Geologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst
|
|
- Egil Borgen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Geologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst Tore Høy 12. juni 2013 Foto fra Persfjorden
2 Barentshavet sørøst Omriss av områdene som åpnes for petroleumsvirksomhet
3 Seismisk innsamling i 2011 og 2012 i Barentshavet sørøst 2011, NPD-BA-11; km 2012, NPD1201; km Brønnposisjoner U = grunne stratigrafiske boringer
4 Bjarmelandsplattformen Fedynskyhøgda Finnmarksplattformen Tidskart bunn kritt med hovedstrukturelementene 4
5 5 Regional seismisk linje i Barentshavet sørøst. Merk stor forkastningsvirksomhet i karbon med utvikling av horster og grabener. Merk salt i karbon/perm under alle unge høyder (inversjon).
6 Prograderende sekvenser Regional seismisk linje i Barentshavet sørøst som er flatet på topp perm karbonater. Merk prograderende delta sekvenser i undre trias. 6
7 Indus Intra indus Klinoformer Topp perm kalksteiner Delta utbygging i Barentshavet på overgangen mellom perm og trias. Seksjonen er flatet på en antatt karbonat reflektor i øvre perm 7
8 Progradering av triassiske sekvenser i nordlige Barentshav. Linja er flatet på topp Anis sekvensgrense N S Karn sekvenser Topp ladin Topp perm Indus Anis
9 Reconstruction of the Carnian Delta in the Barents Sea (from Riis et al 2008)
10 SV T perm Indus Ladin B kritt Basement U karbon Fluvial NØ Marin Fluvial Marin Marin Vinkeldiskordans Fluvial karakter Seismisk linje som ligger inn mot norskekysten. Bergartene som ligger under vinkeldiskordansen kan være senprekambriske sedimenter. Karakteren på seismikken veksler mellom fluvial karakter og marin/grunnmarin karakter.
11 S Bunn kritt N Topp perm Randsynklinal Saltdiapir Rand synklinal Seismisk linje gjennom Nordkappbassenget som viser utvikling av saltdiapirer og randsynklinaler i trias
12 N S Bunn kritt Forkastning Saltstrukturer i Nordkappbassenget med positivt relieff på havbunnen. Dette skyldes sannsynligvis en hard hatt av karbonater fra perm. Merk stor forkastning som går fra karbon til kvartær
13 Ca 800m Havbunnstopografi med pløyemerker fra isfjell og utgående hard bergart (karbonater?) med lagning (ca. 30m høy) i Nordkappbassenget.
14 Stor struktur i nordlige del av Barentshavet sørøst. Merk perm salt i kjernen og brekksjering lateralt til saltforekomsten. V Bunn kritt Ø Ladin Indus Perm karbonatreflektor Salt Brekksjering
15 V Ø Bunn kritt Ladin (Kobbe) «Brightspot» Forkastninger Indus Forstørret utsnitt av foregående linje som viser «brightspot» i Realgrunnen og forkastninger som relateres til bevegelse i kritt eller yngre
16 V Ø Forkastninger Gasslekkasje Bunn kritt «Brightspot» Utsnitt av den store strukturen i Barenthavet nordøst som viser «brightspot» i Realgrunnen, forkastninger som går opp til kvartær og gasslekkasje langs forkastningene i krittsedimentene.
17 V Ø Brightspot Amplitudeanomali i jura. Skyldes antagelig gass
18 Bunn kritt Indus Stor struktur sør for Tiddlybankbassenget med elvekanaler i trias
19 NØ Bunn kritt Ladin Fedynskyhøgda SV Indus Intra indus Topp perm Undre karbon Grunnfjell Graben Salt Grunnfjell Klinoformer Seismisk linje gjennom norsk del av Fedynskyhøgda som viser grabendannelse i karbon/perm under høgda, og antatt grunnfjell på begge sider. Merk tynning av øvre trias og jura mot toppen av strukturen.
20 V Ø Bunn kritt Indus Saltpute Topp perm Stor saltstruktur NØ i Nordkappbassenget
21 Saltkollaps som påvirker struktureringen helt opp på Indus nivå N Indus S T perm Gipsdalen Salt
22 Persfjord Roberts, D (2011) Age of the Hamningberg dolerite dyke, Varanger Peninsula, Finnmark: Devonian rather than Vendian a revised interpretation
23 MODELLING: outline of the three sections T1 T2 T1 T2 Bjarmeland Platform Nordkapp Basin Finnmark Platform Persfjord Gravity Magnetic
24 Persfjorden Varangerhalvøya Røde og grønne skifre som veksler med tynne sandsteiner. Bergartene forsetter ut på sokkelen og danner et karakteristisk stripete mønster på de magnetiske flymålingene.
