Hva saken gjelder: Saken gjelder arbeidet med å legge en strategi for den videre utvikling av Torget i Bergen.

Byrådssak 1355 /16 Torget - strategi og utvikling. MOBR ESARK-1134-201628090-4 Hva saken gjelder: Saken gjelder arbeidet med å legge en strategi for den videre utvikling av Torget i Bergen. Driften og utviklingen av Torget har over tid vært gjenstand for offentlig debatt og stort engasjement i det offentlige ordskifte. Oppmerksomheten og engasjementet har i hovedsak vært rettet mot hvordan Torget har fungert som markedsplass for byens borgere, som arbeidsplass for torghandlerne og som byens ansikt mot besøkende og turister. Det er tydelig at det er behov for å gjennomgå hvordan Torget fungerer sammenholdt med gjeldende reguleringsplaner, Bystyrets målsettinger og forventninger. Bergen kommune inngikk i april 2011 en tiårig avtale med Neas ASA om leie av Mathallen og torgflaten med påstående bygninger. Neas ASA ble fisjonert i januar 2013 og leieavtalen ble overført til Totalreform AS, som driftet Mathallen og torgflaten frem til 1. april 2015. Etter dette ble driften tilbakeført til kommunen ved Grønn etat. Ved tilbakeføringen av driften trådte kommunen ved Grønn etat inn i de løpende fremleieavtalene og driftsavtalene for Torget og Mathallen. Grønn etat har siden tilbakeføringen hatt fokus på aktivitet og drift, men ser at tiden nå er inne for at det tas en mer overordnet vurdering av hvordan Torget og Mathallen fungerer, og hvilken strategi som skal legges for den videre utviklingen av disse. Grønn etat, som nå inngår i Bymiljøetaten, har utarbeidet et fagnotat som beskriver hvilke erfaringer etaten har gjort i den tiden etaten har forvaltet Torget og Mathallen. I fagnotatet tydeliggjøres også de politiske føringene for Torget, og dagens drift er sett opp mot disse og gjeldende reguleringsbestemmelser. Videre skisseres også kommunens kostnader og inntekter og det pekes på utfordringer knyttet til både torgflaten og til Mathallen. Fagnotatet synliggjør også etatens faglige synspunkt når det gjelder forhold rund de kontraktuelle forholdene kommunen fortsatt er bundet av, samt forhold knyttet til servering, profilmanual videre utbygging av infrastruktur samt refleksjon om fremtidig organisering. Fagetaten peker på at i forhold til gjeldende bystyrevedtak foreligger det avvik når det gjelder kravet om at alle salgsbodene skal være mobile og fjernes hver dag etter endt markedsdag, samt avvik fra reguleringsplanens bestemmelser om størrelsene på torgbodene. Torghandlerne har en kontraktsfestet rett til servering, og det meste av en torghandlers areal benyttes i dag til sitteplasser (bord og stoler). Dette er i strid med reguleringsbestemmelsene. Det foreligger også avvik ved at det er torgboder på torgflaten som er større enn det reguleringsplanen beskriver. Videre er profilmanual i sin helhet ikke implementert. Når det gjelder de fremtidige utfordringene i Mathallen peker fagetaten på at arealer til håndtering av avfall er for små, og fagetaten peker på at dette kun kan løses ved at et større tilgjengelig areal gjøres tilgjengelig. 1

Kjøle-/ fryse-/lagerkapasiteten er betydelig mindre enn behovet, og garderobekapasiteten er utilstrekkelig. Dette vanskeliggjør renhold, samt at betjening må ofte dele garderobeskap. Fagetaten ser at dette kan løses ved å frigjøre garderobeplass i Mathallen til kjøl og frys, og benytte skur 11 til kjøl og frys og garderober for utetorgets ansatte. Skur 11 er imidlertid fredet og Torgets behov må derfor løses i dialog mellom Bergen kommune og antikvariske myndigheter. Matavfallskvernene er lite effektive og ofte ute av stand, og ismaskinen har