Evaluering av tilskudd til økologisk landbruk Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso
Formål med evalueringen Vurdere resultatoppnåelse, kostnads- og og forvaltninsgeffektiviteten av tilskuddene siden 2005 Identifisere barrierer for måloppnåelse Gi grunnlag for prioritering av tiltak i den fremtidige virkemiddelbruken og økt målretting Gi grunnlag for forenkling og mer effektiv forvaltning SLF Vi bruke rapporten til å vurdere hvordan vi skal legge opp vårt arbeid fremover Vurdere forslag til kommende jordbruksoppgjør Aktuelt å ta med aktører og interessenter på rådslag
Hva omfatter evalueringen Produksjonstilskudd: Omleggingstilskudd, arealtilskudd, tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, tilskudd til økologisk lammeslakt og avløsertilskudd til slaktekylling Utviklingstiltak: Verdikjedeprosjekter (vegledningsprosjekter, helkjedeprosjekter, markedsprosjekter), regionale prosjekter (foregangsfylker, Øko-løft ), regionale handlingsplaner (fylkesvise midler) Evalueringen gjelder perioden 2005-2012
Produksjonstilskuddene bidrar til måloppnåelsen
Noen punkter om produksjonstilskuddene Produksjonstilskuddene er viktige for lønnsomheten men tilskuddene kan i begrenset grad bidra til å løse fremtidens utfordringer Økning i omleggingstilskuddene er neppe et effektivt virkemiddel for å få flere til produsere økologisk Manglende merpris bør ikke kompenseres med økt tilskudd Forholdet mellom areal- og husdyrtilskudd bør ligge fast Økologisk korndyrking tilsynelatende svart lønnsomt, men her må det tas spesielle grep om en skal få økt produksjon Tilskudd til grønngjødsling bør beholdes til tross for lite omfang
Utviklingstilskuddene Vanskelig å analysere effektene av de ulike prosjektene.. Har analysert sammensetningen av prosjektporteføljen og hvordan prosjektene har bidratt til å redusere hindere for måloppnåelse Er gjennomført intervju med representanter for markedsaktører, forvaltning, rådgivning, organisasjoner
Endring i sammensetning av Færre og større prosjekter som går over lengre tid Noen få store prosjekteiere mottar en relativt stor andel av midlene. Færre markedsaktører og flere offentlige prosjekteiere porteføljen
Styrke primærproduksjon Viktig med godt vegledningsapparat og aktiviteter som bidrar til å bygge nettverk og miljø Tilskuddene har bidratt til utvikling av vegledere og styrking av vegledningsapparatet Vegledningsapparatet må være oppdatert og fremstå som aktuelt og relevant for produsentene De beste prosjektene er de som har størst overføringspotensial (relevant for flere) Viktig med god publisering av resultater
Tiltak for økt kunnskap om økologisk produksjon
Evaluator mener utviklingstilskuddene har bidratt til: Kunnskapsoppbygging og kunnskapsdeling til primærprodusentene, bla landsdekkende vegledningsapparat og bygging av nettverk og miljø Bedret infrastruktur for distribusjon som kommer mange til gode Styrket produktutvikling og distribusjonsavtaler for enkeltbedrifter Etablering av et vegledningstilbud og avklaring av regelverk for å styrke offentlig etterspørsel Bidratt til informasjons- og profileringsaktiviteter rettet mot private forbrukere
Anbefalinger Effekten er trolig dempet av høy tillit til konvensjonelt landbruk av at det er satset for lite på etterspørselsrelaterte aktiviteter Utviklingstilskudd kan ikke løse alle utfordringer for produsentene markedet bestemmer Anbefaler at prosjekter rettet mot å styrke privat forbruk vektlegges i større grad. Utviklingstilskuddene bør i større grad vektlegge prosjekter som bidrar til å øke kunnskapen om fordelene ved økologisk mat Offentlig støtte bør gis til generisk markedsføring Utviklingstilskuddene bør sentraliseres Mer synliggjøring av resultater og statistikk om produksjon og forbruk