Kandidatundersøkelse 2014

Høgskolen i Oslo og Akershus Avd. for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling Kandidatundersøkelse 2014 1

Innhold Sammendrag... 3 1. Om undersøkelsen... 5 1.1. Formål... 5 1.2. Organisering og gjennomføring... 5 1.3. Metode... 6 2. Innpass i arbeidslivet... 8 2.1. Hovedbeskjeftigelse... 8 2.2. Stillingsbrøk / omfang av deltidsarbeid... 9 2.3. Arbeid i henhold til utdanning... 10 2.4. Tid før relevant jobbtilbud... 11 2.5. Erfaring med jobbsøking sammenlignet med forventning... 13 2.6. Hvor i landet jobber de nyutdannede kandidatene?... 14 3. Relevans for oppgavene i arbeidslivet... 16 4. Tilfredshet med arbeid og utdanning... 18 4.1. Tilfredshet med ansvar og oppgaver i nåværende jobb... 18 4.2. Tilfredshet med valg av utdanning... 19 5. Generelle indikatorer for program- og læringskvalitet... 21 5.1. Programmets oppbygning - rekkefølge og vektlegging av emner... 21 5.2. Ville kandidatene valgt samme lærested om de kunne gjøre valget om igjen?... 23 5.3. Hvordan jobbet kandidatene med studiene mens de var studenter?... 24 6. Spesifikke indikatorer for program- og læringskvalitet... 28 6.1. Tilfredshet med hvordan utdanningen dekket viktige kompetanseområder... 28 6.2. Kompetanseområdenes relevans for arbeidsoppgaver... 41 7. Planer om mer utdanning... 52 7.1. Vurderer kandidatene mer utdanning?... 52 7.2. Hva slags utdanning?... 53 7.3. Er HiOA aktuelt som lærested for fremtidig utdanning?... 54 Vedlegg: Bransjetilknytning... 57 2

Sammendrag Undersøkelsen ble gjennomført for første gang sommeren 2014. Den ble sendt ut til 2 387 kandidater fra utdanningene sykepleie, allmennlærer, barnevern, sosionom og ingeniørfag uteksaminert i 2012 og 2013, alle på bachelornivå. Blant disse leverte 1 234 kandidater besvarelser som inngår i datamaterialet, dvs. en svarprosent på 52. Undersøkelsen var spesielt rettet mot å vurdere utdanningenes samfunnsrelevans. Da undersøkelsen ble gjennomført oppga 62 prosent av kandidatene at de var ansatt i fast stilling, 19 prosent at de var i langvarig midlertidig stilling, 5 prosent at de var i kortvarig midlertidig stilling, 8 prosent at de var studenter på høyere nivå, 2 prosent var arbeidssøkende og de resterende 4 prosent var enten studenter på lavere nivå, selvstendig næringsdrivende eller annet. En høy andel av kandidatene, 93 prosent, oppga at de jobbet med det de er utdannet for. Sykepleierne var den gruppen hvor høyest andel jobbet med det de var utdannet for (99 prosent). Barnevernspedagogene var den gruppen med den laveste andelen av kandidatene i jobber innenfor det de var utdannet for (ca. 75 prosent). Nesten 65 prosent av kandidatene som var kommet i relevant arbeid hadde fått tilbud om jobb før studiene var avsluttet. Fire måneder etter avsluttet utdanning hadde 93 prosent fått tilbud om jobb. Kandidatene som raskest fikk tilbud om relevant jobb var allmennlærerne, som i snitt fikk tilbud om jobb 8 dager etter at de var uteksaminert, og sykepleierne, som i snitt brukte snaut 3 uker på å få tilbud om arbeid. Gjennomsnittet for alle utdanningene i undersøkelsen var ca. 3,5 uker. Dette viser at kandidatene utdannet ved HiOA er svært etterspurt på arbeidsmarkedet og spesielt kandidatene med lærerutdanning. Blant kandidatene som hadde hatt en forhåndsoppfatning om arbeidsmarkedet, har erfaringen vært stort sett samsvarende med forventningene. Blant kandidatene fra utdanningene sosionom og barnevern, samt Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi, har imidlertid en del kandidater erfart at det har vært mer konkurranse om stillingene enn de hadde forventet. Ca. 84 prosent av kandidatene arbeidet i Oslo eller Akershus. Kandidater fra utdanningene i barnevern og sosionom jobbet i lavest grad i Oslo eller Akershus, men også blant kandidatene fra disse utdanningene var 2/3 eller flere ansatt i regionen. Det understreker HiOAs viktige rolle i å utdanne arbeidskraft til regionen, en rolle som neppe får mindre betydning framover med forventet befolkningstilvekst i regionen og etterspørsel etter tjenester innen sentrale områder som helse, omsorg og utdanning. En høy andel av kandidatene som jobber med det de er utdannet for, og det at kandidatene raskt kommer ut i arbeid etter avsluttet utdanning, indikerer at HiOA-kandidatene raskt setter kunnskapen de har tilegnet gjennom studiet ut i livet. Den investeringen som utdanningen representerer gir altså raskt avkastning. Blant kandidatene som er i en jobb de er utdannet for, opplevde 47 prosent at utdanningen hadde forberedt dem godt eller svært på oppgavene de møtte i jobb, mens de resterende følte at utdanningen ikke hadde forberedt dem godt nok på oppgavene. Kandidatene fra de to ingeniørfagene Bioteknologi og kjemi (svært få respondenter) og Maskin opplevde i høyest grad at utdanningen hadde forberedt dem godt for oppgavene i jobb. Allmennlærerne var den 3

gruppen som i lavest grad opplevde at utdanningen hadde forberedt dem godt på oppgavene de møtte i jobb. Samtidig har det store flertall av kandidatene likevel svart at de er fornøyde eller svært fornøyde med ansvar og oppgaver i nåværende jobb. Et meget stort flertall har også svart at dersom de kunne velge på nytt, ville de valgt samme utdanning igjen. På spørsmål som kan tolkes som kandidatenes generelle tilfredshet med program- og læringskvalitet, avdekker resultatene at det nok finnes forbedringspotensialer flere steder. Kandidatene fra de fleste utdanningene var ofte ikke var helt fornøyd med programmets oppbygning. Videre er det for enkelte utdanninger ganske mange kandidater som svarer at de ikke ville ha valgt samme utdanningssted om de kunne velge på nytt. Dette gjelder særlig kandidatene som er utdannet ved sykepleie i Pilestredet. Blant sykepleierkandidatene utdannet på Kjeller svarer derimot de aller fleste at de ville valgt samme studiested om igjen. På spørsmål om hvor mye av undervisningen de fulgte da de var studenter, har de fleste kandidatene svart at de fulgte omkring tre fjerdedeler eller mer av undervisningen. Kandidatene fra allmennlærerutdanningen ser ut til å være de som fulgte undervisningen i størst grad, mens kandidatene fra Ingeniørfag Data i minst grad fulgte undervisningen. Hvor stor del av undervisningen de ulike studentgruppene oppga at de hadde fulgt må ses i sammenheng med ulike krav til obligatoriske aktiviteter, praksis, øvinger mm. På spørsmål om hvor mye av pensumet kandidatene leste da de var studenter, viser det seg at flere tok lettere på arbeidet med pensumet enn med undervisningen. I gjennomsnitt leste kandidatene snaut tre fjerdedeler av pensum. Maskiningeniørene var den gruppen som leste størst del av pensum, mens dataingeniører leste minst del av pensum. 4

