GUIDELINES FOR LCA CALCULATIONS IN EARLY DESIGN PHASES

Deliverable D3.1; 3.2; 3.3; 3.4 Retningslinjer for livsløpsberegninger (LCA, LCC) forbygninger i tidlig designfase ENSLIC BUILDING Date: 19/5/2010 Pages:37 CONTRACT Nº EIE/07/090/SI2.467609 ENSLIC BUILDING Energy Saving through Promotion of Life Cycle Assessment in Buildings Grant Agreement Nº - EIE/07/090/SI2.467609 GUIDELINES FOR LCA CALCULATIONS IN EARLY DESIGN PHASES Document ID: ENSLIC-SINTEF-WP3-100519-Rev1-Guidelines Norwegian Original text: By KTH in English Authors: Translated by SINTEF Status: Finished Distribution: All Partners File ID: ENSLIC-SINTEF-WP3-100519-Rev1-Guidelines Norwegian Issue date: 19/05/2010

Retningslinjer for livsløpsberegninger (LCA, LCC) for bygninger i tidlig designfase ENSLIC_BUILDING : Energy Saving through Promotion of Life Cycle Assessment in Buildings SINTEF Byggforsk Mai 2010 1

Forord: Denne veiledningen er et resultat av prosjektet ENSLIC_BUILDING : Energy Saving through Promotion of Life Cycle Assessment in Buildings, som er gjennomført i perioden 2007-2010, og støttet av EACI og ENOVA. Veiledningen er et utdrag av leveransen D3, som inneholder følgende deler: D3.1Guidelines for LCA calculations in early design phases D3.2Recommendations on choice of LCA indicators for application to buildings D3.3 Recommendations on specific LCA features D3.4 Recommendations for communication of LCA results Partnere og bidragsytere i prosjektet har vært: Kungliga Tekniska Högskolan, Sverige, Mauritz Glaumann og Tove Malmqvist Ecole de Mines, Armines, Frankrike, Bruno Peuportier CalCon, Tyskland, Christian Wetzel CIRCE, Spania, Sabina Scarpellini, Ignacio Zabalza og Sergio Díaz de Garayo IFZ, Østerrike, Heimo Staller Sofia Energi Senter, Bulgaria, Evelina Stoykova EMI, Ungarn, Sarah Horváth og Zsuzsa Szalay ECOFYS, Nederland, Valeria Degiovanni SINTEF Byggforsk, Norge, Guri Krigsvoll 2

Innhold: 1. Innledning... 4 1.1 Målgruppe for retningslinjene... 4 1.2 Hvorfor gjennomføre LCA/LCC?... 5 1.3 Hva er livsløpsvurderinger, LCA?... 6 1.4 Kjerneinnhold i en LCA... 7 1.5 Hva er livsløpskostnader, LCC... 9 1.6 Integrering av LCA og LCC... 10 1.7 Dagens bruk av LCA/LCC i bygningsspesifikke verktøy... 10 1.8 Mulige forenklinger av LCA i praktisk bygningsplanlegging og prosjektering... 10 2. Bruk av LCA i bygningsdesign og prosjektering... 11 2.1 Innledning... 11 2.2 Bygningens livsløpsstadier... 12 2.3 Byggeposessen... 12 2.4 Miljøledelse i byggeprosesser... 14 3. Mulig integrering av LCA i byggeprosessen... 15 3.1 Prosjektutvikling - planfasen... 15 3.2 Undersøkelsesfasen... 15 3.3 Konseptutvikling, design... 16 3.4 Byggetilatelse valg av bygningskomponenter... 17 3.5 Byggefasen... 17 4. Procedyrer for LCA/LCC beregninger i bygningsdesign... 17 4.1 Sett formålet med studien... 18 4.2 Velg vurderingsverktøy... 18 4.3 Sett systemgrenser for vurderingene... 19 4.4 Beskriv levetidsscenarier... 19 4.5 Sett mål, referanser, benchmarks, etc... 19 4.6 Beskriv bygningen... 20 4.7 Samle og sammenfatte data... 21 4.8 Gjennomfør vurderingen... 21 4.9 Presentasjon av resultater... 22 4.10 Godkjenn og kontroller resultatene... 22 5. Eksempel på bruk av retningslinjene... 22 6. Referanser... 26 Vedlegg... 27 Vedlegg 1. The ENSLIC TEMPLATE (separate excel sheet)... 28 Vedlegg 2. The main content of the ENSLIC BASIC ENERGY & CLIMATE TOOL.. 34 Vedlegg 3. LCA tools... 35 Vedlegg 4. LCI databases... 36 3

1. Innledning Hvordan påvirker ny design fremtidens energikostnader og bygningens miljøpåvirkning? Hvilke tiltak er viktigst å gjennomføre for å få en energieffektiv oppgradering av bygningen? Livsløpsvurderinger, også kalt Life Cycle Assessment (LCA), og beregning av livssykluskostnader (LCC) kan gi informasjon og kunnskap om dette. Den pågående utviklingen, inkludert energisertifiseringssystemer, miljømerking, klimaendringdebatten osv., har gitt økt interesse for å se bygninger i et livsløpsperspektiv, og kravene fra kunder, kommuner og eiendomsutviklere om mer bærekraftige bygninger blir også stadig sterkere. LCA/LCC ses noen ganger på med skepsis, og dette er, sammen med for eksempel fordommer om kompleksitet og vilkårlige resultater, krav til, og usikkerhet rundt nøyaktighet, problemer vedrørende tolkningen av resultatene, og for høye kostnader for å utføre analysene, barrierer for implementering. LCA-verktøy er sjelden godt integrert med standardisert programvare som brukes av f.eks arkitekter. Fram til nå har etterspørselen etter LCAvurderinger vært lav, men kravene om gjennomføring av slike analyser kan forventes å øke. Når det gjelder noen av de andre barrierene tar disse retningslinjene sikte på å overkomme de fleste av dem ved å gi en grunnleggende leksjon i hva LCA er, hva det kan brukes til, og hvordan det kan gjøres, alt tilpasset designprosessen av bygninger. 1.1 Målgruppe for retningslinjene Disse retningslinjene er rettet mot deg som arbeider i tidlig designfase av bygge- eller renoveringsprosjekter, og som ønsker å oppnå energisparing og miljømessige forbedringer over hele byggets levetid. Siden LCA og LCC i utgangspunktet er beregningsmetoder (regnskap) er det nødvendig med enkelte input-data. Her er det underforstått at minst noen grove kvantitative data om bygningens dimensjoner, orientering, vindu og valg av hovedbygningsmaterialer er tilgjengelig, iallfall som forslag som brukes i vurderingene. Arkitekter og konsulenter er den viktigste målgruppen for disse retningslinjene, siden det er de som kan utføre en LCA-vurdering. Kunder, som eiendomsutviklere og byplanleggere, er også en målgruppe, siden disse gruppene er de som kan kreve bedre bygninger og vurderinger og dokumentasjon for å bevise dette. Det er ved utvikling av disse retningslinjene tenkt på gjennomførings av LCA/LCC på tre nivåer: - Basis - grunnleggende beregninger i excel-ark med enkel inn- og utverdier som kun dekker ett eller noen få miljøpåvirkninger. Ingen eller svært liten erfaring kreves for gjenomføring - Middels - LCA beregninger gjort med hjelp av bygningsverktøy som Ecosoft, EcoEffect, Equer, Legep, Envest, Beat osv. Det er nødvendig med noe mer erfaring og trening for å bruke disse verktøyene. - Avansert - Generelle og omfattende LCA-verktøy som SimaPro, Gabi, etc. Mye erfaring er nødvendig for å håndtere disse programvarene på bygningsnivå. Disse verktøyene krever mye trening og dypere forståelse av LCA-modeller. Disse verktøyene anses ikke være egnet i tidligdesignfaser. Målet for disse retningslinjene er å støtte forbedring på de to lavere nivåene, dvs. få uerfarne aktører til å begynne å lage enkle LCA-analyser, og senere prøve bygningsverktøy. Avanserte 4