25 N S Indus Topp perm Undre karbon Bunn karbon Reflektorer i Barentshavgruppen Lagrekke som ligger diskordant under bunn karbon nær Varangerhalvøya. Dette er samme lagrekken som fanges opp av de magnetiske kartene og som går på land på Varangerhalvøya.
26 Salt/anhydrittavsetninger i karbon /perm på Finnmarksplattformen. Lavvinklede klinoformer i undre kritt med østlig kilde? NV Bunn kritt SØ Klinoformer Indus Topp perm Salt/anhydritt
27 Bunn kritt Utsnitt av klinoformer i undre kritt. Merk intens forkastningsvirksomhet i undre kritt som skjærer ned i jurasedimentene.
28 S N Klinoformer Spikulitt rev Permiske rev (spikulitter)
29 Omtrentlig utbredelse av salt og anhydrittavleiringer fra karbon/perm i Barentshavet sørøst Nordkappbassenget har en nordøstlig akse mens Tiddlybankbassenget og grabenen under Fedynskyhøgda har en sørøstlig akse
30 Kildebergarter for olje: Øvre jura : Ikke moden Mellomtrias : Mangler? Undre trias : potensiell Karbon/perm : potensiell Oljekildebergart er indirekte påvist med funn i Nordkappbassenget (brønn 7228/7-1 A og Finnmarksplattformen (brønn 7128/4-1) Kildebergarter for gass: Kullhorisonter i trias og karbon Mørk skifer i undre trias og karbon/perm
31 Barentshavet norsk og russisk del Norvarg Ludlowskoye Kildingskoye Murmanskoye Sterk dominans av gassfunn i nærliggende områder
32 Hav, navn Ca. 3km Havbunnstopografi i Barentshavet sørøst som viser pløyespor fra isfjell og store mengder «pockmarks» i finkornete sedimenter fra kvartær.
33 Ressursberegninger for Barentshavet SØ P95 Mill. Sm3 o.e. Mean Mill. Sm3 o.e. P05 Mill. Sm3 o.e. Gass 250 Olje 50 Totalt
34 SV NØ Bunn kritt Ladin Anis Indus Topp perm Gipsdalen Saltdom med overheng i Tiddlybankbassenget. Gjentatt saltbevegelse i anis, øvre trias/jura og sannsynligvis i paleogen/neogen
35 Takk for oppmerksomheten
Kartlegging og ressursberegning, Barentshavet sørøst
Kartlegging og ressursberegning, Barentshavet sørøst Vedlegg til melding til Stortinget om åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Introduksjon... 7 Metode
DetaljerLETEMODELLER. Figur 27: Illustrasjon over sammenheng mellom basseng, letemodeller, prospekt og funn.
LETEMODELLER Estimeringer av mulige petroelumsressurser i et område bygger på en god forståelse av den regionale geologien. Innenfor et område uten tidligere letevirksomhet vil det være særlig stor usikkerhet
DetaljerKvitøya. Kong Karl-plattformen. Storbank høgda. Olgabassenget. Sentralbankhøgda. Bjarmelandsplattformen. Haapetdomen.
