Hovedplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø

Vann, avløp og renovasjon Hovedplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø September 2009

FORORD Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø er en temaplan under Kommuneplanen. Hovedplanen er kommunens overordna strategidokument for å møte morgendagens utfordringer med å sikre stabil vannforsyning med tilfredsstillende vannkvalitet og sørge for at spillvann føres frem til renseanlegg med minimal ulempe for befolkningen, herunder ivareta god vannkvalitet i bekker og vassdrag. Hovedplanen har i sin helhet blitt utarbeidet av medarbeidere ved Virksomhet VAR med utgangspunkt i kartdata, egne erfaringer og undersøkelser. Undersøkelser gjennomført av innleide konsulenter har også bidratt til konklusjonene som fremgår av dokumentet. I forkant av den politiske behandlingen er planen gjennomgått med avdeling for Samfunnsutvikling samt Rådmannen representert ved kommunalsjef Nina Ødegaard. Hovedplanen har ligget ute til offentlig høring fra juni til september 2009. Ny rullering av Hovedplanen bør gjøres i løpet av 4 6 år. Side 2 av 65

SAMMENDRAG Den dominerende delen av innbyggerne i Oppegård kommune bor i tettsted. Således er de aller fleste tilknyttet offentlig vann- og avløpssystem. Av kommunens 24.612 (pr 1.1.2009) innbyggere er ca 24.100 tilknyttet offentlig ledningsnett. Dette innebærer en tilknytningsgrad på 98 %. Grovt sett kan vi si at bebyggelsen øst og nord for Gjersjøen er tilknyttet offentlig ledningsnett, mens bebyggelsen vest for Gjersjøen har private drikkevannsbrønner og separate avløpsløsninger. Gjersjøen er drikkevannskilde for i underkant av 40.000 mennesker i Oppegård og Ås kommune. Store befolkningskonsentrasjoner, jordbruk og transportårer (veg/jernbane) i Gjersjøens nedbørsfelt gir helt spesielle utfordringer i forhold forurensning: Prosjekt PURA har utpekt eutrofiering som følge av næringstilførsler fra jordbruk og kommunalt ledningsnett som en hovedutfordring, men beredskap og forebyggende tiltak knyttet mot eventuelle akuttutslipp i nedbørsfeltet er også et viktig fokusområde. Gjersjøen og Oppegård vannverk har god kapasitet til å produsere drikkevann til Oppegård og Ås kommune i overskuelig fremtid, men en høy andel vannlekkasjer er utfordrende med hensyn på reservevann i rentvannsbassenger (minimum 24 timers vannforbruk) og kapasitet på råvannspumpene. En betydelig reduksjon av dagens vannlekkasjer er derfor et meget viktig driftsmål, hvilket krever kontinuerlig og systematisk arbeid innen lekkasjeproblematikk. Videre er det viktig å få verifisert forsyningskapasiteten på nødpumpestasjonene som kan gi vannforsyning fra Oslo og Ski kommune. Beredskapssamarbeidet må ytterligere forsterkes. Erfaringsmessig renner mye av lekkasjevannet fra vannledningene inn i avløpssystemet og overbelaster dette. Dette fremmedvannet kommer i tillegg til grunnvann og overflatevann som renner inn i utette kummer og ledninger. Spillvannsledningene kan også tilføres fremmedvann via taknedløp og overvannssluk som feilaktig er tilknyttet spillvannsnettet. Fremmedvann vil redusere ledningens kapasitet til å ta unna kommunalt spillvann slik at forurensninger tilføres vassdraget. Matoljer og fett som stivner i det kalde spillvannet fører også til kapasitetsreduksjoner som følge av innsnevring av rørtverrsnittet. NIVA sin mangeårige overvåking av vannkvaliteten i Gjersjøvassdraget viser at kommunalt spillvann på avveie fortsatt er et miljømessig stort problem. Fjerning av fremmedvann og fettansamlinger er således sentrale tiltak for å sikre god vannkvalitet i kommunens bekker og vassdrag. I tillegg vil kildesporing i avløpsnettet for overvann kunne påvise feilkoblinger og/eller innlekking fra utette spillvannsledninger. EUs vannrammedirektiv har gjennom den norske Vannforvaltningsforskriften satt det ambisiøse målet om å oppnå god vannkvalitet innen 2015 i de vannområdene som inngår i første planperiode. Prosjekt PURA har med dette som utgangspunkt utarbeidet en tiltaksanalyse der nødvendige tiltak foreslås. For Oppegård kommunes vedkommende vil dette medføre årskostnader slik det fremgår av tabellen nedenfor: Side 3 av 65

Nr Navn Kommune(r) Totale Årskostnader for tiltak (NOK) 1) vannforekomst Jordbruk 2) Spredt beb. Komm. Ledn. Tette flater*** Sum 1 Gjersjøelva Oppegård 8 680-811 477-820 157 Oslo 2 Gjersjøen Oppegård, Ås, Ski 264 740 371 123 614 755-1 250 618 3 Kolbotnvann Oppegård 620-4 344 823-4 345 443 4 Greverudbekken Oppegård, Oslo, 42 780-1 744 575-1 787 355 Ski 5 Tussebekken/ Oppegård, Ski, 91 140 440 709 3 090 390 * - 3 622 239 Tussetjern Oslo 9 Ås/Oppegård til Bunnefjorden Ås, Oppegård 62 620 598 192 415 375 ** - 1 076 187 * Mesterparten av de kommunale ledningene for vannforekomst 5 ligger i Ski kommune. ** Kommunalt ledningsnett for vannforekomst 9 ligger i Ås kommune. *** Tiltak iverksettes i utgangspunktet ikke grunnet fosforets lave biotilgjengelighet (10 %), men dersom kommunalt avløp på avveie og/eller avrenning fra gjødslede overflater fanges opp kan biotilgjengeligheten, og dermed kostnadseffektiviteten, øke. Aktuelle områder for etablering av fangdammer/renseparker må utredes nærmere. Oppegård kommune har satt av 8 millioner kr årlig til rehabilitering av avløpsnettet i perioden 2009 2012. Satsingen på avløpsnettet som er lagt til grunn i Handlingsprogram 2009 2012 vurderes som tilstrekkelig. Det er likevel noen elementer som kan endre dette bildet og som derfor må utredes nærmere: Spillvannlsledningen i Skiveien, som også fører spylevann fra Oppegård vannverk mot Nordre Follo renseanlegg (NFRA), er til tider overbelastet slik at Greverudbekken blir forurenset. Daglig leder ved NFRA har overfor Oppegård kommune ytret et ønske om at spylevannet fra Oppegård vannverk føres mot Bekkelaget renseanlegg, noe som vil redusere belastningen på NFRA betydelig. Områder med lite/ujevnt fall og ledningsnett av PVC, har tiltakende problemer med tilstoppinger og tilhørende kjelleroversvømmelser. Eksempelvis er Fløisbonn industriområde Ødegaarden et slik område. Oppegård kommune har også satt av 8 millioner kr årlig til rehabilitering av vannledningsnettet i perioden 2009 2012. Her videreføres strategien med å rehabilitere ledninger av grått støpejern da dette ledningsmaterialet er utbredt i vannforekomst 3 og 4 der den eldste bebyggelsen i kommunen ligger. I tillegg legger Handlingsprogram 2009 2012 opp til en årlig satsing på opptil 3 mill kr for å sikre tosidig vannforsyning. Dagens satsningsnivå som nevnt foran vurderes som tilstrekkelig, men følgende elementer kan endre dette bildet og må derfor utredes nærmere: Overføringsledningen til Ås kommune fra Oppegård vannverk har hatt flere lekkasjer og har stedvis betydelige utvendig korrosjon. Ledningen ble lagt på 60-tallet, og tidspunkt for reinvestering bør utredes nærmere. Pumpeledningene fra Råvannspumpestasjonen til Oppegård vannverk er også over 40 år gamle. Tilstanden bør undersøkes nærmere for å fastsette tidspunkt for reinvestering. Når det gjelder Nordre Follo Renseanlegg og Bekkelaget renseanlegg, så er kostnadsøkninger i hovedsak knyttet mot nyinvesteringer. Flere abonnenter som følge av befolkningsøkningen vil helt eller delvis kunne finansiere en kapasitetsutvidelse, men dette må man evt. komme tilbake til når konkrete planer foreligger. Planlagte tiltak ved Oppegård vannverk ligger inne i Handlingsprogram 2009 2012 sitt budsjett. Side 4 av 65

