Kunnskapsdepartementet Att: Statsråd Torbjørn Røe Isaksen Oslo, 24.06.2016 Innspill fra Steinerhøyskolen til Kunnskapsdepartementets arbeid med kvalitet i høyere utdanning Styret i Steinerhøyskolen takker for muligheten til å komme med innspill til arbeidet. Spørsmål 1: Hva ser dere som den største utfordringen i styrets arbeid for å fremme høyere kvalitet i utdanningen? I teksten over har jeg trukket frem fem faktorer jeg mener er avgjørende for god utdanningskvalitet. Er dere enige i at dette er sentrale faktorer, og hvorfor/hvorfor ikke? Er det noe vesentlig dere mener mangler i listen? Vi mener kunnskapsministeren legger frem almene forutsetninger for kvalitet i høyere utdanning i sitt brev. Vi ønsker å fremheve viktigheten av et studiemangfold med både små og store høyskoler. Vi mener det er viktig å ikke prioritere forskning fremfor undervisning, men finne en god balanse mellom disse felt. Den største utfordringen for Steinerhøyskolen er å være en liten høyskole med ønske om å ivareta sin faglige egenart. Forutsetningen for vår høyskole er: nok kvalifiserte søkere, god nok gjennomstrømning og kvalifisert personale, det vil si med både undervisnings- og forskningskompetanse. Spørsmål 2: Hvordan følger styret opp at fagmiljøet har høye ambisjoner på studentenes vegne, jf. også mangfoldet i studentpopulasjonen? Hvordan følges studieprogrammer og fagområder med dårlige resultater opp fra styrets og ledelsens side? Fagmiljøet på Steinerhøyskolen har høye ambisjoner for studentene og for eget arbeid. Det fremkommer gjennom jevnlige rapporter til styret og formidles også gjennom både studentrepresentanter og ansattrepresentanter i styret. Vi arbeider kontinuerlig for å bedre våre studieprogram og fagområder. Gjennomstrømningen er lavere enn ønsket på de fleste studiene, men dette er etter vår mening en følge av for lav tilstrømning til studiene. Spørsmål 3: Hva er det viktigste deres institusjon kan gjøre på egenhånd og i samarbeid med andre, for å styrke utdanningen? Hvordan kan dere fremme kvalitet gjennom tettere allianser med utenlandske miljøer og integrere utdanning bedre i det internasjonale samarbeidet? 1
Nasjonalt: Steinerhøyskolen må på egenhånd styrke samarbeidet med aktuelle samarbeidspartnere. Vi har samarbeidspartnere på ulike nivåer som fordrer ulike former for samarbeid : - Praksisfeltet; steinerbarnehager, steinerskoler, sosialpedagogiske virksomheter, Steinerskoleforbundet, Steinerbarnehageforbundet, Sosialterapeutisk forbund og Steinerskolenes foreldreforbund. - Andre utdanningsinstitusjoner; HiOA, NMBU og Nettverk for private høyskoler. Et mål er et tettere samarbeid med praksisfeltet som vil innvirke og synliggjøre utdanningen. - Et nærmere samarbeid med praksisskoler og praksislærere. - Felles forskningskonferanser med andre høyskoler. Her har vi allerede et planlagt fellesprosjekt med HiOA til høsten. - Finne nye nasjonale arenaer for å presentere og synliggjøre steinerpedagogisk forskning og utdanning. Steinerpedagogikk er en internasjonal pedagogikk og Steinerhøyskolen har et bredt samarbeid med utenlandske miljø: - Vi tilbyr en internasjonal, praksisbasert mastergrad i steinerpedagogikk på engelsk. Gjennom dette tilbudet bygger vi tette allianser med utenlandske miljøer og samarbeidspartnere. - Internasjonalt er det flere forskningsbaserte fora for utvikling av steinerpedagogikk og steinerpedagogisk utdanning; NORENSE (Nordic Research Network for Steiner Education), ENASTE (European Network for Academic Steiner Teacher