Deres ref: Vår ref: 2014/113969 Dato: 02.07.14 Org.nr : 985 399 077 HØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM NATURFRØBLANDINGER - ENDRING AV FORSKRIFT OM SÅVARER Hovedinnhold i forskriftsutkastet Det innføres nye regler om naturfrøblandinger. En direkte innsamlet naturfrøblanding er en blanding av frø av ulike arter som skal omsettes slik den ble innsamlet. En oppformert naturfrøblanding er en blanding av frø av spesifikke arter der artene er oppformert enkeltvis et annet sted enn på innsamlingsstedet. I begge tilfelle skal frøene være samlet i et kildeområde med en vegetasjon som det er ønskelig å gjenskape i andre områder med tilsvarende naturgitte forhold. Hensikten er bevaring av plantegenetiske ressurser. Bruksområdet er revegetering eller tilsåing av sår i landskapet. Frøblandingene skal godkjennes før omsetning finner sted. Bakgrunn for forslaget Forslaget bygger på direktiv 2010/60/EU av 30. august 2010 om visse unntak ved omsetning av frøblandinger som skal brukes til å bevare naturmiljøet. Direktivet følger vedlagt høringsbrevet. (Dette er på dansk og engelsk da offisiell norsk oversettelse ikke foreligger pr. i dag.) Dersom forskriftsutkastets bestemmelser ikke synes å samsvare med dette regelverket, ønsker vi at høringsinstansene påpeker dette. Rettsakten er hjemlet i direktiv 66/401/EØF om såvare av fôrvekster, og er en oppfølging av spesielt artikkel 13 der det står at det kan fastsettes nærmere bestemmelser om frøblandinger. Bakgrunnen for bestemmelsene er å tilrettelegge for bevaring av plantegenetiske ressurser og naturmiljø. Det er videre et behov for frøblandinger tilpasset andre formål enn bare fôrproduksjon, blant annet revegetering etter inngrep i naturen. Mattilsynet Regelverksavdelingen Seksjon planter, økologi og GM Saksbehandler: Torgun Johnsen Tlf: 64944333 Besøksadresse: Moervn. 12, 1430 Ås E-post: tomjo@mattilsynet.no Postadresse: Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01
Innholdet i forskriftsutkastet Med rettsakten innføres bestemmelser om produksjon og omsetning av frøblandinger produsert for revegeteringsformål, tilsåing etter inngrep i landskapet osv. Frøblandingene, som vi kaller naturfrøblandinger, skal være sammensatt slik at de bidrar til å bevare naturmiljø og plantegenetiske ressurser. Bestemmelsene retter seg mot forretninger som vil produsere og omsette naturfrøblandinger. Det gjøres unntak fra de ordinære kravene om godkjent sort, og det stilles andre krav til naturfrøblandinger enn til såvare som skal nyttes til fôrproduksjon. Dette fordi det er helt andre hensyn som skal ivaretas, ved sammensetning av en frøblanding med formål å bevare naturmiljøet enn om den skal nyttes til å produsere fôr. 3 Definisjoner ø) naturfrøblanding Vi foreslår å ta inn en egen definisjon av naturfrøblanding i en ny 3 ø). En naturfrøblanding inneholder frø av minst en art som står oppført som fôrvekst eller gras til grøntanlegg i forskrift om såvarer, vedlegg A1. Blandingene kan altså i tillegg inneholde frø av andre arter enn de som er omfattet av dette direktivet. Vi foreslår å ta inn hovedbruksområdet som er revegetering, i definisjonen av naturfrøblanding. Dette for å veilede leseren av forskriften hva og hvem bestemmelsene om naturfrøblandinger retter seg mot. Videre mener vi det er riktig å skrive i definisjonen at frøblandingene skal ha en sammensetning som skal kunne bidra til å bevare plantegenetiske ressurser i et naturmiljø, da dette er et vilkår for å kunne tillate omsetning av blandingen. Vi skiller mellom to typer naturfrøblandinger. En direkte innsamlet naturfrøblanding er en blanding av frø av ulike arter som skal omsettes slik den ble innsamlet. Stedet i