En befolkningsfremskrivning fra 2008 angir en forventet befolkningsvekst bare for Oslo på 125.000 personer frem mot år 2030. For kommunene som drenerer mot indre Oslofjord forventes en total befolkningsvekst på 200.000 300.000 personer innen 2030. Med utgangspunkt i forannevnte befolkningsprognoser har Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord (vanligvis bare benevnt Fagrådet ) igangsatt en prosess for å utarbeide en Strategi 2010 der befolkningsvekst og klimaendringer problematiseres i forhold til dagens kapasitet på avløpsanlegg med utslipp til indre Oslofjord. Utbedring av stikkledninger for vann og avløp, samt avløpsanlegg i spredt bebyggelse, medfører kostnader som ikke kan dekkes inn gjennom kommunale vann- og avløpsgebyr. Tilsvarende gjelder utbedringspålegg knyttet mot fettavskillere, oljeutskillere, nedgravde oljetanker etc. Husbanken har behovsprøvde støtteordninger som kan komme til anvendelse ved pålegg om utbedring av forannevnte private anlegg, og Oppegård kommune bør derfor ha en aktiv veilednings- og koordineringsrolle knyttet mot de pålegg som gis. Bebyggelsen vest for Gjersjøen ligger langt fra eksisterende kommunalt ledningsnett for vann og avløp. Mulige fremtidige alternativer for vannforsyning og avløpshåndtering på Bålerud er skissert i vedlegg 9. PURA sin tiltaksanalyse har pekt på viktigheten av en bevisst arealforvaltning knyttet mot arealplaner, reguleringsplaner og byggesaksbehandling: Forhindre lukking av bekker. Motivere utbyggere/grunneiere til å gjenåpne bekker lagt i rør. Sikre opprettholdelse og reetablering av kantvegetasjon langs bekker og vassdrag. Stille krav til overvannshåndtering i anleggs- og driftsfase i forbindelse med utbyggingsprosjekter. Videre kan samarbeid med skoler, barnehager, frivillige organisasjoner m.fl. knyttet mot friluftsaktiviteter bidra til bevisstheten rundt vannkvaliteten i bekker og vassdrag øker. PURA-prosjektet har pekt på at størsteparten av miljøgiftene som tilføres vannsforekomstene kommer via atmosfæren (og Skagerak/ytre Oslofjord for de marine vannforekomstene), men at det naturlig å se nærmere på evt. uheldige lokale effekter som følger av bl.a. avrenning fra veier og tette flater. Alunskiferdeponiet på Taraldrud er et annet eksempel på forurensning med lokale effekter. PURA-prosjektet har for øvrig påpekt betydelige kunnskapshull innen miljøgiftproblematikken, spesielt knyttet mot Bunnefjorden, med tilhørende behov for økte statlige midler til videre forskning/undersøkelser. Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø vil være styrende for de konkrete tiltak som foreslås i Tiltaksplan VA 2010 2013. Tiltaksplanen vil legges frem for politisk behandling første kvartal 2010. Side 5 av 65

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 7 2. Status vedrørende hovedkonklusjoner og strategier i tidligere hovedplaner... 7 3. Rammebetingelser... 7 4. Mål... 8 4.1 Målsetninger for bekker og vassdrag... 8 4.2 Målsetninger for vannforsyningen... 11 4.3 Målsetninger for avløpshåndteringen... 12 5. Historikk... 13 6. Dagens tilstand... 15 6.1 Status for bekker og vassdrag... 15 6.2 Status for vannforsyningen... 19 6.2.1 Vannkilde... 19 6.2.2 Produksjon av drikkevann... 20 6.2.2.1 Råvannspumpestasjon... 20 6.2.2.2 Renseprosess... 22 6.2.3 Distribusjon av drikkevann... 25 6.2.4 Dokumentasjon av vannkvalitet... 27 6.2.5 Vannkonsum og vannlekkasjer... 28 6.2.6 Sikkerhet mot avbrudd i vannforsyningen... 32 6.2.6.1 Vann med forringet kvalitet... 33 6.2.6.2 Reservevann... 33 6.2.6.3 Tosidig vannforsyning... 34 6.2.6.4 Forsyningssoner med trykkøkning... 35 6.2.6.5 Forsyningssoner med trykkreduksjon... 35 6.2.6.6 Forsyningskritiske vannledninger... 36 6.3 Status for avløpshåndteringen... 36 6.3.1 Rensedistrikter og avløpssoner... 36 6.3.2 Transportsystemet... 40 6.3.2.1 Avløpsledningsnettet... 40 6.3.2.2 Pumpestasjoner... 41 6.3.2.3 Overløp... 41 6.3.2.4 Målerenner... 42 6.3.3 Avløpsmengder og avløpskvalitet... 42 6.3.4 Avløp i spredt bebyggelse... 45 6.3.5 Forebygging av utslipp til vassdraget... 48 6.4 Organisering av drift og vedlikehold... 52 7. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)... 53 8. Sammenligning tilstand og mål... 55 8.1 Befolkningsutvikling og utbyggingspolitikk... 55 8.2 Avløp og vannmiljø... 55 8.3 Vannforsyning... 57 9. Strategier... 59 10. Tiltak og økonomiske konsekvenser... 61 11. Finansiering... 65 VEDLEGG: 1. Status og videre fremdrift for problemstillinger nevnt i tidligere hovedplaner 2. NIVA rapport LNR 3707-97 (se sak 09/30-2) 3. Statens Vegvesen. Rapport om avrenning fra veiflater (se sak 09/30-2) 4. Utvidelse av ekspropriasjonstillatelse (se sak 09/30-2) 5. Gjersjøskjønnet (se sak 09/30-2) 6. Brev fra Mattilsynet (se sak 09/30-2) 7. Utslippstillatelse uten vedlegg (se sak 09/30-2) 8. Rapporter fra måleprogram avløp (se sak 09/30-2) 9. Notat om alternative VA-løsninger på Bålerud (se sak 09/30-4) Side 6 av 65