LCA-beregninger vil derfor ikke bli diskutert mer. Disse retningslinjene starter med oppsummering av LCA og LCC, og skisserer deretter system for miljøledelse i design, hvor LCA/LCC kan brukes. For å forstå mulighetene for hvordan og når en skal anvende LCA er det viktig å ha et klart bilde av byggeprosessen. En anbefalt steg-for-steg prosedyre for utførelse av en LCA er oppsummert i slutten av dokumentet. 1.2 Hvorfor gjennomføre LCA/LCC? LCA gir aktørene mer beslutningsstøtte ved optimalisering av løsninger for miljøvennlig design ved å vurdere virkninger forårsaket under hele bygningens levetid. Slik kan kvaliteten på bygningene i et langsiktig perspektiv forbedres. Dette kan for eksempel gi bedre grunnlag for beslutninger om spørsmål som: Hvilke er de beste kombinasjonen av byggematerialer i fasaden? Hvilke bærende struktur er mest miljøvennlig i denne bygningen? Hvilke energikilder bør velges for denne bygningen? Hvilken tykkelse på isolasjon ville være optimalt? Hvor mye vil solfangere redusere miljøbelastningen i dette tilfellet? Hva vil gjenbruks- eller gjenvinningsmuligheter av en bestemt teknisk løsning bety? Hvilke miljømål ville være egnet for dette prosjektet? Videre finnes det en rekke andre argumenter for å kunne mer om LCA og hvordan metoden kan utnyttes: Flere europeiske land inkluderer i bygningsdirektivet krav om miljøinformasjon i energi-sertifikater, særlig utslipp av CO2. Life Cycle Assessment (LCA) kan bistå med denne informasjonen. For kommersielle aktører er det nyttig å vite at LCA støtter CSR-strategier (CSR - Corporate Social Responsibility) og muliggjør rapportering av miljøinnsatsen, som igjen viser bedriftens vilje til ansvar. Det er økende eksempler på bruk av ulike typer økonomiske incentiver, som for eksempel lån og tilskudd knyttet til bærekraftig utvikling av bygninger. Det er mulig å vurdere hele energimengden, ikke bare den som er knyttet til bruk av bygget, men også den energien er knyttet til bygningsmaterialer og transport, og hvilke fordeler gjenbruk eller gjenvinning bidrar til. I tillegg vil en analyse kunne vise at en god kortsiktig økonomisk ytelse for et produkt eller design (for eksempel på grunn av lav produksjonskostnad) kan være uøkonomisk i det lange løp på grunn av høyere drifts- og vedlikeholdskostnader som oppstår under hele levetiden. Særlig for bygninger gjelder at lavere byggekostnader (investeringer) vanligvis ikke kan garantere lavest totale levetidkostnader. Likevel, en bygning med høyere byggekostnader trenger ikke å være mer økonomisk i bruksfasen enn en med normale byggekostnader. Derfor er det økonomisk fornuftig for byggeier og investor å identifisere kostnadseffektiviteten av ulike investeringsvalg gjennom hele levetiden allerede for beslutniger i tidlig fase. På denne måten vil man kunne oppnå optimal kostnadytelse for en eiendom og risikoen for uventede avskrivninger kunne minimeres. Livsløpskostnader (Life Cycle Costing, LCC) er en mye brukt kostnadsstyringsmetoden i produksjonsindustrien for å kartlegge utviklingen av kostnadene ved et produkt gjennom hele dets livssyklus - fra produkt-idé til avhending, slutten av livsløpet. LCC er i dag også i økende grad tilpasset av byggeiere eller investorer til 5

å vurdere alternative prosjekter. Til slutt, et viktig argument for å utføre LCC samt LCA er å avdekke konsekvensene av prosjektet eller bygningen, uansett om det dreier seg om kostnader og miljøbelastning. 1.3 Hva er livsløpsvurderinger, LCA? Livsløpsanalyser eller -vurderinger, LCA, er en teknikk for å vurdere miljøaspektene og mulige konsekvenser knyttet til et produkt, ved å: utarbeide en fortegnelse over relevant tilførsel til og utbytte/resultat av et produktsystem vurdere mulige miljøeffekter knyttet til denne tilførselen og utbyttet/resultatet tolke resultatene ut fra målene for studiet. LCA-metoden studerer miljøaspekter og potensielle virkninger gjennom et produkts levetid (dvs. vugge til grav) fra råvareoppkjøp gjennom produksjon, til bruk og avhending. De vanlige kategoriene av miljøpåvirkninger, som inngår og må behandles, er bruk av ressurser og helse- og økologiske konsekvenser (ISO 14040). Ved å utføre en LCA får man kvantitativ informasjon om bygningers bidrag til for eksempel klimaendringer og uttømming av ressurser, som igjen kan sammenlignes med den samme informasjonen for andre tekniske løsninger for bygningen, eller i noen tilfeller, med andre bygninger. Prinsippet om LCA-beregninger er enkel. For hvert livssyklusscenario undersøker man mengder materialer og energi som brukes, og utslippene knyttet til prosessene som inngår. Utslippene multipliseres med en karakteriseringsfaktor som er proporsjonal med deres evne til å gi miljømessige konsekvenser. Ét bestemt utslipp er valgt som referanse, og resultatet er presentert som ekvivalenter med hensyn på virkningen av referansestoffet (tabell 1). Tabell 1 Beregning av miljøpåvirkning i henhold til LCA Input data Output resultater Mengde x Emisjoner x Karakteriseringsfaktor = Ekvivalenter MJ alt kg x g/mj alt g/kg x f substance = g ekvivalenter Fra bygning Fra database Fra database For eksempel, 1 MJ forbrent olje er assosiert med utslippene gitt nedenfor, og den resulterende gram ekvivalent CO2 som representerer bidraget til global oppvarming når CO2 gis karakteriseringsfaktor 1,0: Emisjon mg/mj karakteriseringsfaktor Karbondioksyd CO 2 90 000 x 1 = 90 000 Metan CH 4 4 x 25 = 108 Lystgass N 2 O 1 x 298 = 179 g ekvivalenter CO 2 per MJ 90,3 Antall ekvivalenter summert opp for hver miljøpåvirkning (påvirkningskategori) kan videre normaliseres og vektes slik at man kommer fram til en aggregert resultat. Det markerte området i tabell 1 er kjernen i hver vurderingsmetode (i dette tilfellet et bygningsspesifikt 6

