Hva har vi lært av Storfjordprosjektet?

210 R. Holme & A. Norderhaug / Grønn kunnskap 8 (2) Hva har vi lært av Storfjordprosjektet? Randi Holme 1) / Randi.Holme@fm-mr.stat.no Ann Norderhaug 2) / ann.norderhaug@planteforsk.no 1) Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2) Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Storfjordprosjektet er et kulturlandskapsprosjekt som ble gjennomført i kommunene Norddal, Stordal og Stranda i perioden 2001-2003. Prosjektet var mangfoldig og omfattende og ga resultater og erfaringer som er av både lokal, regional og mer allmenngyldig interesse. Prosjektet synliggjorde bl.a. behovet for bedre formidling av kulturlandskapsdata og viste at sammenstilling av kulturlandskapsinformasjon på digitale kart er meget nyttig både for forvaltningen og andre brukergrupper. Det viste også klart hvilken rolle landbruket har når det gjelder opprettholdelse av turismen i denne typen landskap. Storfjordprosjektet bekreftet at de største kulturlandskapsverdiene gjerne er knyttet til landbrukets småskalalandskap og at det ligger et stort potensial i kulturlandskapsverdiene for landsbygda. Optimal utnyttelse forutsetter imidlertid helhetstenking og samordning i større grad enn det som er vanlig i dag. Det trengs både en bedre målretting av virkemidlene og supplerende virkemidler fra andre sektorer. Det vil være nødvendig å gjøre prioriteringer og det er viktig å knytte sammen lokale og regionale prosesser. En styrking av det multifunksjonelle landbruket gjennom langsiktig og overgripende forvaltning på nasjonalt nivå er også en forutsetning for å sikre et levende småskalalandskap og kulturlandskapsverdier.

R. Holme & A. Norderhaug / Grønn kunnskap 8 (2) 211 Innledning Storfjordprosjektet er et kulturlandskapsprosjekt som ble gjennomført i kommunene Norddal, Stordal og Stranda i perioden 2001-2003. Fylkesmannens landbruksavdeling i Møre og Romsdal var administrativt ansvarlig for prosjektet mens Planteforsk Kvithamar forskingssenter var faglig ansvarlig. Fylkets kulturlandskapsgruppe fungerte som styringsgruppe. I tillegg deltok en lokal arbeidsgruppe aktivt i prosjektet. Den lokale arbeidsgruppen representerte også faglag og samfunnsinteresser i prosjektet og var et bindeledd til lokalsamfunnet. Prosjektet var mangfoldig og omfattende og ga resultater og erfaringer som er av både lokal, regional og mer allmenngyldig interesse. Resultatene av prosjektet blir presentert i en fagrapport: Storfjordens kulturlandskap og forvaltningsutfordringer (Norderhaug in prep.), men vi ønsker også med dette foredraget å formidle noe av den kunnskap og de erfaringer som Storfjordprosjektet ga oss. Bakgrunn for prosjektet Det norske kulturlandskapet og verdiene som er knyttet til dette landskapet, har siden 1980-årene fått stadig større oppmerksomhet. Bevisstheten om kulturlandskapets betydning for turisme, friluftsliv, undervisning, forskning, mulighetene for en bærekraftig utvikling og ikke minst identiteten vår har økt. Det har derfor blitt lagt større vekt på å sikre verdiene i kulturlandskapet ikke minst fra landbruksmyndighetenes side. Omfanget av tilskuddsordninger har økt, både når det gjelder tiltak og kronebeløp. I Møre og Romsdal har fylkesmannens landbruksavdeling bevilget betydelige midler til kulturlandskapstiltak. Hvis kulturlandskapsverdiene skal kunne opprettholdes på sikt, trengs det imidlertid et bevisst helhetsperspektiv i forvaltningen og en målrettet og