NEPD nr.: 084N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "NEPD nr.: 084N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4"

Dagfinn Solberg
8 år siden
Visninger:

1 Environmental Product Declaration ISO NEPD nr.: 084N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, NORSK KONSTRUKSJONSLAST (UBEHANDLET) Godkjent: Verifikasjonsleder: Gyldig til: Verifikasjon av data Intern Ekstern X Uavhengig verifikasjon av data og annen miljøinformasjon er foretatt av Catherine Grini, Entro etter EN ISO 14025:2010, Deklarasjonen er utarbeidet av Kari Sørnes, SINTEF Byggforsk Produsent Treindustrien Adr.: Forskningsveien 3b, 0373 Oslo, Norge Web: Telefon: E- post: trelast@trelast.no Org.nr.: No Kontaktperson: Knut Einar Fjulsrud, Om EPD EPD'er fra andre programoperatører enn Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner er nødvendigvis ikke sammenlignbare PCR PCR for solid wood products, 2009:NPCR 015 Grunnleggende produktkategoriregler for byggevarer NS- EN 15804:2012 Miljøindikatorer Global oppvarming Energiforbruk Andel fornybar energi Inneklima Kjemikalier Omfang og marked Funksjonell enhet (FE): Produktets levetid: Analyseomfang: Årstall for studien: Årstall for data: Antatt markedsområde: Produktbeskrivelse Vugge til port () 20,7 CO2- ekv./fe 2168,6 MJ/FE 72 % Ikke relevant Vugge til grav (A1- ) 37,3 CO2- ekv./fe 2454,9 MJ/FE 64 % Ikke relevant Produktet inneholder ingen stoffer på REACH Kandidatliste eller den norske Prioritetslisten 1m³ konstruksjonslast, ferdig montert og vedlikeholdt med 60 års forventet gjennomsnittlig levetid. Omregning: 1 løpemeter (9mm x 9mm) = 0, x 1m3 60 år Vugge til grav (A1- i figur 3) Revidert i s- og utslippsdata fra årene Norge Kontruksjonslast (K- virke) er en generisk betegnelse for høvlet byggevarer i heltre som benyttes eksempelvis til takstoler eller i bindingsverk. Miljødeklarasjonen for norsk ubehandlet konstruksjonslast er basert på skurlast/tømmer som anvendes i Norge. Bedriftene som har bidratt til datagrunnlaget produserer konstruksjonslast av gran og furu med fuktighetsgrad 10-14%, 14-18% og 18-20%. Hovedandel av produksjonen er konstruksjonslast av gran med fuktighetsgrad 14-18%. Det er forutsatt 5% kapp på byggeplass. NEPD084N rev1 Høvellast 1/5

Deklarasjonen er utarbeidet av Kari Sørnes, SINTEF Byggforsk Produsent Treindustrien Adr.: Forskningsveien 3b, 0373 Oslo, Norge Web: www.treindustrien.

2 Skogsertifisering 95% av tømmer anvendt til skurlastproduksjon i Norge er sertifisert iht. Norsk PEFC Skogstandard. Produktspesifikasjon Sammensetning sluttprodukt Tabell 1 Material Enhet Mengde Andel [%] Datakvalitet Tre m³ 1, % Spesifikke data SUM m³ 1, % Metodiske beslutninger Systemgrenser Denne EPDen vurderer vugge til grav (A1- ). Se figur 2 og 3 under. Figur 2 Cut-off Systemgrenser Vugge til port Vugge til grav Skurlast Energi av byggevarer i tre Bruk og vedlikehold av produktet i bygget Demontering/ Avfall innsamling og sortering Neste system Lager (<2%masse) Biobrensel Allokert til andre produktsystemer Emballasje inkludert Produkt fase Byggefase Avhendingsfase Ressurs Bruk/Vedlikehold Biprodukter (gjenbruk / gjenvinning / energiproduksjon) Deponi/Gjenvinning Allokert til neste system for materialbruk eller energiproduksjon Livssyklusstadiene delt opp i moduler etter NS- EN 15804:2012 Figur 3 NEPD084N rev1 Høvellast 2 / 5

EPDen vurderer vugge til grav (A1- ). Se figur 2 og 3 under.

