Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Bjørn Wattne Østerhus Deres ref.: Vår dato: 14.10.2013 Tlf.: 38 17 62 04 Vår ref.: 2012/7014 Arkivkode: 431 Olav Bekkeheien Jærvegen 64 4365 Nærbø Åpta - tillatelse til mudring ved gnr. 159 bnr. 1 Vi viser til søknad om mudring datert 05.02.2013 og annen kommunikasjon i denne saken. Fylkesmannen gir tillatelse til mudring i Åpta. Tillatelsen er gitt med visse vilkår. Det viktigste er begrensning i tid for arbeidene. Massene forutsettes disponert som angitt i søknaden Fakta Søker ønsker å fjerne masser fra bunnen i åna i Åpta. Renna som går opp vassdraget er ca. 3 meter bred i full dybde. Det er målt mudder tilsig på om lag 80 cm enkelte plasser. Mudderet fra renna samt ved båtplasser, brygge og båthus ønskes fjernet med gravemaskin fra land. Renna er totalt 165 meter langs søkers eiendom Mudderet utgjør maksimalt 660 kubikkmeter. Massene er tenkt brukt som jordforbedringsmasse i et gjennomsnittlig 15 cm tykt lag på søkers eiendom. Søker er ikke kjent med forurensning i området. Søker skal ikke ha mottatt innsigelser eller kommentarer fra verken Naturforbundet i vest- Agder, Farsund havn eller naturforvaltning i Farsund som fikk søknaden tilsendt. Fylkesmannen har sendt søknaden til andre offentlige instanser. Kystverket Sørøst uttaler at området ligger utenfor hoved- og biled, krysser ikke kommunegrenser og kommer heller ikke inn under "forskrift om tiltak som krever tillatelse fra Kystverket" FOR 2009-12-03 nr.1449. Det blir havnemyndigheten i Farsund Kommune som fatter vedtak etter havne- og farvannsloven i denne saken. Kystverket Sørøst har ingen kommentarer til tiltaket Nabo Aud Blindingsvolden har sett saken i Farsunds avis og har enkelte kommentarer. Hun er i utgangspunktet ikke er negativ til selve mudringen, men ønsker å forsikre seg om at mudring og dermed endring av bunnformasjon og vannstrøm for ettertiden ikke medfører at ånas østre halvdel blir ytterligere tilslammet. Dette ber hun om at må utredes før eventuelt tillatelse og tiltak iverksettes. Blindingsvolden sier også at selv om det mudres og vestsidens djupål og vanndybde økes oppstrøms broen der FV 653 krysser, så vil allikevel ikke dette gi mulighet for å komme opp med motorbåt da dybden under broen uansett vil være en flaskehals for propelldrevne fartøy. Ragnvald Ofte har også oversendt kommentarer til mudringen etter oppslag i Farsunds avis. Han fremholder at det oppstrøms broen hvor FV 653 krysser elven har det aldri tidligere vært utført mudring. Broen og steinblokkene som broen er lagt oppå lager en innsnevring som hindrer saltvann å trenge oppstrøms. Siden innsnevringen er laget smal og relativ grunn så har Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post fmvapostmottak@fylkesmannen.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand Nettside www.fylkesmannen.no Telefon 38 17 61 00 Org.nr. NO974 762 994
Side 2 av 5 det heller aldri vært vanlig eller mulig å passere under broen med større og dypere båter med lange stammer eller fast propell. Ofte nevner og at han har fiskerettigheter i Øvreåna og selv om disse for tiden ikke kan benyttes så ønsker han ikke at mudring og andre tiltak skal ødelegge for mulig praktisering av sine rettigheter. Viktigst for Ofte er at Åptavassdraget nedstrøms Åptafossen er en strekning hvor anadrom laksefisk vandrer på sin vei opp til gyteplasser i øvreåna. Det opplyses at det er mye yngel av sjøaure og trolig laks i øvreåna ned til broen. Det skal være grunne og næringsrike partier med rikt insektliv hele veien fra Åptafossen. Norges vassdrags- og energiverk (NVE) har etter forespørsel fra oss kommet med en vurdering av tiltaket. NVE uttaler at etablering av en renne i yttersving vil normalt føre til at hastigheten i tverrsnittet endres noe og øke erosjonskreftene i elvebunnen og elvekanten i dette området. Det kan og medføre at hastigheten blir redusert i det øvrige tverrsnittet, som igjen kan bety økt avlagringer av masse inn mot innersvingen. Dette er forhold som ikke trenger å medføre nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser, men kan være et forhold av privatrettslig karakter, jfr vannressurslovens, Vres, 5 og 6, henholdsvis aktsomhetsplikten og forholdet til granneloven. Videre uttaler NVE at vannressursloven har også bestemmelser om gjenoppretting av vassdragets løp Vres. 12, bokstav b, renskes opp eller påfylle masse inntil den dybde eller bredde vassdraget hadde for fem år siden. 12 er et signal på at det skal kunne vedlikeholdes i vassdrag uten at full behandling etter Vres er nødvendig. Vedlikeholds mudring forutsetter at man ikke skader opprinnelig bunn og sidekant under gravingen. Om det fra før har vært gravd ut en slik renne som beskrives har NVE ikke merknader til at den gjenopprettes, men dersom den ikke har vært gravd ut tidligere vil formen avvike fra det som er en naturlig elvebunn. NVE fremholder også at kantvegetasjonen er en viktig del av vassdragsmiljøet og mener det vil være viktig å ha en beskrivelse av hvordan gravingen er tenkt utført, eller at det i en eventuell tillatelse stilles klare krav til at kantvegetasjonen ivaretas. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Arbeidene vil gjøres ved hjelp av gravemaskin plassert på land. Forurensningsforskriften kapittel 22 setter et generelt forbud mot mudring og dumping fra sjøgående fartøy (lekter og lignende). Mudringen innehar en fare for negativ påvirkning på fisk. Vi må derfor sette noen vilkår til hvordan mudringen skal foregå. Forurensningsloven 7 sier at ingen må sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er tillatt etter vedtak i medhold av 11. Tillatelsen gis derfor med hjemmel i forurensningsloven 11. Søknaden er også behandlet etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk mv. 7 tredje ledd. Sjøaure og laksefisk som beveger seg opp i elva/åna i Åpta har et vandringshinder innerst i det relativt åpne vannstrekket innerst i åna. Det vil si at den utstrekningen som mudringen har per i dag utgjør nærmere en fjerdedel av hele vassdraget. Dette er, etter vår oppfatning, et omfattende inngrep. Selve tiltaksområdet er ikke kartlagt for eventuelle gytemuligheter for fisk. Fylkesmannen var på befaring i området 01.10.2013. Det er søkt om mudring på to områder i åna innerst i Åpta. Under befaring ble det registrert dybder, forekomster av ålegress og gytegrus. Annen kartlegging av området er hentet fra Naturbase, en kartløsning fra Miljødirektoratet som viser naturtyper og deres utbredelse.
Side 3 av 5 Tiltaket er vurdert etter prinsippene i 8 til 12 i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Naturmangfoldloven setter krav til bakgrunnskunnskap for vedtak etter særlover som forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Den eksisterende kunnskapen om området og dets biologiske mangfold anser vi for å være tilstrekkelig i forhold til sakens karakter, jf. naturmangfoldloven 8. Det samme gjelder mulige effekter av de arbeidene som det er søkt om. Det er sannsynlig at partikler fra mudringen vil spres. Imidlertid vil spredningen neppe være stor da vannhastigheten på dette strekket er lav. Spredning av partikler vil kunne påvirke fisk i elva/åna. Vi setter derfor begrensninger i tid for når mudringen kan utføres. Ålegrasenga som er registrert innerst i Åptafjorden er en av de største i kommunen og er verdisatt som svært viktig. Utbredelsen i Naturbase går helt opp til broa som krysser åna. Etter befaringen anser vi imidlertid at eventuell utbredelse av ålegress i åna er liten og med lav tetthet av planter. Det ble ikke registrert ålegress under befaringen før om lag 50 meter ut i sjøen. Dybden tilsier også at det vil være lite sannsynlig å finne rike ålegressforekomster i åna. Føre-var-prinsippet (jf. naturmangfoldloven 9) tillegger vi mindre vekt i denne saken. Vi mener, etter å ha foretatt en befaring samt vurdert registreringer i Naturbase, at mudring med liten sannsynlighet vil føre til negativ påvirkning av sjøaurens og laksens muligheter for å gyte. Spredning av partikler vil kunne føre til påvirkning, men her kan man i noen grad redusere påvirkningen på fisk ved å unngå viktige tidspunkter når fisken er på vandring. Prinsippet om samlet belastning (jf. naturmangfoldloven 10) er relevant i denne delen av Åpta. Det er også søkt om mudring nord for broa, og andre saker har vært inne til behandling. Samlet belastning omfatter tiltak som er gjort og tiltak som i fremtiden vil komme. Alle tiltak vurderes da utfra den potensielle negative påvirkningen de kan ha for dette området. Samlet vil de tiltakene det er søkt om i åna omfatte lange strekk. På den annen side er det smale områder av ånas totale utbredelse som søkes mudret. Dersom kantvegetasjon ikke fjernes mener vi det er tilrådelig at det kan mudres renner for å bedre fremkommeligheten. Vi begrunner dette med at bunnen av åna i denne delen ikke er et gytestrekk og at det med liten sannsynlighet finnes forekomster av ålegress av betydning. Prinsippene i 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) og 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) er aktuelle. Spredning av partikler i seg selv er ikke ønskelig. Vi har stilt vilkår om begrensning i tid for mudringen. Utvandring av smolt er det absolutt viktigste. Utvandringen er temperaturavhengig. Tidspunktet for vandringen er månedene mars - mai. Oppvandring av sjøørret er også sårbar, men smolten prioriteres. Vi anser ikke vilkåret for å være urimelig ut fra tiltakets omfang. Dette er en løsning som isolert sett er det beste for miljøet. Endringer i vannstrøm og vannhastighet som fører til økt sedimentering på ånas andre side er vurdert, men dette har et større preg av privatrettslig karakter. For vår del vil det kunne bli aktuelt å behandle søknad om mudring også fra tilgrensende naboer på den andre siden. En slik problemstilling inngår i begrepet samlet belastning.
