, kart og feiing, er for de fleste kommuner blitt de tjenesteområdene man driver i tråd med selvkostprinsippet, selv om det bare er for renovasjonsområdet at dette er et lovmessig krav. Dette innebærer at kommunene bare kan kreve innbyggerne betaling for de tjenestene de faktisk leverer gjennom en abonnementsordning, hvor inntekter og kostnader over et 3-5 års perspektiv skal gå i null. Overstiger innbetalte gebyrer utgiftssiden i løpet av perioden, må kommunene tilbakebetale disse inntektene til abonnentene / innbyggerne. Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet retningslinjer for de tilfeller hvor kommunen velger å drive og finansiere tjenester etter selvkostprinsippet, og legger følgende definisjon til grunn: Selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Veilederen har også definert hva man skal kunne legge inn i en selvkostkalkyle, og slik danne grunnlaget for størrelsen på gebyrene som innbyggerne skal betale. Følgende modell er lagt til grunn: Kjerneproduktet er betegnelsen for den mengde av arbeidsinnsats, sammen med varer og kapital som medgår til den direkte tjenesteproduksjon som brukeren opplever å motta, være seg tømming av søppel eller vann i springen. Tilleggsytelser vil være tilknyttede aktiviteter som må være på plass for at tjenesten skal kunne leveres. Eks saksbehandling, kundekontakt, fakturering m.fl. Støttefunksjoner er aktiviteter som ikke er en direkte del av tjenesten men som må være på plass for å kunne drive en organisasjon og dermed tjenestetilbudet, være seg aktiviteter som ordning med bedriftshelsetjeneste, avlønning, personal, administrativ og politisk ledelse.

Grunnlaget for nøkkeltallene i KOSTRA baserer seg på regnskapstallene og tjenesterapporteringsskjemaene som kommunene har sendt inn, og man har også hentet tall fra blant annet Folkehelseinstituttets vannregister og øvrige databaser i SSB. Vi velger å starte med vannområdet. Tjenesteområde VANN 12 1 8 6 4 2 Selvkostgrad 1 1 1 111 96 Andel av befolkningen tilknyttet kommunal vannforsyning 48,1 34,8 52,1 51,9 82,1 Andel av befolkningen som er tilknyttet den kommunale vannforsyningen i Gloppen utgjør 48 %. Dette er nest lavest i utvalget hvor landsgjennomsnittet ligger høyest med en andel på 82 %. Stryn ligger lavest med 35 %. Gloppen ligger med selvkostgrad lik 1 % som er på nivå med Stryn og Hurum. Landsgjennomsnittet ligger med lavest andel på 96 %. Ser vi så på gebyrgrunnlaget får vi følgende oversikt:

Andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget 12 1 8 6 4 2 Andel andre inntekter av gebyrgrunnlaget Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget -2 64,9 6,5 68,4 65,8 69,4 -,6-2,3-1 3,5 35,7 41,8 32,6 23 32,6 Ser vi på grunnlaget for gebyrets størrelse vil dette avhenge av driftsnivå og omfang av investeringer. I Gloppen utgjør 65 % av gebyrgrunnlaget driftsutgifter og 36 % går til inndekking av investeringer. Dette er omtrent på nivå med Hurum og landsgjennomsnittet. Et høyt investeringstrykk vil for de fleste kommuner føre til en oppgang for gebyrnivået dersom man forutsetter selvkost. Det strukturelle omfanget på tjenestetilbudet vil selvsagt også her være med på å påvirke kostnadsbildet. På samme måte som antall skoler driver kostnadsnivået vil flere stasjoner / anlegg for vannverket være med på å drive opp kostnadsnivået, mens et høyt antall innbyggere tilknyttet vil være med på å redusere gebyrnivået pr abonnent.

Antall kommunale vannverk 1 3 1 3 Gjennomsnittlig årlig ikke planlagt avbruddstid 4 3 2 1,7 1,17 1,3 1,2 1,1 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Gloppen kommune har 1 kommunalt vannverk. Stryn og Andebu har 3, og Hurum har også 1 kommunalt vannverk. Stabiliteten for leveransen kan beskrives av planlagte avbrudd og ikke planlagte avbrudd. Her er de ikke planlagte avbruddene i vannforsyningen beskrevet som antall innbyggertimer med ikkeplanlagt avbrudd i forsyningen i forhold til antall innbyggere tilknyttet distribusjonsnettet. Gloppen rapporterer om,7 innbyggertimer ikke planlagt avbruddstid, som omtrent er på nivå med de øvrige i utvalget bortsett fra Stryn som ligger noe over. Et annet forhold som også er med på å påvirke prisen for abonnentene er ledningsnettets beskaffenhet og evt lekkasjer:

Beregnet gjennomsnittsalder for ledningsnett 4 35 3 25 2 15 1 Beregnet vannlekkasje per meter ledning per år 5 36 38 18 22 3 8,5 3,1,8 5 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Beregnet gjennomsnittsalder for ledningsnettet i Gloppen er oppgitt å være 36 år. Stryn ligger høyest med 38 år og Hurum lavest med 18 år. Beregnet vannlekkasje i Gloppen ligger høyest i utvalget og vanntapet utgjør 8,5 m 3 pr meter ledning i snitt gjennom året. Tjenesteområde AVLØP 12 1 8 6 4 2 Selvkostgrad 14 1 1 1 99 Andel av befolkningen tilknyttet kommunal avløpstjeneste 1,7 43,4 15,8 58,1 81,8

Andel av befolkningen som er tilknyttet den kommunale avløpstjenesten i Gloppen utgjør 11 %. Dette er nest høyeste andel i utvalget. Landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget med 82 % og Hurum høyest med en andel på 16 % av befolkningen tilknyttet kommunale avløpsanlegg. Ser vi så på selvkostgraden har Gloppen inndekket 14 % av utgiftene. De øvrige i utvalget ligger på 1 %. Ser vi så på gebyrgrunnlaget får vi følgende oversikt: Andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget 12 1 8 6 4 2 Andel andre inntekter av gebyrgrunnlaget Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget -2 69,3 61 68,7 79 69,7 -,1 -,5-1,6-4,3 3,8 39,5 32,9 21 33,7 Gebyrgrunnlagets to største komponenter er driftsutgifter og kapitalkostnader på investeringer gjort tidligere år. I Gloppen utgjør 69 % av gebyrgrunnlaget driftskostnader, mens 31 % går med til inndekking av investeringer. Dette er omtrent på nivå med Hurum og landsgjennomsnittet. Et høyt investeringstrykk vil for de fleste kommuner føre til en oppgang for gebyrnivået dersom man forutsetter selvkost. Det strukturelle omfanget på tjenestetilbudet vil selvsagt også her være med på å påvirke kostnadsbildet. På samme måte som antall skoler driver kostnadsnivået vil flere stasjoner / anlegg for avløpstjenesten være med på å drive opp kostnadsnivået, mens et høyt antall innbyggere tilknyttet vil være med på å redusere gebyrnivået pr abonnent.

Antall kommunale avløpsanlegg 14 12 1 8 6 4 2 Andel innbyggere tilknyttet anlegg med mekanisk, biologisk e.l 7 13 2 4 89,7 1 4,4 12 1 8 6 4 2 Gloppen kommune har 7 kommunale avløpsanlegg. Stryn har 13, mens Hurum og Andebu har hhv 2 og 4 anlegg. Andel innbyggere som er tilknyttet anlegg med mekanisk / biologisk rensing utgjør 9 % i Gloppen mot hele 1 % i Stryn. Et annet forhold som også er med på å påvirke prisen for abonnentene er spillvannsnettets beskaffenhet og evt kloakkstopp (uønskede ikke planlagte stopp i transport av avløpsvann i ledningsnettet) oppstår:

45 4 35 3 25 2 15 1 5 Beregnet gjennomsnittsalder for spillvannsnett Antall kloakkstopper per km ledningsnett 39 4 23 29,14,28,65,7,6,5,4,3,2,1 I Gloppen ser vi at beregnet gjennomsnittsalder for den delen av spillvannsnettet man har kunnskap om ikke er rapportert. Ei heller er antall kloakkstopp. Tjenesteområde RENOVASJON 3 2 5 2 1 5 1 5 Gebyrgrunnlag per tonn innsamlet husholdningsavfall - Gj.sn land uten Oslo 2 794 2 795 1 71 2 19 2 126 Selvkostgrad 1 1 1 1 1 12 1 8 6 4 2

Andel av befolkningen tilknyttet den kommunale renovasjonsordningen skal i prinsippet være 1 % og er derfor ikke interessant i denne sammenheng. Ser vi på selvkostgraden (som til forskjell fra finansiell dekningsgrad inkluderer avsetning til og bruk av fond), som iht Forurensningsloven også skal være 1 %, er dette tilfellet for alle kommunene. Gebyrgrunnlaget pr tonn innsamlet husholdningsavfall ligger på kr 2 794 i Gloppen som er høyest i utvalget av kommunene sammen med Stryn. Her ligger landsgjennomsnittet midt i utvalget på kr 2 126, og Hurum som ligger lavest i utvalget har et gebyrgrunnlag er på kr 1 71. Andel andre inntekter av gebyrgrunnlaget Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget Andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget 14 12 1 8 6 4 2-2 -4-13 -12-15 -8 2,6 5,5 4,7 1,7 4,9 11 17 11 98 13 Gebyrgrunnlagets to største komponenter er driftsutgifter og kapitalkostnader på investeringer gjort tidligere år. Driftsutgiftene i Gloppen utgjør 11 %, og kapitalkostnader utgjør 2,6 % av gebyrgrunnlaget. Grunnlaget utjevnes av en inntektsandel på 13 %. Tilsvarende gjelder også for Stryn og Hurum.