Education) Dessuten arbeider vi nært med IASWECE (International Association for Steiner Waldorf Early Childhood Education), IF (Internationale Konferenz der Waldorpädagogischen Bewegung, International Forum for Steiner/Waldorf- Education) og samarbeidende høyskoler og universiteter i Sverige, Finnland og Tyskland (Waldorflärarhögskolan, Snellman Institute og Alanus University of Arts and Social Sciences) - Vi tilbyr studentutveksling og praksismuligheter internasjonalt. Spørsmål 4: Hva er deres viktigste strategiske grep for å sikre god relevans og en fremtidsrettet høyere utdanning som forbereder studentene på et arbeidsliv i kontinuerlig omstilling? For å sikre god relevans og en fremtidsrettet høyere utdanning har vi et bredt sammensatt styre, der representanter fra studentenes fremtidige arbeidsgivere; steinerskolene, steinerbarnehagene og sosialpedagogiske virksomheter, er representert i tillegg til studenter, ansatte og representanter for våre samarbeidspartnere. Steinerhøyskolens studietilbud er stadig under utvikling for å sikre relevans. Vi vil trekke frem prosjektet Lærerutdanning 2017 som har følgende målsetning: Å sikre en femårig lærerutdanning ved å inngå et samarbeid med HiOA og å kunne tilby lærerstudentene en dobbelkompetanse som gjør at de har et bredt spekter av arbeidsmuligheter etter endt utdanning. 2
Vi arbeider også med å få anerkjent barnehagelærerutdanningen (Bachelorgrad) fra Steinerhøyskolen som likeverdig med offentlig utdanning, og dermed kompetansegivende også for tilsetting som styrer/pedagogisk leder i offentlig barnehage. Spørsmål 5: Hva er deres viktigste tiltak for å øke gjennomføringen og redusere frafallet i høyere utdanning, tatt i betraktning en stadig mer sammensatt studentgruppe? Steinerhøyskolen mener at det er viktig å fokusere på å redusere frafall og tilpasse studiene, fremfor å fokusere på at gjennomføringen skjer på normert tid. En mer sammensatt studentgruppe vil kunne ha behov for lengre studieløp. Om man har ambisjoner om at flere tar høyere utdanning, må man også gi rom for at ikke alle har mulighet til å fullføre på normert tid. Steinerhøyskolens tiltak for å øke gjennomstrømningen og redusere frafall: - God og tett oppfølging av studentene - Faglig og personlig veiledning - Små grupper bidrar til god oversikt - Fadderordning og mentorordning - Sosiale medier brukes flittig - Sluttårsak kartlegges gjennom et sluttintervju Spørsmål 6: Hvilke tiltak bruker institusjonen for å styrke undervisningskompetansen til deres ansatte? Hvordan kan utdanning vektlegges tydeligere ved rekruttering og i meritteringen av fagpersonalet? Steinerhøyskolen søker ansatte med en bred bakgrunn; relevant akademisk kunnskap, solid steinerpedagogisk kompetanse og erfaring fra praksisfeltet, det er en utfordring for oss å finne søkere med denne kombinasjonen. Derfor har vi et sterkt fokus på å merittere våre ansatte og fasilitere kompetanseheving der vi ser gode utviklingsmuligheter, interesse og kunnskap. Vi må tenke langsiktig og skape et større miljø for akademisk interesserte steinerpedagoger. Spørsmål 7: Eksempler på utdanningstilbud eller utdanningsopplegg med særlig god kvalitet eller gode resultater (faglig innhold, organisering, tverrfaglighet, innovasjon evaluering/vurdering etc.), med en kort begrunnelse for hvorfor nettopp dette er et godt eksempel. Jeg setter også pris på eksempler på studietilbud hvor det er avdekket sviktende kvalitet, men hvor man har lyktes med å løfte kvaliteten. Steinerhøyskolen har god erfaring med en undervisning som vektlegger en tverrfaglig og variert undervisning, der det akademiske, det filosofiske, det metodiske og didaktiske, det steinerpedagogiske og det praktiske likestilles i en undervisning som veksler mellom 3