1. Om undersøkelsen 1.1. Formål Kandidatundersøkelsen inngår i Høgskolen i Oslo og Akershus system for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningene. Kvalitetssystemet, vedtatt i høgskolestyret 12. mars 2013, identifiserer fem kvalitetsdimensjoner. Disse er: 1) inntakskvalitet, 2) rammekvalitet, 3) programkvalitet, 4) læringskvalitet og 5) samfunnsrelevans. Hovedformålet med kandidatundersøkelsen er å evaluere studieprogrammene etter kvalitetsdimensjonen samfunnsrelevans. Siden god samfunnsrelevans henger sammen med lærings- og programkvaliteten, har undersøkelsen også blitt utformet med sikte på å gi informasjon om hvordan kvaliteten på disse dimensjonene kan videreutvikles for å styrke samfunnsrelevansen. I henhold til kvalitetssystemet skal samfunnsrelevans i utdanningene måles hvert annet år. Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling har imidlertid lagt opp til å gjennomføre årlige kandidatundersøkelser av et utvalg av studieprogrammer, slik at samtlige gradsutdanninger ved høgskolen gjennomgås innenfor en treårs-syklus. Den foreliggende undersøkelsen omfatter kandidater fra de største profesjonsutdanningene på lavere nivå på hvert av de fire fakultetene. Fra Fakultet for helsefag er de tre bachelorprogrammene i sykepleie med. Fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier er 4-årig allmennlærerutdanning med. Fra Fakultet for samfunnsfag er bachelorprogrammene i barnevern og bachelorprogrammet i sosialt arbeid, heretter kalt sosionomutdanningen, tatt med. Siden de to utdanningene er beslektet og sorterer under samme institutt, er de vurdert samlet som Fakultet for samfunnsfags største utdanningsgruppe. Fra Fakultet for teknologi, kunst og design er alle ingeniørfagene tatt med. Undersøkelsen ble sendt til samtlige kandidater som ble uteksaminert fra de nevnte programmene i 2012 og 2013, i alt 2 387 kandidater. Til sammenligning ble det uteksaminert 5 691 kandidater fra alle HiOAs bachelor- og 4-årige studieprogrammer i 2012 og 2013. Undersøkelsens målgruppe utgjør dermed 42 prosent av alle kandidater som gikk ut fra disse studieprogrammene i perioden. 1.2. Organisering og gjennomføring Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe med deltakelse fra fakultetene, Senter for profesjonsutdanning (SPS), samt berørte seksjoner i fellesadministrasjonen. Deltakerne i arbeidsgruppen har vært: Bjørn Ervik, Studieadministrasjonen, Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling (leder) Inger Taasen, fakultet HF, Institutt for sykepleie Ranveig Heide Jørgensen, Fakultet LUI, Fakultetsadministrasjonen Anne Jansen, Fakultet SAM, Institutt for Sosialfag Mona Sinding-Larsen, Fakultet TKD, Fakultetsadministrasjonen Jens-Christian Smeby, Senter for profesjonsutdanning Ragnhild By, Studieadministrasjonen, Seksjon for opptak og veiledning Lise Swensen, Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon, Seksjon for studentrekruttering, profilering og førstelinje 5

Arbeidsgruppen hadde syv møter i perioden oktober 2013 til og med juni 2014. Deltakerne fra fakultetene har hatt en viktig oppgave i å involvere de berørte fagmiljøene og fungere som kontaktpersoner. Selv om enkelte av fagmiljøene har vært mer aktive enn andre, har alle i noen grad vært delaktige i utforming av spørreskjemaene. Enkelte fagmiljøer har i tillegg fått inn noen flere spørsmål rettet mot deres kandidater, enn de som har fått plass i rapporten her. Resultater for slike spørsmål bli distribuert direkte til instituttene. De kan også fås ved henvendelse til Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling. Seksjon for opptak og veiledning fikk inkludert to spørsmålsbatterier for å belyse kandidatenes interesse for alumniaktiviteter. Svarene fra disse spørsmålene er ikke tatt med i rapporten her. Rapporten er skrevet av Bjørn Ervik i samarbeid med Sigfrid Arneberget Øien og Ellen Merethe Magnus, alle i Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling ved HiOA. 1.3. Metode Kandidatundersøkelsen 2014 besto av en fellesdel som omfatter ca. to tredjedeler av spørsmålene, og en profesjonsspesifikk del som omfatter ca. en tredjedel av spørsmålene. Digitalt spørreskjema ble sendt ut på e-post til den private e-postadressen som de tidligere studentene var registrert med i FS. Kandidatene ble også kontaktet via sms i den utstrekning de var registrert i FS med et mobilnummer. Datainnhentingen foregikk i perioden fra midten av juni til slutten av juli 2014. Det ble gjennomført én purrerunde. Av de 2 387 kandidatene som ble kontaktet mottok vi besvarelser fra 1 234 kandidater, hvilket gir en svarprosent på 52. Tabell 1 viser deltakelse og svarprosent for de enkelte programmene. Tabell 1: Deltagelse og svarprosent Studieprogram Allmennlærer Sosionom Sykepleie Pilestredet Sykepleie deltid Barnevern, deltid Ingeniørfag Data Barnevern, heltid Sykepleie Kjeller Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi Ingeniørfag Bygg Ingeniørfag Elektronikk og inf. Ingeniørfag Energi og miljø i bygg Ingeniørfag Maskin SUM Mottagere 396 203 678 89 85 73 178 190 43 195 110 72 75 2387 6 Respondenter 191 99 331 44 44 38 95 103 24 112 64 42 47 1234 Svarprosent 48,2 % 48,8 % 48,8 % 49,4 % 51,8 % 52,1 % 53,4 % 54,2 % 55,8 % 57,4 % 58,2 % 58,3 % 62,7 % 51,7 %

Spørsmålene i spørreskjemaet var i all hovedsak utformet med lukkede svaralternativer med sikte på kvantitativ analyse av svarene. På enkelte spørsmål ble det lagt inn automatiske oppfølgingsspørsmål til respondenter som skåret lavt, slik at disse fikk anledning til å begrunne eller utdype svaret i fritekst. For eksempel fikk kandidater som krysset av på at de hadde lest bare to tredjedeler av pensum eller enda mindre oppfølgingsspørsmålet: Kan du antyde med stikkord hvorfor du ikke leste mer av pensumslitteraturen? Svarene som har blitt gitt i slike fritekstfelt bør tolkes i lys av resultatet på det tilhørende kvantitative spørsmål. Jo lavere gjennomsnittsskår på det kvantitative spørsmålet, desto viktigere er det å undergi svarene i fritekstfeltene systematisk analyse og vektlegge det som fremkommer. Tatt i betraktning at det krever mer av respondentene å formulere egne svar enn å krysse av i lukkede svarfelt, kan en ikke forvente at alle som har fått fritekstspørsmål har besvart dem. Bruken av fritekstfeltene har likevel vært svært god, ofte med en svarprosent på mellom 70 og 90. Svarene i de åpne svarfeltene ble analysert ved at de først ble lest i sin helhet for å få et inntrykk av hovedinnholdet for hvert studium. På grunnlag av gjennomlesingen er sentrale temaer blitt identifisert, kategorier er etablert og deretter er det gjort en opptelling av hvor hyppig de forskjellige kategoriene opptrer i svarene for hvert studium. Noen respondenter har tatt opp temaer som berører flere kategorier. Her har det blitt gjort skjønnsmessig vurdering av hva kandidaten har vektlagt mest. Noen ganger har også svaret blitt splittet opp og sortert på flere kategorier. 7