ENSLIC-Norwegian Guidelines verktøy). Ulike verktøy kan bruke ulike karakteriseringsfaktorer og ulike utslippsdata dersom produksjonsprosesserr og forbrenningsteknikker er forskjellige. Disse verktøyenee bruker også forskjellige normaliserings- og vektingsmetoder som naturligvis kan føre til ulike resultater. Muligheten til enkelt å framskaffe bygningensinformasjon øker stadig med moderne DAKverktøy, bruk av bygningsinformasjonsmodeller (Building Information Models, BIM) og forbedrete databaser. Et forenklet LCA-verktøy kan omfatte en generell database med utslippsdata for en begrenset mengde bygningsmaterialerr og energibærere. Helst bør infor- som er Type III-deklarasjoner (tredjeparts kontroll, ISO 14025). Denne EPDen kan være masjonenn være hentet fra miljødeklarasjoner (EPD, Environmental Product Declarations), generisk, noe som er å foretrekkee tidlig i design- eller beslutningsfaser, eller spesifikke, som er å foretrekke ved konkrete beslutninger om produkter eller ved dokumentasjon av det ferdige byggets miljøpåvirkning. Mer sofistikerte LCA-beregninger krever tilgang til store internasjonale databaser som Ecoinvent. Figur 1. Illustrasjon av livssyklusstadier med prosesser for en bygning og input data for LCA 1.4 Kjerneinnhold i en LCA Selv om man strever for gjøre forenklinger for slik å tiltrekke seg nye grupper av LCA- i den brukere er noen sentrale elementer nødvendig for å utføre en LCA som beskrevet internasjonale standarden EN-14040 ISO. Selv om det understrekes at det ikke er en enkel metode for gjennomføring av LCA studier, er det forventet at en LCA inneholder følgende funksjoner: Mål og omfang definisjonn Beholdningsanalyse, inventering, fortegning over materialer og mengder, med analyser Konsekvensutredning Resultat og tolkning Under mål- og omfangsdefinisjon, defineres en funksjonell enhet (enheten miljøpåvirkningenn er i henhold til) og systemgrenserr (avgrensening for hva som skal inngå i vurderingen) ut fra formålet med studien. Krav til datakvaliteten må vurderes. For å rettferdiggjøre at man snakker om en livssyklustilnærming, må minst to av livsløpsstadienee inkluderes, for eksempel produksjon av byggematerialer og bruksstadiet med drift av bygningen.

ENSLIC-Norwegian Guidelines Definisjonen av den funksjonellee enheten er spesielt viktig når forskjellige produkter, eller i dette tilfellet, ulike bygninger sammenlignes. I den europeiske standardiseringsprosessen Sustainability in Construction (CEN 350), anbefales det å bruke funksjonell ekvivalent på bygningsnivå i motsetning til funksjonell enhet på produktnivå (byggematerialet). For en boligbygning, kan funksjonel ekvivalent beskrives som: En bygning beregnet for 90 beboeree på et bestemt sted, hvor bygningen oppfyller nasjonale regelverk og krav satt til komfort, helse, miljø, energikrav osv. over antatt levetid, f.eks 80 år. Alle alternativer som vurderes må oppfylle kravene gitt til bygningen. Beskrivelsen av funksjonell ekvivalent vil naturligvis variere fra prosjekt til prosjekt, og det er viktig å være bevisst at sammenlikning bare kan gjøres når funksjonell enhet eller funksjonell ekvivalent er lik for alle gjenstandene eller løsningene som sammenlignes. Imidlertidd kan benchmarking gjøres selv om funksjonellee ekvivalenter ikke er likeverdige, så lenge resultatene kan omvandles til indikatorer for sammenlignbar funksjonell enhet, for eksempel CO-eq/arbeidsplass/år, eller MJ/m2 boligareal. Slike eksempler er gitt i ENSLIC casestudie-rapport. Figur 2. Illustrasjon av utførte handlinger i en livsløpsvurdering (ISO 14042)

Videre er beholdningenanalysen (inventory analysis) prosessen med å samle den nødvendige informasjon for selve vurderingen. Neste trinn, livssykluspåvirkningssanalysen (life cycle impact assessment, LCIA), er hvor beregningene beskrevet i tabell 1. gjennomføres. LCIA har noen obligatoriske elementer i henhold til ISO 14044: Valg av påvirkningskategoriene, kategoriindikatorer og karakteriseringsmodeller Tildeling av LCI resultater (klassifisering) Beregning av kategoriindikatorresultater (karakterisering) Disse elementene er generelt allerede bestemt hvis du bruker et forenklet LCA-verktøy eller et bygningsverktøyet. Bestemmelsen kan også være et resultat av formålet med undersøkelsen, for eksempel et økologisk foravtrykk eller CO2-regnskap. 1.5 Hva er livsløpskostnader, LCC Livsløpskostnader (LCC) er et verktøy for å vurdere den totale ytelsen til en eiendel, f.eks en bygning, over tid, herunder anskaffelse, drift, vedlikehold og avhendingskostnader. Metoden brukes for å vurdere ulike alternativer som oppfyller oppdragsgivers mål, hvor disse alternativene ikke bare har forskjellige investeringskostnader, men også forskjeller i de etterfølgende operative kostnadene. LCC er ofte brukt for å bestemme den totale kostnaden for bygningen over dennes levetid. Å ha en idé om den fremtidige kostnaden for en bygning kan deretter brukes for eksempel for å lage vedlikeholdsbudsjetter og sette leienivåer dersom disse er kostnadsbasert. Forskrift for offentlige anskaffelser krever også indirekte LCC-beregninger, siden LCC, og ikke bare investeringskostnader bør tas hensyn til i anbudsprosesser.. LCC er sentralt i dagens internasjonale trend for å oppnå mer verdi for pengene for byggverkene vi produserer og bruker. Fokus har i dag skiftet til å minimalisere både livssykluskostnadene og miljøkonsekvensene (Davis Langdon 2007), men samtidig oppnå ønsket kvalitet. Fordelen med en LCC-vurdering er at man kan studere tilbakebetalingstid eller nåverdi for hele livsløpet av ulike byggprodukter og designløsninger. Det finnes flere ulike standarder for LCC e.g. på internasjonalt nivå på "ISO 15686-5:2008 - - Buildings and constructed assets -- Service-life planning -- Part 5: Life-cycle costing ", og på nasjonalt nivå for eksempel Norsk Standard NS3454 Livsløpskostnader og " German Facility Management Association (GEFMA)-Guideline 220: Life cycle costing" for å veilede og å regulere beregningmetodikk for LCC for bygninger Til tross for noen ulike tilnærminger har de det til felles å gruppere kostnadene i livsløpet til et bygg i følgende kostnader grupper: Kostnader for investering, bygging Kostnad for årlig forekommende energibruk, drift, vedlikehold og reparasjon Kostnader for ikke-årlig forekommende oppussing og utskifting Kostnad for slutten av livet, riving og deponering På grunn av den vanlige antagelsen at prisøkningsraten i energisektoren er forskjellig fra den økte raten i andre sektorer, er ofte kostnaden for energi atskilt fra andre faste kostnader ved bruk scenarier. I prinsippet kan LCC også beregnes med mange formelle kapitalvurderingsmetoder som 9

