HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk. Det inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål og argumentere ved hjelp av både eit uformelt språk, presis fagterminologi og omgrepsbruk. Det vil seie å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte matematiske problem, løysingar og strategiar med andre. Utvikling i munnlege ferdigheiter i matematikk går frå å delta i samtalar om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglege emne. Vidare går utviklinga frå å bruke eit enkelt matematisk språk til å bruke presis fagterminologi og uttrykksmåte og presise omgrep. Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk. Å kunne rekne i matematikk inneber å bruke symbolspråk, matematiske omgrep, framgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt både i praktiske, daglegdagse situasjonar og i matematiske problem. Dette inneber å kjenne att og beskrive situasjonar der matematikk inngår, og bruke matematiske metodar til å behandle problemstillingar. Eleven må òg kommunisere og vurdere kor gyldige løysingane er. Utvikling av å rekne i matematikk går frå grunnleggjande talforståing og å kjenne att og løyse problem ut frå enkle situasjonar til å analysere og løyse eit spekter av komplekse problem med eit variert utval av strategiar og metodar. Vidare inneber dette i aukande grad å bruke ulike hjelpemiddel i berekningar, modellering og kommunikasjon. Digitale ferdigheiter i matematikk inneber å bruke digitale verktøy til læring gjennom spel, utforsking, visualisering og presentasjon. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale verktøy til berekningar, problemløysing, simulering og modellering. Vidare vil det seie å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med formålstenlege verktøy, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. Utvikling i digitale ferdigheiter inneber å arbeide med samansette digitale tekstar med aukande grad av kompleksitet. Vidare inneber det å bli stadig meir merksam på den nytten digitale verktøy har for læring i matematikkfaget.
Faglærer: Anita Gauslaa Fagbøker/lærestoff: Gruntall 6a og 6b. 6 skoletimer (30min) per uke. Måned Kompetansemål Delmål Tema Læringsstrategier/ arbeidsmetoder (Grunnleggende ferdigheter) August Addisjon Addisjon Addisjon Grunntall 6a s. 7-26 Utvikle, bruke og diskutere metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke digitale verktøy i beregninger. Jeg kan addere to tall ved å veksle flere ganger. Jeg kan addere flere tall ved å veksle flere ganger. Jeg kan addere tall med like mange desimaler. Jeg kan addere tall som ikke har like mange desimaler. Jeg kan løse oppgaver fra dagliglivet ved å addere. Samtale. Elevene setter ord på hvordan de tenker, analyserer og vurderer når de løser oppgaver og får veiledning i dette. (Muntlig, lesing og regning.) Egenarbeid. I bøker, på ark og på data. (, regning, regning og visualisering, presentasjon og beregninger. (Muntlig, Samarbeidslæring/probleml øsning. Det kan skje i par eller små grupper. (Muntlig, skriftlig, regning og Vurdering/ prøveform Ukesluttprøve e av Egen evaluering/k ommentarer av timene ved at elever skriver ned hva de har lært og hva de synes har vært tilbakemeldinge r og er etter endt økt.
og elever forklarer ved hjelp av konkreter, tegninger, symboler eller IKT. Muntlig og skriftlig fremstilling. September Subtraksjon Utvikle, bruke og diskutere metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke digitale verktøy i beregninger. Subtraksjon Jeg kan subtrahere ved å veksle flere ganger. Jeg kan subtrahere når det er null av den verdien vi skal veksle. Jeg kan subtrahere tall med like mange desimaler. Jeg kan subtrahere tall som ikke har like mange desimaler. Jeg kan løse oppgaver fra dagliglivet ved å addere og subtrahere. Subtraksjon Grunntall 6a s. 27-44 Samtale. Elevene setter ord på hvordan de tenker, analyserer og vurderer når de løser oppgaver og får veiledning i dette. (Muntlig, lesing og regning.) Egenarbeid. I bøker, på ark og på data. (, regning, regning og e av av timene ved at elever skriver ned hva de har lært og hva de synes har vært tilbakemeldinge r og er etter endt økt. visualisering, presentasjon og beregninger. (Muntlig, Samarbeidslæring/probleml øsning. Det kan skje i par eller små grupper. (Muntlig,
