Mars 2017 Økonomiske nøkkeltall i Troms 2016 Analyse av regnskapsresultatet 2016 Økonomiske nøkkeltall i kommunenes budsjett og økonomiplaner 2017-2020 Kilder: SSB/KOSTRA (tall publisert 15. mars 2017) Kommunenes budsjett og økonomiplan 2017-2020 som er sendt til Fylkesmannen Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 00 Avdeling postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 Justis- og www.fylkesmannen.no/troms sosialavdelingen
Side 2 av 20 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms Sammendrag Det har vært gode driftsresultater for de fleste kommunene i Troms i 2016, og samlet for fylket er netto driftsresultat mer enn fordoblet fra året før. Resultatene i Troms er imidlertid svakere enn landsgjennomsnittet, og kun 3 andre fylker har svakere netto driftsresultat. Lånegjelden i Troms økte svakt siste år og holder seg på et betydelig høyere nivå enn landsgjennomsnittet. Kun Møre og Romsdal av fylkene har større lånegjeld enn Troms. Etter mange år med svært lave nivå på disposisjonsfondene i fylket er det positivt at fondene ble doblet siste år. Troms har imidlertid fremdeles lavest disposisjonsfond av alle fylkene. Oppsummert kan man si at det er positivt at kommunene i Troms samlet sett har fått bedre netto driftsresultater i 2016, men begrensende fondsmidler og/eller høy lånegjeld gjør kommunene fortsatt sårbare for uforutsette utgifter eller svikt i inntektene. Det er viktig å merke seg at de gode driftsresultatene i stor grad skyldes ekstraordinære skatteinntekter. Disse kom som følge av tilpasninger i forkant av skattereformen, og har kun engangseffekt. Dette er altså ikke en varig økning av inntektsnivået som gir grunnlag for økning av driftsutgiftene framover. Analysen viser også at økte statlige overføringer, i forhold til hva kommunene har budsjettert, bidrar noe til resultatet. I tillegg er kostnader til rente og avdrag lavere enn budsjettert og bidrar i positiv retning. Troms har pr. i dag kun 3 kommuner i ROBEK, hvorav Kvæfjord med all sannsynlighet vil meldes ut når vedtak om regnskapet for 2016 foreligger. De foreløpige regnskapsresultatene viser imidlertid at Kåfjord har store økonomiske utfordringer. Kommunen pådro seg et regnskapsmessig underskudd i 2016 (ca. 4,4 mill. kroner) som må dekkes inn over de to kommende årene for å unngå innmelding i ROBEK. I budsjett og økonomiplanene for 2017-2020 budsjetterer kommunene i Troms med for lave netto driftsresultater. Netto lånegjeld øker kraftig i forhold til inntektene, men det er store variasjoner i gjeldsutviklingen. Det er planlagt investeringer for 8,9 mrd. kroner for kommunene samlet i planperioden. Kommunene i Troms planlegger å styrke disposisjonsfondene fram mot 2020. Kun 2 av 24 kommuner fikk i 2016 et negativt netto driftsresultat i Troms. 18 kommuner fikk et netto driftsresultat over det anbefalte nivået (1,75 %) og 4 kommuner fikk bedre driftsresultat enn landsgjennomsnittet (Storfjord (4,7 %), Harstad (6,1 %), Nordreisa (7,6 %) og Lavangen (8,5 %). Kommunene Berg (-3,3 %) og Kåfjord (-5,8 %) fikk negative netto driftsresultater i 2016. I en slik situasjon er en avhengig av oppsparte midler fra tidligere år for å unngå regnskapsmessig merforbruk. Kåfjord hadde ikke fond eller mulighet til å stryke budsjetterte avsetninger, og ble stående med et regnskapsmessig underskudd på ca. 4,4 mill. kroner.
Side 3 av 20 Det er en positiv utvikling i disposisjonsfondene samlet sett for kommunene i Troms. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter for Troms har doblet seg fra 1,4 % i 2015 til 2,8 % i 2016, men er klart lavere enn landsgjennomsnittet på 8,0 %. Kommunene Torsken og Nordreisa har i praksis ingen fondsmidler, hvorav begge er ROBEK-kommuner. Kvænangen (8,4 %) og Lavangen (12,6 %) er de eneste kommunen i Troms med disposisjonsfond over landsgjennomsnittet pr. 2016. Det har vært en svak økning siste år i netto lånegjeld målt i % av brutto driftsinntekter for Troms-kommunene sett under ett, fra 95,1 % i 2015 til 95,5 % i 2016, en økning på 0,4 prosentpoeng. For landet u/ Oslo sank lånegjelden med 0,6 prosentpoeng, til 81,7 %. Det er bekymringsfullt at Troms-kommunene samlet sett har et klart høyere gjeldsnivå enn landsgjennomsnittet. 13 av kommunene i Troms har høyere gjeldsnivå enn landsgjennomsnittet pr. 2016. Lyngen kommune har i 2016 høyest lånegjeld av kommunene i Troms, med 130,7 %. Deretter følger Harstad kommune med 110,0 % og Tromsø kommune med 107,4 %. Kvæfjord kommune har lavest lånegjeld pr. 2016 med 35,0 %, fulgt av Tranøy med 54,6 % og Lavangen kommune med 55,3%.
Side 4 av 20 Om rapporteringen og tallgrunnlaget SSB publiserte 15. mars 2017 foreløpige KOSTRA-tall 1 for 2016. Vi benytter i rapporten tall på konsernnivå 2. Tallene som er sendt inn er teknisk sett godkjent av SSB, men må sees på som ureviderte tall ettersom regnskapene til kommunene ikke er revidert ennå. De endelige, reviderte tallene blir publisert 15. juni 2017. Alle kommuner i Troms rapportert regnskapstall i KOSTRA i tide til å komme med i publiseringen av de foreløpige KOSTRA-tallene 15. mars. Dette er en positiv utvikling. I 2015 var det 2 kommuner som ikke rakk fristen og i 2014 var det 8 kommuner. På landsbasis var det kun 16 av 428 kommuner som ikke rapporterte foreløpige regnskapstall innen fristen. Ettersom ikke alle kommuner har rapportert, er lands- og fylkesgjennomsnitt basert på anslag der det beregnes tall for manglende kommuner. Dette betyr at lands- og fylkesgjennomsnitt vil kunne bli endret når alle kommunene kommer med i den endelige rapporteringen pr. 15. juni 2017. I tillegg vil tallene kunne endres på bakgrunn av endringer fra revisjonen og korreksjon av andre feil ved innrapporteringen til KOSTRA. De foreløpige KOSTRA-tallene må derfor tolkes med en viss forsiktighet. I dette notatet er Oslo holdt utenfor gjennomsnittsberegningen ettersom den både er kommune og fylkeskommune. I tabeller hvor det er brukt farger representerer grønt de sterkeste verdiene og rødt de svakeste verdiene. Utvikling i netto driftsresultat Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hva som er igjen etter at alle årets utgifter er trukket fra alle årets inntekter. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Dersom en kommune får et negativt netto driftsresultat, må dette dekkes inn ved å benytte tidligere avsatte midler og/eller stryke budsjetterte avsetninger (overføringer til investeringsregnskapet, til fond og evt. inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk). Dersom resultatet fremdeles er negativt får kommunen et regnskapsmessig merforbruk i driften som må dekkes inn iht. reglene i kommuneloven 48 nr. 4. 1 KOSTRA står for KOmmune-STat-Rapportering. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Fra 2001 var alle kommuner og fylkeskommuner med i KOSTRA. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. 2 Konsern består av kommuneregnskap og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og Interkommunale selskaper (IKS). Interkommunale samarbeider er inkludert i vertskommunens konsernregnskap. Regnskapene til IKS er fordelt på eierkommunene etter eierandeler hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund.