STRUKTURELL OG STRATIGRAFISK OVERSIKT I BARENTSHAVET NORD Barentshavet er inndelt i geologiske bassenger, plattformer og høyder, samlet kalt strukturelementer (figur 6). Regionen har en mer eller mindre
DetaljerScenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst
Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet
DetaljerRisikoseminaret Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Oljedirektoratet
Risikoseminaret 24.01.18 Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet Oljedirektoratet Bente Jarandsen, Stig-Morten Knutsen, Fridtjof Riis, Tom Andersen Petroleumsgeologi, hvilke faktorer er mest relevante
DetaljerNotat. Premisser og råd P-Barentshav. Muligheter for injeksjon av slam/kaks i området Lofoten-Barentshavet. Innspill til ULB
Notat Premisser og råd P-Barentshav Muligheter for injeksjon av slam/kaks i området Lofoten-Barentshavet Innspill til ULB I det pågående utredningsarbeidet av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet
DetaljerRessurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja
Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland V, VI, VII og Troms II) Novemberkonferansen Narvik 2014 Stig-Morten Knutsen Oljedirektoratet Harstad 18. Mai 2010 Petroleumsressursene i havområdene
DetaljerGEOLOGISK VURDERING AV PETROLEUMSRESSURSENE I ØSTLIGE DELER AV BARENTSHAVET NORD 2017 NORD
GEOLOGISK VURDERING AV PETROLEUMSRESSURSENE I ØSTLIGE DELER AV BARENTSHAVET NORD 2017 NORD GEOLOGISK VURDERING AV PETROLEUMSRESSURSENE I ØSTLIGE DELER AV BARENTSHAVET NORD 2017 NORD INNHOLD Forord 3 Innledning
DetaljerInnhenting av seismikkdata i Barentshavet sørøst & evaluering av området
Innhenting av seismikkdata i Barentshavet sørøst & evaluering av området Lars Jensen, oljedirektoratet TEKNA seminar Olje og gassproduksjon i kaldt klima 6.-7. jan. 2015 Trondheim Innhenting av seismikkdata
DetaljerLetevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting
Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting 5 Avgrensning antall brønner 3 Undersøkelse 197 1975 19 195 199 1995 Figur.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklassifisering.
DetaljerAktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet
Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og
DetaljerHvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?
Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Jan Helgesen Fisk og Seismikk, 5-6 april 2017 Dette skal jeg snakke om Hvorfor trenger vi seismikk? Effektive innsamlinger store versus små Kort innføring
Detaljer9 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting. Nordsjøen. Norskehavet. Barentshavet
9 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Nye funn Fremtidig leting Nordsjøen Norskehavet Barentshavet 60 50 Undersøkelse Avgrensning Antall brønner 40 30 20 10 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84
DetaljerStatus geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen
Status geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen Nils Rune Sandstå, Harald Brekke, Morten Sand, Christian Magnus, Steinulf Smith-Meyer og Robert Williams 12. juni 2013 Tema Introduksjon Data innenfor Jan
DetaljerGeologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1
Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke
DetaljerFigur 2.1. Omtrentlig omfang av seismisk datainnsamling i hvert av de evaluerte områdene.
2 DATABASE, DATAINNSAMLING OG -PROSESSERING 2.1 Datainnsamling før 2007 Seismikk Som et ledd i den generelle kartleggingen av norsk sokkel har myndighetene helt siden1969 samlet inn seismikk innen områdene
DetaljerLeteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn
9 Letevirksomhet 6 5 Avgrensning Undersøkelse 4 Wells 3 2 66 68 7 72 74 76 78 8 82 84 Figur 13.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklasssifisering 86 88 9 92 94 96 98 2 9 Siktemålet med letevirksomheten
Detaljer4.1 4 OMRÅDEKARTLEGGING
4 OMRÅDEKARTLEGGING I kapittel 3 oppsummeres den regionale geologien og petroleumsgeologien i områdene rundt Lofoten-Vesterålen. De ulike problemstillingene ved kartlegging og prospektdefinering i delområdene
DetaljerProspekter og letemodeller
Prspekter g letemdeller Fr at petrleum skal kunne dannes g ppbevares innenfr et mråde, er det flere gelgiske faktrer sm må pptre samtidig. Disse er at: 1) det finnes en reservarbergart hvr petrleum kan
Detaljer13 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting
13 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Nye funn Fremtidig leting Antall brønner 60 50 40 30 20 Avgrensning Undersøkelse 10 1966 1971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 Figur 13.1 Letebrønner avsluttet
DetaljerScenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen
Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle
Detaljer6 TOTALRESSURSER BEREGNET FRA LETEMODELLANALYSE
6 TOTALRESSURSER BEREGNET FRA LETEMODELLANALYSE En letemodellanalyse er en ressursberegningsmetode som er basert på geologiske modeller; letemodeller. Letemodellene er definert innenfor et avgrenset geografisk
DetaljerOppdrag: MALMUNDERSØKELSER. GM Rapport nr. 276/B. 9. juni juli Leder: Finn J Skjerlie, geolog. INNHOLD:
Oppdrag: STATENS MALMUNDERSØKELSER. GM Rapport nr. 276/B. Malmgeologiske GÆSSEMARAS undersøke1ser /KAUTOKEINO. 9. juni - 18. juli 1960. Leder: Finn J Skjerlie, geolog. INNHOLD: S. 2 Innledning 2 Blokkundersøkelser
DetaljerLetevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting
13 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting Siktemålet med letevirksomheten er å påvise nye, lønnsomme petroleumsressurser, samt bidra til et stabilt og jevnt aktivitetsnivå.