2. Innpass i arbeidslivet I dette kapittelet ser vi på kandidatenes overgang fra studier til arbeid eller eventuelt til videre studier, og i hvilken utstrekning kandidatene får anvendt formalkompetansen de har oppnådd. 2.1. Hovedbeskjeftigelse Kandidatene som utdannes på de store profesjonsutdanningene ved HiOA har gode utsikter til raskt å få fast jobb. Blant de 1 234 kandidatene som besvarte undersøkelsen oppga hele 62 prosent at de var ansatt i fast stilling (Figur 2.1). Studerer man de to årskullene i undersøkelsen hver for seg, finner man at for kullet som gikk ut i 2013 var 53 prosent i faste stillinger, mens for kullet som gikk ut i 2012 var den tilsvarende andelen 80 prosent. Mens andelen av kandidater i faste stillinger altså var vesentlig større i 2012-kullet enn i 2013- kullet, var andelen i midlertidige stillinger mindre i 2012-kullet. I 2012-kullet var 13 prosent i midlertidige stillinger med varighet 6 måneder eller mer, mens i 2013-kullet var 25 prosent i slike stillinger. Andelen som var i langvarige midlertidige stillinger var med andre ord bare halvparten så stor blant kandidatene som gikk ut først. Ser vi på kandidater i kortvarige midlertidige stillinger, finner vi at 6 prosent av 2013-kullet var i slik stillinger mot 4 prosent i 2012-kullet. Samlet gir tallene en klar indikasjon både på at kandidatene fortsetter å bedre sin status på arbeidsmarkedet selv etter at det har gått mer enn ett år siden de fullførte studiet, og at midlertidige stillinger fungerer som et springbrett over i faste stillinger. Figur 2.1: Hovedbeskjeftigelse Fast stilling Midlertidig, mindre enn 6 mnd. Student (master/ph.d.) Annet (inkl. studenter bachelor og annet) Midlertidig, 6 mnd. eller mer Selvstendig næringsdrivende Arbeidssøker 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % SAMLET (n=1 234) Allmennlærer (n=191) Barnevern deltid (n=44) Barnevern heltid (n=95) Ingeniørfag Bioteknologi (n=24) Ingeniørfag Bygg (n=112) Ingeniørfag Data (n=38) Ingeniørfag Elektronikk... (n=64) Ingeniørfag Energi og miljø... (n=42) Ingeniørfag Maskin (n=47) Sosionom (n=99) Sykepleie Kjeller (n=103) Sykepleie Pilestredet (n=331) Sykepleie deltid (n=44) 8

Noen kandidater går videre med studier på høyere nivå. I datamaterialet vårt gjelder dette 101 kandidater, som tilsvarer 8 prosent av respondentene (2 av dem oppga at de var Ph.d.- studenter, de øvrige var masterstudenter). Videre er det 8 kandidater, tilsvarende 0,7 prosent av respondentene, som har oppgitt at de var selvstendig næringsdrivende. Av disse var 7 ingeniørkandidater. Blant de resterende kandidatene var 25 (tilsvarende 2 prosent) arbeidssøkende; 24 kandidater var i gang med nye studier på lavere nivå (bachelor, årsstudier eller etter-/videreutdanning), mens 22 kandidater oppga «Annet» som hovedbeskjeftigelse. 2.2. Stillingsbrøk / omfang av deltidsarbeid Innpass i arbeidslivet forutsetter at kandidatene får stillinger som er av så vidt stort omfang at de genererer en inntekt en kan leve av. Omfanget av fulltidsstillinger kan derfor brukes som en indikator på vellykket innpass i arbeidslivet. Som Figur 2.2 viser, er kandidatene fra alle utdanningene i denne undersøkelsen i overveiende grad kommet i fulltidsstillinger. Med unntak for sykepleierkandidatene er mer enn fire av fem kandidater i fulltidsstillinger. Blant sykepleierkandidatene har 40 prosent stillingsbrøker som innebærer varierende grad av deltidsarbeid. Sykepleieyrket er kjent for å ha noe høyere frekvens av små stillingsbrøker enn det som er vanlig ellers i arbeidslivet, og det er derfor ikke overraskende å finne det største innslaget av deltidsarbeid i denne gruppen. 9

Figur 2.2: Hva er din stillingsbrøk i henhold til arbeidskontrakt? (Legg sammen hvis du har flere arbeidsgivere) Fulltids-stilling (eller mer) 80-94% stilling 0% 50-79% stilling 20 % 40 % Mindre enn 50% stilling 60 % 80 % 100 % SAMLET (n=1050) Allmennlærer (n=172) Barnevern deltid (n=41) Barnevern heltid (n=83) Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi (n=6) Ingeniørfag Bygg (n=75) Ingeniørfag Data (n=25) Ingeniørfag Elektronikk og inf. (n=42) Ingeniørfag Energi og miljø i bygg (n=37) Ingeniørfag Maskin (n=33) Sosionom (n=85) Sykepleie Kjeller (n=98) Sykepleie Pilestredet (n=311) Sykepleie deltid (n=42) 2.3. Arbeid i henhold til utdanning For at innpass i arbeidslivet skal kunne tolkes som uttrykk for utdanningens relevans, må utdanningen være en viktig årsak til at kandidatene har blitt vurdert som kvalifisert for stillingene. Kandidatene som har svart at de er yrkesaktive har derfor fått et tilleggsspørsmål om de arbeider med det de er utdannet for i sin nåværende jobb. 93 prosent av de yrkesaktive kandidatene har svart at de arbeider med det de er utdannet for. Sykepleierne var den gruppen hvor høyest andel svarte dette (99 prosent). Barnevernspedagogene og kandidatene fra Ingeniørfag elektronikk og informatikk skiller seg ut i materialet med en noe mindre andel av kandidatene i relevant arbeid (henholdsvis 75 og 79 prosent). For de øvrige utdanningsgruppene er andelen på 90 prosent eller høyere (Figur 2.3). 10

Figur 2.3: Arbeider du med det du er utdannet for i din nåværende jobb?* Andel Ja 0% 20% 40% 60% 80% 100% Barnevern heltid (n=78) Barnevern deltid (n=41) Ingeniørfag Elektronikk og informasjonsteknologi (n=43) Ingeniørfag Bygg (n=77) Sosionom (n=84) Ingeniørfag Maskin (n=32) SAMLET (n=1059) 93% Ingeniørfag Data (n=25) Allmennlærer (n=172) Sykepleie deltid (n=42) Sykepleie Pilestredet (n=312) Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi (n=5) Ingeniørfag Energi og miljø i bygg (n=36) Sykepleie Kjeller (n=97) * Av alle som har arbeid som hovedbeskjeftigelse (Vet ikke er utelatt) 2.4. Tid før relevant jobbtilbud Kandidatene som var kommet i relevant arbeid fikk videre spørsmål om hvor lang tid det gikk fra de fullførte utdanningen til de fikk tilbud om relevant jobb. Her fikk kandidatene anledning til å krysse av på en 7-delt skala der verdien 1 betyr «Jeg fikk tilbud om relevant jobb mens jeg ennå studerte»; verdien 2 betyr «Mindre enn en måned etter fullført utdanning»; verdien 3 betyr «1-2 måneder», osv. Svarene viser at nesten 65 prosent av kandidatene som var i relevant jobb hadde fått tilbud om jobb mens de ennå studerte. Når det var gått 3-4 måneder etter avsluttet utdanning hadde 93 prosent fått tilbud om jobb. I analysen har vi også omkodet skalaen til antall dager. Omkodingen er gjort slik: Verdien 1 er satt lik med 0 dager; verdien 2 er satt lik med 15 dager; verdien 3 er satt lik med 46 dager, osv. Basert på denne omkodingen viser svarene at det tok i gjennomsnitt 31 dager fra kandidatene fullførte utdanningen til de fikk tilbud om relevant jobb. 11