Side 5 av 20 Kommunestyret må ved fastsettelsen av årsregnskapet avgjøre i hvilket år merforbruket skal dekkes inn. Dersom inndekning skjer over mer enn to år, eller kommunen ikke klarer inndekning som forutsatt av kommunestyret, vil kommunen bli meldt inn i ROBEK. Det anbefalte nivået for netto driftsresultat er fra 2014 1,75 % av brutto driftsinntekter. Anbefalingen om nivå på netto driftsresultat gjelder i utgangspunktet for sektoren samlet (alle kommunene i Norge). Hva som vil være et tilstrekkelig nivå på netto driftsresultat kan variere fra kommune til kommune, og må særlig sees i sammenheng med lånegjeld, fremtidig investeringsbehov/lånebehov, nedbetalingstiden på lånegjelden og nivået på buffere/disposisjonsfond. Tabellen under viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i 2016. De foreløpige KOSTRA-tallene for 2016 viser at netto driftsresultat ble styrket for Tromskommunene samlet sett i forhold til året før, fra 1,4 % i 2015 til 3,4 % i 2016, dvs. en oppgang på 2 prosentpoeng. Troms u/tromsø har samme resultatet som Troms i 2016 på 3,4 %, og har en oppgang på 1,5 prosentpoeng fra året før. For landet u/oslo endte resultatet på 4,1 %, en oppgang på 1,2 prosentpoeng fra 2,9 % i 2015. Kun to kommuner fikk i 2016 et negativt netto driftsresultat. 18 kommuner fikk et netto driftsresultat over det anbefalte nivået (1,75 %). 4 kommuner i Troms fikk bedre driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Kommunene Storfjord (4,7 %), Harstad (6,1 %), Nordreisa (7,6 %) og Lavangen (8,5 %) fikk de høyeste netto driftsresultatene i Troms i 2016.
Side 6 av 20 Kommunene Berg (-3,3 %) og Kåfjord (-5,8 %) fikk negative netto driftsresultater. I en slik situasjon er en avhengig av oppsparte midler fra tidligere år for å unngå regnskapsmessig merforbruk. Kåfjord kommune fikk også et regnskapsmessig underskudd på ca. 4,4 mill. kroner i 2016. 17 kommuner fikk et forbedret netto driftsresultat i 2016 sammenlignet med 2015. Lånegjeld og rente- og avdragsbelastning Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Lånefinansierte investeringer i VARsektoren (vann, avløp og renovasjon) er med i indikatoren, men kapitalkostnadene ved slike lån blir i de fleste kommuner dekket gjennom VAR-gebyrene, og påfører ikke kommunene nettoutgifter ved at de er selvfinansierende lån. Tabellen under viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter i perioden 2014-2016. Kommune 2014 2015 2016 Tromsø 99,6 % 105,4 % 107,4 % Harstad 113,3 % 113,4 % 110,0 % Kvæfjord 38,5 % 36,0 % 35,0 % Skånland 91,3 % 87,0 % 86,2 % Ibestad 42,6 % 59,0 % 94,9 % Gratangen 79,9 % 74,3 % 69,1 % Loabák Lavangen 52,9 % 61,5 % 55,3 % Bardu 69,4 % 82,6 % 79,4 % Salangen 96,9 % 98,0 % 92,5 % Målselv 74,1 % 75,9 % 73,6 % Sørreisa 79,1 % 78,9 % 74,8 % Dyrøy 75,2 % 82,1 % 83,5 % Tranøy 59,3 % 58,6 % 54,6 % Torsken 67,6 % 64,9 % 65,3 % Berg 75,5 % 77,7 % 80,6 % Lenvik 93,8 % 98,1 % 94,5 % Balsfjord 84,3 % 85,2 % 86,5 % Karlsøy 85,6 % 83,2 % 90,4 % Lyngen 125,1 % 126,8 % 130,7 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 76,2 % 78,8 % 77,2 % Gáivuotna Kåfjord 61,0 % 67,7 % 70,9 % Skjervøy 79,6 % 82,9 % 83,6 % Nordreisa 92,7 % 91,1 % 90,6 % Kvænangen 58,8 % 61,1 % 63,8 % Troms 91,9 % 95,1 % 95,5 % Troms u/tromsø 87,2 % 88,9 % 88,0 % Landet u/ Oslo 80,0 % 82,3 % 81,7 %
Side 7 av 20 Tabellen over viser at det i løpet av det siste året har vært en svak økning i netto lånegjeld målt i % av brutto driftsinntekter for Troms-kommunene sett under ett, fra 95,1 % i 2015 til 95,5 % i 2016, dvs. en økning på 0,4 prosentpoeng. Troms u /Tromsø hadde en motsatt utvikling, her ble netto lånegjeld redusert fra 88,9 % til 88,0 %, dvs. 0,9 prosentpoeng. For landet u/oslo sank netto lånegjeld med 0,6 prosentpoeng, til 81,7 %. Det er bekymringsfullt at Troms-kommunene samlet sett har et klart høyere gjeldsnivå enn landsgjennomsnittet. 13 av kommunene i Troms har høyere gjeldsnivå enn landsgjennomsnittet pr. 2016. Lyngen kommune har i 2016 høyest lånegjeld av kommunene i Troms, med 130,7 %. Deretter følger Harstad kommune med 110,0 % og Tromsø kommune med 107,4 %. Kvæfjord kommune har lavest lånegjeld pr. 2016 med 35,0 %, fulgt av Tranøy med 54,6 % og Lavangen kommune med 55,3 %. 11 av kommunene i Troms fikk nedgang i lånegjelden i 2016 sammenlignet med året før, mens lånegjelden økte for 13 kommuner. Størst prosentvis nedgang var det i kommunene Målselv, Gratangen og Torsken. Kommunene som hadde størst økning var Ibestad, Bardu og Kåfjord. Mange kommuner i Troms er eksponert for renterisiko som følge av makroøkonomiske forhold. Selv om rentenivået gjennomgående har vært lavt over flere år er det viktig at kommunen tar høyde for at en eventuell økning i lånerenten for mange vil kunne gjøre store utslag på bunnlinjen i regnskapet. Troms har hatt en høy renteeksponering sammenliknet med resten av landet. Variabelen netto renteeksponering gir en indikasjon på hvor mye av kommunens netto renteeksponering som er igjen etter at VAR-lån, rentekompensasjon og rentebærende likviditet er trukket fra, målt i forhold til driftsinntektene. I 2015 hadde Troms den tredje høyeste netto renteeksponeringen i landet, 56,6 %, mot landsgjennomsnittet på 36,9 %. I 2016 har netto renteeksponering for Troms samlet økt til 60,1 %. Tallene for landet som helhet foreligger ikke ennå. Rente- og avdragsbelastning Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstid o.l. I netto finans og avdrag som vises her vil ikke ekstraordinære avdrag fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og her tas det bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet.
