GEO-1001 Innføring i geologi G. D. Corner/IG/UiTø/2006 Øvelse 11. Kyst og hav Materiale - Stereopar W42N, W43N - Lommestereoskop - Vedlagte figurer - Atlas of Landforms som støttelesning Oppgaver 1. Bølgebrytning og bølgerefraksjon, Oceanside, California (Fig. 1) Figur 1 viser brytende bølger og brenningssonen langs en del av sandstranden ved Oceanside, California. Legg merk til at det finnes to sett med bølger med ulik bølgelengde og retning. a) Tegn en strek langs toppen av de dominerende bølgene (både de brytende og ubrutte). NB. En viss uregelmessighet i bølgestørrelse finnes. b) Tegn inn strek som vise den generelle bølgetopporienteringen på de underordnete bølgene som kommer inn på skrå av hovedbølgene (4-5 strek holder). c) Tegn inn piler for begge bølgefelt som viser bølgebevegelsesretningen: i) i dypt vann ii) i grunt vann. d) Tegn en noenlunde jevn linje langs det ytterste punktet der bølgene begynner å bryte parallelt med stranden (bølgebrytningspunktet). e) Som en tommefingerregel bryter bølger når bølgehøyden er like stor som vanndybden. Hvor dypt er vannet langs din inntegnede bølgebrytningslinjen hvis bølgene er 1 m høye? 2. Bølgeprosesser og kystformer, Point Reyes, California (Fig. 2 og 3) Figur 2 og 3 viser et innholdsrikt kystlandskap, med ulike erosjons- og avsetningsformer. Kompleksiteten skyldes blant annet ulik eksponering mot vind og bølger, samt bergarter av ulik hardhet. Studér figur 2 stereoskopisk, sammen med figur 3, og svar på følgende spørsmål. a) Tegn inn på figur 2 piler som viser den dominerende vindretningen langs den nordvestvendte kysten (Point Reyes beach). Begrunn svaret (ut fra retningen på de parabolske dynene). b) Merk av på figur 2 posisjonen på en eller flere staur (sea stacks). (Jfr. Fig. 2 og 3). c) Sett kryss i tabell 1for vise hva du mener best beskriver graden av bølgeerosjon langs de tre kyststrekningene i figur 2. Tabell 1. Kyststrekning i Fig. 2: En del erosjon Mye erosjon, en del avsetning Dominerende erosjon, ubetydelig avsetning. NV-vendt kyst S-vendt kyst SØ-vendt kyst 1
d) Merk av langs den NV-vendte kystrekningen i figur 2, steder der spor etter bølgeerosjon er mest tydelig. e) Landskapet ved stedene merket A og B nordvest for Drakes Bay i figur 2 viser trekk som er typiske for fluvial erosjon (f.eks. V-daler), men de er i forskjellige grad omformet ved haverosjon. Si hvilken av områdene A og B er: i) lite endret av haverosjon ii) mye endret av haverosjon. f) Klassifisér kysten i området som enten hevningkyst eller drukningskyst? Begrunn svaret. g) Merk av på figur 3 utstrekningen på spit -avsetningene på begge side av Drakes Estero. h) Angi på figur 3 den antatte retningen på longshore drift langs følgende strender: i) Reyes Beach. ii) Drakes Bay øst for Drakes Estero. iii) Drakes Bay vest for Drakes Estero. Begrunn svaret i hvert tilfelle. i) Basert på ditt svar til oppgave a) og h) merk av med pil på figur 3 de to hovedretningene for innkommende bølger (før bølgerefraksjon) ved: i) Reyes Beach (NV-vendt kyst) ii) Drakes Bay (S-vendt kyst). 