Sokndal kommune Saksbehandler: ArkivsakID.: 10/1261 Arkivkode: M00 -Plan- og miljørådgiver- Greta Benediktsdottir Saksnummer Utvalg Møtedato 005/15 Hovedutvalg for Landbruk miljø og teknikk 21.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag til Regional plan for vannforvaltning og regionalt sprogram for vannregionen Rogaland, vannområde Dalane for perioden 2016-2021 Rådmannens innstilling 1. Sokndal kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Sokndal kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle innenfor ulike sektorområder. Det er flere oppgaver som tillegges kommunene i dette planforslaget, som kan kreve mye ressursbruk og kostnader for kommunen. Derfor er det viktig med styrkede økonomiske resurser for å kunne takle dette (Se nærmere i Vurderinger nedenfor). 3. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med egenvurderingen i saken, som følger: Da Lonavatn og Tellenesvatn er i dag prosessvatn uten liv, er det svært lite sannsynlig at godt økologisk potensial er realistisk så lenge det anvendes som prosessvatn. Derfor foreslås det at disse vurderes å ha MINDRE STRENGE MILJØMÅL i stedet (sbr. Høringsforslag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016 2021 s. 78). Lonavatn og Tellenesvatn er beskrevet som prosessvann uten liv og det er oppgitt å være begrunnelse for at vannet blir kandidat til sterkt modifiserte vannforekomster (Tiltaksanalyse for Dalane vannområde s. 28). For sterkt modifiserte vannforekomster er det foreslått miljømål om «godt økologisk potensial» (GØP)(se nærmere begrunnelse i Vurderinger nedenfor). Innspill til Tabell 13 side 36 (Tiltaksprogram): Kommunen anser at det er mest naturlig at forurensningsmyndigheten i hvert tilfelle er ansvarlig myndighet for å utarbeide tilsynsplan mm, jfr. Forurensningslovens 48 (se nærmere i Vurderinger). 21.01.2015 Hovedutvalg for Landbruk miljø og teknikk Møtebehandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
LMT-005/15 Vedtak: 1. Sokndal kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Sokndal kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle innenfor ulike sektorområder. Det er flere oppgaver som tillegges kommunene i dette planforslaget, som kan kreve mye ressursbruk og kostnader for kommunen. Derfor er det viktig med styrkede økonomiske resurser for å kunne takle dette (Se nærmere i Vurderinger nedenfor). 3. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med egenvurderingen i saken, som følger: Da Lonavatn og Tellenesvatn er i dag prosessvatn uten liv, er det svært lite sannsynlig at godt økologisk potensial er realistisk så lenge det anvendes som prosessvatn. Derfor foreslås det at disse vurderes å ha MINDRE STRENGE MILJØMÅL i stedet (sbr. Høringsforslag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016 2021 s. 78). Lonavatn og Tellenesvatn er beskrevet som prosessvann uten liv og det er oppgitt å være begrunnelse for at vannet blir kandidat til sterkt modifiserte vannforekomster (Tiltaksanalyse for Dalane vannområde s. 28). For sterkt modifiserte vannforekomster er det foreslått miljømål om «godt økologisk potensial» (GØP)(se nærmere begrunnelse i Vurderinger nedenfor). Innspill til Tabell 13 side 36 (Tiltaksprogram): Kommunen anser at det er mest naturlig at forurensningsmyndigheten i hvert tilfelle er ansvarlig myndighet for å utarbeide tilsynsplan mm, jfr. Forurensningslovens 48 (se nærmere i Vurderinger). Vedlegg: Nr Dok.nr Tittel på vedlegg 1 114423 Høringsbrev 2 114424 Høringsforslag Tiltaksprogram for vannregion Rogaland 3 114425 Høringsforslag Regional plan vannregion Rogaland Klageadgang: Nei. Faktiske opplysninger: Fylkesutvalgene i Rogaland - fylkeskommuner har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt sprogram i vannregion Rogaland 2016-2021» ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er 31.12 2014 (Sokndal kommune har fått utsatt frist så saken kan behandles i LMT møte 21. januar, forutsatt at saksfremstillingen ble oversendt 9. januar, politisk vedtak blir sendt etter LMT møte). Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren 2015. Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli 2015. Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht. 8-11. Den
regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden 2016-2021 eller utsettes til senere planperioder (2022-2027 eller 2028-2033). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at sprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av ene. Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og sprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for splaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Vår kommune er med i vannregion Rogaland og vannområde Dalane. Organisering av vannområde Dalane Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og splaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot
god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre sarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av ) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende uten sikker effekt. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med sprogram og må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finner dere på Vannportalen: www.vannportalen.no. Informasjon knyttet til vannområde Dalane finner dere under vannregion Rogaland sine sider: www.vannportalen.no/rogaland. Alternative løsninger: <Redegjør for de alternativer som foreligger.> Saksbehandlers vurderinger og konsekvenser: De største lokalt forårsakede problemer hva gjelder vannforekomster i Sokndal kommune er trolig forurensning fra industrielle virksomheter og landbruk. Kunnskap om hvordan disse virksomheter påvirker vatnet i området er manglende og derfor trenges det mye problemkartlegging for å få oversikt over vannbestanden og påvirkninger. Det manglende kunnskapsgrunnlaget påpekes riktig i høringsforslaget til sprogram for Vannregion Rogaland og det foreslås mange problemkartlegginger i høringsforslaget. Behovet for problemkartlegginger skal synliggjøres i overvåkingsprogrammet. Det vil være ønskelig at det meste av problemkartleggingen gjennomføres i første halvdel av sperioden (2016-2018). Dette for at det skal være mulig å vurdere behov for å igangsette konkrete i siste halvdel av sperioden (2019-2021), og kunne foreslå for neste speriode (når revideringen av regionalplanen gjennomføres i perioden (2019-2021). (Høringsforslag for sprogram for vannregion Rogaland s.30). Sokndal kommune har mange vannforekomster i forslag til overvåkningsplan (sprogram s. 106). Å kartlegge alle disse koster mye Hvem skal ta den kostnaden? Det framgår i sprogrammet at Lokale og regionale myndigheter må gjennomføre ;
Gjennomføre nødvendige problemkartlegginger, kildekartlegginger, utredninger, mm Redusere næringsbelastning fra landbruk og avløp på vassdrag og fjord Redusere forurensing fra overvann fra byer/tettsteder/veg til vassdrag og sjø Utrede behov for avbøtende i vannkraftregulerte vassdrag Utrede behov for avbøtende i vassdrag grunnet bekkelukkinger, vandringshindre, fysisk endring av elveløp, mm Økt fokus på forebyggende strategier og informasjons i alle sektorer Vannmiljø og lokal overvannshåndtering integreres som en naturlig del av kommunenes arealplanlegging. (s. 6). Det finnes visse uklarheter som må avklares Hvem er det som må gjennomføre f.eks. problemkartlegginger? Er det kommunen?? Eller regionale myndigheter?? Kostnader problemkartlegging Estimerte kostnader for problemkartlegginger er tatt fra utkast til overvåkingsprogram til vannregion Rogaland. Usikk erhetsmomenter - Kostnader er estimert basert på nasjonale tall og overordnede vurderinger - Uavklart behov for målestasjoner i elver/bekkefelt. Lokaliteter for problemkartlegginger bør avklares med bakgrunn i lokal kunnskap. - Uavklart behov for oppfølgende undersøkelser. Det må forventes at for en del av vannforekomstene vil det være behov for videre undersøkelser eller sovervåking. Finansieringsordninger: - Kommunene i Jæren vannområde kan søke om støtte til overvåking fra årlig spakke. Midlene bevilges av Rogaland fylkeskommune (Tiltaksprogram s. 61). Kommunene i Jæren vannområde kan søke om støtte til overvåking fra årlig spakke Kommunene i Dalane skal også kunne søke støtte til overvåking, hvis det er kommunens ansvar å overvåke Høringsforslag til sprogram for Vannregion Rogaland: Tiltak i vassdragene I Sokndal kommune er prioriterte i vassdragene i Sokndalselva og Loneelva. Miljødirtektoratet er satt som myndighet når det gjelder Loneelva og kalkingsinnsats i Sokndalselva. Sokndal kommune er satt som myndighet sammen med Fylkesmannen når det gjelder avklaring om det er behov for knyttet til industri, landbruk og bekkelukking. Sokndal kommune er satt som myndighet når det gjelder Kartlegging og registrering av avløp i spredt bebyggelse:
Høringsforslag: Regionalt sprogram for Vannregion Rogaland 2016-2021 s. 101. Tiltaksanalyse for Vannområde Dalane gir konklusjonen av sbehov Loneelva at: På grunn av manglende kunnskapsgrunnlag om økologisk miljøtilstand og manglende innspill fra sektormyndighetene om evt avbøtende, er det ikke mulig på dette stadiet i prosessen å gi forslag til realistiske miljømål for disse vannforekomstene. Problemkartlegging bør iverksettes. Deretter må Miljødirektoratet avklare om det er behov for avbøtende og om det er behov for endringer i godkjent utslippstillatelse til Titania gruver. (Tiltaksanalyse for Vannområde Dalane, versjon 1 s. 29). Lonavatn og Tellenesvatn er beskrevet som prosessvann uten liv og det er oppgitt å være begrunnelse for at vannet blir kandidat ti sterkt modifiserte vannforekomster (Tiltaksanalyse for Dalane vannområde s. 28). For sterkt modifiserte vannforekomster er det foreslått miljømål om «godt økologisk potensial» (GØP). Individuelle miljømål (GØP) for SMVF må settes i den videre prosessen (Høringsforslag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016 2021 s. 78). Da Lonavatn og Tellenesvatn er i dag prosessvatn uten liv, er det svært lite sannsynlig at godt økologisk potensial er realistisk så lenge det anvendes som prosessvatn. Derfor foreslås det at disse vurderes å ha MINDRE STRENGE MILJØMÅL (sbr. Høringsforslag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016 2021 s. 78) Vannforskriften tilsier: 10.(mindre strenge miljømål) Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene i 4-6, kan det fastsettes mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt: a) de miljømessige og samfunnsøkonomiske behov som denne menneskelige virksomheten tjener, ikke uten uforholdsmessige kostnader kan oppfylles på andre måter som er miljømessig vesentlig gunstigere, b) det sikres en høyest mulig tilstand for overflatevann og grunnvann gitt de store påvirkningene som er til stede, og c) det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten. Titania har utslippstillatelse i disse vatnene og de er svært påvirket av denne menneskelige virksomhet. Titania er den største arbeidsplassen i Sokndal kommune og har stor samfunnsøkonomisk betydning for det lokale samfunnet. Kommunen er likevel enig i at det trenges en problemkartlegging av vatnene for å få oversikt over tilstanden for å kunne overvåke at ikke ytterligere forringelser av tilstanden forekommer i vannforekomsten. Det er også viktig at følge nøye Lonebekken og utløp Tellenes vassdraget for å unnvike forurenset vatn fra Lonevatn og Tellenesvatn kommer videre ut i naturen. Tiltak i kyst- og fjordområdene Prioriterte i kyst- og fjordområdene i Sokndal kommunen er Jøssingfjorden og Dyngjadypet og Nordfjorden og Rekefjord. Der er Miljødirektoratet og Fylkesmannen satt som myndighet.
Det er vanskelig å si på nåværende tidspunkt foreslått miljømål og i Sokndal kommune er riktige, da miljømålene i de fleste tilfellene ikke er satt, siden det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om vannforekomstene. Men dette gjør at et med problemkartlegging av vannforekomstene bli enda mer relevant, for siden å kunne sette miljømål. Kommunen kjenner seg igjen i de fleste utfordringene som er beskrevet i høringsdokumentene. Det er viktig å følge nøye med vannmiljøet for å beskytte vannet og livet i vannet. Det er likevel også viktig å tenke på at bærekraftig utvikling er tredelt og man må hele tiden vurdere å veie de miljømessige, økonomiske og sosiale elementene for å få en bærekraftig utvikling. Mennesker skal leve med vannmiljøet som kan ses som resurs, men også fare for mennesker og menneskeskapte omgivelser, da kommuner er mye flom utsatt. Flom sikring kan trenges på visse steder blant annet langs Sokndalselva. Det har blitt etablert en flom gruppe i kommunen som holder på med å vurdere flere alternativer til flom sikring med mer. Det er flere oppgaver som tillegges kommunene i denne plan. I stabell er forebyggende listede opp og delte opp i ansvarsområde:
Tiltakstype Tilta ksgrup peid Tiltaksgruppe Beskrivelse Inves terin gskos t per enhe t Driftskost per enhet Finansiering Referanse Lov eller forskrift Sektormyndighet Arealplanlegging / arealbruk Vannmiljø utredes som eget tema, og beskrives i kommuneplanens samfunnsdel Bedre samordnet planlegging Intern ressursbruk Kommune Kommune Etablere hensynssoner langs vassdrag i kommuneplan Krav i overordnet plan om tilfredsstillende overvannshåndtering ved all utbygging Krav i overordnet plan om fordrøyningsbasseng / fangdammer ved midlertidig aktivitet langs vassdrag Utarbeide tilsynsplan på massedeponier / massetak /midlertidige gravearbeider, med mer Innføre henynssoner langs sårbare vassdrag i kommuneplan. Begrense nye inngrep. Hindre avrenning av næringsstoffer til vassdrag. Redusere flomtopper. Ny utbygging skal ikke medføre økt avrenning til vassdrag der det allerede er flomproblemer. Et aktuelt virkemiddel Hindre avrenning for å unngå av næringsstoffer økte til vassdrag, fra alle typer midlertidige aktiviteter langs vassdrag, eks, massetak, massefyllinger, deponier, vegbygging, graving, mm. Forebygge avrenning til vassdrag. Forbedre interne rutiner for tilsyn og oppfølging Intern ressursbruk Intern ressursbruk Figgjoplanen Kommuner Intern ressursbruk Kommune Figgjoplanen Kommuner Intern ressursbruk Kommune Figgjoplanen Kommune Intern ressursbruk Kommune Kommune Etablere gode interne rutiner i den enkelte kommune (eller andre sektorm.) for samhandling mellom ulike fagmiljøer Forbedre rutiner og interne retningslinjer for saker om har betydning for vannmiljø Intern ressursbruk Sektormyndighet Kommune Utarbeide helhetlig plan for Utredning av et mindre område/vassdrag, for å avklare behov for konkrete innenfor flere sektorer. Intern ressursbruk Sektormyndighet Mange av disse oppgaver kan løses relativt billig, dvs. med å integrere og skape rutiner i saksbehandlingen innen kommunen. Når det gjelder utarbeidelse av nye planer, tar det tid og kan kreve mye ressursbruk av kommunen. Blant annet å utarbeide tilsynsplan på massedeponier / masseuttak / midlertidige gravearbeider med mer (Høringsforslag til sprogram for Vannregion Rogaland s. 36). Kommunen anser at det er mest naturlig at forurensningsmyndigheten i hvert tilfelle utarbeider disse tilsynsplaner, Jfr. Forurensningslovens 48. (forurensningsmyndighetens oppgaver) Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med den alminnelige forurensningssituasjon og med forurensninger fra de enkelte kilder. Forurensningsmyndigheten skal også føre tilsyn med håndteringen av avfall. Forurensningsmyndigheten skal gjennom råd, veiledning og opplysning arbeide for å motvirke forurensninger og avfallsproblemer og se til at reglene i loven og vedtak i medhold av loven blir fulgt. (t eks når det gjelder Rekefjord Stone, at Fylkesmannen som er forurensningsmyndighet der utarbeider sånn plan for denne virksomhet), da disse tilsynsplan skal prøve å unnvike forurensning fra disse virksomheter (går ikke direkte på arealbruket men forurensningen). Alle Det trenges også mer utfyllende informasjon, dvs. hva skal disse tilsynsplan inneholde..
Landbruks Informasjons - landbruk MG1 Informasjon ut gjennom møter, internett, fagtidsskrift, epost, kurs, og direkte kontakt. Intern ressursbruk Ikke lovhjemlet - statlig ansvar Fylkesmannen Fornying av kunnskap Utarbeide nye normtall for beregning av husdyrgjødsellager Dokumentere hvilken effekt har på måloppnåing og søke etter forbedringer. Opprettholde samarbeid med Kunnskapsbygging forskningsmiljøer. Intern ressursbruk Intern ressursbruk FM Slf Motivere til gjennomføring av frivillige i landbruket Øke oppslutningen om frivillige. (Faste ressurser tilknyttet gjennomføring og oppfølging av frivillige i landbruket / støtteordninger i RMP på Jæren. Ca 2 årsverk) Kartlegge mulige punktkilder forebygge uhellsutslipp i landbruket, fra gjødsellager ol Øke lagringskapasiteten for husdyrgjødsel Gjødsling Øke gjødselagerkapasiteten i alle nedbørfelt.støtteordning bør gjelde for alle. Gir mindre behov for 1,8 mill kr Spleiselag Frivillige i landbruket; http://www. vannportale n.no/hovede Intern ressursbruk alle FM, kommuner Kommune Hindre at vaskevann fra fjørfehus kommer på avveie Tilsyn og kontroll Intern ressursbruk Kommuner Kartlegging av