kildeområdet som frøet er samlet inn, kalles innsamlingsstedet. En oppformert naturfrøblanding er en blanding av spesifikke arter. Artene oppformeres hver for seg et annet sted enn i innsamlingsområdet og blandes igjen i et forhold som er typisk for naturtypen på innsamlingsstedet. å) kildeområde I en ny 3 å) definerer vi kildeområde. Et kildeområde er et område med en vegetasjonstype av særlig interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser og som er utpekt i henhold til nasjonale bestemmelser. Denne definisjonen er bare delvis lik den som står i EU-direktivet. Dette fordi det i direktivet vises til habitatdirektivet som ikke er en del av EØS-avtalen. Det har derfor vært behov for å lage en egen ordlyd for definisjonen av et kildeområde gjeldende for EFTAlandene. I Norge er arealer og vegetasjonstyper inndelt og klassifisert på forskjellig vis avhengig av hva inndelingen skal brukes til. Det er ingen områder som er utpekt i Norge i dag, til akkurat dette formålet som denne forskriften retter seg mot. Det kan være områder og vegetasjonstyper som er utpekt i andre sammenhenger, som også kan sies å ha en vegetasjon av særlig interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser. Det kan imidlertid også bli behov for at Mattilsynet i samarbeid med Norsk genressurssenter og Miljødirektoratet, med hjemmel i forskriften, kommer fram til nærmere bestemmelser med kriterier for å kunne peke ut et kildeområde. I søknader om godkjenning av naturfrøblandinger, må søker oppgi kildeområde og innsamlingssted. Vi tror det vil være i forbindelse med søknadsbehandlingen at det er mest hensiktsmessig å vurdere om innsamlingsstedet er i et kildeområde slik dette er definert i forskriften. 4 Såvareforretninger mv. og vedlegg A3 Krav til såvareforretninger Såvareforretninger inndeles i kategori A, B og C. Kategori C er etter gjeldende rett, de som driver produksjon og omsetning av bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker. Vi foreslår å utvide kategori C til å omfatte også forretninger som produserer og omsetter naturfrøblandinger. Side 2 av 6
9 Melding om avl Forretninger i kategori C skal innen 1. mars melde til Mattilsynet om størrelse og lokalitet på planlagt areal for produksjon av såvare av naturfrøblandinger. Dette er samme dato som forretningene skal melde inn areal for produksjon av såvare av bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker. Dersom det ikke allerede foreligger en tillatelse fra Mattilsynet om omsetning av en direkte høstet naturfrøblanding, bør en søknad fremmes senest samme dato, det vil si 1. mars, dersom inneværende års produksjon skal kunne omsettes. Dette for at Mattilsynet skal kunne planlegge gjennomføring av kontroll på innsamlingsstedet. I EU-direktivene om henholdsvis bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger er det bestemmelser om kvantumsbegrensninger på omsetning av såvare av disse tre gruppene. I følge direktiv 2010/60/EU artikkel 8 om naturfrøblandinger og mengderestriksjoner, skal hvert land sikre at den samlede mengden såvare av naturfrøblandinger, ikke overstiger en årlig omsetning som er større enn 5 % av den totale omsetningen av frøblandinger av fôrvekster. Vi har med hensikt ikke tatt inn noen av de tallfestede begrensningene for omsetning av såvare av hverken bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker eller naturfrøblandinger. Vi har imidlertid lagt inn en generell adgang til at Mattilsynet kan tildele kvoter for slik såvareproduksjon. Det forutsetter at vi har oversikt over både omsetning og planlagt produksjon av slik såvare. Frist for forretningene til å sende inn oversikt over omsatt mengde foregående år, er satt til 15. februar. Mengde omsatt såvare av disse kategoriene har hittil vært svært beskjedne. Vi ser ikke for oss at Mattilsynets adgang til å tildele kvoter, vil bli tatt i bruk med det første. I den forbindelse er det også relevant å nevne at EU kommisjonen i sitt utkast til ny forordning om såvarer og annet planteformeringsmateriale, foreslår å oppheve kvantumsbegrensningene. 