Tromsø, 30. januar 2013. NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo

Tromsø, 30. januar 2013 NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Planprogram Vindkraftindustri i byfjellene over Kroken, Tromsø kommune Naturvernforbundet Troms er kjent med at Fred. Olsen Renewables AS har sendt NVE melding med forslag til utredningsprogram for Kroken vindkraftverk med tilhørende nettilknytning. Selv om NVE primært nå ønsker innspill til utredningsprogrammet, ser vi behov for å gi informasjon som bør ha stor relevans i saka når NVE skal ta stilling til nytten av en videre søkeprosess og utredning av 0-alternativet, og slik unngå å belaste samfunnet med unødige frustrasjoner og kostnader. Primært ber Naturvernforbundet NVE om å avvise konsesjonssøknaden. Stortinget ønsker mindre utslipp. Stortinget har også gjort vedtak om at fornybarsatsinga ikke skal gå ut over urørt og sårbar natur. Det aktuelle vindkraftverket er et relativt lite prosjekt som vil gi ubetydelig effekt, menstore inngrep. Søker har ikke dokumentert stabil kraftproduksjon av et omfang som kan forsvare forringelsen inngrepene vil gi. Sekundært ber vi NVE tilplikte søker å besørge en grundig og detaljert analyse av naturmangfold og landskapskvaliteter av hele byfjellsområdet mellom Tromsdalstinden og Ullstinden, samt 0-alternativet. Lokale tradisjoner, naturverdier og opplevelsesverdier må dokumenteres og verdsettes. Landskapets opplevelsesverdi må dokumenteres med utgangspunkt i alle fire årstider og de opplevelsesmessige verdier sett fra ulike delområder i byfjellet. Arbeidet bør inkludere en kvalifisert 3D analyse, samt panoramaer. Videre må det foretas en grundig analyse av reindrift og landbruk, uavhengig av dagens bruk, men med fokus på produksjonspotensialet og langsiktig ressursforvaltning Om områdets verdi som natur-, beite- og friluftsområde Dette industriområdet er planlagt i Blåfjellan, et fjellparti mellom Skarsfjellet/ Tromsdalstinden og Movikvatnet. Partiet har tre karakteristiske runde topper, og er et landskap som har vært skattet og verdsatt i generasjoner: 1. Fra gammelt er dette fjellområdet kjent for å ha Nordkalottens beste sommerbeiter for rein og sau. Området har et stort potensiale i næringsutvikling bygd på ren og naturnær kjøttproduksjon og betyr mye for samiske primærnæring og tradisjon. 2. Siden Tromsø by ble etablert har de vakre fjell- og fjordlandskapene vært en viktig del av byens særpreg og identitet. 3. Med ubrutte linjer og stort INON-område, inngrepsfritt villmarksområde i byens nærhet. 4. Som lett tilgjengelig turområde, som oppleves som urørt, og uten ståk og larm. Byfjellet har for Tromsø by samme verdi som Østmarka har for Oslo 5. De vakre fjellene er en viktig del av innseilinga til Tromsø by 6. De siste årene er det vedtatt og foretatt store inngrep og utbygginger i randsonen av fjellet, samt i strandsonen. Det øker betydninga av det inngrepsfrie fjellområdet. Adresse: Postboks 924, 9251 Tromsø Telefon: +47 90 78 56 94 E-post: troms@naturvern.no Internett: www.naturvernforbundet.no/troms

Om ikke utredningene gjøres kvalifisert og med tilstrekkelige ressurser, vil området trass verdiene, sannsynligvis ende med marginale verdier i KU med delutredninger. Vår erfaring er at områdene i Troms generelt ender med lav verdisetting, noe som må tilskrives systematiske feil i metoder og mangler i beslutningsgrunnlaget. Så langt har dette vært akseptert av NVE. De følelsesmessige og sosiale forhold knytta til tap av natur, samt omfang og konsekvenser av uenigheter lokalt er konsekvenser av tiltaket, og må derfor vurderes i planprogrammet i naturinngrepssaker som denne. Behovet for kraft - dokumentasjon av behov og nytte Både Norge og Troms har overskudd av kraft. Det er ingen hastesak å skulle bygge ned mer av det som er en den største mangelvaren i Norge og Europa i dag, nemlig urørt natur. Naturvernforbundet Troms er opptatt av en natur- og klimavennlig politikk som tar høyde for tiltak som energisparing- og effektivisering. Vindkraft er den mest arealkrevende