Side 8 av 20 Tabellen viser utvikling i netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, i 2014-2016. Kommune 2014 2015 2016 Tromsø 6,5 % 6,4 % 6,0 % Harstad 5,7 % 6,6 % 5,8 % Kvæfjord 2,0 % 2,3 % 1,9 % Skånland 4,5 % 4,6 % 4,0 % Ibestad 1,2 % 2,3 % 1,5 % Gratangen 5,6 % 4,9 % 4,0 % Loabák Lavangen 4,6 % 3,8 % 3,7 % Bardu 5,2 % 4,8 % 5,5 % Salangen 4,1 % 5,3 % 5,8 % Målselv 5,0 % 5,0 % 4,6 % Sørreisa 6,2 % 5,6 % 5,9 % Dyrøy 4,8 % 5,7 % 5,1 % Tranøy 4,5 % 4,6 % 4,5 % Torsken 5,4 % 5,0 % 5,1 % Berg 4,4 % 4,6 % 4,8 % Lenvik 4,8 % 5,0 % 5,3 % Balsfjord 5,3 % 5,5 % 5,3 % Karlsøy 4,7 % 4,5 % 4,8 % Lyngen 7,1 % 7,2 % 7,0 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 5,6 % 5,2 % 4,7 % Gáivuotna Kåfjord 3,5 % 3,6 % 4,5 % Skjervøy 4,3 % 4,5 % 4,8 % Nordreisa 5,9 % 6,1 % 5,4 % Kvænangen 2,8 % 3,3 % 3,2 % Troms 5,5 % 5,7 % 5,4 % Troms u/tromsø 4,9 % 5,2 % 5,0 % Landet u/ Oslo 3,8 % 4,0 % 4,0 % Tabellen over viser at kapitalutgiftene (målt som netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter) er større i kommunene i Troms enn for landsgjennomsnittet. For 19 av kommunene i Troms er kapitalutgiftene større enn landsgjennomsnittet. En større andel av driftsinntektene i kommunene i Troms går således til å dekke kapitalutgifter, og dermed blir det mindre til løpende drift. Lyngen kommune (7,0 %) har høyst kapitalutgifter i prosent av brutto driftsinntekter i Troms, fulgt av Tromsø (6,0 %), Sørreisa (5,9 %), Salangen (5,8 %) og Harstad (5,8 %). Kapitalutgiftene har vært relativt stabile både på landsbasis og i Troms de siste årene. Siste år hadde Troms en nedgang på 0,3 prosentpoeng til 5,4 % mens landsnivået holdt seg uendret på 4,0 %. Mange kommuner i Troms benytter seg av muligheten som kommuneloven 50 nr. 7a gir til å utsette betalingen av avdrag, og en del kommuner opererer med tilnærmet minimumsavdrag. Dette gjør at de årlige avdragsutgiftene reduseres, men kommunene pådrar seg samtidig økte renteutgifter slik at de samlete kapitalutgiftene vil kunne øke.
Side 9 av 20 Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har i sin løpende drift. Utviklingen i disposisjonsfond må sees i sammenheng med utviklingen i netto driftsresultat. Tabellen under viser disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter i Troms i 2016. Det er en positiv utvikling i disposisjonsfondene samlet sett for kommunene i Troms. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter for Troms har doblet seg fra 1,4 % i 2015 til 2,8 % i 2016. Troms u/tromsø har også styrket disposisjonsfondene, og økt fra 1,7 % i 2015 til 3,2 % i 2016. På landsbasis var det en økning på 1,3 prosentpoeng fra 6,7 % i 2015 til 8,0 % i 2016. Kommunene i Troms har over tid hatt klart lavere nivå på disposisjonsfondene enn landsgjennomsnittet og er pr. 2016 det fylket i landet som har lavest disposisjonsfond. Kommunene Torsken og Nordreisa har i praksis ingen fondsmidler, hvorav begge er ROBEKkommuner. Når det gjelder størrelsene på disposisjonsfondene i Troms i 2016 i absolutte tall, vises det til nest siste side i rapporten.
Side 10 av 20 Hva skyldes de gode netto driftsresultatene i 2016? Innledning Vi har analysert de foreløpige regnskapsresultatene og sammenlignet disse mot kommunenes årsbudsjett 2016 og regnskap 2015. Kommunene hadde budsjettert med netto driftsresultat på 0,3 % samlet sett, mens regnskapsresultatet viser et netto driftsresultat på 3,1 %. Vi har ikke tatt høyde for budsjettreguleringer i løpet av året, men vi forsøker å forklare hvorfor det foreløpige regnskapsresultatet er betydelig bedre enn budsjettert. Vi utfører analysen på aggregert nivå for alle kommunene samlet. Det vil være enkelte kommuner som avviker fra analysen, men vi ønsker å finne hovedforklaringen på det gode årsresultatet. Vi har benyttet regnskapstall fra kommunekassa i denne analysen og ikke konserntall som vi vanligvis bruker fordi dette sammenfaller med kommunenes budsjett. Vi forutsetter god kvalitet i kommunenes budsjetter. Tabellen under viser regnskap 2015, budsjett og regnskap 2016, samt differansen mellom budsjett og regnskap for alle kommunene i Troms pr. 2016. Regnskap 2015 Budsjett 2016 Regnskap 2016 Differanse budsjett regnskap 2016 Differanse i prosent Alle kommuner i Troms Driftsinntekter Brukerbetalinger 514 649 514 165 527 029 12 864 2,5 % Andre salgs og leie inntekter 1 252 532 1 076 472 1 327 516 251 044 23,3 % Overføringer med krav til motytelse 2 079 883 1 447 790 2 238 862 791 072 54,6 % Rammetilskudd 4 952 011 5 114 702 5 067 229-47 473-0,9 % Andre statlige overføringer 584 712 551 622 714 675 163 053 29,6 % Andre overføringer 49 456 15 442 34 812 19 370 125,4 % Skatt på inntekt og formue 3 778 633 3 907 975 4 142 628 234 653 6,0 % Eiendomsskatt 396 377 484 619 486 187 1 568 0,3 % Andre direkte og indirekte skatter 26 872 27 115 26 500-615 -2,3 % SUM DRIFTSINNTEKTER 13 635 125 13 139 902 14 565 438 1 425 536 10,8 % Driftsutgifter Lønnsutgifter 7 222 104 6 971 177 7 530 343 559 166 8,0 % Sosiale utgifter 1 251 963 1 368 028 1 284 331-83 697-6,1 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjeneste produksjon 2 127 004 1 815 994 2 265 708 449 714 24,8 % Kjøp av tjenetser som erstatter tjeneste produksjon 1 504 639 1 355 595 1 612 328 256 733 18,9 % Overføringer 881 646 868 853 914 984 46 131 5,3 % Avskrivinger 631 983 620 768 676 601 55 833 9,0 % Fordelte utgifter -273 256-149 301-266 286-116 985 78,4 % SUM DRIFTSUTGIFTER 13 346 083 12 844 419 14 018 009 1 173 590 9,1 % Brutto Driftsresultat 289 042 295 480 547 429 251 949 Resultat eksterne finanstransaksjoner -746 156-875 701-771 392 104 309-11,9 % Motpost avskrivninger 631 985 620 556 676 606 56 050 9,0 % Netto driftsresultat 174 871 40 336 452 643 412 307 Netto driftsresultat prosent 1,3 % 0,3 % 3,1 %