1. Innledning I 2008 startet virksomhet VAR opp arbeidet med rullering av hovedplan for vannforsyning og hovedplan for avløp & vannmiljø. Forannevnte planer ble vedtatt av kommunestyret i henholdsvis 2002 og 2004, og det ble deretter utarbeidet en Tiltaksplan VA 2006 2009 som ble vedtatt av kommunestyret i 2005. Tiltaksplan VA 2010 2013 vil legges frem for politisk behandling første kvartal 2010, der tiltak foreslås på grunnlag av strategier og hovedkonklusjoner i hovedplanen. Viktige føringer for hovedplanarbeidet har vært: Hovedkonklusjoner og strategier fra eksisterende hovedplaner. Kommuneplan 2007 2019. Endring av rammebetingelser siden 2002/2004: Lover/forskrifter, endret teknisk status som følge av gjennomførte arbeider, kommunale og regionale planer/avtaler med hensyn på utbygging og strategisk samarbeid, samt nye momenter innen risiko og sårbarhet (ROS). Forprosjekt Oppegård vannverk, politisk behandlet mai 2007. Konklusjoner fra måleprogram og VA-simulering. Konklusjoner fra PURA-prosjektet med utgangspunkt i vannforvaltningsforskriften. 2. Status vedrørende hovedkonklusjoner og strategier i tidligere hovedplaner I vedlegg 1 er de viktigste problemstillingene fra eksisterende hovedplaner stilt opp i tabellform, med status pr. 1. mai 2009 og opplysning om videre planlagt fremdrift. 3. Rammebetingelser Siden forrige politiske behandling av hovedplanene i 2002 og 2004, har det kommet til noen nye rammebetingelser. De viktigste er som følger: Revisjon av forurensningsloven med mer delegert myndighet til kommunene. EUs rammedirektiv for vannforvaltning, i Norge implementert gjennom vannforvaltningsforskriften. Mattilsynet har overtatt tilsynet med vannforsyningen. Økt fokus på klorresistente mikroorganismer. Betydelig befolkningsvekst og økt satsing på blokkbebyggelse og fortetting i eksisterende boligområder. Økt ressurstilgang for vann- og avløpstiltak. Økt sikkerhet i vannforsyningen bl.a. som følge av nytt høydebasseng på Hellerasten. Økende strategisk samarbeid i Oslofjord-regionen innen vannforsyning og avløpshåndtering. Det har vært høy aktivitet innen bygg- og anleggssektoren de senere årene, hvilket har gjort det generelt utfordrende å rekruttere fagfolk til vann- og avløpssektoren i kommunene. På tross av dette har Oppegård kommune lykkes i å rekruttere godt kvalifiserte medarbeidere til Side 7 av 65

nå, men det understrekes at det er underskudd på vann- og avløpsingeniører i privat så vel som kommunal sektor i Norge, og at det fremdeles utdannes få nye. 4. Mål Kommuneplan 2007 2019 trekker opp mål for kommunens vassdrag, for vannforsyningen og for avløpshåndteringen. Høsten 2009 blir det startet opp en felles rullering av kommuneplanene i Follo. 4.1 Målsetninger for bekker og vassdrag Hovedmål for vannkvaliteten i bekker og vassdrag er som følger: God miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann. Felles målsettinger innen vassdragsforvaltning er allerede forankret i det interkommunale PURA-prosjektet (vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget). I henhold til EUs rammedirektiv for vannforvaltning og den norske Vannforvaltningsforskriften, gjort gjeldende fra 1.1.2007, er hovedmålet å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann innen 2015. Med bakgrunn i definerte miljømål for vannforekomstene skal man samhandle og gjennomføre tiltak for å oppnå godt vannmiljø der målene ikke er nådd. I de vannforekomstene hvor forholdene er gode, skal man sørge for at de gode forholdene opprettholdes og at tilstanden ikke forverres. PURA sitt vannområde er delt inn i 18 ferskvannsforekomster og 2 marine vannforekomster slik det fremgår av figur 4.1.1. Følgende vannforekomster ligger helt eller delvis i Oppegård kommune: Vannforekomst 1 Gjersjøelva Vannforekomst 2 Gjersjøen Vannforekomst 3 Kolbotnvann Vannforekomst 4 Greverudbekken Vannforekomst 5 Tussebekken/Tussetjern Vannforekomst 9 Ås/Oppegård til Bunnefjorden Vannforekomst 20 Bunnefjorden Hovedutfordringen i disse vannforekomstene er eutrofiering som følge av store tilførsler av næringsstoffer. I ferskvann gjelder dette først og fremst fosfor, mens i saltvann er nitrogen også et sentralt næringsstoff. I spredt bebyggelse er det dessuten viktig å forebygge tilførsel av bakterier via grunnvann og/eller overflatevann som kan forurense private brønner. For drikkevannskilder generelt må beredskapen mot akutt forurensning være høy. Side 8 av 65

Figur 4.1.1: PURA: 18 ferskvannsforekomster og 2 marine vannforekomster Side 9 av 65