Figur 2.4: Hvor lang tid tok det fra du fullførte utdanningen til du fikk tilbud om relevant jobb?* Anslag dager** 0 30 60 90 120 150 Allmennlærer (n=167) Sykepleie Kjeller (n=97) Sykepleie Pilestredet (n=306) Sykepleie deltid (n=41) Ingeniørfag Energi og miljø i bygg (n=36) SAMLET (n=968) 31 Ingeniørfag Elektronikk og inf. (n=33) Ingeniørfag Bygg (n=66) Ingeniørfag Data (n=23) Barnevern, deltid (n=31) Ingeniørfag Maskin (n=29) Barnevern, heltid (n=58) Sosionom (n=76) Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi (n=5) * Gjelder de som har arbeid i henhold til utdanning. ** Omregnet fra 7-trinns skala i spørreskjema Kandidatene fra allmennlærerutdanningen er den gruppen som kom raskest ut i relevant jobb. I gjennomsnitt ventet disse kandidatene i bare åtte dager fra de fullførte studiet til de fikk jobbtilbud. Også sykepleierkandidatene kom svært raskt ut i jobb. Sykepleiekandidatene fra utdanningen på Kjeller ventet gjennomsnittlig i 14 dager og sykepleiekandidatene fra heltidsutdanningen i Pilestredet i 19 dager på relevant jobbtilbud. Tallene her samsvarer med kjent statistikk vedrørende stor (og økende) etterspørsel etter kandidater med disse utdanningene. 1 I den andre enden av skalaen finner vi Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi. De yrkesaktive kandidatene fra denne utdanningen ventet i anslagsvis 150 dager (eller ca. 5 måneder) på et jobbtilbud. Dette anslaget må likevel tolkes med varsomhet siden det fremkommer på grunnlag av svar fra bare fem kandidater (de fleste kandidatene fra denne utdanningen har gått videre med masterstudier, jf. Figur 2.1). 1 Statistisk sentralbyrå, Forecasting demand and supply of labour by education, Rapporter 48/2013 12

2.5. Erfaring med jobbsøking sammenlignet med forventning For at overgangen fra studier til arbeidslivet skal gå så lett som mulig er det en fordel at studentene har realistiske forventninger til hvor lett eller vanskelig det vil være å få jobb med den utdanningen de har valgt. Utdanningene har en viktig rolle i å forberede studentene på utfordringen som venter dem når de skal søke jobb. For å undersøke dette ble kandidatene bedt om å sammenligne erfaringen med jobbsøking med forventningene de hadde som studenter. Tre svaralternativer var mulig, i tillegg til «vet ikke»: "Det har vært færre relevante stillinger å søke på / mer konkurranse om stillingene enn jeg forventet", Det har vært omtrent så mange relevante stillinger / så mye konkurranse om stillingene som jeg forventet" og "Det har vært flere relevante stillinger å søke på / mindre konkurranse om stillingene enn jeg forventet". I Figur 2.5 er det første alternativet kodet -1, det nøytrale andre alternativ er kodet 0, og det tredje alternativ er kodet +1. Figur 2.5: Sammenlignet med hva du forventet deg da du var student, hvor lett eller vanskelig har det vært å få en jobb du er utdannet for? -1="Det har vært færre relevante stillinger å søke på / mer konkurranse om stillingene enn jeg forventet" 0="Det har vært omtrent så mange relevante stillinger / så mye konkurranse om stillingene som jeg forventet" 1="Det har vært flere relevante stillinger å søke på / mindre konkurranse om stillingene enn jeg forventet" -1,0-0,5 0,0 Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi (n=18) Sosionom (n=87) Barnevern, heltid (n=78) Barnevern, deltid (n=35) Ingeniørfag Elektronikk og inf. (n=51) SAMLET (n=989) -0,2 Sykepleie deltid (n=34) Ingeniørfag Bygg (n=78) Sykepleie Pilestredet (n=262) Sykepleie Kjeller (n=87) Allmennlærer (n=160) Ingeniørfag Data (n=29) Ingeniørfag Maskin (n=37) Ingeniørfag Energi og miljø i bygg (n=33) 13 0,5 1,0

Resultatene i figuren viser at kandidatene fra sju av de 13 studieprogrammene mener de undervurderte utfordringene på arbeidsmarkedet mens de var studenter. Det er blant kandidatene som studerte Ingeniørfag bioteknologi og kjemi, sosionom- og barnevernsutdanningen at flest mener de hadde urealistiske forventninger. For barnevernskandidatene er utslaget mindre for de som gikk deltidsutdanningen enn for de som gikk heltidsutdanningen. Dette henger trolig sammen med at mange av dem som gikk deltidsutdanningen allerede hadde en tilknytning til arbeidslivet mens de var studenter. Kandidatene fra Ingeniørfag Elektronikk og informasjonsteknologi, Ingeniørfag Bygg og fra deltidsutdanningen i sykepleie har også opplevd at arbeidsmarkedet var litt vanskeligere enn de regnet med, men for disse er utslaget vesentlig mindre. Kandidatene fra de øvrige studieprogrammene mente stort sett at de hadde realistiske forventninger til arbeidsmarkedet. Vi har allerede sett at kandidatene fra Ingeniørfag bioteknologi og kjemi skiller seg ut fra de øvrige kandidatgruppene med den klart laveste andelen yrkesaktive og den klart høyeste andelen som har gått videre med masterstudier (Figur 2.1). Videre har vi sett at de av dem som er i relevant jobb måtte vente lenge på jobbtilbud (Figur 2.4). Det kan dermed se ut til at en bachelorgrad i Ingeniørfag bioteknologi og kjemi ikke gir et godt grunnlag for innpass i arbeidslivet. Dette ville ikke nødvendigvis være et problem for utdanningen dersom studentene er forberedt på at de må studere videre og ta masterpåbygning. Resultatet i Figur 2.5 tyder imidlertid på at de ikke har vært godt nok forberedt på dette. Også kandidatene fra og sosionom- og barnevernutdanningene ser ut til å ha undervurdert arbeidsmarkedet. Kandidatene fra Ingeniørfag Energi og miljø i bygg er den eneste av utdanningsgruppene som har møtt et signifikant bedre arbeidsmarked enn de hadde forventet. 2.6. Hvor i landet jobber de nyutdannede kandidatene? Kandidatene ble spurt om hvilket fylke de arbeider i. Hele 84 prosent arbeidet enten i Oslo eller Akershus (Figur 2.6). Kandidatene fra utdanningene barnevern og sosionom arbeider i lavest grad i Oslo og Akershus, men også blant dem er 2/3 eller flere ansatt i virksomheter i Oslo og Akershus. Det understreker HiOAs viktige rolle i å utdanne arbeidskraft til regionen, en rolle som neppe får mindre betydning framover med forventet befolkningstilvekst i regionen og etterspørsel etter tjenester innen sentrale utdanningsområder for HiOA som helse, omsorg og utdanning. 14