samordnet innsats av forskjellige aktører. I denne sammenheng ønsket både Kulturlandskapsgruppa i fylket og Landbruksavdelingen å se bruken av tilskuddsmidlene i et overordnet perspektiv. Dette ønsket gjaldt særlig kommunene Norddal, Stordal og Stranda, der det lenge har vært et stort engasjement og aktiviteter knyttet til kulturlandskapet. Her ønsket man seg et helhetsbilde av kulturlandskapet og en oversikt over landskapets kvaliteter og verdier, som kan danne fagbakgrunn for prioritering av innsatser og den forvaltning som kulturlandskapet med sine kvaliteter krever. Målsetting med prosjektet Målsettingen med Storfjordprosjektet var derfor å utarbeide en fagrapport som kan gi det faglige grunnlaget for å bevare kulturlandskapsverdier og skape trivsel for lokalbefolkningen og turister

212 R. Holme & A. Norderhaug / Grønn kunnskap 8 (2) sikre det kulturhistoriske og biologiske mangfoldet utarbeide forvaltningsstrategier for å opprettholde aktivt landbruk integrere hensynet til kulturlandskapet i arealplanleggingen bevisstgjøre og aktivere lokalbefolkningen når det gjelder kulturlandskapsforvaltning bevisstgjøre storsamfunnet når det gjelder landbrukets betydning for å opprettholde kulturlandskapets verdier Digitale kart er nyttige Hensikten med Storfjordprosjektet krevde en sammenstilling og synliggjøring av kulturlandskapets verdier. Prosjektet tok utgangspunkt i eksisterende data som ble kartfestet og så supplert med eventuelt manglende opplysninger og ved feltregistreringer av nye lokaliteter. Alle data ble kartfestet på digitale kart. For at kartpresentasjonen skulle bli så bra som mulig ble digitaliseringsprosessen planlagt tidlig i prosjektet. For at den også skulle bli så nyttig som mulig ble databaseoppbyggingen tilpasset AREALIS- og SOSI-standardene, noe som imidlertid ikke var helt ukomplisert. AREALIS-standarden viste seg å fortsatt være uferdig og dårlig definert i forhold til presentasjon av kulturlandskapsverdier. Digitaliseringsprosessen ble også mer tidskrevende enn beregnet og har forsinket prosjektets sluttfase. Samtidig viser Storfjordprosjektet hvor nyttig slike digitaliserte kart er både for forvaltningen og andre brukergrupper bl.a. ved at de gir et totalinntrykk av de kvaliteter et kulturlandskap har, og hvilke ulike interesser som knytter seg til det. Kulturlandskapets kompleksitet krever sammenkobling av ulik fagkunnskap og ulike typer registreringer hvis forvaltningen skal kunne bli målrettet. Dette er spesielt viktig fordi kulturlandskapet har en fysisk utbredelse og indre sammenheng som er viktig å dokumentere hvis virkemidler skal kunne brukes på en hensiktsmessig måte. Dessverre har vi foreløpig ikke noen god tradisjon eller fast metode for tilrettelegging av kulturlandskapsdata. I dag er kunnskap om ulike kulturlandskapsverdier og resultater av ulike registreringer ofte ikke tilgjengelige for aktuelle brukergrupper, og hvis de er tilgjengelige er de arkivert i mange forskjellige arkiver og databaser. Mangelfull tilgang på slik kunnskap kan lett føre til at verdier både blir oversett og ødelagte til tross for at en ønsker å ivareta dem og til og med gjennomfører skjøtselstiltak. Kartpresentasjonen ga i tillegg et mer helhetlig bilde av forekomst og fordeling av særlig verdifulle kulturlandskapslokaliteter samt eventuelle sammenhenger mellom dem. Eventuelle konflikter med andre interesser ved for eksempel areal- og samfunnsplanlegging ble også tydeliggjort.