Side 4 av 5 Vi mener at mudring i dette tilfellet vil være forbundet med en fare for forurensning med de kunnskaper vi har om området i dag. Det er lite sannsynlig at elvebunnen inneholder miljøgifter av betydning. Dette vedtaket er gjort med bakgrunn i det vi i dag vet om området. Om det skulle fremkomme nye opplysninger vil disse tas til etterretning. Vi bemerker at søknaden er behandlet etter både forurensningsloven og lakse- og innlandsfiskloven. Ved bruk av annen grunneiers eiendom enn søkers forutsetter vi at vedkommende har gitt sitt samtykke til dette. Vi anser ikke tiltaket som så stort at det påvirker miljøtilstanden i vannforekomsten. Tiltaket omfattes således ikke av vannforskriften 12. Tillatelse Med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11 og forskrift 15. november 2004 nr. 1468 om fysiske tiltak i vassdrag, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk mv. 7 tredje ledd, gir Fylkesmannen i Vest- Agder tillatelse til mudring i vassdrag/elv ved Åpta, gnr. 159 bnr. 1 i Farsund kommune. Vilkår for tillatelsen: 1. Det kan mudres inntil 660 m 3 sjøbunnmasser. Omfang av mudring skal begrenses så langt som praktisk mulig. 2. Massene skal disponeres på land som skissert i søknaden og anses som rene. 3. Mudring skal skje i tidsrommet 15. juni 1. oktober. Dette av hensyn til smoltens utvandring til sjøen på våren og den voksne fiskens gytevandring oppover elva på høsten. 4. Mudring skal utføres på en slik måte at det i minst mulig grad volder tilslamming av vannmasser og strandområder. 5. Dersom det viser seg at massene og sjøbunnen er av en slik karakter at mudring medfører alvorlige miljømessige problemer, tas det forbehold om at arbeidene skal stanses, og at saken blir vurdert på nytt. 6. Den som utfører arbeidet skal kunne fremlegge kopi av denne tillatelse på arbeidslokaliteten, inntil tiltaket er avsluttet. 7. Miljøvernavdelingen ber om en tilbakemelding en uke før tiltaket settes i gang. 8. Utført mudring skal rapporteres til Fylkesmannen i Vest-Agder innen 6 uker etter avsluttet operasjon. Rapporten skal inneholde informasjon om mengder og typer masser som er mudret. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt, eller begrunne eventuelle avvik. Rapportskjema følger vedlagt. 9. Denne tillatelsen er gyldig i tre år fra 15.10.2013. Ansvarsforhold Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltakene gjennomføres i henhold til vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for innhenting av tillatelser etter annet lovverk eller fra berørte grunneiere og rettighetshavere med mer. Erstatningsansvar og klageadgang Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. 10 og 17 i Forurensingsloven.
Side 5 av 5 Denne avgjørelsen kan etter 29 i forvaltningsloven påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) innen 3 uker fra meddelelsen. Klagen bør begrunnes og skal sendes via Fylkesmannen. Gebyr På bakgrunn av de opplysninger som søker har gitt i søknaden, vurderer vi tiltaket plassert under gebyrsats 4, jf. forurensningsforskriften 39-3, jf. 39-4 (ny tillatelse). Gebyret er med hjemmel i forurensningsforskriften 39-10 redusert på grunn av mindre tidsbruk. Det betyr at søker skal betale et gebyr på kr. 10 000 for saksbehandlingen. Faktura med innbetalingsblankett vil ettersendes vedtaket. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Et vedtak om gebyrsats kan påklages til Klif innen 3 uker etter at brev er mottatt, jf. forurensningsforskriftens 41-5. Eventuell klage bør begrunnes og skal sendes Fylkesmannen. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Klif imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert. Satser Tiltak som utføres fra båt/lekter og lignende omfattes av forurensningsforskriften kapittel 22 Mudring og dumping i sjø og vassdrag. Tiltak som utføres fra land omfattes ikke av forurensningsforskriften kapittel 22 Mudring og dumping i sjø og vassdrag, men kan tillates med hjemmel i forurensningsloven. Laveste satser brukes ofte for mindre tiltak. Hvis du søker om å mudre en mindre mengde sjøbunn kan altså en tillatelse gis med ulik hjemmel. Med hilsen Thore Egeland (e.f.) sjefingeniør Bjørn Wattne Østerhus senioringeniør Vedlegg: Rapportskjema Kopi: Farsund kommune, Postboks 100, 4552 Farsund Audun Erdal, Slettmyrveien 23, 4034 Stavanger Aud Blindingsvolden, Fiboveien 11, 4580 Lyngdal