ikke tilstrekkelig kapasitet om sommeren. Fagetatens oppfatning er at nytt utstyr må vurderes innkjøpt av forvalter av bygget (EBE). Når det gjelder fremtidige utfordringer på selve torgflaten, viser fagetaten til at det er utarbeidet et notat «Infrastruktur, torgflaten Behov for oppgradering før sesong 2017» som tar opp disse spørsmålene. I notatet fremkommer det blant annet at 12 tilkoblingspunkter på torgflaten må rehabiliteres, og at nye elkabler til tilkoblingspunktene må etableres. Videre må fettutskiller(e) må etableres der dette er påkrevet. Midlertidige markeder må få tilførsel av strøm, og avløpet for drensrenne nederst mot sjøen må rehabiliteres. Samlede kostnader for de foreslåtte tiltakene beløper seg anslagsvis til 4,9 MNOK. Fagetaten peker videre på at de løpende kontraktsforpliktelser gir et begrenset handlingsrom for videre utvikling av Torget og Mathallen. Kontraktene har ulik varighet, mange av dem frem til våren 2021. Kontraktene gir rett til å servere mat på Torget, og årlig omsettes det for rundt 100 MNOK. I all hovedsak er dette knyttet til servering. Skulle Bergen kommune beslutte å stoppe serveringen av mat på Torget vil dette være i tråd med reguleringsplanen. Imidlertid vil det være i strid med kontraktene, og vil medføre økonomiske tap for torghandlerne. Torghandlerne hevder at dersom de ikke har anledning til å servere mat, vil de avvikle sin virksomhet på Torget. Fagetatens syn er at det må fortsatt være tillatt med servering på Torget. Fagetaten viser til at det bør utredes om det skal åpnes for at det kan gis skjenkebevilling til torghandlere som serverer mat. I dag har torghandlerne i Mathallen rett til alkoholservering inne i og utenfor sine lokaler i Mathallen. Øvrige torghandlere som serverer mat på selve torgflaten har fått avslag på sine søknader om skjenkebevilling, noe som oppleves som en forskjellsbehandling av aktørene på Torget. De vedtatte profilmanualer for Torget er ikke gjennomført implementert av tidligere driftsansvarlig. Etter fagetatens oppfatning gir de foreliggende kontraktene ikke noen ensidig rett for utleier til å sette ytterligere krav til den enkelte leietaker. Fagetatens syn er derfor at dette forholdet bør utredes og at en implisitt ser på i hvor stor grad det skal være et strømlinjeformet torg/profil og hvem som skal bekoste dette, enten torghandlerne (som i dag) eller kommunen. Arealet mot Rundetårnet, (det tidligere «frukttorget») har i dag asfaltdekke, og det er ikke anlagt tilkoblingspunkter for elektrisk strøm, vann og avløp på dette arealet. Fagetatens syn er at på dette arealet bør det være torgsalg som ikke krever infrastruktur under dekket. Fagetaten er av den oppfatning at Torget bør være et kommunalt ansvar hva gjelder rammebetingelser og lokaliteter, og at det fortsatt bør være egen torgadministrasjon. De kommersielle sidene ved torghandelen er imidlertid ikke en naturlig kommunal oppgave. Fagetaten peker videre på at det ikke er naturlig at Mathallen har ligget under fagetatens forvaltningsansvar. I dag er det derfor to ulike etater som forvalter Torget; fagetaten forvaltet torgflaten, og Etat for Bygg og Eiendom forvalter Mathallen. Det bør vurderes om en og samme organisasjon kan ha forvaltningsansvar for både Mathallen og Torgflaten. Avslutningsvis viser fagetaten til at forholdet mellom kommunen og torghandlerne er bedre enn på lang tid, og anbefaler at all utbedring av skur 11, torgflaten og Mathallen vil skje i kontakt med torghandlerne. I byrådets fremtidige Design og arkitekturplan for Torget og Bryggen bør også torghandlerne involveres i det som gjelder dem. 2