regnskapsmessig avkastning, nåverdi, internrente eller annuitet. Likevel, den mest egnede og brukte beregningsmetode er netto nåverdi (NPV) som diskonterer og summerer opp alle fremtidige kontantstrømmer til verdier i dag. NPV er en standard metode for å vurdere langsiktige prosjekter. NPV metoden er ofte forenklet av LCC når alle fremtidige kontantstrømmer er utgående (investering) og følgende formel kan brukes: c = T t o (1+ i ) t t= 0 c, hvor c 0 : nåverdi c t : kontantstrøm t: tidsperiode for kontantstrøm T: vurderingsperiode i: diskonteringsperiode Bygningsinformasjonen for bruk i LCA kan også brukes i LCC, men her trenger man utfyllende informasjon om kr/mj og kr/kg. 1.6 Integrering av LCA og LCC Siden både LCA og LCC er basert på livssyklustenkning med antakelse om en viss levetid for materialer og bygning, er metodene egnet til å kombinere, hvor man da samtidig får både potensielle livssykluskostnader og miljømessige virkninger for alternative design. Denne kombinasjonen kan for eksempel brukes til: Valg av alternative tekniske løsninger Identifisere den tekniske løsningen som tilfredsstiller et miljømessig mål til lavest mulig kostnader Omregning av miljøpåvirkning til kostnade Vurdere en bygningsinvestering Man ser at LCC og LCA kan enten brukes sammen i et bredere evalueringsprosess, eller en prosess kan danne et innspill til den andre (Davis Langdon 2007). 1.7 Dagens bruk av LCA/LCC i bygningsspesifikke verktøy I byggsektoren i dag har få fagfolk dypere kunnskap om LCA. I de fleste europeiske land er det noen som har omfattende erfaring fra å utvikle eller bruke bygningsspesifikke LCAverktøy. Det enkleste og trolig mest vanlige bruken til dags dato er bruken av LCA for å sammenlikne de miljømessige konsekvensene av ulike bygningsmaterialer. Når det gjelder LCC, er nok den viktigste bruken så langt å vurdere alternative installasjoner i bygninger. 1.8 Mulige forenklinger av LCA i praktisk bygningsplanlegging og prosjektering Kompleksiteten og usikkerheten i LCA-resultater blir ofte sett på som de viktigste hindrene for hyppigere bruk av LCA. Det er naturligvis slik at hvis upålitelige data brukes, blir resultatene også upålitelige. Likevel, et grovt anslag over de miljømessige konsekvensene sett over byggverkets livsløp er fortsatt bedre enn å se bort fra disse virkningene. Men i tidlige stadier av planleggingsprosessen er det viktig å ikke stole blindt på små forskjeller i resultat. 10

For å komme opp med grove anslag er det en rekke mulige forenklinger som kan gjøres med det formål å fremme LCA til større brukergrupper: fokusere på bare noen få påvirkningskategorier o forenkler beholdningsanalysen o forenkler beregningene forenkle framskaffelsen av bygningsdata ved å fokusere på større bygningsdeler, sløyfe transportbidragene dersom dette ikke medfører store skjevheter i resultatene. forenkle beholdningsanalysen ved å fokusere på de viktigste stoffene som bidrar til en viss påvirkningskategori sløyfe eller forenkle bygningens sluttscenarier bare bruke generiske utslippdata etc. redusere tiden til innsamling av bygningsinformasjon ved økt BIM- eller DAKprogramvare Siden beregningene utføres av datamaskiner, er forenkling av beregningene av mindre betydning enn å forenkle verktøyenes grensesnitt og brukervennlighet. Datainnhenting er det mest fremtredende problemet siden bygninger inneholder en stor mengde ulike materialer og tilgjengeligheten av kvalitetssikrede produksjonsdata er begrenset. Når målet er å forenkle, er spørsmål som hvilke data for hvilke livssyklusstadier som er viktigere enn andre, viktig å takle. Hvordan kommunisere tydelige og nyttige resultater er også et svært viktig spørsmål siden dette er nøkkelen til etterspørselen etter LCA. 2. Bruk av LCA i bygningsdesign og prosjektering 2.1 Innledning LCA var hovedsakelig utviklet for å utvikle produkter med lav miljøpåvirkning. Bygninger er, som produkter, spesielle fordi de: har en forholdsvis lang levetid endres ofte (spesielt kontorer, sykehus..) gjennom levetiden ofte har flere funksjoner inneholder mange ulike komponenter er lokalt produsert er normalt unike (sjelden mange av samme slag) forårsaker lokale påvirkninger er integrert med infrastrukturen, dvs. det fysiske systemet grenser er ikke opplagt. Dette innebærer at det å gjøre en full LCA av en bygning ikke er en rett fram prosess som for mange andre forbrukerprodukter. Et generelt problem når man bruker LCA i en designprosess er at mulighetene for å velge ulike løsninger i tidligfase er store, men samtidig er tilgangen til data om produktene, noe som er nødvendig for LCA-beregninger, knapp. Senere i prosessen, når flere beslutningene er tatt, er det mulig å gjennomføre bedre LCA, men mulighetene til å utnytte resultatet for alternative utforminger er begrenset, se figur 3. 11

Quantity Options Knowledge - LCA precision Time the design process Figur 3. Generell illustrasjon av sammenhengen mellom valgmuligheter og tilgjengelig produktinformasjon i designprosessen Det er mange måter å løse dette problemet på. Det gjelder i hovedsak metoder for å få bedre informasjon om alternative muligheter tidlig i designprosessen, og å fremskynde beregninger av grove resultater. En verktøykasse med allerede beregnede resultater er en mulig løsning. Ved å innføre hjelpemidler som forenkler utformingen av alternative løsninger og å trekke ut data ved hjelp av nye dataprogrammer og BIM, er en annen. 2.2 Bygningens livsløpsstadier Når man utfører en LCA eller LCC for en bygning skal denne, per definisjon, dekke hele livsløpet til bygningen. Dette betyr at generiske fakta om de miljømessige påvirkningsprosessene knyttet til hvert trinn i livssyklusen er nødvendig allerede fra begynnelsen. Ifølge CEN 350 er stadiene i bygningens livssyklus: produktstadiet, byggestadiet, bruksstadiet, og avhendingsstadiet. 2.3 Byggeposessen Prosessen med å utvikle en ny bygning er oftest referert til som byggeprosessen. Denne prosessen er generelt den samme overalt, men detaljer, som inndeling av faser og terminologi varierer fra land til land. Generelt kan byggeprosessen beskrives som i tabell 2. For vedlikeholds-, renoverings- og oppgraderingsprosjekter er det de samme fasene, men med den forskjellen at mange flere forutsetninger og begrensninger allerede er lagt. 12