Det er gjennomført en tiltaksanalyse med hovedvekt på fjerning av næringsstoffet fosfor. Tiltak som effektivt fjerner tilførsler av fosfor vil også redusere tilførsler av nitrogen, organisk stoff, partikler og bakterier, samt forbedre fiskestatus. Det er derfor ikke satt spesifikke vannkvalitetsmål for disse parametrene i vannforekomstene, og tilstandsanalysen baseres således hovedsakelig på mål for fosforreduksjon samt en vurdering av økologisk status (biologisk tilstand). I tabell 4.1.1 fremgår de konkrete målene for ferskvannforekomstene i Oppegård kommune. Tabell 4.1.1: Vannkvalitetsmål for vannforekomst 1, 2, 3, 4, 5 og 9. Nr Navn vannforekomst Status fosfor (gjsn 2003-2007) (µg P/l) Totalt fosfor Biotilgj. fosfor Mål fosfor (µg P/l) Tot. fosfor Biotilgj. fosfor Øvrige vannkvalitetsmål 1 Gjersjøelva 12 6 10 5 God økologisk status. Fiskestatus opprettholdes eller forbedres. 2 Gjersjøen 12-10 - God økologisk status. Ingen masseoppblomstringer av blågrønnalger. Slorene er et vernet våtmarksområde (Fuglereservat). Godt råvann for drikkevann. Badevannskvalitet. Redusere avrenning fra vei. 3 Kolbotnvann 33-20 - God økologisk status. Ingen masseoppblomstringer av giftige blågrønnalger som kan nå Gjersjøen. Balansert fiskestatus. Badevannskvalitet. Redusere avrenning fra vei. 4 Greverudbekken 45 25 40 20 God økologisk status. Redusere utslipp fra alunskiferdeponi. Redusere avrenning fra vei. 5 Tussebekken/ Tussetjern 9 Ås/Oppegård til Bunnefjorden 21 14 15 7,5 God økologisk status. Avfallsdeponi (Paddetjern). Badevannskvalitet. Redusere avrenning fra vei. - 25 12,5 God økologisk status. Delebekken og Bekkenstenbekken bør vernes For ferskvannsforekomstene er lokale tilførsler av miljøgifter kun unntaksvis verifisert som kritisk for å oppnå miljømålene om god økologisk status (GØT), spesielt med hensyn på at atmosfæren står for mesteparten av tilførslene. Hovedmålene for Bunnefjorden settes ut fra de to viktigste virkningstypene som er miljøgifter og eutrofiering. I tillegg til tilførsler fra atmosfæren, bestemmer vannkvaliteten i Bunnefjorden hovedsaklig av strømninger i de store vannmassene i resten av Oslofjorden og Skagerak. Lokale forhold i Oppegård har derfor liten påvirkning på vannkvaliteten ute i fjorden. Vannkvaliteten i strandsonen blir derimot påvirket av blant annet lokale utslipp fra separate avløpsanlegg, avrenning av overvann fra veiene langs fjorden, samt forurensningstransport via bekker. De lokale forurensingskildene spiller en stor rolle i forhold til badevannskvaliteten på badeplassene langs fjorden. Vannkvalitetsmål for Bunnefjorden har vært grundig utredet av NIVA og fremgår av tabell 4.1.2. Dette arbeidet startet i 2005 i regi av Fagrådet for vann- og avløpssamarbeid i Indre Side 10 av 65

Oslofjord (vanligvis bare kalt Fagrådet ), og ble i siste fase en integrert del av PURAprosjektet. Tabell 4.1.2: Vannkvalitetsmål for vannforekomst 20. Påvirkning Indikatorer Mål Miljøgifter Miljøgifter Sedimenter Dypområder > 10 meter Sedimenter Grunnområder < 10 meter Konsentrasjonen av miljøgifter skal ikke øke i forhold til situasjonen i dag, men reduseres i takt med naturlig sedimentering og antatte reduksjoner i tilførsler som har og vil finne sted Miljøgiftinnholdet skal ikke være til hinder for normal havnedrift og utvikling av småbåthavner. Konsentrasjonene bør ligge under det som i SFT s nye klassifiseringssystem defineres som moderat tilstand. Miljøgifter Organismer - Konsentrasjonen av miljøgifter i organismer skal ikke være til hinder for yrkesfiske uten omsetningsrestriksjoner. - Miljøgifter i organismer (fisk, skalldyr, snegl) skal ikke føre til langsiktige, negative effekter på individ eller bestandsnivå. Miljøgifter Kostholdsrestriksjoner Kostholdsrestriksjoner er et langsiktig forvaltningsmål/parameter som miljøvernmyndighetene må jobbe med å tilfredsstille Eutrofiering Næringstilførsler Totalfosforkonsentrasjoner under 12 μg/l i fjorden om sommeren Totalnitrogenkonsentrasjoner under 250 μg/l i fjorden om sommeren. Eutrofiering Planteplanktonbiomasse Konsentrasjoner under 2 μg/l i fjorden Eutrofiering Siktedyp Medianverdi i Bunnefjorden på 6,5 meter, og 85 % av observasjonene skal vise siktedyp større enn 4,5 meter. For Bunnebotn er tallene hhv. 6,0 og 3 meter. Eutrofiering Oksygenkonsentrasjon i dypvann Oksygenkonsentrasjon er høyere enn 1,5 ml/l for vannmassene på 20-50 meter, og høyere enn 0,5 ml/l for vannmassene dypere enn 50 meter Bakterier Badevannskvalitet Folkehelsas krav til badevannskvalitet skal være førende Alger Badevannskvalitet Alger fra Årungen føres ut i Bunnebotn via Årungenelva, dør og skiller ut algegifter som påvirker badevannskvaliteten. Det er derfor et viktig mål å redusere algeveksten i Årungen Biologi gruntvann Biologi - gruntvann Strandsonen Grunne bløtbunnsområder - Bevare og eventuelt restituere strandsonen til sin naturlige tilstand som er tilstanden slik den var rundt 1950. - Nyetablere levedyktige bestander av grisetang i Bunnefjorden og øke forekomsten av de øvrige tangartene. Forekomst av gjelvtang skal reduseres. Det skal forekomme grisetang på minst 5 av de 28 stasjonene i Bunnefjorden. - Økt etablering av ålegras og høyere planter i Bunnebotn Økt forekomst av ålegras, både i horisontal utbredelse og i form av økt nedre voksegrense. Økt nedre voksegrense for ålegras vil kunne oppnås ved en reduksjon i oppblomstring av planktonalger, da dette øker den integrerte lysgjennomgangen i vannsøylen. For både fosfor- og nitrogentilførsel gjelder at de beregnede reduksjonene i ferskvannsforekomstene frem til 2015 kun gir marginale effekter for vannforekomst Bunnefjorden. Her må også eksterne reduksjoner i tilførsler fra andre deler av Oslofjorden begrenses for å oppnå målsettingen om total fosfor under 12 μg/l. 4.2 Målsetninger for vannforsyningen Kommuneplanen mål for vannforsyningen er fortsatt gjeldende: Driftssikker vannforsyning med jevn og tilfredsstillende vannkvalitet Underordnet dette generelle målet ligger en rekke fagtekniske vurderinger knyttet opp mot problemstillingene som fremgår av vedlegg 1. Arbeidet med denne rulleringen av hovedplanen har således endt opp i følgende delmål: Side 11 av 65