formen for energiproduksjon, og i dette tilfellet vil en utbygging gå ut over viktige miljømål, til tross for at det ikke er et dokumentert reelt behov for den nye potensielle kraften. Det beskrives at utbygging er samfunnsøkonomisk viktig og prosjektøkonomisk interessant. Planen er å sette opp 10 20 vindturbiner som vil kunne gi noen Gwh/år. Sannsynligvis vil effekten være mindre grunnet for lite eller mye vind. Uansett, effekten er meget liten i forhold til størrelsen på inngrepene. Samfunnsnytten av et inngrep som dette taler ikke for utbygging. Natur, landskap og friluftsliv som er merkevaren til regionen og svært viktig for reiseliv, bolyst og gode opplevelser for folk flest vil bli forringet. Det planlagte industriområdet gjelder et landskap som er høyt skattet og verdsatt av mange. Vi kan ikke se at søker har dokumentert stabil kraftproduksjon av et omfang som kan forsvare den store forringelsen de planlagte inngrepene vil påføre landskapet i Tromsøs nære byfjell og vakre innseiling. Det vil heller ikke la seg dokumentere. Om dagens bruk Naturvernforbundet Troms vil understreke områdets særskilt store verdi for friluftsliv og naturopplevelser, både lokalt og regionalt. Det er et mye brukt nærturområde for befolkninga i Tromsø by, og er særlig populært som skiturområde ettermiddager og helg fra februar og ut mai måned. De rolige flatene og den vennlige topografien i et ellers alpint terreng gir området en særskilt stor verdi og attraktivitet. Nettopp disse fjellene har vært Tromsøs utfartsområde i mange generasjoner. Fjellområdet er kjent for fine føreforhold som gir særskilte naturopplevelser på ski i skimrende sol og snø i og utenfor preparerte spor og løyper. Atkomstene er fra Skittenelv, Vågnes, Tønsvika, Tønsnes, Movika, Skjelnan, Krokelvdalen, samt Tromsdalen. Fra øst kommer man inn via Russevanka på Breivikeidet. Det er gode forhold for ørretfiske i vatna i denne delen av byfjellene. I dalgangene beiter sau og rein. Akkurat dette fjellområdet er gjennom tidene kjent som Nordkalottens beste 2

sommerbeiter pga. vekslinga mellom grønne gressganger i dalførene, elver, lyngområder og høgfjell med snøflekker som gir kjølighet på varme dager, langt ut over sommeren. Aktivitetstradisjonene er nært knytta opp mot fjellets urørthet og stillhet. Få skritt fra parkeringsplassene ved veg, er man en del av naturen og unnslipper byens larm med stress og jag. Denne bynære naturopplevelsen er av særlig stor verdi. Det skal dessuten understrekes at strandlinja på en flere mils strekning fra Berg til Kroken er bygd ned med veg, industri og boliger. Tidligere dyrka mark er bygd ned. Det som gjenstår av natur og grønne oaser i denne delen av byen, er nettopp, byfjellene. Stillhet og støy Flater uten tekniske inngrep kombinert med opplevelsen av ro og stillhet er av stor verdi, er en viktig årsak til at mange søker seg til og vender tilbake til området for å opplever naturglede. I Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen sies det: stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi. All støyforurensning er uønska i større upåvirkede naturområder. Naturvernforbundet ber om at verdien av stillhet og fravær av støy utredes, og at forventet støynivå langs turstiene under fjellet og løypene i fjellet beskrives, også ved ulike vindretninger m.m. Det er viktig at utredninga ikke tar for seg bare eksisterende boligområder, men forholder seg til at dette er et særlig viktig byfjellsområde for naturopplevelse og gammeldags friluftsliv. Det må lages støysonekart som visualiserer utbredelsen av 40 db. Omfanget og effekter av lavfrekvent støy må tas med. Veier og tekniske anlegg I mange KUer for vindkraftanlegg er det argumentert med at utbygging av anleggsveier vil fremme friluftsliv i utbyggingsområder for vindkraft. Ut fra dette konkluderes det med at konsekvensene for friluftsliv blir mindre enn de er. Utgangspunktet for faglige vurderinger av virkninger må være at friluftsliv utøves i naturområder som primært er uten tyngre inngrep, og at inngrep, støy og tekniske installasjoner virker negativt på naturopplevelsen. De tap som den aktuelle utbygginga vil gi for disse kvalitetene må selvsagt stå i fokus i planprogrammet. Det vises til erfaringene fra det skandalebeheftede Fakken vindkraftverk på Vanna med veganlegg og overføringslinjer i et tidligere urørt turområde. Det er viktig at lokalisering og utforming av all fysisk infrastruktur planlegges i detalj. Det kan ikke aksepteres omlegginger undervegs i anleggsfasen pga dårlig planlegging. Iskast 3