Tabell 2. Byggeprosessen og eksempler på muligheter for å ta LCA-basertebeslutninger i ulike faser Fase Spesifisering Aktører Planleggingsinstrumenter 1. Prosjektutvikling og planleggingsfase Kommune- og arealplanmyndigheter setter rammene for områdeutvikling. Plassering, valg av tomt Størrelser Tilknytningsplikt for fjernvarme Mål for energiytelse, miljøpåvirkning, helse- og innemiljø er beskrevet, Kommune Kommuneog kommundelsplaner Reguleringsplaner Eiendomsforhold Lokal Agenda 21 Lokale miljømål 2. Undersøkelsesfase 3. Foreløpig, konseptuelle løsninger og design, arkitektkonkurranse Utvikler starter designprosessen, antageligvis er denne fasen en av de viktigste i byggeprosessen. Alle prosjektfaser for en ny bygning er basert på spesifikasjoner laget i denne fasen, så det er her vi kan finne det største potensialet for bærekraftig bygningsdesign. Rammevilkår som - Kostnader - Størrelser og eventuelle romprogram Design konstruksjon (f.eks. lett eller tung konstruksjon) Hvis mulig f.eks. benchmarks for oppvarming og kjøling, fornybare energikilder for installasjoner. Revidert foreløpig design, inkludert foreløpig valg av konstruksjon og bæresystem, byggematerialer. I denne fasen er det hovedsakelig designrelaterte spørsmål som er tilgjengelige, som bestemmelse av oppvarmet/kjølt areal, form/volumforhold, arealer, plassering av vinduer, bygningens posisjonering og orientering. Utvikler Utvikler Arkitekt Miljøprogram og miljøplan Skisser Skisser 4. Søknader, byggetilatelse, igangsetting Det er vanligvis fortsatt for tidlig å bestemme tekniske installasjoner (VVS) og valg av byggematerialer. Endelig design for innsendelse av søknader til myndigheter for byggetilatelse. Bestemmelse av bæresystem, konstruksjon, byggematerialer, energisertifikat som føger bygningsdirektivet Arkitekt Design 13

Endelig valg av utforming, bæresystem, byggematerialer, konstruksjon, VVS-system, som grunnlag for beskrivelser og anbudsprosesser. I denne fasen må alle eksakte bestemmelser av alle komponenter til bygningen og installasjoner adresseres 6. Byggefase Byggearbeidene i henhold til implementeringsplanen gjennomføres. Dette skal inkludere tydelige kvalitetssikringsmål for videre oppfølging av energi- og miljøytelser. Arkitekt Rådgivere Konsulenter Entreprenør Utvikler Leverandører 5. Detaljert design fase, prosjektering, implementering Anbudsdokumenter Miljøplan 2.4 Miljøledelse i byggeprosesser Å gjennomføre en LCA kan ses på som en del av en miljøstyringsprosess. Slik kan den være integrert i miljøledelse i en byggeprosess som ofte utføres på en standardisert måte. For å illustrere denne prosessen brukes et eksempel hentet fra Sverige. Her er en slags praksis for miljøstyring i designfasen utviklet basert på utgivelser på det svenske Eco-cycle Council og ISO 14001. Siden dette er en frivillig ordning er den brukt litt forskjellig av ulike brukere og bedrifter. De viktigste ingrediensene er: 1. Oppdragsgiver angir generelle og detaljerte foreløpige mål 2. Designeren, som arkitekt, ingeniør, prosjektgruppe, analyserer konsekvensene og det utformes og vedtas et miljøprogram 3. Det utvikles en miljøplan for å gjennomføre programmet 4. Miljøprogrammet blir tolket og gjengis i tegninger og dokumenter og en miljødeklarasjon blir opprettet 5. Mål og forutsetninger overdras til byggeier. I Norge har vi også en norsk standard, NS 3466:2009 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen, Denne standarden setter krav til innhold i et prosjekts miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø i BAE-næringen. Siden det i mange tilfeller ikke er åpenbare løsninger på et prosjekts miljøutfordringer, viser standarden primært hvilke vurderinger og prosesser som skal føre frem til valg av løsninger. Et eksempel på komponentene i miljøprogrammer som er LCA relaterte: Generelle mål: Bidraget til klimaendringer skal være lite Detaljerte mål: Bidraget til klimaendringer bør være mindre enn 10 kg CO2/m2, år Strategier: a) redusere energibruken b) redusere bruken av ikke-fornybar energi c) utfylle med lokalt produsert energi Undersøkelser: a) forbedret bygningskropp og ytelsen av utstyr. Energigjenvinning på ventilasjon og kloakk. b) Virkningen av fjernvarmenettet på klimaendringer. Kjøpe miljømessig merket elektrisitet og varme. c) solfangere, solceller, lokal vindkraft, biobrensel Bekreftelse: Oppgi de valgte løsningene, deres forventede ytelse og pris. Lag en miljødeklarasjon 14

3. Mulig integrering av LCA i byggeprosessen I det følgende er det gitt noen ideer til nyttige grunner til å utføre en LCA for å forbedre bygningsdesign og -prosess. 3.1 Prosjektutvikling - planfasen Her setter nasjonale og lokale forskrifter grensene, blant annet gjennom tekniske forskrifter. Mulighetene for de lokale myndighetene til å sette konkrete lokale miljømål varierer mye. Noen kommuner er ivrige etter å være i forkant av bærekraftig utvikling som kan inkludere miljømål for bygging og planlegging. Særlig dersom kommune eller stat også er grunneiere er deres muligheter til å sette miljømål bedre. I Sverige understreker Energy Agency viktigheten av å integrere energiplanlegging og fysisk planlegging for å suksessivt utvide bruken av fornybar energi (2003). I Sverige er det også arealplaner som imidlertid er ikke juridisk bindende, men hvor det er mulig å innføre energimål knyttet til fysisk planlegging og utviklingsformål. En slik svensk arealplan gir muligheter til Sette mål for bruk av fornybar energi Vise scenarier hvor fossilt brensel erstattes med biobrensel Vise konsekvensielle vurderinger av scenarier Vise avveininger, prioriteringer, strategier og standpunkt Utvikle linker til forretningsmål, sosiale mål, miljømål, mm. Exploitation: Floor space index shall not exceed xx m2/m2 city district area. Energy demand should not exceed xx kwh/m2 Parking space should not extend 0,5 per dwelling Distance to bus or train stop < 500 m No emissions from combustions, or max XX kg CO2/m2,yr Contribution to climate change from building materials < CO2-eqv/m2 Space use efficiency for dwellings <xx m2/person Eksempler på saker som kommunen kan bestemme er: utnyttingsformål, bebyggelse, utnyttelsesgrad, energibruk, tilknytningsplikt for fjernvarme, transportrutenettet etc. Mål for det lokale plan kan formuleres som: Utnytting: - Bebyggelsesindeks eller utnyttelsesgrad skal ikke overstige xx m2/m2 tomteareal eller for et større område eller bydel. - Energibehov skal ikke overstige xx kwh/m2. - Parkeringsplasser skal ikke strekke 0,5 per bolig. - Avstand til buss eller tog stopper <500m. - Ingen utslipp fra forbrenning, eller maks XX kg CO2/m2, år. - Bidrag til klimaendringer fra byggematerialer < XX CO2-eqv/m2 - Plasseffektiviteten for boliger <xx m2/person 3.2 Undersøkelsesfasen Aktører: kommune, utvikler 15