kunstneriske øvelser, praktiske øvelser, akademiske oppgaver og faglige samtaler. Der forskning foregår kontinuerlig, blir også undervisningen forskningsbasert. Studenten introduseres for ny kunnskap og metode i undervisningen, men går snart over til å være utøvende i øvelser der de bygger opp egen kompetanse. Vi vil denne gangen trekke frem våre yrkesrettede utdanninger som gjøres på deltid; masterstudiet, barnehagelærerutdanning deltid, sosialpedagogikk (4- årig deltid) og etter- og videreutdanningstilbudene. Det er en stor fordel og bidrar til god kvalitet når studieløpet er praksisnært og studentene samles i effektiv undervisning som kan gå i dybden. Studentene bringer relevante spørsmål fra praksishverdagen som belyses akademisk. Forskning foregår hele tiden i disse studiene. Studentene selv undersøker og prøver ut ulike vinklinger og metoder. En student sa etter avsluttet studier hos oss: Steinerhøyskolen tilbyr en utdannelse der humor, åpenhet, kreativitet og struktur står sentralt. Dette mener vi er et godt skussmål. Spørsmål 8: Hva mener dere er de viktigste utfordringene nasjonalt for å løfte kvaliteten i norsk høyere utdanning? Vi mener det er viktig å prioritere undervisning og veiledning. Dette krever flere ressurser til undervisning. For å sikre mangfold og fremme utvikling bør det forskes på alternativ pedagogikk og metode, som for eksempel steinerpedagogikk. Det er problematisk at Steinerhøyskolen skal stå for all forskning på steinerpedagogikk med egne ressurser. Det er mangel på interesse for forskning på alternativ pedagogikk i de pedagogiske forskningsmiljøene i Norge. Dette har ført til få forskningsresultater, noe som gir en begrenset tilgang til forskningsbaserte kilder for forelesere og studenter. Det er også problematisk at forskingen som gjøres gjennomgående er utført av steinerpedagoger. Steinerhøyskolen trenger større satsning på FoU og foreslår et eget statlig finansiert program for forskning på steinerpedagogikk, åpent for søkere med og uten steinerpedagogisk bakgrunn. Spørsmål 9: Har dere synspunkter på hvordan departementets styring og virkemidler kan utvikles for å stimulere til kvalitet? Departementets styring og kontroll må gjøres enklest mulig og må ta vare på det mangfoldet som finnes i sektoren. Vi ønsker at systemet er langsiktig og forutsigbart og at det skal vises forsiktighet med å ta i bruk for sterke økonomiske incentiver. Særlig økonomiske incentiver kan gripe sterkt inn i virksomhetenes eget arbeid med utvikling og kvalitetssikring. I en presset økonomisk situasjon kan prioriteringer styres av incentivene, uavhengig av om dette gir bedre kvalitet på lengre sikt. Spørsmål 10: Ser dere behov for justeringer i nasjonale rammevilkår, lover eller forskrifter for å legge bedre til rette for kvalitetsutvikling i høyere utdanning, og i så fall hvilke? 4
Steinerhøyskolen mener at de små enhetene bidrar til å oppfylle ønsket om større mangfold i sektoren. Det er derfor viktig at rammevilkårene også er tilpasset mindre institusjoner, og at myndighetene ikke detaljstyrer utdanningsinstitusjonens eget kvalitetsarbeid. Steinerhøyskolen stiller seg bak høringsuttalelsen sendt av NPH ved Dag Morten Dalen og Arne J. Eriksen. På vegne av styret i Steinerhøyskolen Ninon Onarheim Styrets leder 5