Byråden for byutvikling vil innledningsvis bemerke at for Bergen som ble anlagt rundt Vågen, er Torget en svært viktig del av sentrum, og er en samlingsplass for byens marine og maritime historie og framtid. Torget må ses i sammenheng med byens satsing på marine næringer og vise frem det beste av sjømathovedstaden. Torgets sentrale plassering er et gode både for bergensere og besøkende, i aksen mellom Akvariet, Bryggen og Fiskerimuseet, med Beffen som selvstendig attraksjon til og fra Nordnes og til Fiskerimuseet sommerstid. Torget skal ikke bare være et turiststed, men et marked for alle bergensere. Forvaltningen av Torget de siste årene har imidlertid gjort at Torgets karakter som markedsplass er forrykket ved at servering og skjenking har fått større og større areal. Byråden ser derfor at det er behov for å gjennomgå forholdene på Torget og Mathallen. Etter byrådens oppfatning viser fagnotatet med all tydelighet at driften av Torget og Mathallen ved tilbakeføringen til kommunen i april 2015, ikke var i tråd det de overordnede politiske føringene gitt av bystyret, og heller ikke i tråd med forutsetningene i gjeldende reguleringsplaner. Det synes derfor helt nødvendig at det foretas et helhetlig arbeid for å få drift og utvikling av Torget og Mathallen i et spor som tjener både byen Bergen, torghandlerne og byens befolkning. Byråden ser at fagnotatet tar opp en rekke problemstillinger som det vil være naturlig å ta endelig stilling til gjennom et bredere strategiarbeid. Imidlertid, når det gjelder de konkrete tiltak på torgflaten som fagetaten viser til i notatet «Infrastruktur, torgflaten Behov for oppgradering før sesong 2017», er byråden av samme oppfatning som fagetaten, og ser det som nødvendig at omtalte tiltak gjennomføres for å sikre en god og effektiv drift av Torget i de nærmeste årene. Det er satt av midler til i handlings- og økonomiplan for 2017 2020, med 3 MNOK i 2017 og 3MNOK i 2018. Som et annet forberedende skritt til en strategiplan har det allerede vært avholdt møte med torghandlerne, og det er en god dialog med disse. Det vil bli avhold flere møter med torghandlerne fremover. Det er et ønske at dette skal synliggjøre de forutsetninger som torghandelen og driften av Torget skal bygge på. Det vil også bli avhold en større innspillskonferanse for å få et bredes mulig grunnlag for det videre arbeidet. Denne er tenkt avholdt i november/desember 2016. Innspillskonferansen skal være åpen og det er et ønske om at alle som har synspunkt på Torget; de som handler, kulturinteresser, torghandlere og alle andre som har et forhold til Torget, skal delta. Erfaringene fra innspillskonferansen vil bli tatt med videre i arbeidet med en ny strategiplan for Torget. I dette arbeidet vil det være hensiktsmessig at det også skjer en ekstern analyse av hvilke muligheter som foreligger for utviklingen av Torget, og i den forbindelse må det ses hen til hvordan andre torg fungerer både i Norge og i utlandet. Det er også viktig å se Torget i sammenheng med det unike kulturmiljøet i Vågen og verdensarvstedet Bryggen, det det er i den forbindelse planlagt at Torget skal inngå i en arkitektkonkurranse. Strategiarbeidet vil bli ledet av byrådsavdeling for byutvikling, men byråden ser at det er naturlig med et nært samarbeid med byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom samt byrådsavdeling for klima kultur og næring. Byrådene for disse vil inngå i en styringsgruppe ledet av byråden for byutvikling. Torget er en viktig del av Bergens identitet, og det er viktig at kommunen tillater seg å bruke tid på arbeidet med den fremtidige strategien for Torget og Mathallen og dermed sikrer at strategidokumentet blir et faktisk og reelt styringsdokument. Det tas derfor sikte på å legge frem en strategiplan for Torget og Mathallen i første halvår 2017. Vedtakskompetanse: I medhold av bystyresak sak 236/16, jf. 18.1 Byrådets generelle fullmakter. Innenfor fagområdene klima, miljø, byggesak og byutvikling har byrådet fullmakter til å utøve myndighet med utgangspunkt i Plan- og bygningsloven og annet relevant lovverk. 3