Drikkevannet skal tilfredsstille kravet i drikkevannsforskriften ved levering ut fra Oppegård vannverk og ved den enkelte abonnent sitt tappepunkt. Det skal ikke være nødvendig med restriksjoner på vannbruk i kommunen. Minste vanntrykk i hovedledningene skal være minimum 30 mvs (meter vannsøyle). Vannlekkasjene skal gjennomsnittlig over året ikke overstige 30 % av totalforbruket. Vannledningsnettet skal fornyes med minimum 1 % årlig. Hele kommunen skal ha reservevann som dekker minimum 24 timers forbruk i et normaldøgn dersom vannkilden eller vannbehandlingsanlegget må settes ut av drift. 4.3 Målsetninger for avløpshåndteringen Hovedmål for avløpshåndteringen er som følger: Effektiv håndtering av spillvann og overvann som ikke skaper helse- og miljøproblemer, skader eiendom eller medfører ulemper for innbyggerne. Underordnet dette generelle målet ligger en rekke fagtekniske vurderinger knyttet opp mot problemstillingene som fremgår av vedlegg 1. Arbeidet med denne rulleringen av hovedplanen har således endt opp i følgende delmål: Konsentrert kloakk til renseanleggene. Overvannssystemer og flomveier må holdes åpne til en hver tid, og må kunne ta unna de vannmengder som måtte oppstå ved nedbør og snøsmelting. Spillvannsnettet skal fornyes med minimum 1 % årlig. Side 12 av 65

5. Historikk Den første bebyggelse på Kolbotn hadde egne brønner og kloakkutslipp på egen tomt. Da bebyggelsen økte fungerte denne løsningen ikke lenger på grunn av forurensing, og kommunen begynte derfor å legge vann- og kloakkledninger i boligområdene rundt 1950. Boligområdene i syd ble ikke prioritert, så her ble det mot slutten av 50-tallet satt i gang arbeider i regi av Oppegård Vel / Slåbråten byggelag der Tussetjern ble brukt som vannkilde. Dårlig økonomi i byggelaget medførte blant annet at mange grøfter måtte graves for hånd. Figur 5.1: Dugnadsarbeid for vannforsyning i Oppegård syd, bilder tatt fra jubileumsboken Oppegård Vel 1908 2008 Bygdas våkne samvittighet. I nord ble Kolbotnvannet brukt som både vannkilde og resipient for avløpet. I syd ble Tussevann brukt som vannkilde og Gjersjøen som resipient. Etter hvert ble Kolbotnvannet svært forurenset. To kloakkrenseanlegg hadde avløp direkte til Gjersjøen. Ett av anleggene ble etablert i 1957 og lå ved Gjersjø bro der det tok imot kloakken fra Kolbotnområdet. Dette utslippet hadde i mindre grad betydning for vannkvaliteten i Gjersjøen, siden utslippet hovedsakelig fulgte med utløpet i Gjersjøen til Gjersjøelva. Det andre renseanlegget med utslipp til Gjersjøen lå i Ski. Avløpsrensingen var heller dårlig på begge anleggene. Oppegård var nødt til å skaffe seg en permanent vannkilde med tilstrekkelig kapasitet. Valget falt på Gjersjøen, og vannet ble innledningsvis pumpet opp fra en stasjon ved Slalombakken omkring 1960. En forutsetning for dette valget var at en måtte sette i verk tiltak mot den økende forurensningsbelastningen. Side 13 av 65

9. desember 1961 godkjente Industridepartementet Oppegårds planer om vannverk ved Gjersjøen, og i 1968 stod vannverket ferdig. Dette, i tillegg til et sterkt eutrofiert Kolbotnvann, bidro til at et omfattende overvåkingsprogram ble satt i gang av Oppegård kommune med bistand fra NIVA. Dokumentasjon av vannkvaliteten i Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker har pågått kontinuerlig i ca. 40 år, og de lange tidsseriene har gjort det mulig å følge utviklingen i vannforekomstene, foreslå tiltak og fange opp effekten av disse tiltakene. Det viktigste tiltaket som måtte gjøres for å kunne ta ut vann til drikkevann fra Gjersjøen var å lede avløpsvannet bort fra Gjersjøen. I nord ble dette gjort ved å bygge tunnelsystemet mot Oslo og Bekkelaget renseanlegg. Tunnelforbindelsen mot Bekkelaget ble tatt i bruk 1975. I syd bygget Oppegård, Ski og Ås kommuner et renseanlegg i fellesskap, Nordre Follo Renseanlegg, som sto ferdig i 1971. Avløpet fra dette anlegget går til Bunnefjorden. På 70-tallet ble det vannkvaliteten i Gjersjøvassdraget mye bedre som følge av kloakkering med avskjærende ledningsnett, der avløpet ble ført til renseanlegg. I tillegg ble det i perioden 1972 1977 gjennomført et innsjøinternt tiltak i Kolbotnvannet med kunstig lufting av bunnvannet for å hindre utfelling av fosfor fra bunnsedimentet. Dette tiltaket ble satt i gang på nytt sommeren 2007 som en følge av forverret vannkvalitet i Kolbotnvann i 2005 og 2006. Det ble på 70-tallet også satt ut rovfisken Gjørs i Gjersjøen, dette for å endre den økologiske balansen med den hensikt å redusere produksjon/vekst av blågrønnalger. NIVA-rapport LNR 3707-97 i vedlegg 2 konkluder med at innholdet av tungmetaller i bunnslammet (sedimentene) i Gjersjøen er lavt, bortsett fra kadmium. Kilden til kadmium er ikke kjent, men veitrafikk er en mulighet. Det ble funnet lave konsentrasjoner av organiske miljøgifter (PAH og PCB) i Gjersjøen. Sedimentene i Kolbotnvannet viste betydelig høyere verdier av både metaller og organiske miljøgifter enn Gjersjøen. Sedimentene kan karakteriseres som sterkt forurenset av sink, kobber og bly. Situasjonen i sedimentene i Veslebukta var betydelig bedre enn i hovedbassenget. Innholdet av disse stoffene i sedimentet medfører ikke noen praktiske konsekvenser for dagens bruk av vannet. Side 14 av 65