Det er vanlig i konsekvensutredninger å skrive at risikoen for å bli truffet av iskast er ubetydelig. Samtidig er risikoen så stor at de som arbeider i anlegget må ta forhåndsregler. Møtes en av et skilt som forteller at vinterstid finnes det fare for iskast innebærer dette at turgårere generelt vil holde seg unna et vinterturområde hele vinteren og deler av både vår og høst. Angående iskast er det flere forhold som bør vurderes Risikoen for å bli truffet. Hvordan risikoen påvirker opplevelsen Hvordan brukergrupper som tidligere har søkt til området vil føle seg utestengt på grunn av risikoen for iskast. Friluftsliv, opplevelsesverdi naturglede Det er nødvendig med omfattende utredninger av områdets verdi for friluftsliv og hvilke konsekvenser en eventuell utbygging vil påføre friluftslivet. Naturvernforbundet mener at utbyggingsområdet, veiforbindelser og nærliggende områder må utredes etter metoder i henhold til DNs håndbok 25-2004 Kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Dagens bruk og opplevelsesverdier må kartlegges, og verdien av potensiell bruk og verdi som inngrepsfritt bynært friluftsområde i et stadig voksende Tromsø må utredes særskilt. Mange mennesker føler avmakt og sorg når et vakkert og kjært område tapes og invaderes av utbyggingsselskaper. Dype sosiale konflikter oppstår ofte i lokalsamfunnet som følge med slike saker. Dette er tema som så langt er vist påfallende liten oppmerksomhet, men som er betydelige problemer, f. eks. på Vanna og i Storfjord. De følelsesmessige og sosiale forhold knytta til tap av natur, samt omfang og konsekvenser av uenigheter lokalt er tema som må vurderes i planprogrammet i naturinngrepssaker som denne. Symbollandskap Landskapets karakter og verdi Byfjellene er med sine former og opplevelsesverdier en viktig del av merkevaren Tromsø Lyngen, der vakker natur og friluftsområder er viktige elementer for bolyst og reiseliv. Byfjellene på Tromsøs fastlandsside er visuelle knutepunkter i et konglomerat av fjorder og sund, og er visuelt tilgjengelig fra en rekke populære topper og punkter i fjordlandskapet og ulike deler av byfjellsområdet. Byfjellene har stor betydning i et stort og spektakulært landskap, Vindturbiner vil bli svært påtrengende i et stort landskap, og vil sammen med nye veier og kraftlinjer føre til omfattende endringer i kystlandskapet, et landskap Norge har forpliktet seg til å ta vare på gjennom den europeiske landskapskonvensjonen. Denne delen av byfjellene er et viktig lavterskel område i et ellers alpint og krevende terreng. Opplevelsen av urørt natur og landskap er av de viktigste fundamentene for turistnæringa. Naturskjønne omgivelser og landskap er viktig ikke bare for turlivet, men er essensielt for bosetning og verdiskapning innen reiselivsnæringa. Det er svært viktig med en grundig utredning av landskapskvalitetene. Erfaringer viser at metodikken for verdivurdering av landskapskvaliteter som brukes i Norge i dag, ikke er egnet 4