Side 11 av 20 Tallene viser vi at driftsinntektene på aggregert nivå har økt mer (10,8 %) enn driftsutgiftene (9,1 %). Dette fører til at brutto driftsresultat har økt med 251,9 mill. kroner i forhold til budsjett. Inntektssiden Tabellen viser at driftsinntektene har økt med 10,8 % sammenlignet med budsjett. Skatt på inntekt og formue har økt med hele 363, 3 mill. kroner sammenlignet med regnskapet 2015. Økningen utgjør 9,6 %, og er omtrent på linje med økning på landsbasis. Skatteinntektene i Troms fylke ligger på 90,5 % av landsgjennomsnittet pr. person. Dette er en økning på 0,6 prosentpoeng mot 2015 da gjennomsnittet var 89,9 %. Det er økning i egne skatteinntekter og ikke skatteutjevning som har hatt mest betydning for kommunene. Økning i egne skatteinntekter var på 363,3 mill. kroner, som nevnt ovenfor, mens økningen i skatteutjevning var på 19,7 mill. kroner. Tabellen under viser skatteinntekter inklusive naturressursskatt og skatteutjevning for kommunene i Troms 2016 2015 Endring 2016-2015 Kommune Skatt på inntekt og formue ink naturressurs skatt Utjevning Sum Skatt på inntekt og formue ink naturressurs skatt Utjevning Sum Skatt på inntekt og formue ink naturressurs skatt Utjevning Tromsø 2 034 480 19 058 2 053 538 1 840 079 25 722 1 865 801 194 401-6 664 Harstad 623 987 47 376 671 363 581 441 36 737 618 178 42 546 10 639 Kvæfjord 60 507 21 039 81 546 56 094 20 146 76 240 4 413 892 Skånland 66 151 15 988 82 139 61 208 13 187 74 395 4 943 2 801 Ibestad 31 656 6 297 37 953 26 855 8 150 35 005 4 801-1 853 Gratangen 22 524 8 076 30 600 20 678 7 500 28 178 1 846 576 Lavangen 19 351 8 861 28 212 18 284 6 695 24 979 1 067 2 167 Bardu 109 015 2 399 111 414 103 643 1 204 104 847 5 372 1 196 Salangen 46 921 13 233 60 154 42 072 13 007 55 079 4 849 226 Målselv 179 331 6 135 185 466 166 088 4 385 170 473 13 243 1 750 Sørreisa 81 156 12 387 93 543 73 491 12 572 86 063 7 665-184 Dyrøy 22 702 8 452 31 154 21 773 6 866 28 639 929 1 586 Tranøy 30 589 10 939 41 528 27 648 10 595 38 243 2 941 344 Torsken 18 571 6 025 24 596 17 440 4 536 21 976 1 131 1 489 Berg 21 381 3 407 24 788 20 611 2 025 22 636 770 1 382 Lenvik 274 230 40 653 314 883 242 479 45 028 287 507 31 751-4 375 Balsfjord 117 146 36 497 153 643 108 717 33 276 141 993 8 429 3 221 Karlsøy 49 979 11 676 61 655 46 139 10 815 56 954 3 840 861 Lyngen 61 736 15 516 77 252 56 189 16 379 72 568 5 547-863 Storfjord 43 833 6 705 50 538 45 189 2 390 47 579-1 356 4 315 Kåfjord 44 224 13 721 57 945 43 608 10 665 54 273 616 3 057 Skjervøy 62 594 16 230 78 824 53 859 17 948 71 807 8 735-1 718 Nordreisa 104 420 27 693 132 113 93 075 28 130 121 205 11 345-437 Kvænangen 30 668 2 776 2 053 538 27 192 3 437 30 629 3 476-660 Sum Troms 4 157 152 361 140 6 538 385 3 793 852 341 393 4 135 245 363 300 19 746
Side 12 av 20 Størst økning i skatteinntektene i hadde Tromsø 194,4 mill. kroner, mens Harstad hadde 42,5 mill. kroner og Lenvik 31,7 mill. kroner. Vi ser f.eks. at Tromsø, Lenvik og Skjervøy alle hadde nedgang i skatteutjevningen. Ikke alle kommuner hadde økning i skatteinntektene. Storfjord har nedgang på 1,3 mill. kroner, mens Kåfjord har en økning på kun 616 000 kroner og Berg hadde en økning på 770 000 kroner sammenlignet med skatteinntektene for 2015. Skattesvake kommuner blir kompensert i inntektssystemet gjennom skatteutjevningen. Tabellen viser at f.eks. Storfjord, Kåfjord og Berg fikk ble kompensert mer i skatteutjevningen i 2016 enn i 2015. Økningen i skatteinntektene skyldes endringer i reglene om utbytteskatt som medførte at aksjonærene tok ut større utbytte fra selskapene i 2016 enn normalt. Skatteøkningen er et engangstilfelle som ikke gir en varig økning av inntektsnivået, og derfor ikke gir grunnlag for økning av driftsutgiftene framover. Merinntektene fra skatt gir sterkt utslag på netto driftsresultat, fordi det ikke hefter motytelser til skatteinntektene. Økningen i skatteinntektene som enkeltfaktor forklarer forholdvis mye av økningen i netto driftsresultat for kommunene i Troms. Videre ser vi at overføringer med krav til motytelser har økt med 791 mill. kroner i forhold til budsjett. Dette består i refusjoner kommunene får fra staten for eksempelvis i forbindelse med ressurskrevende tjenester, refusjon fra NAV, kompensasjon for merverdiavgift, sykelønnsrefusjon med mer. Det følger kostnader med disse overføringene; blant annet lønnsutgifter og kjøp/ produksjon av varer og tjenester internt og eksternt, følgelig får ikke disse inntektene like stort utslag på netto driftsresultat som skatteinntektene. Diagrammet under viser hvilke inntektsposter som har økt mest sett i forhold til budsjett.