6. Dagens tilstand 6.1 Status for bekker og vassdrag På oppdrag fra Oppegård kommune har NIVA i en årrekke dokumentert vannkvaliteten i nedbørsfeltet til Gjersjøen. Figur 6.1.1 viser prøvetakingspunktene og i tabell 6.1.1 fremgår utviklingen i perioden 2003 2008. Figur 6.1.1: Nedbørsfeltet til Gjersjøen med prøvetakingspunkter i vassdraget Overvåkingen har frem til nå i hovedsak basert seg på analyser av kjemiske parametre som har vært knyttet mot SFTs tilstandsklasser for vannkvalitet (1997) med en fargekoding brukt i tabell 3 som følger: Tilstandsklasse: I. Meget god II. God III. Mindre god IV. Dårlig V. Meget dårlig EUs vannrammedirektiv legger i langt større grad opp til overvåking med vekt på biologiske parametre, og overvåkingsprogrammene vil således måtte legges om fra 1. januar 2010. Overvåkingen vil da utføres etter samme lest i hele vannområdet til PURA, og det legges opp til en felles rapportering på måleresultater. Med hensyn til lokaliteter og frekvens vil den nye overvåkingen i liten grad avvike fra tidligere rutiner. Side 15 av 65

Tabell 6.1.1: Vannkvalitet i bekker/elver og innsjøer som er tilknyttet Gjersjøvassdraget Vannforekomst Bekk/elv/innsjø Parameter* 2003 2004 2005 2006 2007 2008 1 Gjersjøelva Gjersjøelva Tot-P 12 10 11 12 13 14 Tot-N 1467 1465 1365 1541 1643 1627 TKB 39 8 22 31 22 41 2 Gjersjøen Gjersjøen Tot-P 11 11 11 12 13 15 Tot-N 1520 1476 1374 1543 1744 1640 Klorofyll 8 4 5 5 5 5 Sikt 4 4 4 3 2,5 2,5 Fåleslora Tot-P 32 34 32 28 39 91 Tot-N 3975 3505 3302 2913 4238 7107 TKB 746 228 725 1770 2600 2600 Kantorbekken Tot-P 47 59 86 61 57 48 Tot-N 925 947 1283 1250 1072 991 TKB 3520 2090 1600 13510 12800 14150 3 Kolbotnvann Kolbotnvann Tot-P 23 24 38 44 38 31 Tot-N 500 723 622 618 753 620 Klorofyll 10 11 20 19 31 20 Sikt 1,9 2,5 1,9 2,1 1,7 2,5 Augestadbekken Tot-P 130 118 102 230 214 88 Tot-N 2563 2563 2515 3467 3343 2079 TKB 11520 12500 26760 65000 120000 90700 Skredderstubekken Tot-P 55 70 81 50 29 129 Tot-N 1973 2241 2086 1893 1838 2278 TKB 1280 8200 17940 52000 12000 34600 Midtoddveibekken Tot-P 56 74 54 54 32 39 Tot-N 2291 2413 2030 2362 1913 1813 TKB 3670 3070 18800 13900 7860 4900 Myrvollbekken Tot-P 31 21 51 Tot-N 1217 1128 1121 TKB 255 767 572 Nordengabekken Tot-P 16 12 24 Tot-N 1199 1303 1159 TKB 77 549 180 4 Greverudbekken Greverudbekken Tot-P 39 43 32 60 32 144 Tot-N 1209 1487 1312 1609 1265 2013 TKB 1664 1770 9110 47000 7960 39400 5 Tussebekken Tussebekken Tot-P 21 25 17 22 25 26 Tot-N 1183 1188 1128 1224 1316 1004 TKB 262 186 82 937 688 1880 6 Dalsbekken Dalsbekken Tot-P 39 56 45 48 45 92 Tot-N 2409 2588 2056 2359 2059 2054 TKB 1300 2140 1600 4000 3200 4867 * Næringssaltene fosfor og nitrogen (P og N) er oppgitt med aritmetisk middel for året i µg/l (mg/m 3 ). Tilsvarende for klorofyll. Siktedybde (Sikt) er oppgitt i meter. Termotolerante koliforme bakterier (TKB) er gitt som 90-percentil, dvs. at 90 % av målingene ligger under denne verdien (som er oppgitt som antall/100 ml). Bekkene som renner til Kolbotnvannet har svært varierende vannføring, og man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner fra måleresultater i et enkelt år da tidspunkt for Side 16 av 65

prøvetaking kan være helt avgjørende. Man tilstreber å ta prøver som i gjennomsnitt gjenspeiler nedbørsvariasjonen over året, men dette er selvsagt ikke enkelt å få til da det i bekkene tas 1 prøve i måneden. Når dette er sagt kan vi tolke tabellen med prøveresultater som følger: Vannkvaliteten i Gjersjøen og Gjersjøelva har blitt jevnt dårligere de siste årene. Dette kan skyldes mer avrenning fra jordbruksarealer og mer spillvann som lekker ut fra det kommunale avløpsnettet. Med unntak av Gjersjøelva har samtlige bekker høye TKB-verdier, noe som er en klar indikasjon på at det lekker spillvann fra kommunale ledninger. Etter en forverring av vannkvaliteten i Kolbotnvann i 2005 og 2006 ble det startet opp lufting av bunnvannet sommeren 2007. Det kan se ut som om dette har slått positivt ut på vannkvaliteten. Størsteparten av næringsstoffene er bundet til partikler. Når bekkene renner ut i Kolbotnvann og Gjersjøen vil partiklene sedimentere og næringsstoffene lagres i bunnsedimentene. Dersom det oppstår oksygenfrie forhold nær bunnen vil fosfor løses ut og bli tilgjengelig for algevekst. Dette er tilfelle i Kolbotnvann. Våtmarksområdet Slorene i den sørøstlige delen av Gjersjøen er et resultat av sedimentering fra bekkene gjennom mange år. Figur 6.1.2: Dalsbekken, Tussebekken og Greverudbekken renner ut i Gjersjøen ved våtmarksområdet Slorene Side 17 av 65