R. Holme & A. Norderhaug / Grønn kunnskap 8 (2) 213 Hvor finnes kulturlandskapsverdiene? Storfjordprosjektet viste at alle gårdsbruk i området har kulturlandskapskvaliteter av betydning, men at ikke alle grunneiere var oppmerksomme på de verdiene som de forvalter. Dette gjaldt også grunneiere som var interesserte i kulturlandskapsskjøtsel. Dette er en utfordring ikke minst sett i sammenheng med miljøplanarbeidet som nå har startet. I det mer intensivt brukte jordbrukslandskapet i Storfjorden er kulturminnekvalitetene gjennomgående bedre ivaretatt enn kulturlandskapets biologiske mangfold. Rester av gamle kulturmarker og kulturlandskapsarter som er på tilbakegang, finnes imidlertid i dette småskalalandskapet ofte like utenfor innmarka for eksempel nederst i liene ovenfor åker- og engarealene i dalbunnen. Lengre opp i liene har gjengroingen vanligvis kommet langt, slik at restene av de gamle slåtte- og beitemarkene blir liggende som en stripe mellom åker og skog. Dessverre er denne stripen også ofte gjengroende fordi den ikke brukes lenger. Mange steder er det i dag bare kultureng, gjødslet eng og fjellbeiter høyere opp som blir brukt til beite. Hvis en ønsker å ivareta kulturlandskapskvalitetene er det viktig at en blir mer bevisst om hvor i landskapet de finnes. Storfjordprosjektet viste også at de største kvalitetene i dagens kulturlandskap ofte finnes på ekstensivt drevne gårdsbruk og i utmark, noe som er vist også i andre prosjekter (Austad & Øye 2001, Norderhaug et al. 2000). Dette gjelder gjerne gårdsbruk og arealer som ikke lenger drives eller som vil bli forlatt om noen år. I dag finnes det ikke virkemidler som i tilstrekkelig grad fanger opp disse kulturlandskapskvalitetene. I Storfjorden hadde vi også eksempler på gårdsbruk som fortsatt ble drevet på tradisjonell måte, men som ikke lenger fikk produksjonstilskudd og dermed heller ikke uten videre STILK-midler, til tross for at de er blant de mest verdifulle kulturlandskapsområdene regionalt og kanskje nasjonalt. I tillegg fantes det eksempler på at bare ett gårdsbruk var i drift og dermed var ansvarlig for driften av alle brukene i en grend, dvs. at hvis denne brukeren sluttet ville hele grenda gro igjen. Alt dette er en stor utfordring når det gjelder forvaltningen av kulturlandskapet, ikke bare i Storfjorden, men også i andre deler av landet i sammenheng med omleggingen av tilskudsordningene. Behov for registreringssupplering Våre registreringer av kulturlandskapsverdier i Storfjorden viste at det til tross for andre tidligere gjennomførte registreringer av god kvalitet (for eksempel Biologiske undersøkingar i kulturlandskapet i Møre og Romsdal 1992-1998), ble oppdaget flere meget verdifulle nye lokaliteter. Registreringen viste for eksempel at Stordal er den viktigste kommunen i Møre og Romsdal (jf. Holtan & Grimstad 2001) og kanskje i hele landet for kvitkurle (Leuchorchis albida ssp. albida), en orkidé som er på sterk tilbakegang på grunn av dagens landskapsforandringer. Kartfestingen viste også tydelig at flere av kvitkurlelokalitetene ligger relativt nær hverandre, en kunnskap

214 R. Holme & A. Norderhaug / Grønn kunnskap 8 (2) som er viktig å ha ved en framtidsrettet forvaltning av verdifulle kulturlandskapsbiotoper og arter (isolerte forekomster av arter kan være vanskelig å opprettholde på sikt bl.a. på grunn av innavl). Dette understreker behovet for å kvalitetssikre og eventuelt supplere kulturlandskapsregistreringer av bl.a. biologisk mangfold også andre steder i landet. I praktisk arealforvaltning på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå trengs kartfestet informasjon om spesielt verdifulle vegetasjonstyper og arter hvis en skal kunne gjøre helhetsvurderinger og velge framtidsretta forvaltningsstrategier (jf. Bruteig et al. 2003). Landbrukets betydning for turismen Registreringene av kulturlandskap og kulturlandskapsverdier i Storfjorden bl.a. langs turistveien fra Trollstigen til Geiranger viste klart hvilken rolle landbruket har når det gjelder opprettholdelse av turismen i denne typen landskap. Fortsatt nedleggelse av gårdsbruk medfører en gjengroing og landskapsforandring som her kan få alvorlige følger for turistnæringen. Naturen i Storfjordområdet er storslått, men opplevelsen forringes hvis landskapet lukker seg med skog. Det er også klart at samspillet mellom natur og kultur er det som gir prosjektområdet sitt særpreg og store opplevelseskvaliteter. Fjord- og hyllegårdene som ligger langs