DetaljerMed ny seismikk og friske øyne
Med ny seismikk 36 GEO Mai 2014 og friske øyne GEO Mai 2014 37 Det seismiske programmet UtStord 3D (5080 km 2 ) dekker østlige del av Utsirahøgda og strekker seg videre inn i Stordabassenget. Nærliggende
DetaljerGeologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard
Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard Innspill til Forvaltningsplan for Øst Svalbard Winfried Dallmann, Synnøve Elvevold og Dierk Blomeier, Norsk Polarinstitutt November 2010 Sårbarhet og verneverdier
DetaljerTildeling i forhåndsdefinerte områder 2005
Endeavour O-50 % Petro-Canada A-30 % Mærsk A-40 % Wintershall A-20 % DNO O-50 % Pertra A-50 % DONG O-50 % Paladin A-50 % Statoil O-70 % RWE-Dea A-30 % Lundin O-70 % Premier A-30 % Statoil O-50 % DONG A-20
DetaljerGEUS. Leter kun ett GEUS
Leter kun ett Andre steder i verden leter oljeselskapene etter "elefanter". Men de trives visst ikke i kaldt klima. I havområdene utenfor Vest-Grønland (på breddegrader tilsvarende Kristiansund til Bodø
DetaljerOffshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge
Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:
DetaljerGEO-3900 MASTERGRADSOPPGAVE I GEOLOGI
GEO-3900 MASTERGRADSOPPGAVE I GEOLOGI Fluidmigrasjon og akkumulasjon på Loppahøyden i sørvestlige deler av Barentshavet Petter Dahl Mai, 2011 FAKULTET FOR VITENSKAP OG TEKNOLOGI Institutt for Geologi Universitetet
DetaljerIce ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU
Ice ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU Petromaks programseminar StatoilHydro, Rotvoll 29.04.2009 Hva vi gjør: Modellerer isostatisk
DetaljerAktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:
Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst
DetaljerKAPITTEL 2. Uoppdagede ressurser PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011
PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 11 15 Innledning En av ODs viktige oppgaver er å lage estimat over de uoppdagede ressursene på norsk sokkel. God forvaltning av petroleumsressursene
Detaljerolje- og gassfelt i norge kulturminneplan
olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 92 er et oljefelt i den sørøstlige delen av norsk sokkel i Nordsjøen på 77-93 meters havdyp. Det er det første oljefeltet på norsk sokkel som blir bygd ut på ny
DetaljerGeofaglig vurdering av petroleumsressursene
Geofaglig vurdering av petroleumsressursene i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja INNHOLD Sammendrag 1 Innledning... 3 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie... 3 2 Database, datainnsamling
DetaljerSokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010
Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010
DetaljerPetroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja
Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Utforskingshistorikk og konsesjonspolitikk... 6 Geologiske hovedtrekk... 8 Datagrunnlag...
DetaljerAKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE
PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030
DetaljerODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 30/6-5 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43639
Generell informasjon navn OSEBERG ØST Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 30/6-5 Funnår 1981 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Mongstad NPDID for felt 43639 Bilde
DetaljerSentrale Spitsbergen: Avsetningsmiljø midtre karbon perm tidligste trias. Hans Arne Nakrem, Geologisk museum, Universitetet i Oslo (august 2002)
Sentrale Spitsbergen: Avsetningsmiljø midtre karbon perm tidligste trias. Hans Arne Nakrem, Geologisk museum, Universitetet i Oslo (august 2002) Etter et større brudd i avsetningen mot slutten av devon,
DetaljerKartlegging og ressursberegning, Jan Mayen
Kartlegging og ressursberegning, Jan Mayen Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Introduksjon... 5 Metode for beregning av mulige petroleumsressurser i Jan Mayen-området... 7 Oljedirektoratets datainnsamling
DetaljerSokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008
Sokkelåret 2007 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008 Leteåret 2007 Det er påbegynt 32 letebrønner: 20 undersøkelsesbrønner og 12 avgrensningsbrønner. 33 letebrønner er avsluttet.
