Et vellykket energisamarbeid mellom industribedrifter Torbjørn Kvia
Historikk 1964 Leveranse av lavtemperaturvarme til oppvarming av svømmebasseng Nærbø Ungdomsskule. Erstattet med olje da det oppsto problemer med varmeveksler. Fra 1999 tilkoplet fjernvarmenett med varme produsert på meieri. 1978 Leveranse av lavtemperaturvarme til varmepumpeanlegg Nærbø Samfunnshus. Problemer med driftsregularitet p.g.a. både kompetanse og uheldig valg av utstyr. Tilkoplet fjernvarmenett 1999 1999 Fjernvarmenett med Jæren Everk/Lyse som eiere og Tine Meieriet Sør Nærbø som produsent idriftsatt. De 10 første driftsårene med flere utvidelser viser en leveranse på totalt 56 GWh. Anlegget er lønnsomt både for energiprodusent og for eiere.
Tine som energiforvalter! Tines anlegg på Nærbø kjøpte de første varmepumpene i 1978. Det resulterte i en bratt lærekurve hvor mye skulle læres. Det ble ansatt mer kompetanse i 1980 og anlegget gjennomgikk en rivende utvikling på alle plan. Det kan oppsummeres med stikkord som : materialvalg varmevekslere automatisering konvertering fra R12 til ammoniakk. Bygging av ventilasjonsanlegg basert på varmepumper idriftsatt 1982 og er fortsatt i drift. Installert høytrykksvarmpumper ammoniakk. ( i drift ) Installert verdens første kommersielle hybridvarmepumpe basert på ammoniakk og vann. ( i drift ). Drifter kjøleanlegg til isbane, Tine designet anlegg. Varmen går til fjernvarmeanlegg.
Energikildene MÅ identifiseres! Fyrkjeler differansen mellom faktisk årsvirkningsgrad og den optimale. Her er det mye tilgjengelig energi. Tapet forsvinner med røkgassen. Med naturgass er det realistisk med røkgasstemperaturer på omkring 50ºC ved damptemperaturer på 180ºC. Kjøleanlegg Videreforedle varmedelen til nyttbar varme i stedet for bruke høyverdig elektrisk energi for å bli av med energi som bør nyttes. Skal energi dumpes bør en søke løsninger som gir energi en nyttig funksjon. (eks. varmepumper eller geovarmelager ) Energi i avkastluft både fra prosess og ventilasjon. Dette må sjekkes både i egen bedrift og hos naboer for å få ønsket effekt. Søk allianser!
Samspillet med våre naboer Vi kan ta imot lavtemperaturvame (kondensatorvarme) som vi senker og sender i retur såfremt denne varmen leveres gratis. Leverandørens butikk blir betydelig lavere elkraftforbruk. Vår butikk blir at vi selger varmen til aktuell pris. Aktuelle leverandører : Jærkylling, Nortura og Prima Jæren Jærkylling blir også en produsent av varme direkte til MG med mulig leveranse av CO2. Studier viser at selv om Jærkylling betaler hva dette koster vil de kunne tjene dette inn på mindre enn ett år. MG blir det første gartneriet i Norge som ikke har egen energisentral. Det er også i gang en trend ellers i Europa der en nå tenker i samme baner som vi gjør her. 5
Kviamarka energisystem Geosyst
Varme til MG VP Trane CO2 til MG 40 35 Fjernvarme / damp Jærkylling 43 71ºC fra VP Røkgass fra kjeler og tørke VP 55ºC
Fjernvarmeanlegg JFV har levert 60 GWh frem til i dag. 8
Fjernkjøling til ishall 9
Nødgenerator / Kogenanlegg prinsipp Energi og Miljø Torbjørn Kvia 10
Transport og utslippsutfordringer En samlet næringsforening er positiv til å fase inn ny teknologi for drivstoff til transportsektoren i næringsområdet. Norsk Protein og Felleskjøpet Agro har også indikert interesse. Vi ønsker å kjøre med en blanding av 90% naturgass og 10%diesel. Diesel brukes som tennmedium og gjør at motoren fungerer som dieselmotor, men får ett langt renere drivstoff. Fordelen med dette fremfor totalkonvertering til gass er at motoren fremdeles kan kjøres på ren diesel og dermed ikke er avhengig av infrastruktur på gass. Det er ikke mange biler som behøver å konverteres før utslipp til luft blir lavere selv med økt transport. Vi har satt Lyse på saken og forventer at det blir etablert som planlagt. 11
Veien videre Vi vil nå forsøke etter beste evne å realisere disse planene og hente ut de forventede gevinstene ved hjelp av nøysomhet og hardt arbeid. Vi har erfaringene og vet hvordan dette skal driftes og bør dermed innfri de forventninger som er skapt av prosjektet. 12