Byråden for byutvikling innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Det utarbeides en strategiplan for Torget og Mathallen som legges frem for bystyret i første halvår 2017. 2. Det opprettes en styringsgruppe for strategiarbeidet med deltakelse fra byrådsavdeling for byutvikling, byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom samt byrådsavdeling for klima kultur og næring. Styringsgruppen ledes av byråd for byutvikling. 3. Driften av Torget og Mathallen fortsetter med utgangspunkt i gjeldende avtaler, frem til bystyret har vedtatt ny strategiplan for Torget og Mathallen. Dato: 8. november 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Anna Elisa Tryti byråd for byutvikling Vedlegg: 1. Fagetatens notat av 30.09.2016 med vedlegg: 2. Bystyresak 245-09 3. Bystyresak 102-10 4. Plannr 16040000 reguleringsbestemmelser 5. Plannr 16040100 reg best Mathallen 6. Uttalelse fra Byrådsavd for klima, miljø og byutvikling (sak 200818190-1) 7. Uttalelse fra Byrådet (sak 200818190-64) 8. Kart over torghandlernes plassering 9. Oversikt over torghandlerne 10. Notat fra Grønn etat vedr infrastruktur torgflaten 4

Saksutredning: Driften og utviklingen av Torget har over tid vært gjenstand for offentlig debatt og stort engasjement i det offentlige ordskifte. Oppmerksomheten og engasjementet har i hovedsak vært rettet mot hvordan Torget har fungert som markedsplass for byens borgere, som arbeidsplass for torghandlerne og som byens ansikt mot besøkende og turister. Det er tydelig at det er behov for å gjennomgå hvordan Torget fungerer sammenholdt med gjeldende reguleringsplaner, bystyrets målsettinger og forventninger. Det er derfor allerede startet et arbeid for å kartlegge hvordan driften og aktivitetene på Torget forholder seg til disse rammene. Bergen kommune inngikk i april 2011 en tiårig avtale med Neas ASA om leie av Mathallen og torgflaten med påstående bygninger. Neas ASA ble fisjonert i januar 2013 og leieavtalen ble overført til Totalreform AS, som driftet Mathallen og torgflaten frem til 1. april 2015. Etter dette ble driften tilbakeført til kommunen ved Grønn etat. Ved tilbakeføringen av driften trådte kommunen ved Grønn etat inn i de løpende fremleieavtalene og driftsavtalene for Torget og Mathallen. Grønn etat har siden tilbakeføringen hatt fokus på aktivitet og drift, men ser at tiden nå er inne for at det tas en mer overordnet vurdering av hvordan Torget og Mathallen fungerer, og hvilken strategi som skal legges for den videre utviklingen av disse. Grønn etat, som nå inngår i Bymiljøetaten, har utarbeidet et fagnotat som beskriver hvilke erfaringer etaten har gjort i den tiden etaten har forvaltet Torget og Mathallen. Fagetaten viser innledningsvis til de politiske føringer for Torget og Mathallen, der bystyrets vedtak i sak 245-09 og 102-10 trekkes frem følgende: «Bystyret mener at Torget i Bergen skal tilby naturlige og ferske kvalitetsprodukter, med vekt på lokale varer og spesialiteter fra hav og landbruk. Bystyret legger til grunn at modellen skal bygge på et konsept der Torget i Bergen utelukkende skal fremstå som omsetningssted for fisk, sjømat og skalldyr, lokalprodusert gardsmat, frukt, bær, grønnsaker og blomster/planter. I leiekontraktene skal det tas inn