for våre landskapers særpregede karakter. Vår erfaring er at landskap som tematikk generelt blir behandlet svært avgrensa i KUer og konsesjonsprosesser. Visualisering og dokumentasjon av skjønnhet Det må lages visualiseringer fra flere ulike steder og retninger for å vise Landskapets skjønnhet i sin urørthet med former, flater og farger. Landskapet med aktuelle inngrep og anlegg og hvordan disse vil påvirke oppfatninga av de samme kvalitetene Visualiseringer bør gjøres fra ulike steder i byfjellene; fra Tromsdalstinden, Skarsfjellet, Tønsvikvarden/Movikvatnet, Nordfjellet, Krokvatnet, Skarvassbu og Nonsbu på fastlandet. Dessuten fra Varden på Tromsøya, samt fra Kjølen, Finnvika og Austeråsfjellet på Kvaløya. Alle er populære utfartsområder, sommer som vinter. Det er også nødvendig med visualiseringer fra fjorden. Det er nødvendig å framstille disse visualiseringene selv om det vil innebære metodeutvikling. Erfaringer viser at en kan se blinklysene fra vindkraftanlegget på Fakken fra fergeleiet på Breivikeidet ca 4-5 mil unna. Visualiseringene må ta høyde for lav midtnattsol og blinking, samt mørketid og lys fra turbinene. Det er viktig at visualiseringene gir innsikt både med og uten snø og under optimale forhold for naturopplevelser som maksdager i Tromsø på våren, når hele byen drar ut på skitur samtidig. Når man argumenterer for at friluftslivet kan fortsette som før, og endog føre til økt bruk, må man vise hvordan anlegget og områdets verdi vil oppleves for de som befinner seg i området. Det er ikke nok å ta med infrastrukturen som hører til anlegget for å vise skala i bildene. Veibanen alene er minimum 5 meter bred, skulder og grøft kommer i tillegg. Skjæringer og fyllinger blir omfattende fordi transport av de lange turbinkonstruksjonene stiller krav til stiv linjeføring. Inngrepsomfanget i vindindustrianlegg er erfaringsvis langt mer omfattende enn hva folk flest, inkludert politikere, forestiller seg. Vindturbiner er også større enn folk flest tror. Det er derfor lett å undervurdere størrelsen på inngrepene om det i landskapsframstillingene ikke legges inn mennesker, biler eller annet som gjør det mulig å oppfatte dimensjonene på de inngrep som medfølger vindindustri anlegg, enn si virkningene de innebærer plassert i tildigere inngrepsfri natur. INON Tap av INON og et økende press på inngrepsfrie områder er i strid med nasjonal arealpolitikk, hvor det i flere stortingsmeldinger de senere årene er uttrykt at inngrepsfrie naturområder i størst mulig grad bevares for framtida. I Stortingsproposisjon 1 S (2009-2010) fra Miljøverndepartementet, er INON et eget arbeidsmål som går ut på å sikre at gjenværende naturområder med urørt preg blir tatt vare på. 5

Ifølge DN er inngrepsfri natur i Nord-Norge særlig utsatt, noe som gir forvaltningsmyndighetene et særskilt ansvar for å sikre gjenværende urørte områder i Troms mot inngrep. Kroken vindkraftverk vil ligge midt i et verdifullt INON-område, et villmarksprega område som strekker seg nordøstover mellom Ullstinden/ Snarbyeidet og Tromsdalstinden. Hele planområdet ligger i dag innenfor inngrepsfri sone 2 (1-3 km til tyngre, tekniske inngrep) og inngrepsfri sone 1 (3-5 km til tyngre, tekniske inngrep). Ved utbygging vil byfjellene miste det meste av inngrepsfrie områder. Det er svært lite villmarkspregede områder igjen rundt Tromsø. Det finnes kun et lite parti, på Kvaløya som er nærmest utilgjengelig. Å ivareta gjenværende villmarkspregede områder er nedfelt i nasjonale mål. Den bynære urørtheten er en unik kvalitet som Naturvernforbundet mener det er særlig viktig å ivareta. INON som går tapt av dette prosjektet, må ses i forhold til hvor mye som har gått tapt regionalt og nasjonalt. I perioden 1988 2008 har ca 43 % (45 km 2 ) av tapet av villmarkspregede områder i Troms (105 km 2 ) skjedd i Tromsø kommune. Det er avgjørende at sumeffektene av eksisterende og potensiell utbygging i området og i Tromsø, utredes sett i sammenheng med Kroken vindkraftverk. Vi gjør oppmerksom på at de INONverdiene som her brukes ikke er faktiske verdier, men teoretiske verdier beregna utfra at en flat terrengmodell. Som kjent er Tromsø et kystalpint område. Det må derfor utredes hvor stort det faktiske INON er og hvor stort INON som går tapt i hver kategori er, samt effekten av dette. Det bør også utredes i hvilken grad vindkraftverket påvirker opplevelsen av faktisk opplevd inngrepsfrihet, uavhengig av de teoretiske tallene. Natur mangfold Det må både innhentes kunnskaper om naturmangfold inkludert. Å kartlegge forekomster av dyr, planter, kryptogamer samt geologi, krever tid for områder av slik