7 Antall avfallsfraksjoner i etablert hentesystem Antall hentinger av matavfall i løpet av et år 6 5 4 3 2 1 3 3 6 6 3 26 26 32 52 35 6 5 4 3 2 1 Antall avfallsfraksjoner i Gloppen er 3, som er lavest i utvalget sammen med landsgjennomsnittet og Stryn. Hurum og Andebu har 6. Avfallet hentes annen hver uke i Gloppen og Stryn. Brann- og ulykkesvern Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 338 Forebygging av branner og andre ulykker 339 Beredskap mot branner og andre ulykker For brann- og ulykkesvern har vi følgende diagram:

9 Nettoutgifter pr. innbygger fordelt på funksjoner. Kroner 8 7 6 5 4 3 2 1 - -1 Forbygging av ulykker( 338) 78 6 214-23 41 Brann og ulykker (339) 56 51 548 481 611 Her ser vi nettoutgiftene pr innbygger fordelt på forebygging og brann. Forebygging er en tjeneste som kan gebyrfinansieres både mht feiing og kontroller utført av branninspektør. Av tallene ser vi at Gloppen ligger med ei netto utgift til forebygging på kr 78 pr innbygger som er nest høyest i utvalget. Hurum ligger høyest med ei utgift på 214, mens Andebu ligger lavest med en netto inntekt pr innbygger på kr 23. For brannberedskap ligger nivået på kr 56 pr innbygger i Gloppen. Dette er nest høyest i utvalget, hvor landssnittet ligger høyest på kr 611 pr innbygger og Andebu lavest på kr 481. Samferdsel Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 33 Samferdselsbedrifter og transporttiltak 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 334 Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak

På samme måte som over starter vi med å se på tall for prioritering. Andel netto driftsutgifter pr innbygger og andel netto driftsutgifter til samferdsel av kommunens totalt budsjett: 18 16 14 12 1 8 6 4 2-3,2 3,5 1 68 1 71 1,7 743 uten Oslo Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Netto driftsutgifter for samf. i alt i pst. av samlede netto driftsutg. 1,3 549 1,7 771 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 - Netto driftsutgifter pr innbygger illustreres av de blå søylene og andelen av kommunens totalbudsjett illustreres av den røde linja. Av søylene ser vi at Gloppen plasserer seg nest høyest i utvalget med kr 1 68 pr innbygger til samferdsel. Her ligger Andebu lavest med kr 549, mens landsgjennomsnittet ligger med kr 771 pr innbygger, og Stryn høyest med kr 1 71 pr innbygger. Gloppen ligger nest høyest i utvalget mht andel av totalbudsjettet som går til samferdsel med 3,2 %. Andebu bruker 1,3 % av budsjettet som er lavest, mens Stryn ligger høyest på 3,5 % av totalbudsjettet. Nettoutgiftene er en for grov indikator som ikke angir behov i form av kommunal veilengde, trafikktetthet, grad av bymessig bebyggelse, vedlikeholdsetterslep mv. I neste diagram ser vi derfor på hvordan utgiftene fordeler seg på funksjonene:

2 Samferdsel -funksjoner. Nettoutgift pr. innbygger. 1 5 1 5 - -5 Samferdsel/transporttiltak -117-12 1 17-32 Kommunale veier, drift/vedlikehold, nyanlegg Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhet 1 651 1 83 623 39 629 146-119 142 174 Her ser vi at det meste av midlene i Gloppen går med til drift og vedlikehold av de kommunale veiene. Ser vi på utgifter til vei brukte Gloppen kr 1 651 pr innbygger til drift og vedlikehold, og kr 146 pr innbygger til miljø- og trafikksikkerhetstiltak. For drift og vedlikehold er dette nest høyest i utvalget, mens Stryn ligger høyest med kr 1 83. På miljø- og trafikksikkerhetstiltak ligger Gloppen nest høyest i utvalget, mens landsgjennomsnittet ligger høyest med netto utgift på kr 174 pr innbygger.

14 12 1 8 6 4 2 Korr. brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei - Miljø- /trafikksikkerhet Korr. brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei - Drift og vedlikehold, nyanlegg - Samferdsel. Kroner. 7 289-17 413 24 71 2 44 83 86 98 14 13 635 79 419 93 112 KS-K har erfaring fra at det kan være litt ulik føringspraksis for fordelingen av utgiftene mellom de ulike funksjonene, og at man derfor med fordel kan se alle tre beløpene samlet. Hvis man da i tillegg gjør det som et mål i forhold til antall kilometer kommunal vei, får man et mer brukelig mål i forhold til behov. Gloppen bruker kr 83 86 pr km vei til drift og vedlikehold. Dette er nest lavest, mens Andebu ligger lavest med kr 79 419 pr km vei. Landsgjennomsnittet som bruker kr 93 112 pr km, ligger midt i utvalget, mens Hurum ligger høyest på kr 13 635. Til miljø- og trafikksikkerhet bruker landsgjennomsnittet nest mest på kr 2 44 pr km, mens Gloppen ligger lavest på kr 7 289 pr km vei.