Storfjorden er et vesentlig element for dette landskapets identitet. Opplevelsen for turisten blir ikke den samme hvis gårdene ikke lenger kan sees i de bratte liene når guiden forteller om dem. Utsikt og visuell opplevelse er imidlertid ikke den eneste landskapskvaliteten som har verdi for turismen. Betydningen av en levende landsbygd og atmosfæren på en seter i drift bør ikke undervurderes. Innholdet i landskapet, kulturminnene, de gamle ferdselsårene, det biologiske mangfoldet i form av for eksempel farverike blomsterenger og muligheten for å lese historien direkte i landskapet er også kvaliteter som muliggjør en utvikling av virkelig opplevelsesturisme. Et stort problem i dag er at de som produserer og opprettholder disse landskapskvalitetene ikke er de som først og fremst tjener penger på turismen, selv om det i Storfjorden er mange i lokalmiljøet som på ulike måter gjør det. Frivillig innsats for å bevare landskapsverdier er det her også flere eksempler på. Likevel er det en utfordring både her og mange andre steder å få til et bedre økonomisk samspill og samarbeid mellom landbruk og turisme hvis de kulturlandskapsverdier som turismen ønsker og trenger, skal kunne ivaretaes for framtiden. Småskala-gårdsdriften truet Siden aktivt landbruk må sees som en forutsetning for opprettholdelse av kulturlandskapet ble det i Storfjordprosjektet også gjennomført en intervjuundersøkelse for å anskueliggjøre landbrukets framtidsperspektiver her. Svarene viser bl.a. at mange bønder med husdyrbruk gjerne vil gjøre framtidsrettede satsinger på gården sin, men

R. Holme & A. Norderhaug / Grønn kunnskap 8 (2) 215 ikke tør. De mener at jordbrukspolitikken favoriserer mer rasjonell drift enn det de har mulighet for å gjennomføre og det som er ønskelig i forhold til kulturlandskapskvalitetene. Alle peker i sine svar på at dårlig lønnsomhet er et stort problem med tanke på framtidig drift og at rekrutteringen er vanskelig på grunn av økonomien og fordi småskala-gårdsdrift med husdyr gir lite fritid. Spørsmålet er om dette er svar som storsamfunnet er fornøyd med når en tenker på de fellesgoder kulturlandskapet representerer og den betydning reiselivet har for bruttonasjonalbudsjettet? Utforming av praktisk forvaltning God kulturlandskapsforvaltning forutsetter ikke bare kunnskap om hvilke kulturlandskapsverdier en forvalter, men også om hvordan de i praksis kan ivaretaes. I Storfjordprosjektet har vi arbeidet på flere nivåer for å illustrere hvordan dette kan gjøres. På landskapsnivå er det gjort en visuell landskapsanalyse som grunnlag for utprøving av en ny forvaltningsstrategi. Den er tenkt brukt i den praktiske oppfølgingen av Storfjordprosjektet som et utgangspunkt for bevisstgjøring om og diskusjon av videre kulturlandskapsforvaltning. Særlig i et visuelt landskap som Storfjordområdet kan forandret bruk og større inngrep med utgangspunkt i en samfunnsinteresse, lett få negative følger for andre samfunnsinteresser. Sterk hytteutbygging i et område (landskapsrom) vil for eksempel ikke være lett å forene med eventuelle ønsker om å utvikle opplevelsesturisme i det samme området (landskapsrommet). Det er derfor behov for nærmere diskusjon av prinsipper og retningslinjer for forvaltning av de ulike kulturlandskapene (landskapsrommene) og identifisering av særlig viktige områder som bør prioriteres i forhold til for eksempel tilskuddsmidler. I Storfjordprosjektet er det videre plukket ut et modellområde i hver av kommunene for å illustrere mer i detalj hvilke hensyn en bør ta i forhold til ulike typer kulturlandskapskvaliteter ved arealplanlegging og samfunnsutvikling. Det er også utarbeidet forslag til miljøplan for gårdsbruk og forslag til skjøtselsplan for særlig verdifulle kulturlandskapsområder som kan tjene som mal for andre. Ivaretakelse av kulturlandskapsverdier kan både være arbeidskrevende og komme i konflikt med andre samfunnsinteresser som for eksempel utvikling av næringslivet. Samtidig er de som nevnt fellesgoder som kan ha meget stor betydning både for storsamfunnet og lokalmiljøet. Storfjordprosjektet gav et grunnlag for en mer helhetlig og gjennomtenkt kulturlandskapsforvaltning, men det er en stor utfordring å utnytte dette grunnlaget på beste måte. Det vil bl.a. være nødvendig å gjøre prioriteringer. Også nasjonalt og regionalt vil det være nødvendig med slike prioriteringer. Med dagens landskapsutvikling vil prioriteringene få langsiktige konsekvenser og må derfor vurderes nøye.

