INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I - H 2011 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsGtu: for Privatre: SERI Del 3: LOVTILLEGG. SÆRLIG OM FORARBEIDER
A. Hva er lovforarbeider? - Formelle forarbeider - Uformelle forarbeider - Bakgrunn 3.1. LOVFORARBEIDER 3.1.1. Innledning B. Hvorfor Gllegge forarbeider betydning som re:skilde? - Generelt - Ny:e - Autoritet - SubjekGv lovtolkning - Schweigaard (1808-70): Forarbeider er ikke lov (men...) 2
3.1. LOVFORARBEIDER (forts.) 3.1.2. Typer av forarbeider A. Forarbeider Gl Grunnloven (inkl.grl- endringer, jfr Grl 112) B. Forarbeider Gl formell lov (jfr Grl 76-81) (1) Bakgrunn F. eks. EU- direkgv (2) NOU 2011:X (3) Prp X L (2010-11) Før: Ot.prp. nr. x (2008-09) (4) Innst. X L (2010-11) Før: Innst. O. nr xx (2008-09) (5) Forh. St. (2010-11) s. xx Før: Forh. Ot. (2009-09) s. xx (6- a) Besl. L (2010-11) nr. xx Før: Besl. Ot. nr. xx (2008-09)... (7) Regjeringsforedrag & Kgl. Sanksjon (Grl 78); uherdigelse (Grl 81) og kunnkjøring i Norsk LovGdend (Lov 19/6-1969 nr. 53) C. Forarbeider Gl andre lover (jfr bl.a. forvl 1967 kap. VII om forskriker) 3
A. Grunnlag B. Tilblivelse C. Fremtreden 3.1. LOVFORARBEIDER (forts.) 3.1.3. Forarbeiders egenskaper D. Innhold E. Krak F. Formidling og videre avblivelse G. Forarbeidskvaliteter 4
3.1. LOVFORARBEIDER (forts.) 3.1.4. Fremfinning Publisering & Glgjengelighet Fremfinning: Hvordan finne forarbeidene? - Hvilke forarbeider har overhodet loven? - Hvilke(t) forarbeid(er) er vikggst? - Hvor kan det stå noe om mi: spørsmål? Generelle og spesielle mogver - Å finne forarbeider, når loven er endret - Lovdata - hva finnes der? 5
A. Tolkningsproblemer 3.1. LOVFORARBEIDER (forts.) 3.1.5. Forarbeidstolkning Språklig, logisk, saklig, andre re:skilder B. Tolkningsargumenter Språklig, logisk, saklig, andre re:skilder C. Tolkningsuhall - Er all forarbeidstolkning presiserende? - "Forarbeidene forutse:er at..." X. Særlige spørsmål - indre motstrid. Rt 1975 s. 220; Rt 2006 s. 179 6
3.1. LOVFORARBEIDER (forts.) 3.1.6. Krak A. Utgangspunkter B. Bruk ved lovtolkning - Påberopelse innenfor ordlyden - Påberopelse i strid med ordlyden - Påberopelse ut over ordlyden - Lovgivning gjennom forarbeider. Rt 1997 s. 149, Rt 2009 s. 1412 C. Bruk på annen måte. Forholdet Gl andre re:skilder 7
3.1. LOVFORARBEIDER (forts.) 3.1.7. Forarbeidenes rolle Forarbeidene har i praksis stor betydning Mest ved de best forberedte lovene Jo yngre loven er, jo mer teller forarbeidene Kan vi klare oss uten? 8
3.2. LOVFORMÅL 3.2.1. Hva er lovformål? Er de:e en egen re:skilde? Typer og egenskaper A. Hva er lovformål? Formålsgjenstand B. Er lovformålet en egen re:skilde? C. Typer: Lovformål, regelse:sformål, bestemmelsesformål D. Egenskaper - Grunnlag - Tilblivelse - Fremtreden - Innhold - Krak - Formidling og avblivelse - Kvaliteter 9
3.2. LOVFORMÅL (forts.) 3.2.2. Fremfinning, tolkning, krak, rolle A. Hvordan finne lovformålet? B. Tolkning - Tolkningsproblemer - Tolkningsargumenter - Tolkningsuhall C. Krak - ved tolkning av loven (teleologisk tolkning) - - - innenfor ordlyden - - - i strid med ordlyden (Rt 1922 s. 41, Rt 1979 s. 922) - - - utover ordlyden (Rt 1973 s. 433) - bruk av formålet på andre måter D. Rolle 10
3.3. ETTERARBEIDER TIL LOV 3.3.1. Hva er de:e? Er de:e en egen re:skilde? Typer og egenskaper A. Hva er e:erarbeider? B. Bør de:e regnes som en re:skilde? C. Typer D. Egenskaper - Grunnlag - Tilblivelse - Fremtreden - Innhold - Krak - Formidling og avblivelse - Kvaliteter 11
3.3. ETTERARBEIDER TIL LOV (forts.) 3.3.2. Fremfinning, tolkning, krak, rolle A. Fremfinning B. Tolkning - Tolkningsproblemer - Tolkningsargumenter - Tolkningsuhall C. Krak - ved tolkning av lov (autengsk tolkning) - på andre måter D. Rolle Neste gang, mandag: Re:spraksis 12