10 Vekstkontroll På arealer med sertifisert produksjon av såvare skal det gjennomføres vekstkontroll etter nærmere regler som er beskrevet i forskriften vedlegg A7. Vekstkontrollen skal utføres av Mattilsynet eller personer som er autorisert av Mattilsynet. Når det gjelder direkte innsamlede naturfrøblandinger, skal Mattilsynet kontrollere arealet for å se om vilkårene for å tillate omsetning av blandingen, er oppfylt. Mattilsynet skal utføre kontrollen eller besiktigelsen med passende mellomrom i løpet av vekstsesongen. Ved denne kontrollen er det ikke relevant å følge reglene om gjennomføring av vekstkontroll som står beskrevet i vedlegg A7. Ved avl av oppformerte naturfrøblandinger, er det forretningenes eget ansvar å vekstkontrollere arealene. For storfrøa arter som bladfaks, engsvingel, strandsvingel, raigras og raisvingel skal det som ved annen frøavl av disse artene, gjennomføres egen floghavrekontroll i gjenleggsåret. I høsteårene skal forretningen kontrollere arealene for floghavre i henhold til bestemmelsene om floghavre i vedlegg 7 om gjennomføring av vekstkontroll. 11 Kontrolldyrking 11 unntar såvarepartier av naturfrøblandinger, i likhet med partier av bevaringsverdige sorter, fra kravet om kontrolldyrking. 13 Kvalitetskrav og vedlegg C3 om omsetning av naturfrøblandinger Det stilles kvalitetskrav til naturfrøblandinger. I 13 om kvalitetskrav foreslår vi et nytt ledd om naturfrøblandinger der vi viser til et nytt vedlegg C3. Vedlegg C3 er delt i to der første del gjelder direkte innsamlede naturfrøblandinger og andre del gjelder oppformerte blandinger. Når det gjelder direkte innsamlede naturfrøblandinger, er det krav om at de ulike artenes spireevne er tilstrekkelig til å kunne gjenskape naturtypen på innsamlingsstedet. Hva som er tilstrekkelig spireevne må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Videre er det krav om at blandingen maksimalt inneholder 1 % i vekt av arter som ikke er av betydning for bevaring av plantegenetiske ressurser. For oppformerte blandinger skal arter som spesifikt er regulert i forskrift om såvarer, oppfylle kravene til handelsfrø når det gjelder renhet og innblanding av andre arter. Videre stiller vi krav om at det skal foreligge opplysninger om spireevne. Disse opplysningene er blant annet nødvendige for at forretningen skal kunne merke riktig. Side 3 av 6
I henhold til direktivet skal blandingene ikke inneholde Avena fatua, Avena sterilis, Cuscuta Spp. eller mer enn 0,5 % i forhold til vekt Rumex spp. andre enn Rumex acetosella og Rumex maitimus. I henhold til forskrift om floghavre har vi et generelt forbud mot omsetning av Avena fatua. Når det gjelder Avena sterilis som er en annen form for villhavre eller de andre artene, har vi ikke tilsvarende generelle forbud som for Avena fatua. For begge type blandinger stiller vi derfor krav i vedlegg C3 om at de ikke inneholder Avena sterilis, Cuscuta Spp. (sniketråd) og at de maksimalt inneholder 0,5 % i forhold til vekt av Rumex spp. andre enn Rumex acetosella og Rumex maitimus. 14 Prøvetaking og analyse Prøver for såvareanalyser skal, som for såvarepartier for øvrig, tas av prøvetakere som er autorisert av Mattilsynet. Videre stiller vi krav om at analyser skal være utført på et offentlig laboratorium eller et laboratorium autorisert av Mattilsynet. 