melkeromsavløp Hindre avrenning fra plansiloer utendørs Vedlikeholdsplan for renseparker Kurs om renseparker, fangdammer og andre hydrotekniske anlegg Kommunen har ikke krav om utjevningskumme. Kommunen mangler oversikt over mulige Økt tilsyn fra kommunens side. Informasjons. Gjennomføre jevnlig vedlikehold av eksisterende fangdammer/renseparker. Tilsyns- og vedlikeholdsplan i hver kommune med flere etablerte renseparker i landbruket. Øke kunnskapsnivået til forvaltning og entreprenører om planlegging, bygging og drift. Intern ressursbruk Intern ressursbruk Intern ressursbruk Kommune 50 000 kr per kurs og år Spleiselag alle renseparker http://www. fylkesmanne n.no/rogala nd/landbrukogmat/miljotilt Kommuner http://www.fylkes Kommune mannen.no/docu ments/dokument %20FMRO/Landbr uk/spreieareal/rei nseparkbrosjyre.p df FM kommuner Vann- og avløps Kartlegging og registrering av avløp i spredt bebyggelse Tilsyn og kontroll med små avløpsanlegg MG1 MG1 Kartlegging og registrering av avløp i spredt bebyggelse Tilsyn og kontroll med små avløpsanlegg Intern ressursbruk Kommune Intern ressursbruk Kommune Erfaringsbas ert Sweco Erfaringsbas ert Sweco Forurensningslove n, Kommunale forskrifter, Forurensningslove n/forurensningsfo rskriften Forurensningslove n, Kommunale forskrifter, Forurensningslove n/forurensningsfo rskriften Kommune, Miljødirektoratet, FM, MD Kommune, Miljødirektoratet, FM, MD Bedret drift og overvåking av avløpsnettet MG1 3 Avløps Forebyggende. Tekniske feil avdekkes raskere. Intern ressursbruk Kommune Erfaringsbasert Sweco Kommunale forskrifter, Forurensningsforskrift ens kapittel 14: Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser Vannmiljø integreres i Hovedplan for vannog avløp Forebyggende. Bedre planlegging Intern ressursbruk Kommune Figgjoplanen Kommuner
Overvanns Regelmessig tømming av gatesandfang Regelmessig feiing av fortau og rennestener MG1 5 MG1 5 Overvanns Dersom gatesandfang tømmes minst 1 gang per år, spyles ikke forurensningene inn i avløpsnettet ved store regnskyll, men suges opp fra sandfanget av en vakuumsugebil Overvanns Gatefeiemaskiner feier/suger opp partikler på fortau og rennestener. Gjøres dette minst 2. hver uke får overvannet betydelig mindre forurensning Kommune Kommune http://www.regjer Vannressursloven, ingen.no/nb/dep/ Plan og bygningsloven, md/kampanjer/kli Forurensningsloven, matilpasning- Forurensningsloven/F norge- orurensningsforskrifte 2/bibliotek/veiled n kapittel 11-15 ere/ny-veilederklimatilpasningstil takinnen.html?id=711 724 http://www.regjer Vannressursloven, ingen.no/nb/dep/ Plan og bygningsloven, md/kampanjer/kli Forurensningsloven, matilpasning- Forurensningsloven/F norge- orurensningsforskrifte 2/bibliotek/veiled n kapittel 11-15 ere/ny-veilederklimatilpasningstil takinnen.html?id=711 724 Redusere miljøgifter Miljøhensyn i drift og vedlikehold av vegnettet Årlige målinger av innsjøer med registrert høy forurensning fra veg Utarbeide ROS-analyse Kartlegging av utslipp fra småbåthavner Forebygge uhellsutslipp Redusert avrenning av vegsalt, metaller og organiske miljøgifter Statens vegvesen Statens vegvesen Kunnskapsbygging Statens vegvesen Statens vegvesen Kunnskapsbygging Kommuner Kommuner MG1 Kunnskapsbygging Kommuner Kommuner Sikre forsvarlig bruk, lagring, Intern http://www. Forurensningslove Kommune, forebygge uhellsutslipp. Kartlegge evt ressursbruk miljodirektor n, Miljødirektoratet, FM, virksomheter som lagrer farlige atet.no/no/t Forurensningslove MD kjemikalier og avfall, og som kan ema/fornaringsliv/ n/forurensningsfo representere en risiko for rskriften uhellsutslipp. Kontroll og tilsyn med Det er ofte vanskelig å se, hva som er kommunens ansvar og plikt? Da det ofte er flere sektormyndigheter som er aktuelle men kommunen står oftest for finansiering. Dette understreker behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle innenfor de ulike sektorområder. Det er også en viss uklarhet hva gjelder omfanget av problemkartleggingen og hvor mye ressursbruken blir Men det trenges absolutt en stor mengde av kunnskapsinnhenting. En samordning mellom kommuner i vannområdene og regionale myndigheter, spesielt når det gjelder problemkartlegging i området kan være høyst aktuell. Rådmannens merknader: Ingen merknader. Videre oppfølging: