Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Anne Kristin Jøranlid Voss 13.03.13
Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 2010: Den generelle internasjonale kunnskapen om fiskeutsettinger tilsier at dette er et tiltak som: bare under spesielle betingelser har den ønskede kortsiktige effekt har vist seg å kunne ha negative langsiktige effekter på bestandene
DN-utredning 11-2011 Bakgrunn: DN vil revidere og vitalisere dagens retningslinjer fra 1998 i tråd med dagens kunnskap Opprettet arbeidsgruppe «Anadrom fiskekultivering i Norge» Utredningen finnes på
Mandat Revisjon av retningslinjene for kultivering av anadrom laksefisk og kultivering som modell i overvåkning av smittsomme agens. Kriterier for fremtidig kultivering for å ivareta hensynet til genetikk og fiskehelse? Omdefinere tradisjonelle utsettingspålegg til mer genbankbaserte arbeidsmetoder? Langsiktig samarbeid mellom ulike regulanter mulig? Omorganisere dagens nasjonale kultiveringspraksis? Standardiserte metoder for identifisering av kultivert fisk? Kultivert fisk som modell i overvåkningsprogram på smittsomme agens i oppdrettsnæringen?
Anbefalinger Flere anbefalinger som ikke har relevans for retningslinjene Nasjonalt kultiveringsråd Nasjonalt overvåkningsprogram for sykdom på vill fisk Organisering av all regulantbasert aktivitet i èn enhet Merking av oppdrettslaks
Sentrale anbefalinger fra kultiveringsutvalget Kultiveringsaktiviteten bør dreies fra fiskeforsterkning til bevaringstiltak Strategi: bruk av genbankbaserte arbeidsmetoder som stamfiskkontroll, genetiske analyser og sykdomskontroll
Sentrale anbefalinger fra kultiveringsutvalget Bevaring av genetisk variasjon og integritet i alle bestander av anadrom laksefisk Strategi: etablere genetisk profil for bestandene i vassdrag innføre krav til dokumentasjon av genetisk tilhørighet til den opprinnelige bestanden Bruk av tidligst mulige livsstadium
Sentrale anbefalinger fra kultiveringsutvalget Det bør etableres vassdragsvise kultiveringsplaner Strategi: Dokumentasjon av måloppnåelse Sette krav om rapportering til nasjonalt kultiveringsregister Identifisering av kultivert fisk
Bakgrunn Fordeler og ulemper med utsetting av fisk Må først og fremst forsøke å tilrettelegge naturlig produksjon i elva Utsetting har ulike formål Øke høstbart overskudd Kompensere for tapt fiskeproduksjon pga negative menneskeskapte påvirkninger Reetablering av tapte eller nær tapte bestander
Omfang av dagens kultivering 2005-2009: satt ut i gjennomsnitt 8 millioner fisk/rogn årlig i norske vassdrag Rogn 65 % Yngel 16 % Settefisk 14 % Smolt 5 % Deles inn i Frivillig regi Reetablering Fiskeforsterkende tiltak Kompensasjonsutsettinger Figur fra DN-utredning 11-2011 Årlig utsetting av laks i ulike livsstadier i perioden 2005-2009.
Hvilke hensyn må vi ha fokus på? Må ta spesielle hensyn for å unngå utilsiktet skade på bestanden Hvilke og hvor mye hensyn som skal tas avhenger blant annet av tiltakets innhold og omfang Særlig fokus på: Oppformering og spredning av parasitter Oppformering og spredning av sykdomsorganismer Risikoen for å forandre fiskens og bestandens kvalitative egenskaper (både fenotype og genotype)
Vassdragsvise kultiveringsplaner I tillegg til fylkesvise kultiveringsplaner Skal inneholde: Oversikt over undersøkelser Vurdering av biotopjusterende tiltak Vurdering av utsettingsbehov Plan for eventuelle fiskeutsettinger Klart mål for utsettingene Hvordan skal utsettingene vurderes i forhold til måloppnåelsen? Når er målet nådd, og hva skal gjøres videre? Godkjennes av fylkesmannen, oppdateres hvert 5.år
Stedegen stamme og bruk av vill stamfisk Utsetting av fisk skal foregå med stedegen stamme Primært benytte vill stamfisk Genetisk profil for den aktuelle bestanden for å sikre genetisk tilhørighet
Valg av livsstadium for utsetting Rapportering og dokumentasjon Tidligst hensiktsmessige livsstadium skal benyttes God sykdomskontroll er viktig Rapportering og dokumentasjon Foto: Veterinærinstituttet Nasjonalt kultiveringsregister Hvilke stadier blir produsert på anlegg, og hvor mye? Hvilke stadier settes ut i vassdraget, og hvor mye? Utsatt fisk må være identifiserbar (merking eller genetisk sporing)
Oppdatert kategorisering av laksebestander Oppdatert kategorisering Større hensyn til rømt fisk Bedre grunnlag for lus og rømt fisk For mer informasjon: www.villaksportalen.no
Praksis i forhold til bestandstilstand Tapt «Vassdrag hvor bestanden har gått tapt på grunn av menneskeskapte påvirkninger» Dersom påvirkningsfaktoren er borte kan arbeidet med å reetablere bestanden begynne med materiale fra levende genbank. Dersom bestanden ikke er tatt vare på i genbank, kan geografisk nærliggende stamme benyttes i reetableringen.
Praksis i forhold til bestandstilstand Truet «Vassdrag hvor bestanden har en høy risiko for å gå tapt på grunn av menneskeskapte påvirkninger». I vassdrag hvor den naturlige bestanden er tatt vare på i genbank, skal reetablering iverksettes når forutsetningene er til stede. For vassdrag uten genbanksikring bør om mulig innsamling for mulig reetablering på et senere tidspunkt iverksettes.
Praksis i forhold til bestandstilstand Sårbar «Vassdrag hvor bestanden kan bli truet av menneskeskapte påvirkninger.» Dette gjelder både vassdrag med en moderat økning av påvirkningsfaktorenes skadepotensial og/eller omfang som kan medføre at bestanden blir truet, og vassdrag hvor bestanden blir opprettholdt ved tiltak (kalking, fiskeutsetting mv.), og kan bli truet hvis tiltaket opphører. Der bestanden opprettholdes av utsettinger skal disse gjennomgås for å vurdere mulige forbedringer. Dersom bestanden kan styrkes ved planting av rogn eller utsetting av fisk, kan man vurdere det som et tiltak.
Praksis i forhold til bestandstilstand Redusert «Vassdrag med betydelig redusert ungfiskproduksjon og/eller voksenfiskbestand på grunn av menneskeskapte påvirkninger». Dette er vassdrag med redusert bestand som ikke kvalifiserer til lavere kategorier. Ved vurdering av redusert produksjonskapasitet skal det ikke tas hensyn til eventuelle kompensasjonstiltak (fiskeutsetting, kalking, åpning av ny anadrom strekning mv.). Dersom det ikke er mulig å eliminere påvirkningsfaktorene, bør det utarbeides beredskapsplaner for å motvirke skadevirkningene. Fiskeutsettinger kan her være et relevant virkemiddel.
Praksis i forhold til bestandstilstand Hensynskrevende «Vassdrag hvor økt eller vedvarende negativ påvirkning kan medføre plassering i lavere kategori samt vassdrag med naturlig liten bestand». Ny aktivitet skal i hovedsak ikke påbegynnes. I henhold til den vassdragsvise kultiveringsplanen skal eventuell pågående utsetting evalueres.
Praksis i forhold til bestandstilstand Svært god «Vassdrag med bestand som anses å ha svært god tilstand». Kultivering skal ikke foregå.
Utsetting av fisk oppstrøms vandringshindre Utsetting kan vurderes dersom: utsettingen ikke medfører fare for irreversible skade på opprinnelig fauna det ikke er et vanninntak til et produksjonsanlegg for fisk på strekningen blir gjort i forståelse med rettighetshaverne Må være avklart i forhold til kultiveringsplanen
Veien videre Høringsdokumenter på /horinger Høringsfrist 1.juni Alle høringssvar til postmottak@dirnat.no Send eventuelle spørsmål til: anne-kristin.joranlid@dirnat.no
og så til diskusjon...