DetaljerHydro vil videreutvikle norsk sokkel
Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring
DetaljerL-C. Røsberg. Hvordan dannes olje og gass?
L-C. Røsberg Hvordan dannes olje og gass? Institutt for geofag Universitetet i Oslo Våren 2004 1 Forord Denne rapporten er skrevet med den hensikt og gi leseren en god og lettfattelig innføring i hvordan
DetaljerMAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser
MAREANO Biologisk mangfold og bioressurser Hvorfor MAREANO Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å beskytte arter og deres leveområder. MAREANO er del av et Nasjonalt program for kartlegging
DetaljerRessursgrunnlaget i nordområdene
Ressursgrunnlaget i nordområdene Jan Inge Faleide Institutt for geofag, Universitetet i Oslo PETROMAKS statuskonferanse 24. oktober 2012 Petroleum-related regional studies of the Barents Sea (PETROBAR)
DetaljerSedimentære facies av nedre/midtre jura Realgrunnenundergruppe
Sedimentære facies av nedre/midtre jura Realgrunnenundergruppe og øvre trias De Geerdalenformasjonen Masteroppgave i petroleumsgeologi Av Marthe Flataker Gundersen* 01.10.2012 *Institutt for Geovitenskap,
DetaljerKVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså
KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU
DetaljerMeld. St. 36. ( ) Melding til Stortinget. Nye muligheter for Nord-Norge åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet
Meld. St. 36 (2012 2013) Melding til Stortinget Nye muligheter for Nord-Norge åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet Meld. St. 36 (2012 2013) Melding til Stortinget Nye muligheter for Nord-Norge
DetaljerMultiklientkontrakter
Multiklientkontrakter Multiklientkontrakter (Bilde fra ODs hjemmeside) Stig Gunleiksrud, Petroleum Geo Services ASA og Anna Serina Natvik, Total E&P Norge AS 11. desember 2013 Hva er en multiklientkontrakt?
DetaljerGassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi
Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Petroleumsnæringen er Norges største industri Dagens aktivitetsnivå: 76 felt i produksjon - over 40% av
DetaljerUndersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø
Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for
DetaljerDelutredning 9-c: Økonomisk analyse
23.05.2003 Scenarier for helårig petroleumsaktivitet i området Lofoten og Barentshavet i 2005-2020 Delutredning 9-c: Økonomisk analyse 1 Bakgrunn Utgangspunktet for delutredningen er scenariene for helårig
DetaljerRAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.095 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Leka kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø
DetaljerNordområdene perspektiver og utfordringer
Nordområdene perspektiver og utfordringer Finn Roar Aamodt, Statoil Presentasjon for Fellesforbundet avd. 5. i Bergen 16.2.2011 Petroleumsnæringen - stor samfunnsmessig betydning Sysselsetting Industri
DetaljerRAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.077 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Skien kommune Forfatter: Klempe H., Ragnhildstveit
Detaljerhttp://www.offshore.no/nyheter/print.aspx?id=34207 Olje og gass verdt opptil 2500 milliarder kroner. Alt om leteåret 2011 her!
ntitled 1 av 5 02.01.2012 11:30 Vi fant, vi fant Olje og gass verdt opptil 2500 milliarder kroner. Alt om leteåret 2011 her! 2011 er et år for historiebøkene når det kommer til leting på norsk sokkel.
DetaljerNGU Rapport Grunnvann i Bamble kommune
NGU Rapport 91.080 Grunnvann i Bamble kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.080 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerKommune: Vang. Prosjektnr.:
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.037 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Vang kommune Forfatter: Rohr-Torp E. Fylke:
DetaljerSøknad om tillatelse til injeksjon og utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer fra FPSO Goliat i driftsfasen
TABLE OF CONTENTS 1. INNLEDNING... 3 2. FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 3 3. FORETAKET... 4 3.1 Feltbeskrivelse... 5 3.1.1 Lisensforhold og beliggenhet... 5 3.1.2 Utbyggingløsning og produksjonsperiode...