konkrete og etterprøvbare krav til varesortiment, matsikkerhet, matkvalitet, estetikk samt krav til jevnlige kontroller. Kontraktene må gi rett til å ilegge sanksjoner, herunder oppsigelse, ved brudd på kvalitetskravene. Alle salgsbodene på det nye torget skal være mobile og fjernes hver dag etter endt markedsdag. Alle installasjoner i forbindelse med torgdriften må ha en estetisk utforming, som passer inn med torgets helhetlige kvalitetsprofil. Bystyret forutsetter at byrådet kommer tilbake med en sak om hvilke kvalitetskriterier som skal bli krevd av torghandlerne. Eksisterende torghandlere får anledning til å videreføre sin torgdrift dersom de oppfyller avtalevilkår, krav til kvalitet og mangfold som stilles av Bergen Kommune. Mathallen skal sikre en hygienisk og kvalitativt god omsetning av ferskvarer, i tillegg til et opplevelseskonsept med smaksprøver, servering, demonstrasjonskjøkken osv. 5

Varesortiment, matsikkerhet, matkvalitet og estetikk skal være ivaretatt slik at Torget fremstår som en attraktiv markedsplass.» Når det gjelder de reguleringsmessige rammene for Torget og Mathallen, viser fagetaten til reguleringsplanen «Bergenhus. Vågen, kaiene og Bryggen» (plannr 16040000 ) og «Bergenhus. Gnr. 165, del av bnr. 1122. Strandkaien markedsplass, torghall og tilhørende serviceanlegg» (plannr. 16040100) I planbestemmelsene for Torget fremkommer det blant annet i pkt. 6.3.7.16: «For de 7 torgbodene sørøst for Zachariassbryggen er maksimalt areal 16 m2 og maksimumshøyde 3 meter. For de 5 torgbodene sørvest for Zachariassbryggen er maksimalt areal 14 m2 og maksimumshøyde for sammenbindende tak er 5 meter. For de 9 bodene langs Strandkaien er maksimalt areal 9 m2 og maksimumshøyden 5 meter.» I reguleringsplanens pkt. 6.6 heter det videre: «Arealene på Torget skal ikke leies ut til sitteplasser (avgrensede sitteplasser i telt eller uteservering) eller arrangementer som ikke er allment tilgjengelig.» I planbestemmelsene for Mathallen fremkommer det i pkt. 1.1. Formål: «Innenfor planområdet skal etableres helårsbase for Torget i Bergen. Det skal legges til rette for et godt samspill mellom helårsbasen med tilhørende serviceanlegg for driften av det samlede torgarealet, en velfungerende markedsplass på det åpne torget og det representative byrommet innerst i Vågen.» Det følger videre av planens 5.3. at det skal etableres utendørs salgsareal for torghandel utenfor Mathallen. I planen er det imidlertid ikke uttrykt noe konkret om hva som skal etableres inne i Mathallen. Fagetaten viser til at Bergen kommune fra mai 2011 til april 2015 outsourcet driften av Torget til NEAS ASA, senere transportert til Totalreform AS. Etter 1. april 2015 har Bergen kommune stått for driften og løpende kontrakter ble transportert til Bergen kommune ved Grønn etat. I avtale av 05.04.2011 mellom Bergen kommune som eier og NEAS ASA (NEAS) som leietaker om leie og fremleie av Mathallen og torgflaten, følger det av kontaktens vedlegg 1.1 (generelle ytelseskrav) pkt 6.5 Torgboder følgende: «Torgbodene skal dimensjoneres og plasseres i henhold til profilmanual og prinsipper som fremgår av tegninger vedlagt denne forespørsel, se vedlegg 3. På Fisketorget skal torgbodene utslått være maks 25 m2, og tegninger som viser gangsoner og plassering skal følges.» Imidlertid fremkommer det i profilmanualen som NEAS utarbeidet at torghandlerne er tildelt kontrakter på leie av areal på inntil 178 m2. Byrådet behandlet profilmanualen i møte 27.03.2012 i sak 1157-12 uten at det fremkom merknader til at torghandlere var tildelt kontrakter med slikt omfang. Fagetaten viser videre til at det i 2015 fra politisk hold, ble