17 Merking og 18 Varedeklarasjon og vedlegg E Varedeklarasjon for såvare av bevaringsverdige sorter og naturfrøblandinger Som for såvare av bevaringsverdige sorter, vil vi ikke stille krav om offentlig merking av slik vare ( 17). I 18 stiller vi imidlertid krav om at såvare ved omsetning skal ha en varedeklarasjon. Disse kravene har vi foreslått å ta inn under et nytt punkt b) i vedlegg E. Vedlegg E gjelder i dag bare for såvare av bevaringsverdige sorter og disse bestemmelsene vil nå komme inn under punkt a). I følge den danske utgaven av direktivet, skal pakninger med naturfrøblandinger merkes med ordlyden «bevarelsesblanding af foderplantefrø beregnet til anvendelse i et område med samme naturtype som på indsamlingsstedet uden hensyn til de biotiske forhold». Vi foreslår en litt annen variant av ordlyden «naturfrøblanding av fôrvekster beregnet til bruk i et område med samme naturgitte forhold som på innsamlingsstedet». Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger på om dette er en dekkende ordlyd i forhold til hva som står i direktivet. 21 Vilkår for omsetning Såvare skal tilfredsstille en rekke krav for å kunne omsettes. Kravene en noe forskjellige avhengig av om såvaren skal sertifiseres eller om den kan omsettes uten sertifisering. Naturfrøblandinger er tatt inn i 21 som en form for såvare som ikke skal sertifiseres, men det stilles krav til kvalitet, pakking, merking osv. Vi har også føyd til tradisjonssorter av grønnsaker. Denne kategorien er det bestemmelser for i forskriften fra tidligere, men den har blitt uteglemt fra 21. 21c Omsetning av naturfrøblandinger og vedlegg C3 Vilkår for omsetning av naturfrøblandinger Mattilsynet kan etter søknad godkjenne omsetning av naturfrøblandinger i deres opprinnelsesområder dersom vilkårene som går fram av vedlegg C3, er oppfylt. 21c stiller krav til hvilke opplysninger en søknad skal inneholde. Vedlegg C3 om vilkår for omsetning, stiller krav om at utgangsmaterialet for frøblandingene er høstet i et kildeområde, og da på et sted som ikke har vært tilsådd de siste 40 åra. Videre skal artene som inngår i blandingene, være typiske for naturtypen på innsamlingsstedet og av betydning for bevaring av plantegenetiske ressurser. Vi skiller mellom to ulike naturfrøblandinger. En direkte innsamlet naturfrøblanding skal omsettes slik den ble innsamlet uten noen videre oppformering. Blandingen kan imidlertid renses før omsetning. Artssammensetningen og artenes spireevne skal være slik at det er mulig å gjenskape naturtypen på innsamlingsstedet. I en oppformert naturfrøblanding er det samlet inn frø av spesifikke arter. Artene oppformeres atskilt for så å blandes igjen i et forhold som er typisk for naturtypen på innsamlingsstedet. Frø av artene som inngår i oppformerte naturfrøblandinger, kan oppformeres maksimalt i fem generasjoner etter den første høstingen i innsamlingsområdet. Mattilsynet skal fastsette blandingens opprinnelsesområde samtidig som tillatelsen blir gitt. Ved fastsettelse av et opprinnelsesområde skal Mattilsynet innhente råd fra andre etater eller organisasjoner med kompetanse på plantegenetiske ressurser. Aktuelle etater og Side 4 av 6