Byplanlegging og tekniske forskrifter krever generelt ikke LCA, men det er en ny trend med begrepet økologisk tettsted (f.eks. Concerto program på EU-nivå). Nasjonale, internasjonale og sektoren mål inneholder noen ganger kvantifiseringer, for eksempel mål for CO2-reduksjon, og disse må så brytes ned til et område- eller bygningsnivå. Videre vil krav til bygninger satt av kommunen være avhengig av i hvilken grad gjennomføringen av nasjonale mål har blitt pålagt dem. Noen ganger synes lokalsamfunn å være bekymret for at det å sette for store krav kan føre til at utviklere flytter til en annen kommune. Typiske saker som blir behandlet: Aktivitets- og tiltaksbeskrivelse, identifisere behov og målsetting, endringsbehov, programinitiering. Mål må være klare og lett forståelige. Aktivitetsbeskrivelse kan omfatte scenarier og samfunnsmessige trender, foretakenes forhold til en bærekraftig utvikling, og i hvilken grad det kunne komme til uttrykk i handlinger, bygninger osv. Gjennom bygningene kan et foretak styrke sitt image mot faktiske og potensielle kunder.. Et generelt mål for energisparing kan formuleres som: 1. "For kommunen, CO2-utslipp knyttet til energibruk i bygd miljø skal ikke overstige xx år. For dette prosjektet, er CO2-utslipp satt til xx. 2. "Begrens innebygget energi og behovet for energi til oppvarming, varmt vann, kjøling, ventilasjon og belysning". Mulig videreutvikling 3. "Utslipp av CO2 fra produksjon av utstyr samt oppvarming og belysning skal være mindre enn x kg CO2 equiv/m2". 4. "Utslipp av CO2-ekvivalenter fra produksjon av utstyr, samt oppvarming og belysning skal være mindre enn x kg CO2 equiv/m2". 5. "Bidrag til klimaendringer, forsuring, generering av radioaktivt avfall... osv fra produksjon og bruksstadier, bør være under..... xx. I denne fasen er også tids- og kostnadsgrensene er formulert. Disse kan i tillegg også være beskrevet i livssyklustermer. 3.3 Konseptutvikling, design Her er funksjons-, energi- og miljøkrav oppgitt. Kostnadene er grovt anslått. Mål for bygningen kan formuleres som: 1. Varmetapet, parameter <W/m2, K 2. Energi / primær energi < kwh/m2, år 3. Utslipp CO2-utslipp < g/m2, år 4. Andel av fornybar energi > x% Et mulig mål i denne fasen er å undersøke om passiv- eller lavenergibygg er et mulig alternativ, og hva det vil si med hensyn til miljøpåvirkning. 16

3.4 Byggetillatelse valg av bygningskomponenter I denne fasen er det mulig å gjennomføre detaljerte LCA- og LCC-beregninger for å gjøre endelige beslutninger om byggematerialer og VVS-systemer. Resultatene kan også brukes som miljøvaredeklarasjoner rettet mot leietakere og lokale myndigheter. Ved bruk av LCA og LCC for valg av de enkelte byggematerialene som tak- og fasadeoverflater, gulv etc. må man ha bidraget av disse materialene i forhold til bygningens totale miljøpåvirkninger i tankene. Det å legge for mye arbeid i å sammenligne alternativer som betyr mindre enn si 5 % av den totale miljøbelastningen fra en bygning gjennom hele dennes levetid, er ikke alltid verdt tidsbruken. For å få en følelse av den miljømessige betydningen av ulike bygningsdeler kan en forenklet LCA, som et første skritt, være nyttig. 3.5 Byggefasen Vil ikke bli omhandlet her. 4. Prosedyrer for LCA/LCC beregninger i bygningsdesign Enslic-prosjektet anbefaler en trinn-for-trinn-prosedyre for bruk av LCA/LCC innen utvikling av bygninger. Som en ekstra støtte, og for å forenkle sammenligninger på en standardisert måte, er det også utviklet to excel-filer. Den første filen, som kalles ENSLIC-malen (Vedlegg 1), inneholder en rekke ark etter den anbefalte prosedyren, som er ment å standardisere innsamling av data og kommunikasjon av LCA-resultater for bygninger. Her kan også miljømål spesifiseres. Informasjonen inkluderer en oversikt over formålet med vurderingen og hvilken bygningstype som er vurdert, de kvantitative vurderingsresultatene, spesifikasjoner av bruk av energi, materialer, vann etc som er nødvendig for påvirkningsberegninger, og spesifikasjoner av bygningsegenskaper og bygningsdata. Slik innsamlet informasjon forbedrer oversikten over LCA-beregninger og hjelper til å tolke resultatet. Disse arkene er synkronisert med den nåværende versjonen av anbefalt LCA beregninger for bygninger utviklet av CEN TC 350 arbeidsgruppe. Den andre excel-filen, som heter ENSLIC Basis energi- og klimaverktøy (kort beskrevet i vedlegg 2), har muligheter for å gjøre forenklede LCA-beregninger i en bygnings designfase på en enkel måte. Her bygningens dimensjoner og tverrsnitt er satt inn, og programmet beregner materialmengder og disses miljøeffekter, og anslår grovt årlig energibruk og tilhørende miljøpåvirkning når energikilder er satt inn. Denne filen må normalt være supplert med nasjonale data. Filen kan brukes hvis man ønsker å teste ulike løsninger og utføre forenklete LCA-beregninger av disse som en hjelp i tidlig design. Dette verktøyet representerer enkleste måte å søke LCA-tenkning og foreta en enkel utregning. Det er ment å være åpent for bruk og utfylling, og brukes av enhver, men uten tilhørende kvalitetssikring. Anbefalt prosedyre: 1. Sett formålet ved studien. Formålet defineres ved mål, omfang og tenkt bruk av vurderingene) 2. Velg vurderingsverktøy (enkelt, bygningsverktøy, eller mer avanserte verktøy) 3. Sett systemgenser for vurderingene (referansetid/levetid, hvilke deler av livsløpet som inkluderes, behov for data) 4. Sett levetidsscenarier for bygningen (valgt levetid, vedlikehold, oppgraderinger, kostnadsutvikling) 17