Side 13 av 20 Overføringer med krav til motytelser står for 52 % av økningen i regnskapsførte inntekter målt mot budsjett. Kostnadene som følger med slike overføringer gjør at effekten på netto driftsresultat er lav og dermed ikke like utslagsgivende som for skatteinntektene. Skatteinntektene utgjør 15 % av inntektsøkningen, men står for en relativt stor andel av økningen i netto driftsresultat. Premieavvik er differansen mellom årets pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad. For Tromsø kommune er premieavviket en positiv faktor og har bidratt til å øke netto driftsresultat, men for Troms/uten Tromsø har ikke premieavviket hatt betydning på resultatet. Utgiftssiden Driftsutgiftene har økt 9,1 % med sammenlignet med budsjett. Vi ser det var budsjettert med innsparinger i lønnskostnadene, men lønnskostnadene har likevel økt med 559,1 mill. kroner. Økningen utgjør 8,0 % sammenlignet med budsjett. Videre var det budsjettert med innsparinger til kjøp av varer og tjenester som inngår og som erstatter tjenesteproduksjon, men regnskapet viser at kostnadene har økt med tilsammen 706,4 mill. kroner i forhold til budsjett. Økningen utgjør ca. 22,3 %. Lønn og kjøp/produksjon av varer og tjenester utgjør 90,5 % av alle driftsutgiftene. Når det gjelder renter, avdrag, utlån og andre finanstransaksjoner er resultatet 104,3 mill. kroner lavere enn budsjettert. Dette utgjør en reduksjon i finanstransaksjoner med 11,9 % og bidrar positivt på resultatet. Konklusjon Oppsummert kan vi si at det gode regnskapsresultatet i stor grad skyldes økning i egne skatteinntekter, samtidig som skatteutjevningen har bidratt noe. Vi ser at statlige overføringer har økt, men disse er motsvart av økte lønnskostnader og økte kostnader til kjøp/produksjon av varer og tjenester. Dette har ikke like stor positiv effekt på resultatet som økte skatteinntekter. Premieavviket har ikke hatt betydning for regnskapsresultatene, bortsett fra Tromsø kommune der premieavviket en positiv faktor. Analyse av kommunenes budsjett 2017 og økonomiplaner 2017-2020 Fylkesmannen har gjort en analyse basert på årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 for kommunene i Troms. Analysen gir en indikasjon på budsjetterte resultater, nivå på investeringer og utviklingen i netto lånegjeld og disposisjonsfond. Kommunenes budsjett- og økonomiplaner oppdateres løpende i budsjettåret, men i denne analysen har vi tatt utgangspunkt i opprinnelig budsjett ved årets start. Det er ikke formelle formkrav til hvordan økonomiplanens år 2-4 skal stilles opp tallmessig. De fleste kommunene benytter imidlertid de samme budsjettskjemaene og økonomiske oversiktene som benyttes i årsbudsjettet. For de kommunene som ikke gjør dette, vil det kunne mangle tall i enkelte tabeller.
Side 14 av 20 I analysen av budsjett- og økonomiplan benytter vi KOSTRA-tall for kommunekassa. Dette er for å kunne sammenligne kommunens budsjettall direkte med regnskapstallene. Andre virksomheter, som f. eks. kommunale foretak er derfor holdt utenfor denne analysen. Budsjettert netto driftsresultat for 2017-2020 Netto driftsresultat er den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunen. Netto driftsresultat viser hvor mye som er igjen etter at alle utgifter er trukket fra alle årets inntekter og er ut uttrykk for kommunens handlefrihet. Dersom kommunen får et negativt netto driftsresultat må dette dekkes av tidligere oppsparte midler eller strykninger av budsjetterte avsetninger (til fond, til investeringsregnskapet eller til dekning av tidligere års merforbruk). Det anbefales at kommunene budsjetterer med et netto driftsresultat på 1,75 % over tid. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter, kommunekassa Foreløping Kommune regnskap 2016 Kommunekassa Budsjett 2017 2018 2019 2020 Gjennomsnitt 2017-2020 Tromsø 2,9 % 0,6 % 0,3 % 0,4 % 0,8 % 0,5 % Harstad 5,7 % 0,5 % 0,7 % 0,8 % 0,8 % 0,7 % Kvæfjord 3,8 % 0,3 % Skånland 3,4 % -0,3 % -0,4 % -0,2 % -0,3 % -0,3 % Ibestad 3,2 % 0,3 % 0,3 % Gratangen 2,8 % -0,3 % -0,3 % -0,3 % -0,3 % -0,3 % Lavangen 7,9 % 1,5 % 3,9 % 3,7 % 4,5 % 3,4 % Bardu 3,0 % -1,3 % 0,7 % 1,8 % 1,6 % 0,7 % Salangen 2,2 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,6 % 0,5 % Målselv 2,6 % 0,2 % -0,5 % -0,8 % -0,9 % -0,5 % Sørreisa 4,1 % -0,4 % -0,4 % -0,4 % -0,5 % -0,4 % Dyrøy 1,4 % -0,4 % -0,5 % -0,5 % -0,4 % -0,4 % Tranøy 2,5 % -1,2 % -0,5 % -0,4 % -0,7 % Torsken 2,4 % 3,6 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % Berg -3,5 % -0,3 % -0,2 % -0,2 % -0,2 % -0,2 % Lenvik 0,8 % -0,1 % 0,2 % 0,1 % 0,2 % 0,1 % Balsfjord 1,5 % -1,1 % 0,9 % 0,8 % 1,0 % 0,4 % Karlsøy 3,8 % 0,8 % -0,4 % 0,2 % -0,7 % 0,0 % Lyngen 3,0 % 0,4 % -0,8 % 2,0 % -0,4 % 0,3 % Storfjord 4,7 % 0,3 % 1,9 % 1,7 % 1,7 % 1,4 % Kåfjord -5,8 % 1,8 % Skjervøy 2,7 % -1,9 % 0,6 % 1,6 % 0,2 % 0,1 % Nordreisa 7,6 % 1,9 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,5 % Kvænangen 1,2 % 1,6 % 1,2 % 1,2 % 1,2 % 1,3 % Troms 3,1 % 0,4 % 0,4 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % Troms u/tromsø 3,3 % 0,2 % 0,5 % 0,7 % 0,5 % 0,5 % Landet u/oslo 7,1 % I planperioden 2017-2020 er det i Troms budsjettert med for lave netto driftsresultater; 0,5 % i gjennomsnitt. Det er kun Lavangen og Torsken som budsjetterer med netto driftsresultater
