Hverdagsfriluftsliv friluftsliv i nærmiljøet

Like dokumenter
Hverdagsfriluftsliv friluftsliv i nærmiljøet

Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet, DNs nærmiljøsatsing. Elisabeth Sæthre Direktoratet for naturforvaltning Gardermoen, 17.

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november Elisabeth Sæthre

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011


Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning


Nasjonal handlingsplan for friluftslivsområder - handlingsplanen i en helhetlig kontekst. Nils-Yngve Berg Vestnes fjordhotell 21.

Turbyen Bodø. Norges turby nr 1! Bymarka. Moloen. Ved sjøen. 92% sommer 85% vinter. 92 % sommer 75 % vinter. 93% sommer 9% vinter

Budsjett 2012 rammer og resultater i relasjon til 2013-budsjettet. Seksjonssjef Roar Skuterud, Direktoratet for naturforvaltning

Natur og folkehelse. Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Nasjonal politikk for sikring og tilrettelegging av friluftslivsområde. Kvam, Hordaland oktober 2017 Ann Jori Romundstad

Prosjekt for friluftslivets ferdselsårer

Handlingsplan for friluftslivsområder status og. Nils-Yngve Berg Værnes, 30. november 2011

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring

Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forslag

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 075/10 Fylkestinget

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL BASISPRESENTASJON

Modul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv

Arealformålet grønnstruktur

Nasjonal politikk for sikring og tilrettelegging av friluftslivsområde. Rogaland 18. og 19. oktober Heidi G. Betten

nærmiljøet - to sider av samme sak

Regional friluftslivstrategi for Nordland

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Sikring som instrument i friluftslivsarbeidet

Satsing på turruteplaner i kommunene

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering.

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forslag

Friluftsmeldinga. Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet BYKLE

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud

KOMMUNALE PLANER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET. Hønefoss 13 juni2019

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv og Nasjonal handlingsplan

Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder

DNT og lokalt folkehelsearbeid

DN - Håndbok nr Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Seminar universell utforming september 2009

Nasjonal handlingsplan og Nasjonal 12. Mars 2013

Utfordringer og tiltak

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Hvilke støtteordninger for friluftsliv forvalter Direktoratet for naturforvaltning?

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Handlingsprogram

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Det gode liv ved Mjøsa

Friluftslivets ferdselsårer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Folkehelseloven og tiltak for fysisk aktivitet NIH /FHI 24.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nytt fra (Klima- og)

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

Kunnskapsgrunnlaget - prosjekter i Nordland Fylkeskommune

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Forvaltningsplan for parker og bynær grønnstruktur orientering

Budsjett 2014 Friluftsliv

Det kommunale helhetsperspektivet

Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Vest-Agder. Frode Amundsen Vest-Agder fylkeskommu

Friluftsmeldinga Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet

Lise-Berith Lian Friluftsrådgiver

MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE

Brukermedvirkning for mer inkluderende by- og stedsutvikling Ingvil Aarholt Hegna, seniorrådgiver arkitektur og byutvikling på DOGA

Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Arbeidsprogram for Salten Friluftsråd, perioden

Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Ungdomsrådet Komite plan Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Kommunestyret

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV Storfjord kommune

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger hverdagsliv Margrete Skår NINA UMB

AKTIVITETSKAMPANJE 2014

Vedlegg 2, Høringsinnspill - forskrifter knyttet til tilskuddsordninger under friluftsliv, fisk og vilt. Friluftsliv

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Sentrumsnære turveger med universell utforming

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE. Planperioden Fotograf: Christine Berger

FRILUFTSLIV SOM MILJØHENSYN I AREALPLANLEGGINGEN. Planlegging for friluftsliv, 13. juni 2019 Lise-Berith Lian

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle

Norsk Friluftslivspolitikk

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget

Status og framdrift NFKs folkehelsearbeid

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator

Hverdagsfriluftsliv: Hverdagsfriluftsliv betydning og rammebetingelser. Natur i hverdagsliv. en natur i bevegelse. en kultur i bevegelse

Hvorfor friluftslivsaktivitet? Data: ssb 2001

UTLAGT TIL OFFENTLIG ETTERSYN KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I UNJÁRGGA GIELDA/ NESSEBY KOMMUNE

På tur i Hamsuns Rike

KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER

Fylkesplan for Nordland

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Transkript:

Hverdagsfriluftsliv friluftsliv i nærmiljøet Nasjonal nettverkssamling for regionale planleggere Sigurd Eriksson

Nasjonalt mål Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig St.meld. Nr. 39 (2000-2001): Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet Foto: Kim Abel/Naturarkivet

Hvorfor aktivitet i grønne omgivelser? Forskning viser at folks helse og trivsel påvirkes positivt av opphold i grønne omgivelser Varierte omgivelser utvikler barns fantasi, konsentrasjon, motoriske utvikling, fysiske utholdenhet, evne til konfliktløsing og å ta hensyn til hverandre (Grahn m.fl. 1997, Lindholm 1995, Fjørtoft 1993) Eksponering for naturmiljø bidrar til å redusere stress (Laumann K 2004) Folk som tilbringer tid i naturen antas å ha større forståelse for å ta vare på den Foto: Kim Abel/Naturarkivet

Utendørs aktivitet størst effekt Environmental Science and Technology today, 4th February 2011 exercising in natural environments was associated with greater feelings of revitalisation, increased energy and positive engagement, together with decreases in tension, confusion, anger and depression. Participants also reported greater enjoyment and satisfaction with outdoor activity and stated that they were more likely to repeat the activity at a later date..