tydeliggjort at Mathallen skulle fylles opp etter de kriterier om matutvalg som er skissert i bystyrevedtak. Når det gjelder korttidsutleie til feks bær-, frukt- og krabbeselgere på området syd for Mathallen («pop up marked»), trengs det et eget regelverk for utleie og dette søkes utarbeidet i 2017. Inntil videre benyttes de samme regler og priser som for Bondens Marked. I forhold til gjeldende bystyrevedtak foreligger det avvik når det gjelder kravet om at alle salgsbodene skal være mobile og fjernes hver dag etter endt markedsdag. Dette er bl.a. av hensyn til plassmangel i Mathallens vognstall ikke mulig å gjennomføre. Når det gjelder dagens situasjon i forhold til reguleringsplanens bestemmelser, foreligger det avvik med hensyn til at størrelsene på torgbodene varierer i areal fra 14 m2 til over 200 m2. Videre har torghandlerne kontraktsfestet en rett til servering. Det meste av en torghandlers areal benyttes i dag til sitteplasser (bord og stoler), noe som er i strid med reguleringsbestemmelsene. 6

Det foreligger også avvik ved at det er torgboder på torgflaten som er over 200 m2. Disse avtalene ble inngått av NEAS. Videre er profilmanual i sin helhet ikke implementert. Arealene på torgflaten og i Mathallen er i 2016 fylt opp. På torgflaten er det i alt 12 torghandlere, fordelt på 14 salgsplasser, der 5 er innen sjømat/servering, 4 med spekemat/pølser/lokal mat/honning, 2 med frukt/grønnsaker og 1 med fruktbar. I tillegg leies det ut 2 arealer til rene serveringssteder, utenfor Zachariassbryggen. Fagetaten har vært i dialog med Vest-Norges Fiskesalslag og Fiskeridirektoratet om salg av fisk fra båt, noe som forhåpentligvis vil kunne finne sted fra sesongen 2017. I Mathallen er arealene leiet ut til 3 firma. 2 er innen sjømat/servering og 1 med frukt/grønnsaker/ spekemat/ost/is/kaffebar m.m. Torghandlerne har inntil 2016 betalt en omsetningsbasert leie på 6 % av brutto omsetning (noen av de mindre bodene som ikke har servering betalte 4 % eller minimumsleie). Grønn etat har tilskrevet torghandlerne og informert om at den omsetningsbaserte leie for året 2016 for samtlige reduseres med en tredjedel. Leieinntekter for 9 måneders drift i 2015 var kr 4 MNOK. For 2016 er det budsjettert det med leieinntekter på kr 4.2 MNOK. Det antas at inntektene blir noe høyrere da det meldes om en kraftig omsetningsøkning. Dekning av felleskostnader for 9 måneders drift i 2015 var 2,4 MNOK. For 2016 er det budsjettert med 3,2 MNOK. Felleskostnader betales i tillegg til leie for en forholdsmessig andel av sine fellesutgifter / tilleggsytelser basert på leid areal (eksklusivt leieareal og andel fellesareal). For fagetaten har faste kostnader bestått av lønnsutgifter. For 2016 er det budsjettert med en kostnad på ca. 1,6 MNOK (2 årsverk). I tillegg har fagetaten i en periode dekket felleskostnader knyttet til tomme lokaler/arealer på Torgflaten og i Mathallen. I 2015 utgjorde dette ca 1 MNOK. I 2016 er dette beløp betydelig redusert da Mathallen ble fylt opp fra juni 2016. Det påløper også eierkostnader knyttet til vedlikehold/renhold av torgflaten, utgifter til infrastruktur under torgflaten, klargjøring av nye salgsplasser i Mathallen m.m. Når det gjelder de fremtidige utfordringene i Mathallen peker fagetaten på at arealer til håndtering av avfall er for små. Deler av dette i håndteres i Vognstallen som var tiltenkt som daglig lagerplass til leietakerne på torgflaten. Container på nordsiden av Mathallen brukes til mat-/restavfallslager, noe som ikke er ønsket, og fagetaten peker på at dette kun kan løses ved at et større tilgjengelig areal gjøres tilgjengelig. Kjøle-/ fryse-/lagerkapasiteten er