Hvilke helseskader gir helkroppsvibrasjon? Kartlegging av helikopterpiloters arbeidsmiljø



Like dokumenter
ER VIBRASJONER I HELIKOPTER SKADELIG? Jan Ivar Kåsin - Flymedisinsk Institutt

Nytt helikopter til redningstjenesten i Norge. Flymedisinske betraktninger.

HMS arbeidet i luftfarten

VIBRASJONER I ANLEGGSMASKINER

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Hva er det å være eksponert?

Vern mot mekaniske vibrasjoner

Aspekter ved tinnitus hørsel og støy hos flygere

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Periodisk Flygetrening 2015

Guideline. HMS Policy

Maskinfører: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Kort om Standard Norges arbeid på fagområdet vibrasjoner generelt

Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS

Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko)

2 Virkeområde Forskriften gjelder for virksomheter der arbeidstakere kan bli utsatt for støy i forbindelse med arbeidet.

Grenseverdier for kjemisk eksponering

Arbeidstid og HMS. - Hvordan henger det sammen? Anthony S. Wagstaff MD DAvMed PhD MBA

Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?

Miljøstøy og helse. Hvordan påvirker miljøstøy, og særlig trafikkstøy, folks helse? Hva koster dette samfunnet og hvordan kan vi forebygge?

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

ANLEGGSDAGENE Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet

Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

KRAVSPESIFIKASJON. Alstahaug kommune

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Nytt i standardisering

HMS DIREKTIV 10 HELIKOPTEROPERASJONER

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

ENML ENAL Missed approach for ILS 07 til TAUTRA NDB (TAT), derfra direkte VIGRA VOR (VIG) hvor approach til ENAL starter.

DATABASE OG KALKULATORER for STØY OG VIBRASJONER

Orientering til passasjerer: Elektro Statisk utladning - ESD Bølgehøyde begrensninger

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Individuell oppfølging og tiltak støyeksponerte arbeidstakere med påvist larmskade

Hvilke utfordringer ser vi?

Prosjektet STØY i Petroleumsindustrien

Pasientvendesystem VENDLET V5

Forskrift om endring i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Risikovurdering vold og trusler

VENDLET V5S Verdig vending og forflytning av sengeliggende

47-6. Fra tematiske regler til systematisk fragmentarisme

KARTLEGGINGSMETODER FOR ENHETENE

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

PRØVEFLYGINGSRAPPORT FLIGHT TEST REPORT

AVTALE (Letter of Agreement)

Prosedyre Risikohåndtering

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Håndtering av risiko knyttet til kjemikalier

Støy og Vibrasjoner i Helikoptre - En kalkulert risiko?

Vern mot mekaniske vibrasjoner

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter

Respirasjonssvikt Solstrand Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Praktisk HMS-oppfølging

Nye flykonstruksjoner og konsekvenser for passasjerene

Vern mot støy på arbeidsplassen

Fly og lungesyk hvorfor bry seg?

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar

Kjemikaliedagene OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

Støyprosjektets hovedmålsetting

Seksuell trakassering. Cecilie Aagestad Ph.d

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Å forstå et hørselstap

Trening med høy intensitet

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Handlingsplan for Aust-Agder fylkeskommunes bruk av bedriftshelsetjeneste i 2017

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager

Risikovurdering HMS samarbeidsforum, september 2015

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Dette er historien om de fundamentale spørsmålene i livet til en PPG freak

Det biologiske prinsipp

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv

Litt om Mikroflyging I utlandet

Tiltak Hørselsvern. Øret. St.Olav 4. feb Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF IKT Professor II NTNU IKT IKT

Hvordan står det til i Norge på arbeidsmiljøområdet?

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet

in the petroleum industry:

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

Hvem er vi? The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor?

HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013

Tiltak Hørselsvern. St.Olav 16. juni Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF IKT Professor II NTNU

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Anne Mette Eide, Anthoni Larsen og Arne Johan Thorsen

Vibrasjonsdempende hansker - Kortrapport

HMS-utfordringer i nordområdene

Støy og folkehelsen vår

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser

Risikovurdering «etterpåklok på forhånd»

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

#MeToo. Lindis Sloan, Steigen Sagaspill og KUN NHS-seminar OSL 29. september 2018

Arbeidsskadedødsfall i Norge ( )

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken VOLDA Ørsta

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll

Transkript:

FORSVARET Forsvaret Forsvarets logistikkorganisasjon sanitet Flymedisinsk Institutt Hvilke helseskader gir helkroppsvibrasjon? Kartlegging av helikopterpiloters arbeidsmiljø Jan Ivar Kåsin - 2010 Ver 3 Forfatter Prosjektittel 18.05.2010 18/05/2010 1

