Folkehelsearbeid og internasjonalt samarbeid, to sider av samme sak? May-Brith Ohman Nielsen Bergen mai 2012 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 1
4
Problematisering av tema: Nasjonal?? Inter?? Samarbeid?? Folkehelse?? 5
Fokus her: Kampen mot de store og dødelige epidemiene. Smittevern. Hygienetiltak Organisering
Det norske helsevesenets historie. På temaet folkehelsearbeid var dette arbeidet ikke kommet langt. Årsaker: Mindre utforsket enn arbeidet i sentrale institusjoner Hadde andre pådrivere og tradisjoner enn dem en har vært oppmerksom på. Langt vanskeligere kildesituasjon, «desentralisert» og mindre «nasjonalisert». 7
Sentralisert og hovedstadsfokusert perspektiv. Overså pådrivere og tradisjoner. Særlig dem som sto i opposisjon til det ledende medisinske regimet. Ingen nærgående omfattende forskning på Sunnhetsloven 1860, bakgrunn og funksjon. Dette skaper feilfortolkninger Latt sine fortolkninger av elitens faglige motstandere preges av elitens egent begrepsapparat, perspektiver og karakteristikker. Det skaper misforståelser. 8
9
10
11
Den eldste karantenen Hva slags «folkehelseforestillinger» bygget den på? Holde avstand til «de andre», de fremmede syke og smittefarlige. Stenge dem ute. 12
«Internasjonalt» som grensekryssende samhandling for felles mål eller interesser som å passe sine egne grenser, havner mot trusler utenfra for å verne egne økonomiske og politiske interesser Se etter mål og middel i arbeidet med å bekjempe epidemiene. 13
14
Danmark, Norge, Slesvig og Holstein 1730-årene: Quarrantaine- og Sundhedscommitioner i alle Søesteder. Et karantenevesen som bygget på internasjonale erfaringer og praksiser Merkantilisme, enevelde og folkevekst 15
Den moderne karantenen fra omkring 1800
Maritim medisin Pioner: James Lind
Militær medisin John Pringle
Den «moderne karantenen» Et system av inter-statlig informasjonsutveksling og av felles standarder, praksiser, begreper og forestillinger. Understøttet av et effektivt og uformelt informasjonssystem i den maritime verden. Var erfarings- og casebasert. 21
Karantenehavnen og sykdommen utenfra var synlig for folk, mange hadde selv vært til sjøs eller fått syke sjøfolk hjem.
24
Den moderne medisinen: Klinikkens gjennombrudd 1820- årene. Medisinens nye forståelser av faglighet og egen vitenskapelighet. Vendingen mot klinikkene og naturvitenskapen. 27
I Badeanstalten på Odderøen er det tatt 1184 karbad og 599 kummebad. 1840
Demokratienes fremvekst Lovgivende forsamlinger, folkevalgte (N: 1814) Lokale selvstyrer (N: 1839) 29
Nasjonsbyggingen: Nasjonenes interesser i økonomi, handel og politikk. Folkeveksten er stor (for stor?) 30
1830-1885: Liberalismens tid Karantenen blir forstått som handelshinder og som Umenneskelig Uvitenskapelig Udemokratisk Mange land bygger ned karantenen. Europa opplever store og gjentatte koleraepidemier. 33
Miasmeteorier bakgrunn: En hadde ikke oppdaget bakterier og virus enda og visste derfor ikke hvordan sykdom oppsto og ble overført. En så at mange sykdommer fulgte årstidene. Fra den store kolera-pandemien i 1831-33 hadde en mange eksempler på at byer og steder i Europa som var avsperret med karantene eller tropper likevel ble rammet. Den nye moderne legevitenskapen ville ikke akseptere smitteteorier som ikke var vitenskapelig bevist. Statene og regjeringene var demokratiske og mente avsperringer var umoderne og enevelde-metoder. Statene, regjeringene og det nye borgerskapet var liberalistisk og imot alt som hindret frihandel og raske kommunikasjoner.
Miasmeteorier: Sykdommer og særlig epidemier oppsto spontant; plutselig uten noen tydelig kilde og ikke ved smitte fra andre mennesker. Epidemier skyldes særskilte omstendigheter i luften, miasmer, som oppsto under særlige metereologiske, terrestriske eller atmosfæriske og astronomiske forhold. Derfor registrerte de medisinske forskerne og distriktslegene mye forskjellig: temperatur, vindens styrke og retning, barometerstanden, jordskjelv, stank, fuktig luft fra sumper og stillestående vann, planetkonstellasjoner, elektriske spenninger og kometer. Folk ble redde.
Koleraen; kamp om kunnskapen og metodene: Regjeringen, den sentrale kolerakommisjonen og den medisinske ekspertisen på Universitetet i Christiania. Synspunkt: Kolera smitter ikke mellom mennesker. Karantene nyttet ikke, er brutalt og gammeldags. mot Sunnhetskommisjonen, karantenekommisjonen og legene og folk i Christiansand. Synspunkt: Kolera er smittsomt. Karantene kan bidra til å holde koleraen borte. De syke må isoleres.
Hygienebevegelsen Alternativt grep på epidemibekjempelse? Viktig: I Norge er smitteteoretikerne også de sterkeste pådriverne for hygienetiltak. Og det er disse som er de egentlige pådriverne for «Sunnhetsloven 1860». Legger myndigheten hos kommunene. Desentraliseringens styrker og svakheter. 37
38
40
Christiansand og Amtet forbereder seg på at koleraen kan bryte ut når det er store epidemier i Europa: *1831 *1848 vestlandsepidemien *1853 *1866 *1873/74
Sommeren 1854: Øyesykdom i Vestergabet
I 1856 har saaledes Christiansand, som vel enhver anden Bye i Landet, maatet betale en ikke ringe Tribut af Menneskeliv vistnok en Statuta som ikke direkte udredes af Lege- eller Fattigkassen for den fuldkomne og totale mangel paa et organiseret Sundhedspoliti og fornødent Hensyn til de Lærdomme og Grundsætninge som den nyere Sygelæren har opstillet, og som i saa godt som alle siviliserede Lande her fundet et tidssvarlig Udtryk i lovgivningens Bestemmelser om Sygehusvæsenet, den offentlige Renlighed etc. etc. [1] [1] MLM 1856: Kompannikirurg Lochmann, Christiansand. 46
Loven av 1860 heter: Lov om sunnhetskommisjoner og foranstaltninger mot smittsomme og epidemiske sykdommer. Desentralisering, styrker og svakheter 47
De internasjonale sanitærkonferansene Paris 1851. Constantinopel 1866 Imperialisme, Wienkongress, Sueskanalen. 1895: Ny enighet om visse internasjonale standarder. 48
Annen lovgivning i Norge Lepralovene 1856, 1874 Tuberkuloseloven 1900 Vanskelig å få på plass lovgivning om smittevern mot epidemiske sykdommer i omløp inne i landet og mellom land. Norge avventer de internasjonale reglene. Interessemotsetninger med unionspartneren. 49
53
54