kunnskapsstøtteinstitusjoner med slik kompetanse er Miljødirektoratet, Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for skog og landskap og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Vi tar imidlertid gjerne imot innspill i høringen om hensyn som bør ivaretas og miljøer med kompetanse på området. 30 Sorts- og artsblandinger I henhold til 30 sjette ledd kan bevaringsverdige sorter inngå i ulike former for sorts- og artsblandinger. I følge direktiv 2010/60/EU kan bevaringsverdige sorter inngå også i naturfrøblandinger. Slik vi ser det kan dette være aktuelt bare for oppformerte blandinger dersom den bevaringsverdige sorten har samme opprinnelsesområde som frøblandingen. Vi foreslår å slette gjeldende 30 siste ledd som sier at Mattilsynet kan gi tillatelse til produksjon og omsetning av andre såvareblandinger enn de som følger av de øvrige leddene i paragrafen. Denne muligheten har vi hatt i forskriften i påvente av bestemmelsene om naturfrøblandinger. Når bestemmelsene om naturfrøblandinger med dette blir tatt inn i forskriften, er det ikke lenger grunnlag for denne åpningen. Tilgrensende regelverk/forvaltningsområder Siden bruksområdet til naturfrøblandinger er revegetering eller tilsåing etter inngrep i landskapet, er bestemmelsene og forvaltning av forskriftene etter naturmangfoldloven av interesse. Naturmangfoldloven 30 omhandler alminnelige regler om utsetting. I følge 30 skal ingen uten hjemmel i lovens 31 eller etter tillatelse fra myndighetene, sette ut organismer av arter og underarter som ikke finnes naturlig i Norge. Av 30 a) følger blant annet at utsetting bare kan skje dersom organismene som settes ut, er av arter og underarter som finnes naturlig på stedet. Innføring av bestemmelser om produksjon og omsetning av naturfrøblandinger vil kunne øke tilgangen på stedegent materiale og således gjøre det enklere for kjøperen å etterleve kravene i naturmangfoldloven. Konsekvensutredning Hovedformålet med forskriftsendringen er å tilrettelegge for produksjon og omsetning av frøblandinger av stedegent materiale, slik at dette gjøres tilgjengelig for et marked med behov for såvare til revegetering etter inngrep i landskapet. Samtidig som at frøblandingene gjøres tilgjengelige, er dette en måte å ta vare på verdifulle naturtyper og plantegenetiske ressurser. Bestemmelsene retter seg mot såvareforretninger som ønsker å produsere og omsette slike frøblandinger. For disse forretningene gir forskriftsendringen nye muligheter i forhold til hva gjeldende rett åpner for. Endringene kan gi enkelte forretninger og deres kontraktavlere en inntektsmulighet. Forbrukere av naturfrøblandingene kan bli etater som Statkraft, Forsvarsbygg, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Privatpersoner som ønsker stedegent materiale rundt hytta si, er også en aktuell brukergruppe. Annen aktuell bruk kan være revegetering ved f.eks. alpinanlegg eller andre anlegg i utmark. Det har pågått enkelte flerårige prosjekter i Norge som omhandler oppformering av stedegent materiale, blant annet prosjektet Fjellfrø, i regi av Telemark frøavlerlag og Bioforsk. Det pågår også et prosjekt, Econada (ECOlogically sustainable implementation of the Nature Diversity Act for restoration of disturbed landscapes in Norway), som mange norske aktører er involvert i. Gjennomføringen av prosjektene der mange, ulike aktører har vært eller er involvert, viser at det er interesse i Norge for stedegent materiale. For Mattilsynet vil forskriftsendringen innebære noe søknadsbehandling, samarbeid mellom flere etater i søknadsbehandlingen, noe fysisk kontroll der frø skal høstes i tillegg til rapportering til EU. Ut ifra den interessen som har vært, regner vi med at enkelte aktører vil være interesserte, men vi forventer ikke at ordningen får et stort omfang. Side 5 av 6
Høringssvar Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside: Endringsforskrift - naturfrøblandinger. Høringssvarene vil bli lagt ut på samme sted. Høringsfrist: 02.10.14 Med hilsen Are Sletta Seksjonssjef, Planter, økologi og GM Vedlegg: Forslag til forskrift om endringer i forskrift om såvarer Direktiv 2010/60/EU - engelsk versjon Direktiv 2010/60/EU - dansk versjon Høringsliste Side 6 av 6