Side 15 av 20 over det anbefalte nivået på 1,75 % i planperioden. Storfjord, Nordreisa og Kvænangen har alle budsjettert med netto driftsresultater over 1 %, mens Skånland, Gratangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy og Berg har budsjettert med negativt netto driftsresultat samlet sett i planperioden. Nordreisa og Tosken har store underskudd og må planlegge med tilstrekkelige store netto driftsresultater som tar høyde for inndekning av tidligere års underskudd. Utvikling i investeringer Tabellen nedenfor viser investeringer i årsbudsjettet og videre i økonomiplanperioden. Investeringer i anleggsmiddler ink. vann, avløp og renovasjon Sum i planperioden 2017-2020 Investeringer i prosent av brutto driftsinntekter i planperioden Kommune Budsjett 2016 Budsjett 2017 2018 2019 2020 Tromsø 1 453 818 000 1 789 065 000 1 581 981 000 692 435 000 976 415 000 5 039 896 000 23,9 % Harstad 225 605 000 516 356 000 335 200 000 224 625 000 60 295 000 1 136 476 000 14,5 % Kvæfjord 8 207 667 37 125 000 70 760 000 7 607 000 4 860 000 120 352 000 30,1 % Skånland 88 916 000 62 400 000 33 000 000 24 550 000 5 650 000 125 600 000 10,8 % Ibestad 66 007 000 25 900 000 64 001 000 72 800 000 2 800 000 165 501 000 105,6 % Gratangen 12 828 000 24 337 500 6 983 750 4 453 125 3 750 000 39 524 375 7,1 % Lavangen 26 525 000 12 181 000 - - - 12 181 000 2,3 % Bardu 43 867 000 49 917 000 17 188 000 17 675 000 10 488 000 95 268 000 5,8 % Salangen 14 038 000 11 100 000 6 000 000 6 000 000 6 000 000 29 100 000 2,4 % Målselv 65 034 506 217 037 500 180 000 000-53 606 250 26 500 000 369 931 250 14,4 % Sørreisa 21 358 000 38 913 000 47 625 000 66 150 000 35 000 000 187 688 000 17,2 % Dyrøy 19 560 000 29 050 000 15 000 000 4 000 000 4 000 000 52 050 000 9,6 % Tranøy 7 414 500 23 836 500 33 892 500 28 737 000 86 466 000 15,8 % Torsken 12 382 274 18 804 188 1 625 000 - - 20 429 188 4,4 % Berg 150 000 100 000 - - - 100 000 Lenvik 131 235 000 183 125 000 186 575 000 85 250 000 15 600 000 470 550 000 10,9 % Balsfjord 106 578 500 16 478 000 18 209 500 707 500 982 500 36 377 500 2,0 % Karlsøy 79 750 000 34 135 000 15 250 000 15 750 000 2 750 000 67 885 000 6,9 % Lyngen 97 321 000 132 281 000 37 650 000 1 100 000 100 000 171 131 000 14,9 % Storfjord 26 185 000 78 600 000 51 690 000 36 300 000 18 350 000 184 940 000 22,8 % Kåfjord 31 305 000 152 574 000 130 610 000 12 940 000-296 124 000 Skjervøy 29 960 000 29 570 000 20 400 000 4 400 000 4 400 000 58 770 000 5,5 % Nordreisa 31 300 000 17 319 832 23 375 168 22 100 000 2 600 000 65 395 000 3,8 % Kvænangen 45 745 900 48 455 000 31 180 000 400 000 80 035 000 11,6 % Troms 2 645 091 347 3 548 660 520 2 908 195 918 1 274 373 375 1 180 540 500 8 911 770 313 16,8 % Troms u/tromsø 1 191 273 347 1 759 595 520 1 326 214 918 581 938 375 204 125 500 3 871 874 313 12,1 % I økonomiplanperioden 2017-2020 skal det investeres for 8,9 mrd. kroner i kommunene i Troms. For Troms u/tromsø investeres det i underkant av 3,9 mrd. kroner. Tabellen viser at det er en avtakende investeringstakt mot slutten av planperioden. Dette skyldes sannsynligvis framtidige prosjekter som ikke er tatt inn i investeringsplanene ennå, men som vil bli tatt inn ved neste rullering av økonomiplan 2019-2021. Ikke uventet er det Tromsø, Harstad og Lenvik som investerer mest i kroner, men også Målselv investerer mye med 369 mill. kroner i planperioden. I forhold til brutto inntekter er det Ibestad og Kvæfjord som investerer mest, men også Tromsø og Storfjord investerer tungt sett i forhold til inntektene.
Side 16 av 20 Utvikling av netto lånegjeld Investeringer har direkte sammenheng med utviklingen i lånegjelden. Vi har analysert utviklingen i netto lånegjeld basert på kommunenes budsjett- og investeringsplaner. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Forventet utvikling i lånegjeld blir i varierende grad synliggjort i kommunenes budsjett og økonomiplaner. Vi har regnet frem netto lånegjeld på bakgrunn av følgende formel: Netto lånegjeld i regnskapet pr. 31.12.2016 + Bruk av lånemidler 2017 (fra budsjettskjema 2A) - Utlån og forskutteringer 2017 (fra budsjettskjema 2A) - Avdrag på lån 2017 (fra økonomisk oversikt drift) = Netto lånegjeld for 2017, tilsvarende for årene 2018-2020. Utvikling i netto lånegjeld ihht økonomplan, kommunekassa Netto lånegjeld foreløpig regnskap 2016 Budsjett 2017 Endring i lånegjeld 2016-2020 Prosentvis endring 2016-2020 Kommune 2018 2019 2020 Tromsø 5 451 812 000 6 261 556 000 6 953 521 000 7 127 109 000 7 413 457 000 1 961 645 000 36,0 % Harstad 2 165 574 000 2 432 353 450 2 595 686 900 2 625 132 350 2 565 387 800 399 813 800 18,5 % Kvæfjord 140 030 000 163 950 000 212 240 000 207 798 000 201 136 000 61 106 000 43,6 % Skånland 250 723 000 285 853 000 302 446 000 312 924 000 305 221 000 54 498 000 21,7 % Ibestad 156 886 000 171 507 000 229 421 000 236 722 000 231 875 000 74 989 000 47,8 % Gratangen 94 211 000 108 053 300 108 012 600 105 946 900 103 319 200 9 108 200 9,7 % Lavangen 75 939 000 77 356 502 71 974 004 66 591 506 61 209 008-14 729 992-19,4 % Bardu 343 650 000 360 925 000 352 160 000 430 695 000 447 530 000 103 880 000 30,2 % Salangen 288 336 000 287 619 000 281 787 000 275 955 000 270 123 000-18 213 000-6,3 % Målselv 464 296 000 607 626 000 702 242 000 787 273 000 772 469 000 308 173 000 66,4 % Sørreisa 220 063 000 242 392 000 269 652 000 310 972 000 327 972 000 107 909 000 49,0 % Dyrøy 112 346 000 127 121 000 131 166 000 129 016 000 126 716 000 14 370 000 12,8 % Tranøy 99 565 000 106 318 918 123 375 075 131 439 822 131 439 822 31 874 822 32,0 % Torsken 77 746 000 85 012 604 82 212 604 78 112 604 74 012 604-3 733 396-4,8 % Berg 86 082 000 81 229 450 77 226 900 73 224 350 69 221 800-16 860 200-19,6 % Lenvik 1 089 963 000 1 153 605 997 1 247 692 438 1 243 183 515 1 212 743 250 122 780 250 11,3 % Balsfjord 378 824 000 375 570 000 375 957 500 358 878 000 341 447 500-37 376 500-9,9 % Karlsøy 219 758 000 236 546 000 233 229 000 236 912 000 227 395 000 7 637 000 3,5 % Lyngen 404 380 000 520 061 000 541 907 000 523 016 000 514 493 000 110 113 000 27,2 % Storfjord 167 403 000 203 652 000 232 066 000 241 846 000 247 257 000 79 854 000 47,7 % Kåfjord 166 821 000 281 170 000 284 888 000 280 660 000 280 649 284 113 828 284 68,2 % Skjervøy 246 960 000 262 300 580 267 826 340 260 123 300 252 247 460 5 287 460 2,1 % Nordreisa 424 989 000 419 273 254 421 516 350 406 868 694 387 587 706-37 401 294-8,8 % Kvænangen 105 562 000 137 598 250 157 578 750 150 911 250 143 830 856 38 268 856 36,3 % Troms 13 231 919 000 14 988 650 305 16 255 784 461 16 601 310 291 16 708 740 290 3 476 821 290 26,3 % Troms u/tromsø 7 780 107 000 8 727 094 305 9 302 263 461 9 474 201 291 9 295 283 290 568 188 985 6,5 % Som det fremgår av tabellen er det Tromsø som øker sin netto lånegjeld desidert mest i kroner. I henhold til det foreløpige regnskapet for 2016 er netto lånegjeld på ca. 5,45 mrd. kroner og øker til ca. 7,4 mrd. kroner pr. 2020. Økningen i perioden utgjør 36 % og henger sammen med tunge investeringer i samme periode som f.eks. Tromsøbadet, Otium og skoleutbygginger.
