Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget

Like dokumenter
Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Målsetting... 3 Arbeidsbeskrivelse... 4 Gjennomføring og organisering Referanser... 20

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Resirkulering i marin akvakultur

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE

Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

EFFEKT AV UV-OZON STERILISATOR PÅ BAKTERIEINNHOLD OG VANNKVALITET VED MATRE HAVBRUKSSTASJON

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn:

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire?

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Gunvor Øie, Sunniva Kui, Ingrid Overrein og Kjell Inge Reitan

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen. Marine Harvest Labrus

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen

CUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen

9LGHUHXWYLNOLQJÃDYÃ\QJHOSURGXNVMRQHQÃSnÃNRUWÃVLNWÃ

Nyhetsbrev juni Blåskjellene kommer!

Forklaring på vannprøvene

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

April: Det spirer i den blå åker - Alger

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

LeppeProd- aktiviteter i 2012

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003

Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet

Filtralite Air. Filtralite Air LUFTBEHANDLING. Effektiv luktfjerning

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

SETT-ELG RAPPORT Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter.

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) NORA GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen Gambling?

LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1

Notat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden. Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

HAVBRUK en næring i vekst. Andre oppdrettsarter

Havbruksforskning

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon

Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering?

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER

Presentasjon av Nasjonal vannvakt

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

Desinfeksjon med klor

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.)

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Skattedekningsgraden

Testing av behandlingsteknologier

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen og 14. mai 2014, Campus Ås

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud

Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet?

Økonomiske utsikter i ei omstillingstid. Assisterende banksjef Jørund Lillås

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

Fiskevelferd 2.0: Hva kan slimhinnene fortelle oss?

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

Transkript:

Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465 Trondheim) og Arne Kjøsnes (VannVekst, 7510 Stadsbygd) Mål: Å følge utviklingen av bakteriefloraen i resirkanlegget mhp. total bakteriemengde, Vibrio, Pseudomonas, andel hurtigvoksende og hemolyttiske bakterier i rotatoriekulturene, skimmet/ozonert vann og i biofilteret, etter oppstart av ny kultur. Metoder: Mikrobiologiprøver ble tatt ca. 2.hver dag i 2-3 uker etter oppstart av ny kultur. Det ble tatt prøver fra: 1. Rotatoriekultur (både vann og rotatorier), velg ut 2 faste prøvetakingskar. 2. Etter proteinskimmer/ozon behandling 3. Biofilter Prøvene ble sadd ut på M65 sjøvannsagar (en marin agar, total CFU), TCBS (Vibrio), Pseudomonas-agar (NB! Bruk 80% sjøvann ved tilberedning), blodagar med salt (hemolyttiske bakterier). Det ble tatt også ut vannprøver som ble fiksert med glutaraldehyd til TC (epifluorescence mikroskop). Skåler ble inkubert ved 20 C. M65-skålene telles på dag 2 og 14 (ca) for beregning av andel hurtigvoksende bakterier (kun vannprøvene). TCBS og blodagar ble telt etter 2-3 dager.

Resultater/Diskusjon: Det ble nådd rotatorietettheter på over 2500 ind/ml før kulturene kollapset etter ca 10 dager. Prøvetakingen ble avsluttet på dag 11. Bakterieinnholdet i rotatorier holder seg ganske jevnt, rundt 5000 CFU/ind, inntil kulturene kollapser. Da går også andel hemolyttiske bakterier opp. Andel vibrio er lav i hele perioden, det er typisk for Havbrukssenteret. Andel pseudomonas ligger rundt 40%; dette er vanlige bakterier i rotatorier. Det er ikke disse bakteriene som blomstrer opp under kollapsen. PV2 er et mål på hurtigvoksende bakterier, og vanligvis bruker vi dette målet kun på vannbakterier. I rotatorier (og andre dyr; artemia, larver) vi PV2 normalt være høy pga at bakteriene trolig må vokse rasket for å overleve i tarmen. I vann med stabil, modnet bakterieflora ligger PV2 under 20%. En skulle derfor forventet en lav PV2 i vann og biofilter i dette anlegget, iallefall etter en tid. Etter innledningsvis høy PV2 i vann pga inokuleringen med rotatorier var også tendensen at PV2 sank, men etter bytte av fôr steg den raskt igjen i rotatorietankene. De siste prøvetakningene er preget av ustabilitet. De økende bakteriemengdene tyder på at den organiske belastningen ble for høy. Så lenge rotatoriene var i god vekst, klarte de å beite og fordøye bakterier, men etter kultur-kollaps ble kondisjonen for dårlig. Det unormalt høye bakterieinnholdet i bakterier fra de kollasede kulturene, tyder på at disse rotatoriene er infisert/i ferd med å bli spist opp av bakterier. Oppsummering: Tendensen er at bakteriemengden i anlegget øker jevnt i hele perioden. Systemet er ikke i likevekt, da det trolig blir tilført mer fôr enn det som rotatoriene klarer å omsette. Ved å beregne fôrdose pr individ får man sikkert et klarere bilde på om dette stemmer. Ozon skal drepe bakterier i skimmeren. Vann fra skimmer og biofilter hadde lik bakterieflora, både kvalitativt og kvantitativt. Det er mulig at organisk belastning var for høy i anlegget til at ozonering hadde god desinfiserende effekt. Sammensetningen av bakteriefloraen var stabil i rotatoriene etter at de hadde blitt flyttet over i anlegget, og de hadde et jevnt høyt innhold av Pseudomonas, som er normalt for

rotatorier, inntil kollapsen. Lite Vibrio. Sammensetningen av bakteriefloraen i vann var ustabil, men en begynnende stabilisering ble observert (minkende PV2) inntil kollapsen. Figur 1: Vekst av rotatoriene i forsøksperioden. Figur 2: Totalt bakterieinnhold (påm65 sjøvannsagar) i rotatorier.

Figur 3: Sammensetning av bakterieflora i rotatorier. PV2 er andel hurtigvoksende bakterier. Figur 4: Totalt bakterieinnhold (på M65 sjøvannsagar) i vannet i de to prøvekarene.

Figur 5: Sammensetning av bakterieflora i vannet. Figur 6: Totalt bakterieinnhold (M65) i rotatorier og vann fra to tanker.

Figur 7: Bakterieinnhold (M65) i vann fra skimmer og biofilter. Figur 8: Sammensetning av bakterieflora i vann fra skimmer. Figur 9: Sammensetning av flora i vann fra biofilteret. 141758/120 Institusjon: Havforskningsinstituttet, Austevoll havbruksstasjon 2001-2002 Prosjektleder: Torstein Harboe Kontaktperson: Torstein Harboe, 5392 Storebø E-post: Torstein.Harboe@imr.no