begrenset og betydelig mindre enn behovet. Videre er garderobekapasiteten i torghandlernes felles garderoberom er utilstrekkelig, noe som medfører vanskeliggjøring av renhold og betjening må ofte dele garderobeskap. I høysesong arbeider ca. 350 personer på torget. Fagetaten ser at dette kan løses ved å frigjøre garderobeplass for utearbeidere i Mathallen til kjøl og frys, samt nytte skur 11 til kjøl og frys og garderober for utetorgets ansatte. Dette forutsetter tildeling av midler til forvalter av bygget (Etat for Bygg og Eiendom (EBE)). Skur 11 er imidlertid fredet og Torgets behov må derfor løses i dialog mellom Bergen kommune og antikvariske myndigheter. 7

Matavfallskvernene er lite effektiv og ofte ute av stand, og ismaskinen har ikke tilstrekkelig kapasitet om sommeren. Fagetaten ser at nye maskiner må vurderes innkjøpt med tildeling av midler til forvalter av bygget (EBE). Når det gjelder fremtidige utfordringer på selve torgflaten, viser fagetaten til at det er utarbeidet et notat «Infrastruktur, torgflaten Behov for oppgradering før sesong 2017» om dette. I notatet fremkommer det blant annet at 12 tilkoblingspunkter på torgflaten må rehabiliteres, og at nye el-kabler til tilkoblingspunktene må etableres. Videre må fettutskiller(e) må etableres der dette er påkrevet. Midlertidige markeder må få tilførsel av strøm, og avløpet for drensrenne nederst mot sjøen må rehabiliteres. Samlede kostnader for de foreslåtte tiltakene beløper seg anslagsvis til 4,9 MNOK. I det videre arbeidet med utvikling av Torget og Mathallen er fagetaten av den oppfatning at de løpende kontraktsforpliktelser gir et begrenset handlingsrom. Kontraktene med torghandlerne har ulik varighet, mange av dem frem til våren 2021. Fagetaten peker på at kontraktene gir rett til å servere mat på Torget, og årlig omsettes det for rundt 100 MNOK, som i all hovedsak er knyttet til servering. Skulle Bergen kommune beslutte å stoppe serveringen av mat på Torget vil dette være i tråd med reguleringsplanen, men være i strid med kontraktene, og vil medføre økonomiske tap for torghandlerne Fagetaten viser også til at torghandlerne tidligere disponerte små arealer, mens er de fleste av dagens torgboder nå på 100 200 m2. Dette skyldes bl.a. krav til matsikkerhet - noe som nødvendiggjør innlagt vann, strøm, fryse- og kjølemuligheter, noe som isolert sett gjør at torghandlerne trenger større areal enn tidligere. En annen årsak til større areal, er et endret handlemønster. Dagligvarehandelen, inkludert det husstanden trenger av fisk, blir i det daglige innkjøpt andre steder, f.eks. i kjøpesentre med god tilgang til parkering. Torghandlerne omsetter sine produkter i all hovedsak til det de kaller lørdagsturister fra byen og ellers fra tilreisende turister. Derfor oppgir torghandlerne at de trenger større areal for å rette virksomheten mer mot servering av mat. Torghandlerne formidler til fagetaten at dersom man ikke har anledning til å servere mat, vil de avvikle sin virksomhet på Torget. Fagetatens syn på de ovenstående problemstillingene er at det må fortsatt være tillatt med servering på Torget. Fagetaten viser til at kommunen pr i dag drifter Torget etter et kontraktsregime som ble tiltransportert fra tidligere driftsansvarlig, men at en reforhandling av samtlige leiekontrakter vil kunne gi Bergen kommune et bedre styringsverktøy for driften av Torget. Det må i en slik sammenheng vurderes om den reduksjon i den omsetningsbaserte husleie Grønn etat har innvilget torghandlerne for 2016, også kan gjøres gjeldende i tiden fremover under forutsetning av at Bergen kommune får innarbeidet ønskede føringer og retningslinjer i de