størrelse. Det er også viktig å spre kartleggingene over flere dager og gjennom sesongen for å øke muligheten å se fugler som kan være vanskelige å se om det er dårlig sikt og ikke er framme alle dager. I henhold til naturmangfoldloven skal beslutninger bygge på kunnskap om naturmangfold. Det er viktig å utføre dette med en økosystemtilnærming. Også migrerende arter, ikke bare arter som jevnlig holder til i området, må undersøkes. Høgfjellsbeite i særklasse - LNRF Dette fjellområdet er gjennom tidene kjent som Nordkalottens beste sommerbeiter pga. vekslinga mellom grønne gressganger i dalførene, elver, lyngområder og høgfjell med snøflekker som gir kjølighet på varme dager, langt ut over sommeren. 6

Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNRF-område. Naturvernforbundet Troms ønsker å presisere de nasjonale forventninger om å hindre nedbygging av verdifulle LNRFområder. Turisme og reiseliv Mange turister kommer til Tromsø nettopp på grunn av den unike naturen, urørtheten og friluftsmulighetene. Reiselivet basert på natur og landskap øker. I 2012 hadde det man definerer som nordlysturisme en omsetning mellom 100 150 mill kr. på 2-3 mndr. Det må utredes hvordan et eventuelt vindkraftverk påvirker det framtidige reiselivet i Tromsø. Vindkraftindustri er blitt vanlig og turister vil neppe komme for å se på dette anlegget. Sannsynligvis vil vinkrafanlegg gi en motsatt effekt. Dette aspektet må utredes som tema. 0-alternativet må utredes Kombinasjonen av byen og en storslått, nærmest uberørt utsikt er unik. Den inngrepsfrie arktiske naturen er mye verdt, også i kroner og ører, for helse, trivsel og reiseliv. Det er viktig å ikke kun se på den positive verdiskapningen som energiprosjekt, men også på framtidig verdiskapning som kan gå tapt. Hvordan blir naturopplevelsen forringet? Blir området mindre brukt. Hva med folkehelsegevinsten? Tilisg og forurensing av drikkevannsforsyning og vassdrag. Alle tema som kan bidra negativt må med i utredningen. Vi etterspør en vurdering av alternative verdier knyttet til ikke-utbygging, f. eks. som utvikling av beitenæringer og kjøttprodukjson, naturbasert reiseliv, attraksjon som arbeids- og studiested, omdømme, INON, m.m. Det er viktig å kartlegge hvordan et slik inngrep vil slå ut for bolyst, identitet og trivsel. Nettilknytning Samme temaer som skal utredes for vindkraftanlegget må også utredes for nettilknytningen. Det gjelder tap av INON, påvirkning på biologisk mangfold og konsekvenser for landskap og friluftsliv som følge av nødvendig ledningsutbygging. Nettkapasiteten må også utredes. Per i dag er nettkapasisteten i Troms lav og ustabil. Forurensning fra turbiner og overføringelinje Erfaringa fra Fakken utbygginga viser en lemfeldig godkjenning av planer og kontroll undervegs. Mattilsynet har dokumentert brudd på en rekke lover og pålegg vedrørende giftilige utslipp og forurensing av drikkevannsforsyningsanlegg Tilbakeføring av områdets naturtilstand Det må lages en detaljert plan for hvordan området skal tilbakeføres til naturen etter at konsesjonene har gått ut. Dette er viktig for å bevisstgjøre utbygger på hvordan veier og turbiner skal plasseres for å lage minst mulig skade og gjøre det mulig å oppnå en reell tilbakeføring. Noen prinsipper som man må følge er: Infrastruktur må ikke legges på berg. Veier bør legges på fylling og duk. Sprengningsarbeid må i størst mulig grad unngås. 7

Jord som fjernes for å lage plass for infrastruktur må lagres skånsomt og på avklarte deponiplasser utenfor området, som evt dekke over infrastrukturen ved nedleggelse. Revegetering er intet abrakadabra, og effekten må ikke overvurderes. Men der det skal skje, må det gjøres så snart det er mulig. Levetida til et vindkraftanlegg regnes til 20 25 år. Det må utredes og vaklares hvordan et havarert evt. nedlagt kraft industriområde skal ivaretas og hvordan man sikrer økonomiske ressurser i en tildig fase slik at selskapet ikke kan Dokumentasjon av klimaeffekt Det sterkeste argumentet for utbygning av vindkraft er at det bidrar til å redusere