Side 17 av 20 For Troms u/ Tromsø øker netto lånegjeld med 568 mill. kroner. Kåfjord og Målselv har planlagt størst økning i lånegjelden relativt sett, mens Harstad øker lånegjelden mest i absolutte tall med 399 mill. kroner i planperioden. Nordreisa, Balsfjord, Berg, Lavangen og Torsken planlegger å redusere netto lånegjeld. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter, kommunekassa Kommune Regnskap 2016 Budsjett 2017 2018 2019 2020 Tromsø 98,5 % 121,1 % 132,9 % 133,9 % 137,6 % Harstad 106,5 % 124,6 % 132,5 % 133,8 % 130,4 % Kvæfjord 34,1 % 40,9 % Skånland 85,2 % 99,0 % 104,5 % 107,3 % 104,2 % Ibestad 93,2 % 109,4 % Gratangen 66,8 % 77,5 % 77,5 % 76,0 % 74,1 % Lavangen 53,0 % 57,2 % 53,2 % 49,2 % 45,3 % Bardu 79,4 % 87,7 % 86,6 % 105,6 % 109,6 % Salangen 92,6 % 94,3 % 92,7 % 90,8 % 88,9 % Målselv 71,9 % 96,8 % 110,8 % 121,8 % 117,0 % Sørreisa 73,1 % 84,6 % 94,6 % 109,4 % 137,4 % Dyrøy 82,1 % 94,0 % 97,0 % 95,4 % 93,7 % Tranøy 52,5 % 58,1 % 68,0 % 72,4 % Torsken 63,3 % 72,4 % 70,1 % 66,6 % 63,1 % Berg 78,9 % 76,5 % 72,7 % 68,9 % 65,2 % Lenvik 93,5 % 106,5 % 115,1 % 114,7 % 111,9 % Balsfjord 76,8 % 81,9 % 81,9 % 78,1 % 74,4 % Karlsøy 90,4 % 95,0 % 94,5 % 97,1 % 92,9 % Lyngen 130,7 % 179,4 % 187,3 % 182,0 % 180,1 % Storfjord 77,3 % 99,8 % 114,0 % 119,6 % 122,9 % Kåfjord 70,9 % 117,9 % Skjervøy 83,7 % 96,9 % 99,3 % 96,9 % 95,0 % Nordreisa 90,7 % 97,0 % 97,5 % 94,1 % 89,7 % Kvænangen 63,8 % 80,2 % 91,3 % 87,4 % 83,3 % Troms 90,8 % 108,5 % 124,2 % 125,9 % 128,1 % Troms u/tromsø 86,1 % 101,0 % 118,5 % 120,5 % 121,5 % Landet u/oslo 73,1 % Som vi ser har kommunene i Troms pr. 2016 vesentlig høyere netto lånegjeld enn landet u/oslo. Samlet har kommunene i Troms 90,8 % i netto lånegjeld målt i forhold brutto driftsinntekter, mens Troms u/tromsø har 86,1 %, og landet u/oslo har 73,1 %. Lyngen har desidert høyeste netto lånegjeld i fylket med 130,7 % pr. 2016. Kun ni kommuner i landet har høyere netto lånegjeld enn Lyngen. Lyngen investerer for ca. 170 mill. kroner i planperioden, og netto lånegjeld øker dermed til 180,1 % av brutto driftsinntekter ved utgangen av 2020. Tromsø, Harstad, Skånland, Bardu, Målselv, Sørreisa, Lenvik og Storfjord planlegger å øke netto lånegjeld betraktelig, alle til over 100 % av brutto driftsinntekter.