Hvem driver fysisk aktivitet? Går på ski Går tur i fjellet Høy utdanning Grunnskole Driver mosjon 0 20 40 60 80 100 Kilde: SSB 2007

Barns bruk av nærmiljøet Kilde: TØI, gjengitt av NTB/GD 2011

Hva ønsker vi å gjøre mer av? Hvor aktiv er du? Hva slags aktivitet kunne du tenke deg å gjøre mer av? Aktivitet Alle spurte (%) N=1003 Driver ingen aktivitet i dag (%) N=20 Trene i helsestudio 19 19 Drive idrett innendørs 5 - Drive idrett utendørs 10 - Drive fysisk aktivitet i naturen og nærmiljøet 64 67 Ikke noe/ønsker ikke å være mer aktiv 2 14 N= 1003 Synovate oktober 2010 Sum 100 100

De grønne lungene blir færre byer og tettsteder i Norge 1999-2009: redusert med 20 % Oslo 1994-2006: redusert med 11 % Satellittbilde: rødt: utbygging av grønne omr gult: fra grått til grønt www.dirnat.no

Aksjonsradius Figuren viser hvor langt ulike grupper beveger seg på 10 minutter (Figuren er basert på tall fra Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, Direktoratet for naturforvaltning 6-1994).

Færre har trygg tilgang til rekreasjonsareal i nærområdet Storbyer i Norge: 65 % har trygg tilgang Kilde: SSB

Mange utfordringer Foto: Bård Bredesen/Naturarkivet

Helhetlig nærmiljøsatsing Mål: Oppnå mer hverdagsfriluftsliv - naturopplevelse og fysisk aktivitet i nærmiljøet. Analyse Kartlegging Verdisetting Planlegging Regulering Sikring Tilrettelegging Stimulering Informasjon AKTIVITET!

Gjennomføring Helhetlig og samordnet satsing Tre år som prosjekt, deretter ordinær drift 10 års satsingsperiode. Del av ny nasjonal handlingsplan for friluftslivsområder (2013) Tredelt fokus: Samarbeid med andre aktuelle statlige etater, fylkeskommuner, kommuner og med lag og organisasjoner Spissing av DNs virkemiddelbruk Utvikle en metode for samarbeid mellom kommune/fylkeskom./ stat gjennom utvalgte pilotprosjekt

Nasjonal handlingsplan Formål: gi en bedre samlet oversikt over sikrede friluftslivsområder og deres tilstand registrere viktige ferdselsårer for friluftsliv grunnlag for bedre fordeling og prioritering av ressurser innenfor friluftslivsarbeidet økt forutsigbarhet i arbeidet når det gjelder statlig medvirkning til sikring og tilrettelegging av nye friluftsområder og viktige ferdselsårer for friluftsliv. Inndeling Statusdel (ferdig 2011) Utviklingsdel (ferdig 2012) www.dirnat.no

Nasjonal handlingsplan ønsket bidrag fra fylkeskommunene Registrering og kartlegging av viktige ferdselsårer DN har derfor innledet et samarbeid med Statens kartverk for å utvikle standard datasett for arbeidet. Kartverket vil samarbeide nært med bl.a. temadatautvalg i fylkene, og tar kontakt med fylkeskommunene for oppstart før sommeren. Bidra til å få oppdatert informasjonen om de statlig sikrede friluftslivsområdene i naturbase Sees i sammenheng med revisjon av- eller utarbeide nye forvaltningsplaner, jf DNs brev datert 16.12.2010 Ny naturbase operativ fra september/oktober 2011 Status på fylkeskommunens planer som omhandler friluftsliv www.dirnat.no

Prosjektorganisering FL Prosjekteier FRIFO Statlige etater Bad, park og idrett Syklistenes landsforening Andre Brukerråd Nærmiljøsatsingen Prosjektgruppe DN Samarbeidsavtaler 5-6 pilotfylkeskommuner Pilotkommuner (pilotprosjekt) www.dirnat.no

Eksempler pilotprosjekt innenfor nærmiljøsatsinga Holmestrand Bodø STImuli-prosjektet www.dirnat.no

STImuli-prosjektet Bodø STImuli - fra senga til Bestemorenga Prosjektet er en målrettet satsing på oppgradering og etablering av bostedsnære turløyper i Bodø. Følgende overordna mål er satt for prosjektet: Bodø får en friskere og mer aktiv befolkning med sterkere tilhørighet og bedre kunnskap knyttet til egne nærområder Legge til rette for fritidsaktiviteter i Bodø som er lite miljøbelastende og gir minst mulig skadelige utslipp Bodø blir et mer attraktivt bosted, studiested og reiselivsmål Konkret skal STImuli gi de som bor innenfor prosjektområdet godt merkete og tilrettelagte rundturløyper mindre enn 500 m fra der de bor. Dette skal skje gjennom bred deltakelse fra offentlig virksomhet, grunneiere, næringsaktører og frivillig sektor. Foto: Bodø kommune/stimuliprosjektet

Holmestrandprosjektet Etterbruk av 6 km jernbanestrekning Samarbeidsgruppe: Holmestrand og Sande kommune, Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold, Jernbaneverket, Statens Vegvesen, Helsedirektoratet, DN Gående og syklende Spesiell fokus: Inaktive Møteplasser Forbindelseslinjer på tvers Boligog sjøområder Forpliktende samarbeid / partnerskap

Mer informasjon www.dirnat.no/friluftsliv/narmiljo