utslippene av klimagasser. Fremfor alt er det å erstatte kullkraftproduksjon i andre land det fremste argument for utbygging av vindkraft i Norge. At energien som trengs for å produsere en vindturbinen tilsvarer tre måneders energiproduksjon for vindturbinen når denne ligger på på et godt sted, er et vanlig argument for at vindkraftutbygging virkelig kutter klimagassutslipp. Naturvernforbundet slutter seg til FNF Troms krav om at fullstendig klimaregnskap som del av beslutningsgrunnlaget og følgelig tas inn i planprogrammet. Dette er spesielt viktig siden Fred. Olsen Renewables planlegger en rekke andre vinkraftindustriprosjekter langs hele kysten. Vi ber spesielt om at søker konkretiserer og synliggjør hvordan, hvor og når energien fra Kroken vindkraftverk erstatter kullkraftverk i Europa. Dette er svært viktig å få dokumentert siden søker begrunne dette som et av de overordnede målene med omsøkte utbygging. Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak skal presenteres i utredningen og det skal redgjøres for hvordan tiltakshaver vil ivareta vesentlige hensyn og motvirke negative konsekvenser av tiltaket for de som blir berørt. Det skal legges til grunn faglige vurderinger og begrunnelser i tilfeller der avbøtende tiltak forkastes. Ei anna sak er at tiltak for å avbøte skader som følge av de omfattende inngrepene som medfølger anleggsveger, snuområder og tipper, turbiner, linjer, og trafoer i dette åpne og sårbare høyfjellsområdet neppe lar seg gjennomføre. Sumvirkninger Det er godkjent et område for vindkraft industri på Kvitfjellet på Kvaløya, og tilsvarende på Raudfjellet er vedtatt og under klagebehandling. Blir disse realisert vil alle omgivelsene, noe som vil gi en massiv utbygging i denne delen av Tromsø bys nære omgivelser, og av innseilinga fra Malangen i sør. Videre er det foretatt industriutbygging i utkanten av samme byfjellsområde; på Tønsnes i nord og på Leirbakken i Ramfjorden i sør. Utbyggingspresset i Troms er stort og tempoet høyt. Utbyggingen er preget av en usammenhengende bit-for-bit gjennomføring, etter først til mølla prinsippet, hvor verdifulle områder for natur, friluftsliv, kultur, reindrift og biologisk mangfold går tapt. Vi ser at beslutningene svært ofte blir gjort på mangelfullt grunnlag hva gjelder verdier av natur, 8

landskap og friluftsområder. Dette berører regionens omdømme, samt vesentlige kvaliteter for trivsel og bolyst for mange. I tillegg til søknaden om Maurneset vindpark, ligger det i dag til sammen 8 søknader om småkraftverk inne hos NVE i Nordreisa og Skjervøy. Vind- og vannkraftutbygging må sees på i en helhetlig vurdering, også sett i sammenheng med resten av Troms hvor per i dag 66 konsesjoner til vannkraft allerede er gitt, og kun 2 avslått. Sumvirkningene av alle disse utbygningene må vurderes nøye. Dette kan vi ikke se er lagt fram. Vi mener energieffektiviserende tiltak skal ha førsteprioritet, før man setter i gang kostbare utbygginger og irreversible naturinngrep. Medvirkning og informasjon Naturvernforbundet Troms har vært i kontakt med NVE flere ganger om belastningene fornybarsatsinga påfører naturen i fylket. Vi vil også understreke at de store landskapene dette prosjektet foregår i angår flere enn den kommunen og de som bor i og opp mot dette terrenget. Det må derfor sikres en måte for at flest mulig i Troms får god informasjon om offentlige møter og mulighet til å sikre seg informasjon og å påvirke. Det er svært viktig med en aktiv, bred og reell medvirkning i utredningsprosessen. Natur- og friluftsorganisasjonene må inviteres med og gis muligheter for reell deltakelse i hele prosessen, og det må legges aktivt til rette med økonomi slik at frivillige har anledning til å delta på møter, befaringer, osv. Konsekvensene av landskapsendringer, naturglede og friluftsliv må sees i sammenheng. Vi ser fram til å få tilsendt planprogrammet. For Naturvernforbundet Troms Birgitte Blandhoel/s leder Ragnhild Sandøy/s nestleder Kopi: Fylkesmannen i Troms Troms Fylkeskommune Tromsø kommune Naturvernforbundet 9