216 R. Holme & A. Norderhaug / Grønn kunnskap 8 (2) Utfordringene er mange Storfjordprosjektet synliggjorde klart behovet for bedre formidling av kulturlandskapsdata og en mer samordnet innsats for å utnytte dem til lokalmiljøets beste. Det ligger et stor potensial i kulturlandskapsverdiene for landsbygda, men hvis det skal utnyttes optimalt må en tenke helhet og samordning i større grad enn det som gjøres i dag. Gjennom arbeidet med Storfjordprosjektet har vi tydelig sett at hvis kulturlandskapsverdiene blir riktig brukt, kan de forbedre inntektsgrunnlaget for de fastboende og dermed sikre en positiv samfunnsutvikling og fortsatt levende landsbygd. I denne sammenheng er det imidlertid høyst aktuelt å diskutere rettferdighetsprinsipper. Hvem stiller for eksempel opplevelsene til rådighet for hyttebyggere og turister? En diskusjon om inntekts- og utgiftsfordeling er aktuelt både for kommuner og grunneiere. Storfjordprosjektet bekreftet også at de største kulturlandskapsverdiene gjerne er knyttet til landbrukets småskalalandskap. Samtidig blir problemene med den todelte landbrukspolitikken synliggjort i prosjektet: Strukturrasjonalisering og intensivering ivaretar ikke kulturlandskapsverdiene i dette landskapet. Hvis disse kulturlandskapsverdiene skal kunne ivaretaes trengs både en bedre målretting av virkemidlene og supplerende virkemidler fra andre sektorer. Et aktuelt spørsmål er også hvordan kommunene kan bruke tilskuddsmidler som en positiv faktor i samfunnsplanleggingen ved for eksempel arealplanlegging og byggesaksbehandling. Riktig brukt bør de kunne gi en synergieffekt med tanke på kulturlandskap og samfunnsutvikling. Kanskje kan også de nye regionale virkemidlene brukes på en hensiktsmessig måte i denne sammenheng? Storfjordprosjektet viste hvor viktig det er å knytte sammen lokale og regionale prosesser for å sikre den levende landsbygden og det verdifulle kulturlandskapet i området. Det viste imidlertid også at det da er nødvendig med en styrking av det multifunksjonelle landbruket gjennom en langsiktig og overgripende forvaltning på nasjonalt nivå. Litteratur Austad, I. & I. Øye. 2001. Den tradisjonelle vestlandsgården som kulturbiologisk system. In: B. Skar (ed.) Kulturminner og miljø. Forskning i grenseland mellom natur og kultur. PP. 135-205. Norsk institutt for kulturminneforskning. Bruteig, I., G. Austrheim & A. Norderhaug. 2003. Utgreiingar i samband med ny rovviltmelding. Beiting, biologisk mangfold og rovviltforvaltning. NINA Fagrapport 71: 1-65. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavdelinga. Biologiske undersøkingar i kulturlandskapet i Møre og Romsdal 1992-1998. Samlerapport. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavdelinga, Rapport 1 99. Holtan, D. & K.J. Grimstad. 2001. På jakt etter kvitkurle Leucorchis albida L. ssp. albida på Sunnmøre. Blyttia 59:22-30.

R. Holme & A. Norderhaug / Grønn kunnskap 8 (2) 217 Norderhaug, A., M. Ihse & O. Pedersen. 2000. Biotope patterns and abundance of meadow plant species in a Norwegian rural landscape. Landscape Ecology 15: 201-218. Norderhaug, A. In prep. Storfjordens kulturlandskap og forvaltningsutfordringer. Rapport fra Storfjordprosjektet.