Figur 2.6: Andel som arbeider i Oslo og Akershus* 0% 20% 40% 60% 80% 100% Barnevern, deltid (n=30) Barnevern, heltid (n=58) Sykepleie deltid (n=41) Sosionom (n=76) Ingeniørfag Bygg (n=69) SAMLET (n=974) 84% Sykepleie Pilestredet (n=308) Ingeniørfag Maskin (n=29) Allmennlærer (n=167) Ingeniørfag Elektronikk og inf. (n=34) Sykepleie Kjeller (n=97) Ingeniørfag Energi og miljø i bygg (n=36) Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi (n=5) Ingeniørfag Data (n=24) *Av alle som arbeider med det de er utdannet for 15

3. Relevans for oppgavene i arbeidslivet I forrige kapittel studerte vi relevans i form av innpass i arbeidslivet. Dette kapittelet tar for seg relevans målt som kandidatenes vurdering av hvor godt de synes utdanningen har forberedt dem på oppgavene som møter dem i arbeidslivet. Alle kandidatene som har opplyst at de arbeider med det de er utdannet for (Figur 2.3), har fått spørsmålet Alt i alt, hvor godt synes du utdanningen har forberedt deg for oppgavene du utfører i din nåværende jobb? På den firedelte skalaen der 1 representerer «ikke godt» og 4 representerer «svært godt» finner vi at gjennomsnittsskåren for alle kandidatene ligger på 2,4, hvilket omtrent er på skalaens nøytrale midtpunkt (Figur 3.1). Lavest skår finner vi hos kandidatene fra de to største utdanningene, Allmennlærer og Sykepleie Pilestredet, begge med 2,2. Ettersom nesten annenhver kandidat i materialet har bakgrunn fra en av disse utdanningene påvirkes gjennomsnittet for alle kandidatene i betydelig grad av det relativt svake resultatet for disse to utdanningene. I den andre enden av skalaen finner vi Ingeniørfag maskin og Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi. Resultatet for sistnevnte må imidlertid tolkes med varsomhet på grunn av få respondenter. Det er verdt å legge merke til at også kandidatene fra Sykepleie Kjeller skiller seg ut i positiv retning med en skår på 2,8. Dette er vesentlig bedre resultat enn vi finner hos kandidatene fra Sykepleie Pilestredet og også bedre enn hos kandidatene fra deltidsutdanningen (2,4). Forskjellen er statistisk signifikant. 2 2 T-test viser t = 7,11 (Kjeller) og 2,98 (deltidsutdanningen). 16

Figur 3.1: Alt i alt, hvor godt synes du utdanningen har forberedt deg for oppgavene du utfører i din nåværende jobb?* 1=Ikke godt, 2=Delvis godt, 3=Godt, 4=Svært godt 1 2 3 4 Allmennlærer (n=166) Sykepleie Pilestredet (n=305) Sykepleie deltid (n=40) SAMLET (n=965) 2,4 Ingeniørfag Energi og miljø i bygg (n=35) Ingeniørfag Elektronikk og inf. (n=34) Ingeniørfag Data (n=23) Ingeniørfag Bygg (n=68) Barnevern, heltid (n=58) Sosionom (n=75) Barnevern, deltid (n=31) Sykepleie Kjeller (n=97) Ingeniørfag Maskin (n=29) Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi (n=4) * Av alle som arbeider med det de er utdannet for Kandidatene som har krysset av på alternativene «ikke godt» eller «delvis godt» har fått oppfølgingsspørsmålet Kan du antyde med stikkord hvilke oppgaver du mener utdanningen ikke har forberedt deg godt nok for? For de to utdanningsgruppene med lavest gjennomsnittsskår gjengir vi hovedresultater fra innholdsanalyse av svarene. Av i alt 117 allmennlærerkandidater som har fått fritekstspørsmålet, har 107 av dem gitt et svar. Misnøye med hvordan utdanningen har forberedt dem på det som har med foreldresamarbeid å gjøre, er det enkelttema som oftest går igjen i svarene. Hele 28 av kandidatene tar opp dette. 16 av svarene trekker frem «IOP» (individuell opplæringsplan) og 8 svar trekker frem «IUP» (individuell utviklingsplan). 13 av svarene nevner «klasseledelse». «Rapport» og «papirarbeid» går igjen i til sammen 18 svar. Av de i alt 203 sykepleiekandidatene fra heltidsutdanningen i Pilestredet som har fått anledning, har 40 gitt et fritekstsvar. Innholdsanalyse viser at manglende/svak undervisning i sykdomslære eller medikamentregning trekkes frem i 15 av svarene. 14 av svarene trekker frem lite/dårlig undervisning om prosedyrer. Både praktiske og avanserte prosedyrer nevnes. 17

4. Tilfredshet med arbeid og utdanning I dette kapittelet drøftes kandidatenes tilfredshet med ansvar og oppgaver i jobben og tilfredshet med valg av utdanning. 4.1. Tilfredshet med ansvar og oppgaver i nåværende jobb De yrkesaktive kandidatene har fått spørsmål om hvor fornøyde de er med ansvar og oppgaver i jobben. I Figur 4.1 vises resultatene for kandidatene som har opplyst at de arbeider med det de er utdannet for (jf. Figur 2.3). Resultatene er gode for alle utdanningsgruppene i undersøkelsen, og det er lite variasjon mellom gruppene. Figur 4.1: Hvor fornøyd er du med ansvar og oppgaver i din nåværende jobb?* 1=Ikke fornøyd, 2=Delvis fornøyd, 3=Fornøyd, 4=Svært fornøyd 1 2 3 4 Ingeniørfag Data (n=24) Sykepleie deltid (n=40) Ingeniørfag Maskin (n=29) Sykepleie Pilestredet (n=305) Sosionom (n=75) Ingeniørfag Energi og miljø i bygg (n=35) SAMLET (n=964) 3,27 Ingeniørfag Bygg (n=68) Barnevern, heltid (n=57) Ingeniørfag Elektronikk og inf. (n=34) Sykepleie Kjeller (n=97) Allmennlærer (n=166) Barnevern, deltid (n=30) Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi (n=4) * Av alle som arbeider med det de er utdannet for 18

4.2. Tilfredshet med valg av utdanning Det gode resultatet med hensyn til ansvar og arbeidsoppgaver må sees på bakgrunn av at det kun er respondentene som har kommet i arbeid som har fått spørsmålet. Riktignok har de aller fleste kandidatene kommet seg i arbeid, men innenfor enkelte grupper er det ikke alle som har fått jobb i samsvar med utdanningen, og blant disse kan det tenkes å være mindre tilfredshet med valg av utdanning. Det neste spørsmålet vi tar for oss er formulert slik: Tenk deg at det hadde vært mulig å gjøre om igjen det valget du foretok da du begynte på studiet. Hvor sannsynlig er det at du da ville valgt samme type utdanning? 3 Resultatet, vist i Figur 4.2, er stadig positivt, men vi ser litt mer variasjon mellom utdanningsgruppene her enn hva vi så i tilknytning til forrige spørsmål. Kandidatene fra Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi skårer lavest. Det kan forstås på bakgrunn av de noe større vanskelighetene disse kandidatene erfarer i møtet med arbeidsmarkedet. På bakgrunn av at kandidatene fra Ingeniørfag energi og miljø i bygg kommer raskt i jobb og har møtt et bedre arbeidsmarked enn de hadde forventet seg, er det noe overraskende at de likevel skårer nest lavest på tilfredshet med utdanning. En kunne vente at de hadde vært mer forøyde med valg av utdanning enn Figur 4.2 indikerer. Gransking av tilbakemeldingene som disse ingeniørkandidatene har gitt i undersøkelsens fritekstfelter gir ikke et entydig svar på dette, men det kan se ut til at en del av dem hadde ønsket eller forventet seg en mer praktisk og teknisk orientert utdannelse enn den de fikk (se for øvrig avsnitt 5.1.). Størst tilfredshet med utdanningsvalg finner vi blant kandidatene fra ingeniørfagene Maskin og Data og blant de deltidsutdannede sykepleierkandidatene. 3 Samme spørsmål benyttes også i StudData (http://www.hioa.no/forskning-og-utvikling/hva-forsker-hioa-paa/fousps/prosjekter/studdata) (10.12.2014). 19