NIVA la i 2006 frem en rapport som bl.a. anbefalte Oppegård kommune å starte opp lufting av bunnvannet i Kolbotnvann for å hindre oksygenfrie forhold med tilhørende økning av fosforverdiene i vannmassene. Limnox-installasjonen som var i bruk på 70-tallet ble derfor rehabilitert og det ble kjøpt inn en ny kompressor. Luftingen ble etter en kort innkjøringsperiode satt i full drift i august 2007. For å dokumentere effekten av dette tiltaket ble det fra 2006 iverksatt et utvidet prøvetakingsprogram i Kolbotnvannet der også Nordengabekken og Myrvollbekken inngikk. Måleresultater så langt er lovende, med økende oksygenkonsentrasjoner i hele Kolbotnvannet og betydelig nedgang i utfelt fosfor fra bunnsedimentene. Kolbotnvann, Tussetjern, Gjersjøen og Bunnefjorden er alle steder som benyttes til bading. Oslo kommune har ansvar for måling av bakterier på badeplasser langs Bunnefjorden, og tabell 4 nedenfor viser typiske verdier som er målt de siste år sammenstilt med krav til badevannskvalitet. Tabell 6.1.2: Oslo kommune tar prøver av badevannet på 3 badeplasser i Oppegård kommune. Resultatene klassifiseres etter FHI sin vannkvalitetsnorm for friluftsbad. 2007 06-Jun 27-Jun 28-Jun 25-Jul 22-Aug Sted TKB/ 100 ml TKB/ 100 ml TKB/ 100 ml TKB/ 100 ml TKB/ 100 ml Bekkensten v/bekk 240 1500 71 160 260 Bekkensten v/strand 2 28 15 3 Ingierstrand v/bekk 34 760 530 280 Ingierstrand v/stupebrett 15 38 5 7 Ingierstrand v/ strand 33 500 15 56 Bestemorstrand v/strand 45 80 7 370 Kommunegrensen mellom Oppegård og Ski går rett gjennom Tussetjern, og det er badeplasser på begge sider av dette skillet. Oppegård kommune har tatt sporadiske målinger av bakterier på Oppegård sin side av tjernet, men dette bør gjøres mer systematisk. Kolbotnvann og Gjersjøen har ikke offentlige badeplasser og det tas derfor heller ikke prøver med hensyn på badevannskvalitet. Likevel har Oppegård kommune siden 2005 tatt ekstra prøver for kontroll av algetoksiner, og det har generelt blitt advart mot bading i Kolbotnvannet da målte verdier har overskredet verdens helseorganisasjon (WHO) sin grenseverdi på 10 µg/l flere ganger i badesesongen. Bakterier er en viktig parameter i områder med spredt bebyggelse der det benyttes private brønner. Vannet blir normalt ikke renset før det konsumeres som drikkevann, og det er derfor svært viktig å beskytte disse områdene mot forurensing via grunnvannet og overflatevann. Stort sett gjelder dette områder på Svartskog og Bålerud. Oppegård vannverk har fullrensing av råvannet og er således ikke spesielt sårbar for bakterier og virus i Gjersjøen. De siste års økende fokus på klorresistente mikroorganismer har likevel medført et krav om en 2. barriere mot denne type smittekilder, og det er derfor avsatt midler i investeringsbudsjettet for installasjon av et UV-anlegg. En eventuell oppblomstring av toksiske blågrønnalger i Gjersjøen kan i ytterste konsekvens medføre at det må installeres et nytt rensetrinn med aktivt kullfilter. For å unngå dette er det viktig at det iverksettes forebyggende tiltak i Gjersjøens nedslagsfelt som reduserer fosfortilførslene. Side 18 av 65

Høsten 2006 ble det oppdaget et større deponi av Alunskifer i vannforekomst 4 ved Taraldrud. Det er målt meget lave ph-verdier i grunnvannet som renner gjennom disse steinmassene, og dette resulterer i utvasking av tungmetaller. I bekken nedstrøms dette deponiet er alt liv slått ut, men det bedrer seg etter hvert som forurensningene sedimenterer og det forurensede vannet fortynnes. Deponiet ligger i Ski kommune, men det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som er ansvarlig myndighetsutøver. Det er iverksatt noen fysiske tiltak for å heve ph-verdien før vannet renner ut i vassdraget som senere blir til Greverudbekken. Statens Vegvesen har bidratt i PURA-prosjektet med omfattende beregninger knyttet mot avrenning fra veier i vannområdet. Rapporten fremgår i sin helhet av vedlegg 3. PURAprosjektet har pekt på at størsteparten av miljøgiftene som tilføres ferskvannsforekomstene kommer via atmosfæren, men i det videre arbeidet er det naturlig å se nærmere på evt. uheldige lokale effekter som følger av bl.a. avrenning fra veier og tette flater. PURAprosjektet har for øvrig påpekt betydelige kunnskapshull innen miljøgiftproblematikken, spesielt knyttet mot Bunnefjorden, med tilhørende behov for økte statlige midler til videre forskning/undersøkelser. Arealforvaltning knyttet mot lokale vassdrag har vesentlig betydning knyttet opp mot vannkvalitet. Opprettholdelse og forsterkning av vegetasjonsbeltet nær vassdragene, fordrøyning og infiltrasjon av overvann samt unngå at bekker går i lukkede rørsystemer er kjente tiltak som kan bedre vannkvaliteten i vassdraget og sikre biologisk mangfold. I kommuneplanens planbestemmelser er det derfor lagt inn restriksjoner knyttet mot arbeid og tiltak i og i nærheten av vassdrag. 6.2 Status for vannforsyningen Den dominerende delen av innbyggerne i Oppegård kommune bor i tettsted. Således er de aller fleste tilknyttet offentlig vannforsyningssystem. Av kommunens 24.612 (pr 1.1.2009) innbyggere er ca 24.100 tilknyttet offentlig ledningsnett. Dette innebærer en tilknytningsgrad på 98 %. Grovt sett kan vi si at bebyggelsen øst og nord for Gjersjøen er tilknyttet offentlig vannledningsnett, mens bebyggelsen vest for Gjersjøen har private drikkevannsbrønner. 6.2.1 Vannkilde Gjersjøen er råvannskilde for Oppegård vannverk, og ligger nedstrøms vannforekomst 2 8 slik det fremgår av figur 4.1.1. Alle forurensninger som tilføres vassdraget i disse vannforekomstene kan således i prinsippet nå Gjersjøen. Vann som renner inn i Gjersjøen vil ha en teoretisk gjennomsnittlig oppholdstid på ca. 3 år før det renner ut i Gjersjøelva. Den lange oppholdstiden gir god effekt i forhold til selvrensing av det tilførte vannet ved at mikroorganismer og andre forurensninger bindes til partikler og sedimenterer. Berggrunnen i nedbørsfeltet består av gneiss og granitt. Løsmassene består av morene og marin leire. Store deler av nedbørsfeltet ligger under den marine grense på ca. 220 meter over havet (m.o.h.), og dette gjør råvannet mindre påvirket av sur nedbør da kalkavstninger på tidligere havbunn medvirker til å holde Gjersjøen tilnærmet nøytral (ph 7). Side 19 av 65