5. Sett mål, referanser, benchmarkes (påvirkning, ressursuttak, energibruk, gjennomsnitt..) 6. Beskriv bygningen, inkludert funksjonell ekvivalent (navn, type, størrelse, plassering) 7. Samle og sammenstille data a. Miljødata dersom det ikke er i verktøyet som er valgt (emisjoner per Joule, emisjoner per kg etc) b. Bygningsdata, for eksempel materialmengder, energibruk, energikilder, gjenbruksmaterialer etc 8. Gjennomfør vurderingene (prøve og feile dersom det er mål som skal nås) 9. Presentere resultater (grafer, tabeller, analyser, eventuelle ønskede forbedringer, etc) 10. Godkjenne (sjekke resultater opp mot formål, sjekke beregninger, kravoppfyllelse etc.) Alle disse trinnene bør dokumenteres, for eksempel i ENSLIC TEMPLATE, Vedlegg 1 (som viser et eksempel). Kapittel 5 gir et eksempel på hvordan du kan følge denne prosedyren i retningslinjen. Disse retningslinjene og malene viser hvordan man kan utføre LCA av en bygning. Men prinsippene er mulig å bruke også for vurdering i en annen skala, som på komponentnivå eller områdenivå. Hvert trinn er kommentert nedenfor. 4.1 Sett formålet med studien Start med å angi formålet med studien, definert av målet, omfanget og den tiltenkte bruken av vurderingen. Dette er viktig siden det er avgjørende for tolkningen av resultater, og muligheter til å sammenligne beregninger med andre. Formålet gir også viktige metodiske valg og støtter forenklinger. I kapittel 5 er det gitt et eksempel på et formål, flere eksempler finnes i ENSLIC-case-rapporten. 4.2 Velg vurderingsverktøy For praktisk bruk, anbefaler disse retningslinjene at du heller bruker et forenklet verktøy for LCA-vurdering eller et av de mange eksisterende LCA-verktøy som er tilpasset vurdering av bygninger. For nybegynnere, kan et enkelt verktøy (f.eks excel-ark) være en fordel å starte med, slik som det vedlagte excel-ark kalt ENSLIC enkelt energi- og klimaverktøy. I vedlegg 3 er det eksempler på LCA-verktøy tilpasset bygninger oppført. Valg av vurderingsverktøy avhenger av kravene som stilles, som hvilke indikatorer man er interessert i, hensikten med studien (siden noen verktøy er mer tilpasset spesifikke formål enn andre), nøyaktighet i beregninger, og hvordan resultatene skalpresenteres. I praksis, må verktøyet være lett tilgjengelig, noe som betyr at det ofte naturlig å velge et verktøy utviklet i nasjonal sammenheng hvor det også finnes lett tilgjengelig brukerstøtte. Det finnes også mer avanserte, generelle LCA-verktøy, som SimaPro og Gabi. Med disse verktøyene står brukeren mer fritt til å velge visse forutsetninger, og de inneholder mer produktdata. På en annen side så kreves det mye mer erfaring og forståelse for metodikk for å kunne bruke disse og å tolke resultatene. Siden målgruppen for disse retningslinjene er byggsektorens utøvere, vil avanserte verktøy ikke bli behandlet videre her. 18

4.3 Sett systemgrenser for vurderingene På dette trinnet må forutsetninger for studien, samt grenser for hva som inngår i det vurderte objektet avklares. Det er svært viktig at denne informasjonen er tydelig og konsekvent hvis man ønsker å gjøre sammenlikninger med andre studier. Viktige beslutninger inkluderer: Velg levetid på bygningen) - 60 år blir ofte brukt som standard. Forholdet mellom påvirkning fra bruksstadiet og produktstadiet er avhengig av dette valget. Med kortere valgt levetid vil påvirkningen fra produktstadiet (produksjon) være av større betydning. Det å prøve med ulike levetider når man gjør vurderinger gir ofte interessant informasjon. Bestem hvilke livsløpsstadier og aktiviteter som skal inngå i vurderingen, produktstadium (produksjon av byggevarer), bygging, bruks av bygget /drift, vedlikehold, oppgradering), riving, avfallshåndtering (avhending). Beslutninger som treffes her er avhengig av tilgjengelig prosessdata for disse stadiene. En komplett LCA bør dekke alle prosesser i alle stadier. I praksis vil en forenkling med bare produkt- og bruksstadiet være en mulighet. Beskriv avgrensning av hvilke funksjoner i bygningen som skal vurderes - for eksempel om bruken av elektrisitet til apparater er inkludert i energibruk eller ikke, eller hvilke bygningselementer som er vurdert. 4.4 Beskriv levetidsscenarier For den gitte levetiden, f.eks. 60 år, settes antakelser og scenarier for hva som skal skje med bygningen, for eksempel: Forutsetninger med hensyn til vedlikehold, oppussing, oppgraderinger, etc. For hvert bygningselement som er inkludert i studien skal forventet levetid oppgis, og hva slags tiltak som vil finne sted under og etter denne perioden. Hvis avhending av bygningen, dvs slutten av levetiden, er inkludert, er forutsetningene for på hvordan ulike bygningsdeler skal demonteres eller rives og videre behandlet nødvendig. Forventet beboeratferd (normalt standardisert med hensyn til inneklima, bruk av husholdningselektrisitet, etc)hvis bygningsbrukerens transport er inkludert, trengs forutsetninger som antall reisende med forskjellige typer kjøretøy, frekvenser og avstander Disse tallene er igjen avhengig av destinasjoner, tilgang til offentlig transport, frekvens av tjenester, alder mm. Hvis LCC-beregninger er utført, skal forutsetninger om den forventede utviklingen av fremtidige kostnader oppgis. 4.5 Sett mål, referanser, benchmarks, etc In the present version of the recommendations of the European standardisation group CEN 350, preferable indicators may be chosen from Table 3 below. If performing an LCA according to the pren 15978, all these indicators need to be included. Additional indicators can be found in the ENSLIC State of the art report, chapter 2, Environmental indicators. In different building LCA tools, different indicators are usually already selected. For å kunne tolke resultatene senere, er mål, referanser og/eller standarder å sammenligne med, nødvendig, og indikatorer velges. Hvis det allerede finnes konkrete miljømål satt for 19

prosjektet (for eksempel av kommune eller oppdragsgiver), kan disse allerede definere hvilke indikatorer må tas med i LCA-vurderingen. Forslag til indikatorer basert på anbefalinger fra den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN TC350, kan velges fra tabell 3 nedenfor. Hvis du utfører en LCA i henhold til pren 15978, skal alle disse indikatorene tas med. Ytterligere indikatorer kan man finne i ENSLIC State of the art rapporten, kapittel 2, Miljøindikatorer. I ulike LCAverktøy for bygninger er vanligvis indikatorer allerede valgt. Tabell 3. Miljøindikatorer fra foreslått CEN 350 standard. Indikator Enhet Destr. av stratosph. ozonlag Kg CO2-eq. Forsuring av jord og vann Kg CFC-11-eq. Eutrofiering Kg SO2-eq. Dannelse av bakkenært ozon Kg PO4-eq. Radioaktivt avfall Kg C2H4-eq. Bruk av fornybar/ikke-fornybar primærenergi Kg, MJ Bruk av ferskvannsressurser MJ Bruk av fornybare/ikke-fornybare ressurser M3 (unntatt primær energi) Bruk av resirkulerte/gjenbrukte ressurser Kg Materiale for resirkulering/energigjenvinning Komponenter for gjenbruk Ikke farlig / farlig avfall Kg Kg,/MJ Kg For å hevde at en har utført en livssyklusvurdering må minst to stadier og en av indikatorene i tabell 3 håndteres. Et minimumsstudie kan således inneholde: Energiforbruket under drift (bruksstadiet) og produksjon av byggematerialer (produktstadiet) Bidrag til global oppvarming Hvis du ønsker å sammenligne en rekke alternative løsninger, er ikke alltid mål nødvendig. Men i alle tilfeller kan det være interessant å sammenligne med andre studier eller benchmarks. Mål for den valgte indikatorene kan formuleres som %-verdier av en valgt referanseindeks eller som absolutte verdier. Eksempler på mål finnes i kapittel 3 i denne rapporten og i ENSLIC case study-rapport. Benchmarks som kan brukes kan være andre lignende studier, dagens nasjonale normverdiene, beste praksis verdier eller mål satt på samfunnsnivå. Hvis et bygningstilpasset verktøy brukes for vurdering, er ofte slike benchmarks gitt. LCA studien kan også i seg selv brukes for å finne rimelige nivåer for et mål for et prosjekt 4.6 Beskriv bygningen Neste trinn, er å beskrive bygningen som studeres så detaljert som mulig, avhengig av hvor langt planleggings- og byggeprosessen er kommet. Den omfatter informasjon om bygningens størrelse, type, osv. Et viktig punkt her er å oppgi fakta om funksjonell ekvivalent, det vil si informasjon om hvilken funksjon bygningen skal tilfredsstille, som type, bruk av bygningen, antall brukere og krav til inneluftskvalitet, termisk klima, sikkerhet, etc.. Hvis man skal 20