Figur 4.2: Tenk deg at det hadde vært mulig å gjøre om igjen det valget du foretok da du begynte på studiet. Hvor sannsynlig er det at du da ville valgt samme type utdanning? 1=Svært lite sannsynlig, 2=Lite sannsynlig, 3=Usikker, 4=Sannsynlig, 5=Svært sannsynlig 1 2 3 4 5 Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi (n=24) Ingeniørfag Energi og miljø i bygg (n=41) Barnevern, deltid (n=42) Barnevern, heltid (n=93) Allmennlærer (n=190) Sykepleie Pilestredet (n=324) Sosionom (n=95) SAMLET (n=1211) 4,1 Sykepleie Kjeller (n=102) Ingeniørfag Bygg (n=108) Ingeniørfag Elektronikk og inf. (n=64) Ingeniørfag Data (n=38) Sykepleie deltid (n=43) Ingeniørfag Maskin (n=47) Det er kjent at skolen har et stort behov for nyutdannede lærere (noe som også illustreres ved lærerkandidatenes svært raske overgang til arbeidslivet, vist i Figur 2.4), og beregninger fra Statistisk Sentralbyrå viser at det kan oppstå større underdekning av lærere i fremtiden. 4 Samtidig har det vært hevdet at mange nyansatte lærere velger seg bort fra yrket etter få år. 5 Resultater for lærerkandidatene på de to spørsmålene som analyseres i dette avsnittet gir ikke grunnlag for umiddelbar bekymring med hensyn til frafall fra læreryrket generelt sett. Men på bakgrunn av at det er ganske stor ubalanse mellom kjønnene i rekrutteringen til lærerutdanning (tre av fire lærerkandidater i vårt materiale er kvinner), er det interessant å undersøke om det også er en kjønnsdimensjon i risiko for frafall fra læreryrket. Analysen tyder på at det kan være tilfelle. Selv om mannlige lærerkandidater skårer omtrent like høyt som sine kvinnelige kolleger på spørsmålet om tilfredshet med ansvar og oppgaver, skårer likevel de mannlige kandidatene signifikant lavere på spørsmålet om de ville valgt samme utdanning om igjen. 6 4 Statistisk sentralbyrå, Arbeidsmarkedet for lærere og førskolelærere fram mot år 2035, Rapporter 18/2012 http://www.nrk.no/norge/laerere-dropper-ut-av-yrket-1.10934471 (10.12.2014) 6 T-test av forskjellen mellom mannlige og kvinnelige lærerkandidaters tilfredshet med valg av utdanning viser t=2,39 5 20

5. Generelle indikatorer for program- og læringskvalitet I tillegg til å belyse utdanningenes relevans for arbeidslivet og kandidatenes tilfredshet med arbeid og utdanningsvalg, har kandidatundersøkelsen også hatt til formål å belyse kandidatenes vurdering av program- og læringskvalitet. De forutgående kapitlene gir en del informasjon om dette, men i kapittelet her og i kapittelet som følger går vi grundigere inn i disse kvalitetsdimensjonene. Vi tar først for oss indikatorer som gir en generell tilnærming til program- og læringskvalitet. 5.1. Programmets oppbygning - rekkefølge og vektlegging av emner Viktige elementer i et studieprogram er beskrivelsen av emnenes innhold, rekkefølgen emnene gjennomføres etter, og emnenes vektlegging i form av undervisningsmengde/ressurser og studiepoeng. Med unntak for allmennlærerkandidatene fikk alle kandidatgruppene dette spørsmålet: Hvor fornøyd er du med programmets oppbygning, særlig rekkefølgen og vektleggingen av de forskjellige emnene? Resultatene i Figur 5.1 viser at for de fleste utdanningene var kandidatene ofte ikke helt fornøyd med programmets oppbygning. Kandidatene fra Ingeniørfag Energi og miljø i bygg var minst fornøyd. Skåren når bare så vidt opp til 2 («delvis fornøyd»). Nest minst fornøyd var sykepleiekandidatene fra Pilestredet med en skår på 2,1. Klart mest fornøyde med programmets oppbygning var kandidatene fra Ingeniørfag Maskin, med en skår på 3,1. Også kandidatene fra Ingeniørfagene Bioteknologi og kjemi og Bygg, samt sykepleiekandidatene fra Kjeller har gitt forholdsvis gode skårer (2,7 2,8). 21

Figur 5.1: Hvor fornøyd er du med programmets oppbygning, særlig rekkefølgen og vektleggingen av de forskjellige emnene? 1=Ikke fornøyd, 2=Delvis fornøyd, 3=Fornøyd, 4=Svært fornøyd 1 2 3 4 Ingeniørfag Energi og miljø i bygg (n=37) Sykepleie Pilestredet (n=308) Barnevern deltid (n=42) Barnevern heltid (n=90) SAMLET (N= 987) 2,5 Sosionom (n=93) Ingeniørfag Data (n=37) Ingeniørfag Elektronikk og informasjonsteknologi (n=63) Sykepleie deltid (n=41) Sykepleie Kjeller (n=102) Ingeniørfag Bygg (n=105) Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi (n=24) Ingeniørfag Maskin (n=45) Kandidatene som har svart «ikke fornøyd» eller «delvis fornøyd» ble bedt om å utdype hva de ikke var fornøyde med. Her gjengir vi hovedpunkter fra innholdsanalyse av svarene fra de fire programmene med lavest skår (Figur 5.1). På Ingeniørfag Energi og miljø i bygg krysset 29 kandidater av på «ikke fornøyd» eller «delvis fornøyd», og 22 av disse ga fritekstsvar. En del av fritekstsvarene kan tyde på at programmet ikke godt nok har klart å integrere det som har med «miljø» og det som har med «vvs» å gjøre. Én kandidat skriver for eksempel: «Man fikk inntrykk av at lærerne ikke hadde bestemt seg for hva fokuset på linja skulle være: miljø eller vvs?». En annen skriver: «I tillegg føler jeg at HiOA prøver å lure elever til å søke på studiet ved å kalle det energi og miljø i bygg når man i praksis blir utdannet vvs ingeniør». Samtidig påpekes det (i et annet fritekstfelt) at «Energi og Miljø på HiOA var i gamledager VVS-linja. Føler mye av pensum handlet om andre "unyttig" ting som ikke har noe med VVS faget å gjøre.» Svarene kan dermed tyde på at en del kandidater hadde sprikende forventninger (og kanskje også sprikende forutsetninger) da de begynte på studiet. 22

