JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett)
Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet varer, tjenester personer og kapital over landegrensene, og like spilleregler Viktige stikkord allerede i art. 1: «samme regler» og «ensartet» Hvorfor? Rom for atskillig uenighet her, men Markedstilgang, konkurranseevne og tilhørighet Hvorfor et emne i studiet? Tidevannsmetaforen Praktisk viktig Godt egnet til å diskutere og illustrere rettslige problemstillinger som oppstår også i andre emner.
Opplegget Læremidler, og studiet av EØS-retten Grunnleggende trekk ved EØS-retten Homogenitetsambisjonen, virkemidler og grenser Reglene om fri bevegelighet Fritt varebytte Fri bevegelighet for arbeidskraft Etableringsrett Virkninger av EØS-strid
Læremidler og studiet av EØS-rett Kunnskapskrav God forståelse av Kravene til gjennomføring av EØS-regler i norsk rett EØS-reglenes betydning i norsk rett Reglene om fritt varebytte, fri bevegelighet for arbeidskraft og etableringsrett Kjennskap til Hovedtrekkene ved EU- og EØS-retten Reglene om fri bevegelighet av tjenester Institusjoner og beslutningsprosess i EØS Generelle hovedtrekk ved forbudene mot hindringer for fri bevegelighet, og modifikasjonene i disse forbudene
Læremidler og studiet av EØS-rett Læremidler Kåre Lilleholt, utg., Knophs Oversikt over Norges Rett, 14 og 15 Sejersted m.fl., EØS-rett, 3. utg. 2011, kapitlene 7 til 20, unntatt noen avsnitt, og kapittel 21 Fredriksen og Mathisen, EØS-rett, 2. utg. 2014 dekker deler av kunnskapskravene, men ikke når det gjelder fri bevegelighet EU og EØS-retten i Knophs Oversikt over Norges rett, 14. utg. 2014, 16 til 17 innføring og repetisjon Forelesningsmateriale, kursoppgaver og PBL-oppgaver
Læremidler og studiet av EØS-rett Studiet av EØS-rett EØS-rett er nettopp det - «rett» les også primærkilder dvs traktater og rettspraksis Forbindelseslinjer til andre fag i JUS2111 Statsforfatningsrett Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid Folkerett Folkerettens kilder og metode Individenes stilling i folkeretten Staters ansvar ved brudd på folkeretten Folkerettens stilling i norsk rett EØS som særegen internasjonal samarbeidsform
Grunnleggende trekk ved EØSretten Betydning i et nøtteskall EØS-rett er juss EØS-avtale og EU-rett Ambisjonen Homogenitetsmålsettingen Viktige ulikheter EØS i hovedtrekk
EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter Forpliktelsene etter EØS-avtalen er søkt gjennomført i norsk rett ved bestemmelser som er gitt forrang for andre bestemmelser i norsk rett (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke respekterer dem. Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva retten skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå et rettslig spørsmål hva politikken kan være
Etablering av EØS-rettens innhold er juss hvordan (EØS-)jurister argumenterer Juss handler om å argumentere overbevisende for en bestemt regelforståelse og/eller løsning Hva gir argumenter overbevisningskraft? Autoritet (Avtalens ordlyd og avgjørelser fra organer som løser spørsmål med endelig virkning mellom partene i en tvist) Homogenitet Formålsrasjonalitet Konsistens Rettstatsidealer (forutberegnelighet, likhet, osv)
EØS-tolkning, en flerleddet prosess Første ledd Hva krever EØS-retten av norsk rett? Annet ledd EØS-retten i norsk rett? Tredje ledd Hvordan løser vi eventuelle konflikter
Hva krever EØS-retten av norsk rett? EU-domstolens tolkningsstil er EFTA-domstolens forbilde, og følges også av Høyesterett Ordlyden flerspråklighet (LoR 2015 s. 344 flg.) Forarbeider De opprinnelige traktatene og EØS-avtalens hoveddel: Ikke offentlig kjent Direktiver og forordninger. Omfattende forarbeider, utvikling i EUdomstolens praksis. Større tilbøyelighet til å gjøre bruk av dem nå enn før Fortalene til rettsaktene forarbeidsbruk ofte unødvendig.
Hva krever EØS-retten Rettspraksis EU-domstolens bruk av egen praksis ved tolkningen av EU-retten omfattende bruk Men den følges ikke alltid, jf Keck EFTA-domstolens bruk av EU-domstolens, og egen, praksis EØS art. 6/ODA art. 3 E-9 og E-10/07 L Oréal, og E-28/15, Jabbi EFTA-domstolens dilemma: Ekko eller selvstendig domstol Høyesterett. Særlig om Rt. 2013 side 258, STX EU-domstolens bruk av EFTA-domstolens praksis ved tolkningen av EU-retten og EØS-avtalen
Hva krever EØS-retten Regelharmoni/sammenhengsbetraktninger Brukes ofte Homogenitetsmålsettingen Homogenitet og dynamikk ved tolkningen av bestemmelser om de fire friheter, konkurranse, statsstøtte og sekundærlovgivning avgrensningen av EØS-avtalens virkefelt, sak E-4/04, Pedicel Reelle hensyn (godhetsvurderinger av mulige resultater) Termen brukes ikke men både EU- og EFTA-domstolen gjør utstrakt bruk av dem Effet utile hensynet til EU-rettens effektive virkning brukt i en rekke sammenhenger, også brukt av EFTA-domstolen, jf. sak E-8/07, Nguyen
EØS-retten i norsk rett Utgangspunktet: Gjennomføring er nødvendig, og dermed blir de norske rettskildeprinsippene sentrale EØS-loven 1 hoveddelen gjelder som lov EØS 7 Forordninger gjennomføres uendret Direktiver norsk lov eller forskrift tilpasses Presumsjonsprinsippets betydning ved fastleggelsen av norsk rettsregel Rt. 2000 s. 1811, Finanger I Kravet om EØS-konform tolkning, E-1/07, A
Konflikttilfellene Situasjonen EØS-loven 2 EØS-rettens krav Sak E-4/01, Karlsson ikke krav om «direkte virkning» Sak E-1/07, Straffesak mot A plikt til «så langt mulig» å tolke nasjonale bestemmelser slik at nasjonal rett gir grunnlag for den regelen EØS-retten krever Presumsjonsprinsippet en gang til Rt. 2000 s. 1811, Finanger I
Oppsummering Homogenitetsmålsetting er sentral: ensartet EØS (flere innfallsvinkler) EØS bestemmelser skal gjennomføres i norsk rett for å bli en del av intern rettsorden; Gjennomførte EØSregler skal gis forrang Presumpsjonsprinsippet tilsier at norsk lov skal tolkes i samsvar med folkerettslige forpliktelser
Opplegget fremover EØS-avtale og EU-rett Dynamikkproblemet; løpende endring av EØSavtalen Regellikhet: grenser og problemer Innledning om fri bevegelighet