sammenligne med andre bygninger, eller bygningsløsninger, må disse kriteriene være oppfylt i alle tilfeller. Informasjonen satt inn her bør være den informasjon som til slutt fungerer som ramme for beregningen (noe som kan endres i løpet av studiet). 4.7 Samle og sammenfatte data Det er to typer data som er nødvendige for å gjøre beregninger, 1) bygningsspesifikke data som mengder byggematerialer og energibruk, og 2) utslipp knyttet til produksjon av byggematerialer og energi, (som vanligvis er inkludert i LCA verktøy). I den konseptuelle designfasen, kan data om energi- og materialbruk enten estimeres eller simuleres ved hjelp av programvare som Sketch-up og Revit med alternative standardløsninger. Dette er også mulig i noen av de eksisterende bygningsverktøy, som Equer. I andre tilfeller er beregninger av U- verdier og materialmengder, nødvendig fra tidlig skisser. I det enkle verktøyet ENSLIC Basis energi- og klimaverktøy, er mengden av byggevarer, U-verdier og energibruk i bruksstadiet anslått automatisk når bygget er beskrevet. Dette omfatter byggets dimensjoner og informasjon om tverrsnitt. Selv om formålet med studien er å undersøke miljøvennlige designalternativer, er det nødvendig å ha noen data på energi- og materialbruk som en start for beregningene. For å beregne miljøpåvirkning fra bygg, er også data om utslipp knyttet til produksjon, bruk og avhending av ulike bygningsmaterialer, og energiproduksjon nødvendig. De fleste LCAverktøy inkluderer databaser med slik produksjonsdata, men dersom man ønsker data for et bestemt element eller når nasjonale data forventes å være forskjellig fra gjennomsnittet i EUdata, kan det være nødvendig å framskaffe disse opplysningene separat. Dette gjøres kun én gang og deretter lagres for fremtidig bruk. Med økende antall Miljødeklarasjoner (EPD) for ulike produkter, kan slik data finnes fra disse. I den grunnleggende Enslic excel-verktøyet ENSLIC Basis energi- og klimaverktøy, er et standardsett av slike data (svensk data) som kan brukes som en start for nybegynnere inkludert. Det kan også byttes mot flere lands spesifikke data. Datausikkerhet er et stort problem når du gjør LCA-beregninger. Hovedproblemet for bygningsdata er å samle nok informasjon for å gi en pålitelig vurdering. For utslippsdata, er det viktigste problemet datakvalitet. ISO 14040 setter krav til datakvalitet generelle termer, inkludert tidsrelaterte, geografisk og teknologisk dekning, presisjon, fullstendighet og representativitet. For enkle livssyklustilnærminger er disse kravene vanskelig å oppfylle, men data hentet fra store og velkjente databaser er i det minste dokumentert og/eller vurdert med referanse til kvalitet. For å finne data, for eksempel til et bestemt byggemateriale som mangler EPD (gjelder for de fleste materialer), er det viktigste å rapportere antatte mangler og datakilden, noe som gjør kontroll mulig. En slik åpenhet letter diskusjoner om usikkerheten av data og tilhørende resultater, og stimulerer dermed bruk av bedre data. Databaser med utslippsdata utvikles kontinuerlig. I vedlegg 4, er det gitt en liste over databaser som brukes ofte. 4.8 Gjennomfør vurderingen Når forutsetninger er satt, studien avgrenset og data samlet inn, gjøres beregningene. Hvis du bruker excel verktøyet ENSLIC Basis energi- og klimaverktøy, beregnes CO2- ekvivalenter (bidrag til klimaendringer) automatisk når dataene for material- og energibruk er 21

satt inn. Dette verktøyet gjør det også mulig å teste ulike mengder energi- og materialbruk, og foreta sammenligninger med hensyn til resultatet i CO2-ekvivalenter. De mer avanserte bygningsverktøyene beregner også virkningene automatisk, men gir mange flere muligheter for resultatpresentasjoner, beregninger av mange flere indikatorer, sammenligning med andre bygninger og vektede resultater. 4.9 Presentasjon av resultater Resultatene fra LCA kan presenteres på mange forskjellige måter. Hvordan de skal presenteres er avhengig av formålet oppgitt for studien og mottakeren av resultatet. I en fullstendig LCA må naturligvis alle konsekvenser av interesse (valgte indikatorer) bli presentert for alle de alternative løsningene som er undersøkt. Hvis du bruker et bygningsverktøy, gir dette verktøyet deg valg for hvordan du kan presentere resultatet. ENSLIC casestudie rapporten gir eksempler på nyttige resultatpresentasjoner knyttet til LCAstudier med ulike formål. For en rapport ment som beslutningsstøtte, er det sentralt å gi total åpenhet om resultatene og beregningene bak. Den bør være åpne for innsyn. Det er derfor nyttig å samle informasjon om studien på ett sted, slik som ENSLIC TEMPLATE, som en transparent dokumentasjon. Hvis du har brukt et enkelt verktøy for å lage en sammenlignende LCA, vil resultatene bli grove. Dette er ikke egnet til sammenligning av byggprodukter siden det bare gir en generell oversikt over størrelser av konsekvenser fra ulike kilder. Selv på dette nivået bør ikke konklusjoner trekkes dersom forskjellene mellom alternativene er mindre enn 20 %. 4.10 Godkjenn og kontroller resultatene Til slutt skal resultatene sjekkes mot formålet med LCA-vurderingen. I en fullstendig LCA, i henhold til ISO-standarden, skal resultatene undersøkes av en ekstern person, og dette er spesielt viktig dersom resultatene skal presenteres for offentligheten eller brukes til markedsføring, etc. Beregninger med en forenklet verktøy er ment rent for internt bruk, for eksempel bidra med innspill til designprosessen. Sensitivitetsanalyse utført med suksessivt varierende ulike parametere gir verdifull informasjon om robustheten til et resultat. 5. Eksempel på bruk av retningslinjene I dette kapitlet er det beskrevet et enkelt eksempel om hvordan man skan bruke den stegvise prosedyren fra kapittel 4. 1. Sett formål for studien Vurderingene har som mål å kvantifisere miljøytelsen (energibruk og CO2-utslipp) og livsløpskostnadene for en enebolig på 120 m2 over en periode på 50 år. LCA- og LCCresultatene skal gi beslutningsstøtte for design, hvor det kreves at energibehovet i bruksfasen bare skal være 50 % av hva som er gitt i teknuske forskrifter, og videre lavt CO2-utslipp i livsløpsperspektiv. 22