Detaljer22. KONSESJONSRUNDE VEILEDER TIL SØKNAD OM UTVINNINGSTILLATELSE
22. KONSESJONSRUNDE VEILEDER TIL SØKNAD OM UTVINNINGSTILLATELSE GENERELL INFORMASJON OM SØKNAD Søknadsinnlevering Ett eksemplar av søknaden sendes/leveres til Olje- og energidepartementet (OED) og to identiske
DetaljerRadonfare i Oslo-regionen
Radonfare i Oslo-regionen Anne Liv Rudjord, Statens strålevern Geologi i miljø og arealplanlegging Oslo 4.juni 2009 Innhold Radon: kilder, måling, helserisko, tiltak Radon i inneluft - kartlegginger Radon
DetaljerLene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet
Hva observeres og dokumenteres søppel gjør det noe at det ligger søppel på bunnen? Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet SØPPEL et stort internasjonalt problem 5-10 millioner tonn hvert år Søppel
DetaljerEt framtidsblikk fra en oljepensjonist.
Et framtidsblikk fra en oljepensjonist. Skøyen Rotary 28. mars 2012 Johan Hancke, Cando Consulting AS Kort om olje- og gassindustrien i Norge Hvor kommer oljen og gassen fra? Hvor er norsk oljeindustri
DetaljerOslo-områdets geologi. En kort oversikt som vedlegg til film (DVD) fra områdene rundt indre Oslofjord.
Oslo-områdets geologi. En kort oversikt som vedlegg til film (DVD) fra områdene rundt indre Oslofjord. Av Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo. Oslofeltet er spesielt interessant fordi vi her finner mange
DetaljerGrane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter
1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften
DetaljerMarine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU
Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst
DetaljerIndustriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010
Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6
DetaljerPetroleumsutvinning i nord. - hvor og hvordan?
Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning Symposium 26. 28. august 2013 Longyearbyen Utvinning av ressurser i Nordområdene Petroleumsutvinning i nord - hvor og hvordan? Johan Petter Barlindhaug Styreleder,
DetaljerForvaltningsplanen hvordan følges den opp?
Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental
Detaljer1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel.
1 INNLEDNING Bakgrunn for arbeidet Forvaltningsplanen Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (FLB) ble lagt fram for Stortinget i Stortingsmelding nr. 8
DetaljerØvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer
Øvelser GEO1010 Naturgeografi Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer NORGES BERGGRUNN I det følgende blir det gitt en kort forklaring til kartet "Berggrunn - Norge med havområder" (Sigmond 1992), og
DetaljerBjørneparken kjøpesenter, 2018/4072 Flå kommune
Bjørneparken kjøpesenter, 2018/4072 Flå kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2018 Saksnavn Bjørneparken kjøpesenter Vikberget gnr 24 bnr 94 og gnr 25 bnr 4 Flå kommune - detaljregulering
DetaljerMaringeologiske utfordringer
Maringeologiske utfordringer Reidulv Bøe NGU-dagen 7. og 8. februar 2011 Kan ikke velge hvor en malm skal finnes Avgang må deponeres i nærheten av der malmen finnes Boyd et al. (2010) EdelPix Fjordlandskap
DetaljerODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår NPDID for felt
Generell informasjon navn SNØHVIT Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår 1984 Hovedområde Barents sea Hovedforsyningsbase Hammerfest NPDID for felt 2053062 Bilde
Detaljer14 Fremtidige utbygginger
Fremtidige utbygginger Funn i planleggingsfase (hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt). 2/12-1 Freja...135 3/7-4
DetaljerOlje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226
Olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Olje- og gassvirksomhet i norske havområder 2) Miljøkonsekvenser av olje og gassutvinning 3) Utslipp til luft fra olje og gass 4) Utslipp til sjø fra olje og gass 4.1)
Detaljer14 Fremtidige utbygginger
Fremtidige utbygginger (Funn i planleggingsfase, hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt.) 2/12-1 Freja.................................................