Side 18 av 20 Fylkesmannen ser med bekymring på det høye gjeldsnivået i flere av kommunene i Troms. Enkelte kommuner betaler i dag kun minimumsavdrag på gjelden. Mange kommuner har tunge investeringer i økonomiplanene. Dette vil øke lånegjelden ytterligere framover og gir grunn til bekymring for den langsiktige balansen i kommunenes økonomi. Kvæfjord, Ibestad og Kåfjord har ikke oppgitt brutto driftsinntekter i økonomiplanene 2018-2020, og vi kan følgelig ikke analysere gjeldsnivået for disse kommunene. Disposisjonsfond Vi har analysert kommunenes avsetninger og bruk av disposisjonsfond på bakgrunn av kommunenes årsbudsjett og økonomiplaner. Tabellen viser disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter for 2016 og planlagt utvikling framover i perioden. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter, kommunekassa Regnskap 2016 Budsjett 2017 2018 2019 2020 Kommune Tromsø 1,6 % 2,7 % 3,2 % 3,9 % 4,9 % Harstad 2,9 % 3,1 % 3,3 % 3,7 % 4,1 % Kvæfjord 1,6 % 2,4 % Skånland 2,1 % 1,7 % 1,2 % 1,0 % 0,6 % Ibestad 1,0 % 1,1 % Gratangen 4,1 % 3,9 % 3,6 % 3,3 % 2,9 % Lavangen 12,5 % 14,7 % 18,4 % 22,0 % 26,5 % Bardu 4,3 % 4,4 % 5,2 % 6,8 % 7,9 % Salangen 2,9 % 2,9 % 3,0 % 3,0 % 3,1 % Målselv 2,6 % 2,0 % 1,7 % 1,5 % 1,2 % Sørreisa 2,0 % 1,7 % 1,4 % 1,1 % 1,3 % Dyrøy 2,9 % 3,6 % 4,1 % 4,6 % 5,1 % Tranøy 3,7 % 1,5 % 0,3 % 0,0 % Torsken 0,0 % 0,2 % 0,5 % 0,8 % 1,4 % Berg 6,4 % 6,4 % 5,5 % 4,5 % 3,5 % Lenvik 1,2 % 1,3 % 1,5 % 1,7 % 2,0 % Balsfjord 4,2 % 3,2 % 3,8 % 4,4 % 5,1 % Karlsøy 3,3 % 3,7 % 3,1 % 3,1 % 2,1 % Lyngen 5,0 % 5,3 % 4,2 % 5,8 % 5,1 % Storfjord 2,4 % 3,8 % 6,0 % 8,1 % 10,2 % Kåfjord 0,6 % 1,4 % Skjervøy 6,8 % 5,5 % 6,1 % 7,8 % 8,1 % Nordreisa 0,0 % 0,9 % 2,4 % 3,9 % 5,4 % Kvænangen 8,3 % 5,6 % 4,7 % 6,6 % 8,4 % Troms 2,4 % 2,8 % 3,3 % 3,9 % 4,7 % Troms u/tromsø 2,9 % 2,9 % 3,4 % 4,0 % 4,5 % Landet u/oslo 7,1 % Tabellen viser at kommunene i Troms har et vesentlig lavere nivå på disposisjonsfondene i 2016 enn landet u/oslo. Selv om kommunene i Troms planlegger å styrke disposisjonsfondene frem mot 2020 til 4,7 %, vil de også etter 2020 ligge langt under landsgjennomsnittet u/oslo (7,1 % pr. 2016)
Side 19 av 20 Tabellen under viser utviklingen av disposisjonsfond i kroner iht. kommunenes økonomiplaner. Utvikling av disposisjonsfond iht økonomiplan Kommune Regnskap 2016 Budsjett 2017 2018 2019 2020 Tromsø 90 524 000 137 238 000 167 468 000 205 431 000 262 813 000 Harstad 58 148 000 59 813 410 65 018 820 73 124 230 81 229 640 Kvæfjord 6 755 000 9 667 000 10 235 000 9 635 000 10 287 000 Skånland 6 151 000 4 930 000 3 583 000 2 774 000 1 654 000 Ibestad 1 604 000 1 704 000 1 704 000 2 254 000 2 254 000 Gratangen 5 819 000 5 391 743 4 964 486 4 537 229 4 109 972 Lavangen 17 971 000 19 817 822 24 887 198 29 806 574 35 779 696 Bardu 18 429 000 18 193 000 20 973 000 27 729 000 32 333 000 Salangen 8 987 000 8 987 000 8 987 000 8 987 000 9 287 000 Målselv 16 844 000 12 504 000 10 954 000 9 710 000 7 942 000 Sørreisa 5 995 000 4 998 000 4 001 000 3 004 000 3 004 000 Dyrøy 4 012 000 4 847 785 5 498 171 6 186 178 6 948 785 Tranøy 7 085 000 2 813 034 509 420 - - Torsken - 208 772 595 022 981 272 1 588 358 Berg 6 990 000 6 820 000 5 794 811 4 769 622 3 744 433 Lenvik 13 574 000 13 874 000 16 718 287 18 852 087 21 951 410 Balsfjord 20 677 000 14 563 000 17 501 000 20 219 000 23 539 000 Karlsøy 7 939 000 9 214 000 7 597 000 7 470 000 5 163 000 Lyngen 15 352 000 15 285 000 12 066 000 16 754 000 14 698 000 Storfjord 5 176 000 7 744 728 12 303 350 16 374 343 20 445 336 Kåfjord 1 328 000 3 330 000 Skjervøy 19 960 000 14 891 826 16 531 401 20 869 469 21 544 530 Nordreisa - 3 798 602 10 367 586 16 888 662 23 409 422 Kvænangen 13 779 000 9 551 772 8 155 769 11 343 448 14 560 782 Troms 353 099 000 390 186 494 436 413 321 517 700 114 608 286 364 Troms u/tromsø 262 575 000 252 948 494 268 945 321 312 269 114 345 473 364 De fleste kommuner i Troms planlegger å øke disposisjonsfondet, unntakene er Skånland, Gratangen, Målselv, Sørreisa, Tranøy, Berg, Karlsøy og Lyngen som planlegger å redusere disposisjonsfondene.
Side 20 av 20 Eiendomsskatt Eiendomsskatten fastsettes lokalt. Det er kommunestyret som vedtar om det skal innkreves eiendomsskatt i kommunen. Maksimal tillatt sats er 7 promille. Tabellen nedenfor viser vedtatte satser for eiendomsskatt i Troms for 2016 og 2017. Kommune Vedtatt sats 2016 Vedtatt sats 2017 Verker og bruk/næring Bolig Verker og bruk Annen næring Bolig Tromsø 7,0 5,0 7,0 7,0 5,0 Harstad 7,0 3,16 5,5 5,5 2,8 Kvæfjord 4,0 4,0 5,0 5,0 5,0 Skånland 7,0 0,0 7,0 0,0 0,0 Ibestad 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Gratangen 7,0 0,0 7,0 0,0 0,0 Lavangen 7,0 0,0 7,0 0,0 0,0 Bardu 7,0 3,0 7,0 7,0 2,0 Salangen 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 Målselv 7,0 7,0 7,0 7,0 5,0 Sørreisa 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Dyrøy 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tranøy 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 Torsken 7,0 5,5 7,0 7,0 5,5 Berg 7,0 5,5 7,0 7,0 5,5 Lenvik 4,5 4,0 4,5 4,5 4,0 Balsfjord 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 Karlsøy 7,0 6,5 7,0 7,0 6,5 Lyngen 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 Storfjord 7,0 0,0 7,0 0,0 0,0 Kåfjord 7,0 0,0 7,0 0,0 0,0 Skjervøy 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 Nordreisa 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 Kvænangen 7,0 0,0 7,0 0,0 0,0 Det er kun Sørreisa og Dyrøy som ikke har innført eiendomsskatt. Skånland, Gratangen, Lavangen, Storfjord, Kåfjord og Kvænangen har ikke eiendomsskatt på bolig. Det er få endringer i eiendomsskatten. Harstad har redusert satsen på boliger med 0,4 promille og den generelle satsen er satt med 1,5 promille. Målselv har redusert satsen på boliger fra 7 til 5 promille. Bardu har redusert satsen på boliger med 1 promille, mens Kvæfjord har økt den generelle satsen med 1 promille.