3. Bølgeerosjon ved strandflaten (Stereopar W 43 N og Fig. 4) Torghatten i Nordland er en bergknaus som stikker opp av strandflaten. Strandflaten er en ganske eiendomelig, internasjonalt kjent, hovedsakelig norsk landskapsform som består av en brem langs kysten av lave øyer og skjær. I prinsipp ligner den på en marin abrasjonsterrasse (wave-cut rock platform) men den er mer uregelmessig og har en mer komplisert opprinnelsen. Fridtjof Nansen, og mange etter han, mente at den mest sannsynnlig ble dannet ved havflaten i kvartærtiden, ved en kombinasjon av frostsprengning, bølgeerosjon og breerosjon. Hele sannheten er ennå ikke kjent! Studér bildene stereoskopisk og svar på følgende spørmal: a) Merk av på figur 4 hvor høyt havet kan ha stått tidligere. Som kriterier for din tolkning kan du bruke følgende momenter: i) hulen i Torghatten er dannet ved haverosjon, ii) knekkpunktet i terrenget rundt Torghatten er et resultat av langvarig haverosjon, iii) de noe jevne, avrundede former på bergoverflaten nedenfor Torghatten skyldes havabrasjon. b) Vil du klassifisere denne kysten som en hevningskyst eller en drukningskyst? 4. Kystnæring ved Nordkapp (Stereopar W 42 N) Nordkapp-platået på Magerøy skyldes landhevning i tertiær (for kanskje 20 millioner år siden). En kombinasjon av haverosjon og breerosjon har skapt de bratte kystnæringene. Studér bildene stereoskopisk og svar på følgende spørsmål: a) Finner du bevis for at forvitring og massebevegelse har bidratt til utvikling av de bratte kystnæringene? b) Er kystklippene lite eller mye preget av sprekkmønsteret i berggrunnen? c) Finnes det en bølgedannet abrasjonsterrasse (wave-cut platform) ved foten av kystnæringene eller stuper de rett ned i havet? NB. Abrasjonsterrasser utvikles dårlig der vannet slå direkte på bratte skrent uten løse partikler som skuremiddel. 2
5. Formelementer på havbunnen, Atlanterhavet (Fig. 5) Figur 5 viser et skjematisk bilde av havets bunnmorfologi i et oseanbasseng dannet hovedsakelig ved havbunnsspredning. Figuren ble laget før de moderne tredimensionale digitale kartleggingsmetodene ble utviklet, men den viser effektivt formene på havbunnen (dog med sterk vertikal målestokksoverdrivelse). a) Tegn inn en linje som går omtrent langs toppen på den midt-atlantiske ryggen. a) Merk av eksempler på: i) kontinental hylle (shelf) ii) kontinental skråning (slope) iii) kontinental stigning (rise) iv) dyphavs- (turbiditt-) vifte v) dyphavesslette vi) dyphavsgrøft (deep sea trench) vii) seamount (med spiss topp) viii) guyot (med flatt topp) 6. Sedimenter (tykkelse og lagningsmønster) i oseanbassenget (Fig 6) Figur 6A, B og C viser seismiske profiler fra ulike deler av havet. a) Tegn inn grensen mellom oseanskorpe og sedimentdekket på figurene der denne grensen er synlig. b) Hva sier sedimentmektigheten om den relative alderen på oseanskorpen under sedimentene? c) Rangér figurene (A, B, C) etter hvilken som viser den eldste delen av oseanbassenget og hvilken som viser den yngste delen? d) Hvilken av figurene viser: i) den midt-oseaniske ryggen ii) dyphavssletta iii) kontinentalsokkelen (shelf and slope) 3
Fig.1. Vertikalt flybilde som viser bølger langs kysten ved Oceanside, California (Curran et al. 1974, Atlas of Landforms). Fig. 2. Point Reyes, California. (Curran et al 1974, Atlas of Landforms). 4
Fig. 3. Point Reyes, California. M=1:62.500. (Curran et al. 1974, Atlas of Landforms). Fig. 4. Torghatten (StereoparW 42 N). 5
Fig. 5. Skjematisk illustrasjon av formelementer i Atlanterhavet. (Hamblin & Howard 1975). 6
A B C Fig. 6. Seismiske refleksjonsprofiler (A, B, C) ulike steder i havet. Fast fjell (oseanisk skorpe) vises tydelig i de to nedre figurene. Den øverste figuren viser kun lagdelte sedimenter og sedimentære bergarter;her ligge skorpen ( grunnfjellet ) dypere enn penetrasjonsdybden til de seismiske bølgene som er brukt i datainnsamlingen. (Hamblin & Howard 1975). 7