3 Scenarioer og teknisk informasjon Metode: Elektrisitetsmiks: : Kalkulasjonene relatert til utslipp er basert på metoden ReCiPe midpoint v1.6 og CML 2001 (baseline). Primærenergiberegningene er gjort ved bruk av metoden Cumulative Energy Demand (CED). Bakgrunnsdataene er hentet fra Ecoinvent v2.2 drevet av Ecoinvent Centre. Elektrisitetsmiksen som er brukt i kalkulasjonene er Ecoinvent produksjonsmiks for Nordel: Electricity, low voltage, production NORDEL, at grid/nordel Biler brukt til interntransport er antatt å være klassifisert etter gjennomsnittet, mens større biler er antatt å være av klasse EURO 3. Utslipp og miljøpåvirkninger Miljøpåvirkninger Tabell 2 Indikator Enhet A1 A2 A3 Globalt oppvarmingspotensial kg CO 2 ekv. 0,37 0,02 20,29 13,73 0,05 Ozonnedbrytingspotensial kg CFC- 11 ekv. 7,20E- 08 2,96E- 09 1,87E- 06 2,24E- 06 3,86E- 09 Forsuringspotensial kg SO 2 ekv. 1,37E- 03 5,51E- 05 2,42E- 01 7,00E- 02 1,54E- 04 Overgjødslingspotensial kg PO 4 ekv. 3,36E- 04 1,51E- 05 5,17E- 02 1,76E- 02 7,21E- 05 Fotokjemisk oksidasjonspotensial kg Ethene ekv. 1,01E- 04 5,44E- 06 1,62E- 02 2,14E- 03 7,40E- 06 Abiotisk utarmingspotensial for ikke- fossile ressurser kg Sb ekv. 3,90E- 03 1,52E- 04 1,34E- 01 9,99E- 02 3,45E- 04 Abiotisk utarmingspotensial for fossile ressurser MJ 8,50 0,33 255,19 218,55 0,63 Indikator Enhet B5 B1- Avhending A1- Globalt oppvarmingspotensial kg CO 2 ekv. 0,03 0,05 2,78 37,32 Ozonnedbrytingspotensial kg CFC- 11 ekv. 1,93E- 09 3,86E- 09 4,53E- 07 4,64E- 06 Forsuringspotensial kg SO 2 ekv. 7,68E- 05 1,54E- 04 1,42E- 02 0,33 Overgjødslingspotensial kg PO 4 ekv. 3,60E- 05 7,21E- 05 3,57E- 03 0,07 Fotokjemisk oksidasjonspotensial kg Ethene ekv. 3,70E- 06 7,40E- 06 4,33E- 04 Abiotisk utarmingspotensial for ikke- fossile ressurser kg Sb ekv. 1,72E- 04 3,45E- 04 2,02E- 02 Abiotisk utarmingspotensial for fossile ressurser MJ 0,32 0,63 44,26 0,02 0,26 528,41 Prosentvis fordeling per livsløpsfase av miljøpåvirkninger Figur 4 Abiotisk utarmingspotensial for fossile ressurser Ab. utarmingspotensial for ikke- fossile ressurser MJ kg Sb ekv. A1 Fotokjemisk oksidasjonspotensial Overgjødslingspotensial Forsuringspotensial kg Ethene ekv. kg PO4 ekv. kg SO2 ekv. A3 Ozonnedbrytingspotensial Globalt oppvarmingspotensial kg CFC-11 ekv. kg CO2 ekv. 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % NEPD084N rev1 Høvellast 3 / 5

Elektrisitetsmiksen som er brukt i kalkulasjonene er Ecoinvent produksjonsmiks for Nordel: Electricity, low voltage, production NORDEL, at grid/nordel Biler brukt til interntransport er antatt å være