Helkroppsvibrasjoner EU s vibrasjonsdirektiv 2002: Vibrasjonsdirektivet skal hovedsakelig beskytte mot skade på ryggsøylen og nervevev i tilknytning til ryggsøylen => forhindre ryggsmerter => redusere sykefravær og varig yrkesskade => redusere enorme kostnader for alle EU land. Implementert av Arbeidstilsynet i Juli. 2005, men gjelder ikke for flygende personell ennå. Forskrift om vern mot mekaniske vibrasjoner Tiltaksverdiene for den daglige eksponeringen (A(8)): 0,5 m/s2. Grenseverdiene for den daglige eksponeringen (A(8)): 1,1 m/s2. 18/05/2010 2

Helkroppsvibrasjoner -Ryggsmerter: -skiveprolaps -degenerering av mellomvirvelskivene -utmattelse i ryggmuskulatur Risikovurdering i forskrift Risikofaktorer: Vibrasjonspåvirkning Sittestilling Fysisk stress Psykisk stress Overvekt Dårlig treningstilstand Røykende Vibroacoustic Disease 18/05/2010 3

Metode S92A LN-ONN / LN-ONU Super Puma - L2 LN-ONI 18/05/2010 4

Metode Helkroppsvibrasjonsmålinger iht. ISO 2631-1 (1997) Front end Triakselerometer Laptop med Pulse 12.6 opptak og analyse programvare fra Brüel & Kjær (Danmark). 18/05/2010 5

Metode Forsvaret Profiler HIGE (10 feet) HOGE (50 feet) Hastighet (knop) X X Cruise slow speed 100 Cruise normal speed (1000 feet) 145 Climb 1000 feet/min 110 Cruise normal speed (2000 feet) 145 Descend 1000 feet/min 100 Max Speed 150 Turn Left 20 100 Turn Left 30 º 100 Turn Left 45 º 80 Slow speed (30) 30 Slow speed (40) 40 Cruise-Hover 70-0 Ground running X 18/05/2010 6

Resultat m/s 2 S92A 3AVC (LN-ONN) 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 HIGE (10 feet) HOGE (50 feet) Cruise slow speed Cruise normal (1000 feet) Climb 1000 feet/min Cruise normal (2000 feet) Descend 1000 feet/min Max Speed (Vne) Turn Left 20 Turn Left 30 º Turn Left 45 º Slow speed (30) Slow speed (40) Cruise-Hover Ground running Alle målinger i Z-akse 18/05/2010 7

Resultat m/s 2 1. pilot i S92: 3AVC (LN-ONN) - 6AVC (LN-ONU) 0,8 0,7 S92 3AVC - 2006 S92 6AVC - 2010 0,6 8% 25% 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 HIGE (10 feet) HOGE (50 feet) Cruise slow speed Cruise normal (1000 feet) Climb 1000 feet/min Cruise normal (2000 feet) Descend 1000 feet/min Max Speed (Vne) Turn Left 20 Turn Left 30 º Turn Left 45 º Slow speed (30) Slow speed (40) Cruise-Hover Ground running 18/05/2010 8

Resultat S92A - 3AVC / 6AVC : cruise normal 145 kt 2000 feet FFT 0-100Hz 18/05/2010 9

Resultat m/s 2 2. pilot i S92: 6AVC to forskjellige målinger på LN-ONU 0,8 0,7 S92 oktober 2009 S92 Januar 2010 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 HIGE (10 feet) HOGE (50 feet) Cruise slow speed Cruise normal (1000 feet) Climb 1000 feet/min Cruise normal (2000 feet) Descend 1000 feet/min Max Speed (Vne) Turn Left 20 Turn Left 30 º Turn Left 45 º Slow speed (30) Slow speed (40) Cruise-Hover Ground running 18/05/2010 10

Resultat m/s 2 Super Puma-L2 0,8 0,7 0,6 0,5 2% (S92A 6AVC) 36% (S92A 6AVC) 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 HIGE (10 feet) HOGE (50 feet) Cruise slow speed Cruise normal (1000 feet) Climb 1000 feet/min Cruise normal (2000 feet) Descend 1000 feet/min Max Speed (Vne) Turn Left 20 Turn Left 30 º Turn Left 45 º Slow speed (30) Slow speed (40) Cruise-Hover Ground running 18/05/2010 11

RMS 2 t1 T RMS 2 t 2 T RMS 2 t n T Resultat Profil Serie (offshore) HIGE 10 feet 5 HOGE 50 feet 5 Cruise slow 20 Cruise normal 1000 feet 20 Climb 1000 feet / min 20 Cruise normal 2000 feet 160 Descend 1000 feet / min 25 Max Speed 160 Turn Left 20 10 Turn Left 30 º 5 Turn Left 45 º Slow speed 30 Slow speed 40 10 Cruise-Hoover Ground Running 40 SUM A(8) 480 18/05/2010 12

Resultat 0,600 0,500 0,400 0,499 18% 0,407 0,300 0,310 0,306 m/s 2 0,200 0,100 0,000 S92A 3AVC S92A 6AVC S92 6AVC 2.pilot Super Puma L2 18/05/2010 13

Ryggstudier 8 mnd prospective Low back pain in Norwegian helicopter aircrew. Hansen OB, Wagstaff AS. Aviat Space Environ Med. 2001 Mar;72(3):161-4. 18/05/2010 14

Ryggstudier Association between sitting and occupational LBP Lis AM, Black KM, Korn H, Nordin M, Occupational and Industrial Ortopaedic Center, New York, USA: REVIEW Ugunstig sittestilling alene er assosiert med LBP. Hvis en kombinerer ugunstig sittestilling med helkroppsvibrasjoner øker sjansen for å få LBP. Blant ulike yrkesgrupper er det Helikopterpiloter som tydeligst assosieres med LBP. Studier viser at det er ikke er mulig å bestemme om LBP skyldes sittestilling, vibrasjon eller en kombinasjon (M Futatsuka et al) Det er ingen studier som viser et tydelig dose-respons-forhold mellom vibrasjon og LBP 18/05/2010 15

Helkroppsvibrasjoner 18/05/2010 16

Resonans i Chinook Chinook 18/05/2010 17

Kroppens resonans 18/05/2010 18

Helkroppsvibrasjoner Portugisisk forskergruppe har studert effekter av lavfrekvent støy og vibrasjon i mer enn 25 år. 36 artikler er publisert om Vibroacoustic disease på PubMed. Vibroacoustic disease gir 8990 treff i Det tydeligste tegnet på Vibroacoustic disease er Fortykkelse i hjerteposen. -psykiske effekter: depresjoner, økt irritabilitet/agressivitet, isolering, redusert kognitiv ferdighet. 1) Resultatene har aldri vært etterprøvd Vibroacoustic disease Flere fagmiljøer vil ikke anerkjenne diagnosen 1) Vibroacoustic disease, N.A.A. Castelo Branco, M. Alves-Pereira 18/05/2010 19

Helkroppsvibrasjoner 18/05/2010 20

Forskning nå Akutt effekt av lavfrekvent støy og vibrasjon. Hypotese En akutt påvirkning av lavfrekvent støy og vibrasjon som medfører en negativ helseeffekt på lang sikt, kan aktivere sensitive biomarkører som reflekterer: -betennelse -endotelcelle-aktivering -kogualsjons aktivering Resultat Ingen positive funn ved en akutt eksponering i 3,5 t i et Sea King helikopter A helicopter flight does not induce significant changes in systemic biomarker profiles JAN IVAR KÅSIN, JOHN KJEKSHUS, PÅL AUKRUST, TOM EIRIK MOLLNES & ANTHONY WAGSTAFF Scandinavian Journal of Clinical & Laboratory Investigation, Juli 2009 18/05/2010 21

Forskning nå Langtidseffekt av lavfrekvent støy og vibrasjon og effekter på perikard og lungevev. Hypotese Helikopterpiloter med >5000 timer får fortykket perikard og/eller flekkvis fibrosedannelse på lungevev (vibroacoustic disease) Metode 30 helikopterpiloter skal undersøkes vha. CT m 30 aldermatchede kontroller Prosjektleder: Jan Ivar Kåsin jik@flymed.no 18/05/2010 22

Forskning nå Praktisk betydning Kan påvirke direktiv og forskrifter som sier noe om hvor mye vibrasjon en får lov til å utsette seg for. Kan føre til restriksjoner for hvor lenge en får lov til å fly per dag eller per år Produsenter må kanskje fokusere mer på å redusere støy og vibrasjon ved design av nye typer helikopter. 18/05/2010 23

Forskning nå Bakgrunn Helikopteroperasjoner foregår normalt ikke høyere enn 10 000 fot og hypoksi er derfor ikke noe stort problem. Et Nederlandsk Chinook helikopter nødlandet/krasj under fjelloperasjon (ca 14 000 fot) i Afghanistan. Etter ulykken var det spørsmål om hypoksi var en medvirkende årsak til hendelsen. Vibrasjon medfører økt O 2 -forbruk. 18/05/2010 24

Forskning nå Vibrasjon og hypoksi Hypotese Vibrasjonsbelastningen helikopterbesetninger utsettes for gjør dem mer utsatt for hypoksemi i høyder over 10 000 fot. Metode I trykkammeret, vil vi utsette personer for varierende grad av hypoksi fra havnivå til 16 000 ft. Samtidig blir de utsatt for vibrasjon 17 Hz, 1.0 m/s 2 Måler oksygeninnholdet (PaO 2 ), oksygenopptak og ventilasjon Sammenlikner PaO 2 med og uten vibrasjonsbelastning Prosjektleder Tor Are Hansen 18/05/2010 25

Forskning nå Praktisk betydning Kan få innvirkning på operative begrensninger ved helikopteroperasjoner i store høyder. Vil være en faktor i vurderingen av når det bør brukes oksygenutstyr ved høydeoperasjoner. 18/05/2010 26

Takk for oppmerksomheten! Leif har noen gode råd! Jan Ivar Kåsin Institute of Aviation Medicine Oslo, Norway jik@flymed.no 18/05/2010 27