eventuelt reforhandlede kontrakter. Fagetaten anbefaler en slik fremgangsmåte. Når det gjelder inngåelse av korttidskontrakter på «Pop up markedet» er etatens syn at det utarbeider retningslinjer for dette i 2017, og at det inntil videre benyttes de samme regler og priser som for Bondens Marked. Fagetaten viser til at det bør utredes om det skal åpnes for at det kan gis skjenkebevilling til torghandlere som serverer mat. I dag har torghandlerne i Mathallen rett til alkoholservering inne i og utenfor sine lokaler i Mathallen. Kommunen, ved NEAS/Totalreform, har leid ut areal på Torget til restauranter på Zachariassbryggen der det også er gitt skjenkebevilling. Øvrige torghandlere som serverer mat på selve Torgflaten har fått avslag på sine søknader om skjenkebevilling, noe som oppleves som en forskjellsbehandling av aktørene på Torget. De vedtatte profilmanualer for Torget er ikke gjennomført implementert av tidligere driftsansvarlig. Etter fagetatens oppfatning gir ikke de foreliggende kontraktene noen ensidig rett for utleier til å sette ytterligere krav til den enkelte leietaker. Det har ikke vært mulig å få gjennomført bystyrets vedtak på 8

dette punkt. Fagetaten peker på at dersom profilmanualen i sin helhet skal implementeres må det bevilges midler til en slik gjennomføring, da det som sagt ikke kan pålegges leietakerne å stå for en slik oppgradering. Fagetatens syn er derfor at dette forholdet bør utredes og at en implisitt ser på i hvor stor grad det skal være et strømlinjeformet torg/profil og hvem som skal bekoste dette, enten torghandlerne (som i dag) eller kommunen. Torgflaten, arealet mot Rundetårnet, (det tidligere «frukttorget») har i dag asfaltdekke. Det er pr i dag belyst om dekket også her bør ha samme kvalitet som torgflaten. Siste oppgradering av Torget var i 1997 og det ble da ikke anlagt tilkoblingspunkter for elektrisk strøm og VA på dette arealet. I planene for oppgradering av infrastruktur under torgflaten som det er vist til, forutsettes det at dette arealet fortsatt ikke har nevnte tilkoblinger. Fagetatens syn er at dette arealet bør være tilgjengelig for torgsalg som ikke krever infrastruktur under dekket. Når det gjelder fremtidig bybane over Torget viser fagetaten til at ettersom gatearealet er knapt, og om Torget skal ha eget stoppested, kan dette medføre redusert areal til torghandel. Dette må imidlertid avklares gjennom reguleringsplan. Fagetaten er av den oppfatning at Torget bør være et kommunalt ansvar hva gjelder rammebetingelser og lokaliteter, og at det er, og bør være, en egen torgadministrasjon. De kommersielle sidene ved torghandelen er imidlertid ikke en naturlig kommunal oppgave. Dette bør vurderes nærmere om dette bør håndteres av torghandlerne selv som gruppe. Fagetaten peker videre på at det ikke er naturlig at et bygg, dvs. her Mathallen, har ligget under fagetatens forvaltningsansvar. I dag er det derfor to etater som håndterer de materielle sider av Torget. Fagetaten har forvaltet uterommet, Torgflaten, og Etat for Bygg og Eiendom har forvaltet bygget, Mathallen. Det bør vurderes om en og samme organisasjon kan ha forvaltningsansvar for både Mathallen og Torgflaten. Dette vil i så fall medføre at all saksbehandling for den kommunale eiendommen Torget, blir liggende i en administrativ forvaltningslinje. Avslutningsvis viser fagetaten til at forholdet mellom kommunen og torghandlerne er bedre enn på lang tid, og anbefaler at all utbedring av skur 11, torgflaten og Mathallen vil skje i kontakt med torghandlerne. I byrådets fremtidige Design og arkitekturplan for Torget og Bryggen bør også torghandlerne involveres i det som gjelder dem. 9