skriftlig, regning og Mønster Beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyvning. Utforske og beskrive strukturer og forandringer i geometriske mønster og tallmønster med figurer, ord og formler. Mønster Jeg kan lage og beskrive mønster ved speiling. Jeg kan lage og beskrive mønster ved rotasjon. Jeg kan lage og beskrive mønster ved parallellforskyvning. Jeg kan bygge figurer og finne mønster i tallrekken som hører til. Jeg kan finne mønster i tallrekker og finne de neste tallene. Mønster og elever forklarer ved hjelp av konkreter, tegninger, symboler eller IKT. Muntlig og skriftlig fremstilling. Grunntall 6a s. 45-72 Samtale. Elevene setter ord på hvordan de tenker, analyserer og vurderer når de løser oppgaver og får veiledning i dette. (Muntlig, lesing og regning.) Egenarbeid. I bøker, på ark og på data. (, regning, regning og Høstprøve e av av timene ved at elever skriver ned hva de har lært og hva de synes har vært tilbakemeldinge r og er etter endt økt. visualisering, presentasjon og beregninger. (Muntlig, Samarbeidslæring/probleml øsning. Det kan skje i par
eller små grupper. (Muntlig, skriftlig, regning og Høstferie og elever forklarer ved hjelp av konkreter, tegninger, symboler eller IKT. Muntlig og skriftlig fremstilling. Oktober Multiplikasjon Utvikle, bruke og diskutere metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke digitale verktøy i beregninger. Multiplikasjon Jeg kan multiplisere et flersifret tall og et ensifret tall. Jeg kan multiplisere to tosifrete tall. Jeg kan multiplisere et desimaltall og et helt tall. Jeg kan multiplisere med en dekadisk enhet. Multiplikasjon Grunntall 6a s. 73-108 Samtale. Elevene setter ord på hvordan de tenker, analyserer og vurderer når de løser oppgaver og får veiledning i dette. (Muntlig, lesing og regning.) Egenarbeid. I bøker, på ark og på data. (, regning, e av av elever skriver ned hva de har lært og hva de synes har vært tilbakemeldinger og er etter endt økt. Jeg kan løse oppgaver fra dagliglivet ved å multiplisere. regning og visualisering, presentasjon og beregninger. (Muntlig,
Samarbeidslæring/proble mløsning. Det kan skje i par eller små grupper. (Muntlig, skriftlig, regning og og elever forklarer ved hjelp av konkreter, tegninger, symboler eller IKT. Muntlig og skriftlig fremstilling. (Muntlig, November Tegne, måle og regne Gjøre overslag over og måle størrelser for lengde, areal og vinkel. Analysere egenskaper ved todimensjonale figurer og beskriv fysiske gjenstander innenfor dagligliv og teknologi ved hjelp av geometriske begreper. Tegne, måle og regne Jeg kan tegne vinkler, trekanter og firkanter med gradskive og linjal. Jeg kan regne mellom lengdeenhetene. Jeg kan regne mellom arealenhetene. Jeg kan regne med areal av kvadrat, reklangel, prallellogram og trekant. Tegne, måle og regne Grunntall 6a s. 109-152 Samtale. Elevene setter ord på hvordan de tenker, analyserer og vurderer når de løser oppgaver og får veiledning i dette. (Muntlig, lesing og regning.) Egenarbeid. I bøker, på ark og på data. (, regning, e av av elever skriver ned hva de har lært og hva de synes har vært tilbakemeldinger og er etter endt økt.
regning og visualisering, presentasjon og beregninger. (Muntlig, Samarbeidslæring/proble mløsning. Det kan skje i par eller små grupper. (Muntlig, skriftlig, regning og Desember Matematikk i dagliglivet Gjøre praktiske målinger i sammenheng med dagligliv og teknologi og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. Beskrive og bruke plassverdisystemet for negative hele tall og prosent. Gjøre overslag over og måle tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle Matematikk i dagliglivet Jeg kan lese av temeraturer og regne med minusgrader. Jeg kan sammenligne størrelsen av negative tall. Jeg kan lese av tidspunkt i en rutetabell og regne med tid. Jeg kan forklare hva prosent er. Matematikk i dagliglivet og elever forklarer ved hjelp av konkreter, tegninger, symboler eller IKT. Muntlig og skriftlig fremstilling. (Muntlig, Grunntall 6a s. 153-174 Samtale. Elevene setter ord på hvordan de tenker, analyserer og vurderer når de løser oppgaver og får veiledning i dette. (Muntlig, lesing og regning.) Egenarbeid. I bøker, på ark og på data. (, regning, Halvårsprøve e av av elever skriver ned hva de har lært og hva de synes har vært tilbakemeldinger og er etter endt økt.
beregninger. Jeg kan regne ut 50%, 25%, 20% og 10% av et hele. regning og visualisering, presentasjon og beregninger. (Muntlig, Samarbeidslæring/proble mløsning. Det kan skje i par eller små grupper. (Muntlig, skriftlig, regning og Juleferie og elever forklarer ved hjelp av konkreter, tegninger, symboler eller IKT. Muntlig og skriftlig fremstilling. (Muntlig,