Av 207 kandidater fra Sykepleie Pilestredet som krysset av på «ikke fornøyd» eller «delvis fornøyd», var det 166 som besvarte fritekstspørsmålet. Det enkelttema som oftest går igjen er misnøye med at utdanningen er dekningen av sykdomslære. Nesten 40 kandidater har nevnt sykdomslære (eller patologi) fritekstsvaret og de aller fleste mente at det ble gitt for lite undervisning i emnet, men noen har også rettet kritikk mot at eksamen kom lang tid etter undervisningen eller de har kritisert eksamensformen. Det var også 14 kandidater som mente det ble lagt for lite vekt på undervisning om prosedyrer og at undervisningen om prosedyrer til dels var utdatert. Mange kandidater hadde også ønsket seg mer undervisning om anatomi, fysiologi og farmakologi. Samtidig mente noen kandidater at sykepleieteori, etikk og kommunikasjon tok for mye plass i studiet. 11 kandidater mente at det var for mye fokus på oppgaveskriving og omtrent like mange kritiserte enten at for mye oppmerksomhet var rettet mot formelle krav til oppgaveskrivingen eller at veiledning i oppgaveskrivingen ikke var god nok. Av kandidatene fra Barnevern deltid krysset 22 av på «ikke fornøyd» eller «delvis fornøyd», og 21 ga fritekstsvar. Fire av dem mener at aktivitetsfaget tok for mye plass, og én mener at utdanningen var for mye rettet inn mot barnehage. En del av kommentarene her er ikke tilstrekkelig spesifikke til at de lar seg kategorisere. Av kandidatene fra Barnevern heltid krysset 48 av på «ikke fornøyd» eller «delvis fornøyd» og 41 ga fritekstsvar. Ni kandidater mente at deler av praksisen i studiet ikke var relevant (én viser her til utplassering i SFO som eksempel). Seks hadde ønsket mer vektlegging av saksbehandling og juridiske emner eller at juridiske emner bør være obligatorisk i utdanningen. Fire hadde ønsket mer om psykologi og psykiske lidelser. 5.2. Ville kandidatene valgt samme lærested om de kunne gjøre valget om igjen? Spørreskjemaet inneholder ikke noe spørsmål som går direkte på kandidatenes vurdering av læringskvaliteten ved utdanningen. Imidlertid inneholder skjemaet et spørsmål om hvor sannsynlig det er at kandidatene ville valgt samme lærested dersom de hadde kunnet velge på nytt. I likhet med spørsmålet som er behandlet i avsnitt 4.1, er også dette spørsmålet adoptert fra StudData. Svarene kan antas å reflektere forhold som har å gjøre med læringskvalitet, programkvalitet eller rammekvalitet ved utdanningene. De kan altså tolkes som indirekte uttrykk for kandidatenes tilfredshet med lærestedet. Basert på kommentarene i undersøkelsens fritekstfelter kan vi slå fast at kandidatene oftest er oppmerksomme på forhold som sorterer inn under begrepene læringskvalitet og programkvalitet. Resultatene i Figur 5.2 viser at den klart laveste tilfredsheten med lærestedet finner vi hos sykepleiekandidatene fra Pilestredet. Med en skår på kun 2,7 er det faktisk en overvekt av sannsynlighet for at flertallet av disse kandidatene ikke ville valgt samme lærested om igjen. Nest lavest tilfredshet finner vi hos kandidatene fra Ingeniørfag Energi og miljø i bygg (3,4). Også sykepleiekandidatene fra deltidsprogrammet har gitt en skår som er svakere enn gjennomsnittet for alle kandidatene (3,6). 23

Kandidatene fra Ingeniørfag Maskin var mest tilfredse med lærestedet, med en skår på 4,5. Deretter følger sykepleiekandidatene fra Kjeller og kandidatene fra begge barnevernsprogrammene, alle med en skår på 4,3. Figur 5.2: Tenk deg at det hadde vært mulig å gjøre om igjen det valget du foretok da du begynte på studiet. Hvor sannsynlig er det at du da ville valgt samme lærested? 1=Svært lite sannsynlig, 2=Lite sannsynlig, 3=Usikker, 4=Sannsynlig, 5=Svært sannsynlig 1 2 3 4 5 Sykepleie Pilestredet (n=313) Ingeniør - energi og miljø i bygg (n=40) Sykepleie deltid (n=41) SAMLET (n=1175) 3,7 Allmennlærer (n=185) Ingeniørfag Bygg (n=106) Sosionom (n=92) Ingeniørfag Elektronikk og inf. (n=61) Ingeniørfag Data (n=38) Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi (n=22) Barnevern, deltid (n=39) Barnevern, heltid (n=90) Sykepleie Kjeller (n=101) Ingeniørfag Maskin (n=47) 5.3. Hvordan jobbet kandidatene med studiene mens de var studenter? God læringskvalitet er ikke bare et spørsmål om hvor kvaliteten på undervisningen, men også om egeninnsatsen studentene legger for dagen. I dette avsnittet ser vi på i hvor mye av undervisningen kandidatene fulgte og hvor mye av pensumlitteraturen de leste. Dersom kandidatene fulgte lite av undervisningen eller leste lite av pensumet kan dette ha flere forklaringer. Kandidatene som skåret lavt på disse spørsmålene fikk derfor oppfølgingsspørsmål hvor de ble bedt om å utdype i fritekst hvor de ikke fulgte mer undervisning/leste mer pensum. Ved å studere fritekstsvarene kan vi få innblikk i hvilken grad disse kandidatene begrunner lav egeninnsats med svak kvalitet på undervisning og pensum, om de ikke opplevde tilstrekkelige forventninger eller om de rett og slett manglet motivasjon. Hvor mye av undervisningen som ble fulgt må for øvrig sees i sammenheng med i hvor stor grad de ulike utdanningene har obligatoriske undervisningsaktiviteter. 24

Fulgte kandidatene undervisningen? Samlet sett viser svarene at kandidatene hadde fulgt mellom 75 og 100 prosent av undervisningen mens de var studenter ved HiOA (Figur 5.31). Det var liten variasjon mellom gruppene. Kandidatene fra Ingeniørfag Data var den gruppen som i minst grad fulgte undervisningen. Denne gruppen fulgte i snitt 75 prosent av undervisningen. Det var kandidatene fra allmennlærerutdanningen som fulgte undervisningen i størst grad. Et flertall av disse har svart at de fulgte all eller nesten all undervisning. Figur 5.31: Hvor mye av undervisningen fulgte du da du var student? 1=Omkring halvparten eller mindre enn det, 2=Omkring to tredjedeler, 3=Omkring tre fjerdedeler, 4=Alt/nesten alt 1 2 3 4 Ingeniørfag Data (n=38) Ingeniørfag Energi og miljø i bygg (n=40) Sykepleie Pilestredet (n=326) Barnevern, deltid (n=43) Ingeniørfag Bygg (n=109) Barnevern, heltid (n=94) SAMLET (n=1214) 3,4 Ingeniørfag Elektronikk og inf. (n=64) Sosionom (n=96) Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi (n=24) Sykepleie Kjeller (n=102) Ingeniørfag Maskin (n=45) Sykepleie deltid (n=43) Allmennlærer (n=190) 25