Detaljer1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av
Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil
DetaljerKommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.038 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Sør-Odal kommune Forfatter: Rohr-Torp
DetaljerGrunnvann i Bærum kommune
Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
DetaljerShipping i arktiske farvann INSROP 2 Forslag til internasjonalt samarbeidsprosjekt
Shipping i arktiske farvann INSROP 2 Forslag til internasjonalt samarbeidsprosjekt Jan Magne Markussen, Daglig Leder www.ocean-futures.com Ocean Futures Uavhengig, tverrfaglig forskningsinstitutt Hav,
DetaljerØvelse 11. Kyst og hav
GEO-1001 Innføring i geologi G. D. Corner/IG/UiTø/2006 Øvelse 11. Kyst og hav Materiale - Stereopar W42N, W43N - Lommestereoskop - Vedlagte figurer - Atlas of Landforms som støttelesning Oppgaver 1. Bølgebrytning
DetaljerØkende behov for seismiske undersøkelser
Økende behov for seismiske undersøkelser Presentert av Dr Scient. Ole E. Næss, Statoil OLF seminar: Fisk og Seismikk Bodø 17.02.2005 2 Innhold: Økende behov for seismiske undersøkelser Innledning Generell
DetaljerHelhetlig forvaltning av hav og kystområder
Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan
Detaljernorges fylker kart 0DE1DB6DA741FD66F9919F3213FED217 Norges Fylker Kart 1 / 6
Norges Fylker Kart 1 / 6 2 / 6 3 / 6 Norges Fylker Kart Klarer du å klikke riktig? Finner du alle fylkene i Norge? Spill deg til kunnskap og sett kunnskapen på spill! Norges fylker Gruble.net Velkommen
DetaljerNaturminner i og ved Oslo Kommunes skoger i Lillomarka.
Naturminner i og ved Oslo Kommunes skoger i Lillomarka. Av Håvard Pedersen. Første versjon 26. januar 2012. Med naturminner menes her naturlige fjellhuler, jettegryter, spesielle lokale landskapsformasjoner
DetaljerKAPITTEL 3. Leting PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011
PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 11 27 Innledning De siste årene har leteaktiviteten på norsk sokkel vært høy. Økningen i leteaktiviteten er hovedsaklig et resultat
DetaljerG.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart
G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.
DetaljerODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6507/7-2 Funnår NPDID for felt
Generell informasjon navn HEIDRUN Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 6507/7-2 Funnår 1985 Hovedområde Norwegian sea Hovedforsyningsbase Kristiansund NPDID for felt 43771
DetaljerUtvinning av ressurser i Nordområdene
Utvinning av ressurser i Nordområdene Møteleder og innledning: Professor Snorre Olaussen/ UNIS - Johan Petter Barlindhaug/ North Energy: «Petroleumsutvinning nord hvor og hvordan?» - Ole Arve Misund/ UNIS:
DetaljerODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 25/11-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43562
Generell informasjon navn BALDER Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 25/11-1 Funnår 1967 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Dusavik NPDID for felt 43562 Bilde Funn
Detaljer21. KONSESJONSRUNDE VEILEDER TIL SØKNAD OM UTVINNINGSTILLATELSE
21. KONSESJONSRUNDE VEILEDER TIL SØKNAD OM UTVINNINGSTILLATELSE GENERELL INFORMASJON OM SØKNAD Søknadsinnlevering Ett eksemplar av søknaden sendes/leveres til Olje- og energidepartementet (OED) og to identiske
DetaljerRessursr appor t 2016 Ressursrapport Professor Olav Hanssensvei 10 Postboks Norge 2016 Telefon:
Ressursrapport 216 1. Innledning og sammendrag 2. Leting på norsk sokkel 3. Uoppdagede ressurser 4. Lønnsomhet av leting 5. Aktørbildet 6. Geologisk kartlegging 5 1 24 34 4 48 2 PETROLEUMSRESSURSENE PÅ
DetaljerGeologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.
Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2
DetaljerSom en del av ROS analyse for Bergen kommune har vi foretatt en Fase II vurdering av skredfare for lekeplass og bolighus (nr 6) i Kipebakken.
1 TIL: Bergen kommune. Etat for byggesak og private planer KOPI TIL: FRA: Geir Bertelsen, OPTICONSULT Direkte telefon: 55 27 51 36 E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no DATO: 30.04.2007 Doknr: ROS II -
DetaljerMiljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?
Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Unn Orstein 17.02.2005 Situasjonen i dag Boring pågår 2006: Snøhvit gass/kondensat Norsk sokkel har noen av de strengeste
DetaljerODs Faktasider Felt Generell informasjon Bilde Funn inkludert Aktivitets status - historie Ligger i Eier - nåværende Operatørskap - nåværende
Generell informasjon navn GJØA Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 35/9-1 Funnår 1989 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Florø NPDID for felt 4467574 Bilde Funn inkludert
Detaljer