4 Energi og ressurser Primærenergi Energibruk spesifisert for ulike energibærere og livssyklusfaser. Enhet: MJ Tabell 3 Ikke fornybar energi Fossil 264,02 218,55 0,63 0,32 0,63 44,26 528,41 Kjernekraft 333,51 11,65 1,01 0,50 1,01 2,36 350,04 Ikke- fornybar, bioenergi 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Fornybar energi Fornybar, bioenergi 1393,67 0,41 0,31 0,15 0,31 0, ,94 Vind-,sol og geotermisk kraft 7,30 0,10 0,03 0,01 0,03 0,02 7,49 Vannkraft 170,08 2,12 0,57 0,29 0,57 0,43 174,05 t 2 454,9 Energibruk spesifisert for ulike energibærere og livssyklusfaser. Figur 5 MJ 1600, , , ,00 800,00 600,00 400,00 200,00 0,00 Energi brukt som råmaterialer. Enhet: MJ Tabell 4 Parameter Bruk av fornybar primærenergi eksludert fornybare primære energiressurser brukt som råmaterialer 1571,05 2,63 0,90 0,45 0,90 0, ,48 Bruk av fornybar primærenergi brukt som råmaterialer* 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 bruk av fornybare primære energiressurser 1571,05 2,63 0,90 0,45 0,90 0, ,48 Bruk av ikke- fornybar primærenergi eksludert ikke- fornybare primære energiressurser brukt som råmaterialer 597,53 230,20 1,64 0,82 1,64 46,62 878,45 Bruk av ikke- fornybar primærenergi brukt som råmaterialer 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 bruk av ikke- fornybare primære energiressurser 597,53 230,20 1,64 0,82 1,64 46,62 878,45 *Fornybar primærenergi innebygd som brennverdi i tre er ikke inkludert i analysen. Om dette hadde blitt tatt med i beregningene ville man fått et tillegg på ca 8000 MJ/m 3 i stadiet for råmaterialer, A1 (antagelser: 16 MJ/kg og 500 kg/m3). NEPD084N rev1 Høvellast 4 / 5

0,00 Fornybar energi Fornybar, bioenergi 1393,67 0,41 0,31 0,15 0,31 0,08 1394,94 Vind-,sol og geotermisk kraft 7,30 0,10 0,03 0,01 0,03 0,02 7,49 Vannkraft 170,08 2,12 0,57 0,29 0,57 0,43 174,05 t 2

5 Ressurser Sekundære materialer, drivstoff og ferskvann Tabell 5 Parameter Bruk av sekundære materialer* [kg] 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av fornybar sekundær drivstoff** [MJ] 2171,80 0,00 0,00 0,00 0,00 0, ,80 Bruk av ikke- fornybar sekundær drivstoff*** [MJ] 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av ferskvann [m3]**** 671,26 15,32 2,15 1,08 2,15 3,10 695,06 * Gjenbruk av materiale ** Bruk av primærenergi som er blitt transformert til fornybar sekundært drivstoff Her: Varmeutnyttelse av bi- materiale (flis, bark o.l.) fra egen produksjon *** Bruk av primærenergi som er blitt transformert til ikke- fornybar sekundært drivstoff **** Det meste av vannbruken i produksjonsfasen er relatert til vannkraft Avfall og behandling av avfall fra sluttprodukt Avfall ved sluttprodukt 100% av ubehandlet norsk konstruksjonslast vil material- eller energigjenvinnes. Bibliografi NS- ISO 14025:2006, Environmental labels and declarations - Type III environmental declarations - Principles and procedures PCR for preparing an environmental product declaration (EPD) for solid wood products, NPCR NS- EN 15804:2012, Bærekraftige byggverk - Miljødeklarasjoner - Grunnleggende produktkategoriregler for byggevarer Sørnes, K. (2012). Environmental Product Declaration (EPD) of two solid wood products: Sawn dried timber and crude wood, Assignment Report, Oslo, SINTEF Byggforsk. The ReCiPe method are made by RIVM, CML, PRé Consultants, Radboud Universiteit Nijmegen, CE Delft. Webpage: recipe.net Jungbluth, N., Cumulative Energy Demand, in Implementation of Life Cycle Impact Assessment Methods, Data v2.2 (2010), R. Hischier and B. Weidema, Editors. 2007, ecoinvent centre: St. Gallen. p Ecoinvent Centre is a competence Centre of ETH Zürich, EPF Lausanne, PSI, Empa, ART. Webpage: NEPD084N rev1 Høvellast 5 / 5

Like dokumenter

NEPD nr.: 082N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4

Environmental Product Declaration ISO 14025 NEPD nr.: 082N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 NORSK SKURLAST Godkjent: 30.10.2012 Gyldig til: 30.10.2017 Verifikasjonsleder: Verifikasjon av data