Kandidater som har krysset av for at de har fulgt omkring halvparten eller mindre eller omkring to tredjedeler av undervisningen har fått følgende oppfølgingsspørsmål: Kan du antyde med stikkord hvorfor du ikke fulgte mer av undervisningen? For de seks kandidatgruppene med skår lavere enn gjennomsnittet har vi sett nærmere på begrunnelsene: Ingeniørfag Data: 7 fritekstsvar hvorav 6 dreier seg om kvalitet på undervisningen Ingeniørfag Energi og miljø: 7 fritekstsvar hvorav 3 dreier seg om kvalitet på undervisningen Sykepleie Pilestredet: 61 fritekstsvar hvorav 41 dreier seg om kvalitet på undervisningen Barnevern deltid: 10 fritekstsvar hvorav 3 dreier seg om kvalitet på undervisningen Ingeniørfag Bygg: 23 fritekstsvar hvorav 5 dreier seg om kvalitet på undervisningen Barnevern heltid: 16 fritekstsvar hvorav 6-7 dreier seg om kvalitet på undervisningen Det er sykepleiekandidatene fra Pilestredet som gir mest direkte uttrykk for at lav deltagelse skyldes kvaliteten på undervisningen. Vi har sett litt nærmere på hva som kjennetegner disse tilbakemeldingene. Blant de 41 sykepleiekandidater fra Pilestredet som begrunnet lav tilstedeværelse i undervisningen med kvalitet på undervisningen, har 19 pekt på dårlige interne forelesere; 7 på kjedelige forelesere; 8 på lite relevant undervisning; 4 at det ikke var mulig å stille spørsmål og 3 har pekt på at det var for store klasser. Kommentarene om lite relevant undervisning er grunngitt noen ganger med henvisning til eksamenene de hadde og andre ganger med henvisning til oppgavene i yrkeslivet. Leste kandidatene pensumlitteraturen? I snitt hadde kandidatene lest nærmere 75 prosent av pensumlitteraturen mens de var studenter (Figur 5.32). Også på dette spørsmålet er det kandidatene fra Ingeniørfag Data som har gitt den laveste skåren; de svarer i snitt at de har lest omkring to tredjedeler av pensum. Kandidatene fra Ingeniørfagene Bioteknologi og kjemi og Elektronikk og informasjonsteknologi, samt kandidatene fra deltidsutdanningen i Barnevern svarte også at de hadde lest mindre enn 75 prosent. De som hadde vært mest ivrige med å lese pensumlitteraturen var kandidatene fra Ingeniørfag Maskin og allmennlærerkandidatene. Hvor stor del av undervisningen de ulike studentgruppene oppga at de hadde fulgt må ses i sammenheng med ulike krav til obligatoriske aktiviteter, praksis, øvinger mm. 26

Figur 5.32: Hvor mye av pensum leste du som student? 1=Omkring halvparten eller mindre enn det, 2=Omkring to tredjedeler, 3=Omkring tre fjerdedeler, 4=Alt/nesten alt 1 2 3 4 Ingeniørfag Data (n=38) Barnevern, deltid (n=43) Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi (n=24) Ingeniørfag Elektronikk og inf. (n=64) Ingeniørfag Bygg (n=110) Sykepleie deltid (n=41) Ingeniørfag Energi og miljø i bygg (n=39) SAMLET (n=1200) 2,9 Sykepleie Pilestredet (n=318) Barnevern, heltid (n=92) Sosionom (n=95) Sykepleie Kjeller (n=100) Allmennlærer (n=190) Ingeniørfag Maskin (n=46) Kandidatene som svarte at de hadde lest omkring to tredjedeler av pensumlitteraturen eller bare halvparten eller mindre, har fått oppfølgingsspørsmålet: Kan du antyde med stikkord hvorfor du ikke leste mer av pensumlitteraturen? For de fire kandidatgruppene med lavest skår har vi lest fritekstsvarene og identifisert de viktigste kategoriene av begrunnelser kandidatene har gitt. Ingeniørfag Data: 24 fritekstsvar, hvorav åtte peker på at søking på internett er en alternativ til kilde til kunnskap. I andre svar pekes det på at det ikke alltid var nødvendig eller relevant å lese pensumlitteratur; at det var nok å følge undervisningen, og at det var mer nyttig å løse oppgaver. Barnevern deltid: 22 fritekstsvar, hvorav 11 peker på tidspress på grunn av jobb ved siden av studiene og/eller familieforpliktelser. Seks til ni av svarene kan tolkes som kritikk mot pensumlitteraturen. Ingeniørfag Elektronikk og informasjonsfag: 26 fritekstsvar, hvorav fem innebærer kritikk mot pensum, sju hevder at det ikke var nødvendig å lese mer av pensum og fire brukte alternative kilder på internett (youtube og google) Ingeniørfag Bioteknologi og kjemi: 11 fritekstsvar, hvorav sju peker på at undervisningen var god og dekkende. Ingen av svarene retter kritikk mot pensum. 27

6. Spesifikke indikatorer for program- og læringskvalitet I dette kapittelet ser vi på mer spesifikke indikatorer for program- og læringskvalitet. Siden indikatorene er spesifikke for de ulike utdanningene blir det ikke her like meningsfylt å gjøre sammenligninger på tvers av utdanningsgruppene. 6.1. Tilfredshet med hvordan utdanningen dekket viktige kompetanseområder Kandidatene ble bedt om å vurdere hvor godt deres studieprogram dekket sentrale kompetanseområder som er spesifikke utdanningen. Katalogene over kompetanseområder er utarbeidet av arbeidsgruppen i samarbeid med de respektive utdanningene. Sykepleierkandidatene Figur 6.11 viser resultatene for sykepleiekandidatenes vurdering av hvor godt studieprogrammet har dekket 19 ulike kompetanseområder. I figuren er kompetanseområdene sortert etter skårene til heltidsstudentene i Pilestredet. Resultatene viser at kandidatene som har gått heltidsutdanningen i Pilestredet gir lavere skår på samtlige 19 kompetanseområdene enn kandidatene fra samme utdanning på Kjeller. Statistisk analyse viser at forskjellen er signifikant for alle områdene med unntak for ferdigheter når det gjelder kommunikasjon og samhandling med pasienter. Vi noterer også at for kandidatene fra Pilestredet gir de som har gått deltidsutdanningen noe høyere skår enn kandidatene fra heltidsutdanningen på de fleste områdene. På områdene farmakologi/legemiddelhåndtering og sykdomslære ga imidlertid kandidatene fra deltidsutdanningen lavere skår. Det som ellers er verdt å merke seg er Kjeller-kandidatenes usedvanlig høye tilfredshet med hvordan utdanningen dekket sykdomslære: Gjennomsnittsskåren på 3,5 er svært mye høyere enn tilsvarende for kandidatene fra deltidsutdanningen og utdanningen i Pilestredet. Sykdomslære er det kompetanseområdet som Kjeller-kandidatene synes har blitt aller best dekket i utdanningen deres. Det har blitt gjort en enkel innholdsanalyse av de mange kommentarene som kandidatene har gitt i undersøkelsens fritekstfelter. Her viser det seg at til tross for Kjeller-kandidatenes høye tilfredshet med dekningen av sykdomslære er ønske om enda mer sykdomslære likevel et tema som går igjen også blant disse kandidatene. Ikke desto mindre underbygger analysen av fritekstsvarene at misnøye med utdanningens dekning av sykdomslære er vesentlig mer utbredt blant kandidatene fra de to utdanningene i Pilestredet. I gjennomsnitt sier kandidatene fra Pilestredet seg fornøyd (tilsvarer 3 på skalaen) med utdanningen på kun to eller til nød tre av de 19 kompetanseområdene, nemlig etisk bevissthet og grunnleggende behov. Samtidig er det bare ett kompetanseområde hvor de er mindre enn delvis fornøyd med dekningen (tilsvarer 2 på skalaen), nemlig avanserte medisintekniske prosedyrer og utstyr. Som påpekt i kapitlene 4 og 6 ovenfor, viser innholdsanalysen av fritekstfeltene at Pilestredet-kandidatene uttrykker misnøye med dekningen av sykepleiefaglige prosedyrer nesten like ofte som de kritiserer dekningen av sykdomslære. 28