Gjersjøen ligger 40 m.o.h. og har en dybde på 63,5 meter på sitt dypeste. Inntaksledningen som føres til råvannspumpestasjonen tar inn vann på 36 meters dyp gjennom en silanordning. Alternativt kan det tas inn vann fra en annen ledning på 6 meters dyp. Oppegård kommune fikk i 1970 utvidet ekspropriasjonstillatelse til å kunne ta ut 24.000 m 3 vann/døgn fra Gjersjøen til å dekke behov for vannforsyning, jf. brev av 28.1.1970 fra Industri- og håndverksdepartementet i vedlegg 4. Blant vilkårene i tillatelsen heter det at departementet kan pålegge Oppegård kommune å levere vann til Ski og Ås kommuner. Det er en forutsetning for utvidelsen at eksisterende oppdemning kote 39.64 opprettholdes som øverste reguleringsgrense og at gjeldene nedre tappegrense kote 37.55 ikke underskrides. Ovennevnte brev henviser til ekspropriasjonstillatelsen av 29. juni 1962 samt endringer meddelt ved departementets brev av 8. april 1963. Vedlegg 5 er et utdrag av Gjersjøskjønnet der det med hjemmel i forannevnte fastlås bl.a. følgende: Forbud mot ny bebyggelse nærmere Gjersjøen enn 100 meter uten etter helserådets tillatelse i hvert enkelt tilfelle. Forbud mot anlegg og drift av campingplasser nærmere Gjersjøen enn 100 meter. Forbud mot bensinstasjoner og parkeringsplasser langs Gamle Mossevei fra 100 meter sør for Ringnes til Gjersjø bro. Tiltak for bedring av sportsfisket i Gjersjøen er forbudt, herunder all utsetting av settefisk og yngel av fiskeslag som for tiden ikke finnes i Gjersjøen. Forbudet er ikke til hinder for utøvelse av sportsfiske eller salg av fiskekort. Bading i Gjersjøen er forbudt. Forbud mot å avholde sportsstevner av enhver art på Gjersjøen uten tillatelse av helserådets i hvert enkelt tilfelle. 6.2.2 Produksjon av drikkevann Oppegård kommune produserer drikkevann for levering til alle innbyggere i kommunen tilknyttet kommunalt ledningsnett, samt til alle innbyggere i Ås kommune. I 2008 ble det pumpet opp drøyt 6 millioner m 3 vann fra Gjersjøen til Oppegård vannverk. 5,55 millioner m 3 renset drikkevann ble levert ut fra vannverket, herav 3,83 millioner m 3 til Oppegård kommune og 1,72 millioner m 3 til Ås kommune. Oppegård vannverk er fullautomatisert og således kun bemannet på dagtid. Oppumping av vann fra Gjersjøen med påfølgende rensing styres ut fra vannmengden som til en hver tid leveres ut fra vannverket. 6.2.2.1 Råvannspumpestasjon Figur 6.2.2.1.1 viser de 3 pumpene som sørger for å pumpe vannet gjennom 2 parallelle støpejernledninger opp til vannverket som ligger ca. 150 meter høyere enn Gjersjøen. Side 20 av 65

Figur 6.2.2.1.1: 3 stk pumper i stasjonen ved Gjersjøen Atkomst til pumpestasjonen skjer ved bruk av en trallebane på skinnegang som er plassert mellom de 2 støpejernsledningene, jf. figur 6.2.2.1.2, og denne benyttes til transport av utstyr og personell. Det er ikke kjørevei frem til pumpestasjonen, men det er mulig å komme til med båt når Gjersjøen er isfri. Mattilsynet har i brev av 27.5.2008 bl.a. pålagt Oppegård kommune å forbedre atkomsten til råvannspumpene, jf. vedlegg 6. Side 21 av 65

Figur 6.2.2.1.2: 2 parallelle pumpeledninger i fjelltunnel med 43 grader stigning. 6.2.2.2 Renseprosess Råvannet som pumpes opp til Oppegård vannverk gjennomgår en renseprosess som følger: 1. Tilsetting av fellingskjemikalie (aluminiumsulfat) med påfølgende parallelt prosessavsnitt med sedimentering (figur 6.2.2.2.2) og flotasjon (figur 6.2.2.2.3). 2. Filtrering i parallelle sandfilter (figur 6.2.2.2.4). 3. ph-justering (lut) og desinfeksjon (klor), jf. figur 6.2.2.2.5. Prosessteknisk flytskjema i figur 6.2.2.2.1 viser hvordan vannet beveger seg gjennom de ulike renseprosessene frem til rentvannsbassenger og levering ut til distribusjonsnettet. Side 22 av 65

Flytskjema Stangåsen Vannverk Sandfiltre Flotasjons basseng Sedimenterings basseng Evt plassering Fremtidig UV-anlegg Klor og lut Rentvanns basseng Pumpeledning Forbrukerne Gjersjøen Inntaksledning Råvannspumpestasjon Hellerasten høydebasseng Forbrukerne Figur 6.2.2.2.1: Flytskjema for renseprosessen ved Oppegård vannverk Figur 6.2.2.2.2: Sedimentasjonsbasseng, totalt 2 stk Side 23 av 65

Figur 6.2.2.2.3: Flotasjonsbasseng, totalt 2 stk Figur 6.2.2.2.4: Sandfilter, totalt 4 stk Side 24 av 65

Figur 6.2.2.2.5: Innblandingskum for lut og klor. Sandfiltrene spyles jevnlig. Slam fra sedimentasjons- og flotasjonsprosessene føres sammen med spylevann fra sandfiltrene til mellomlagring i en stor fjellhall mellom Stangåsen og Skiveien. En ventil på utløpet fra denne fjellhallen sørger for en jevn strøm av avløpsvann ut på spillvannsnettet som føres til Nordre Follo Renseanlegg. 6.2.3 Distribusjon av drikkevann Det er totalt 4 soner med forhøyet trykk og 3 med redusert trykk. Trykkforholdende varierer betydelig slik det fremgår av tabell 6.2.3.1. Figur 6.2.3.1 viser plassering av trykkøkningsstasjoner, trykkreduksjonsventiler og stengte ventiler sett i forhold til de respektive trykksoner i Oppegård kommune. Områder som hverken har trykkøkning eller trykkreduksjon tilhører det som kalles statisk sone, dvs. at vannspeilet i rentvannsbassengene regulerer trykket på ledningsnettet. Tabell 6.2.3.1: Variasjon innefor de respektive trykksoner Sone Type Max trykk i sonen Min trykk i sonen P102 Sønsterud* Trykkøkning 8,0 bar 3,5 bar P103 Stangåsen Trykkøkning 4,5 bar 3,0 bar P104 Bjerkeveien Trykkøkning 7,0 bar 4,0 bar P105 Hellerasten** Trykkøkning 7,0 bar 3,5 bar P106 Fjellveien Trykkøkning 6,0 bar 3,5 bar Ingieråsen Trykkreduksjon 6,0 bar 4,5 bar Oppegård vest/greverud Trykkreduksjon 6,5 bar 4,5 bar Ares vei Trykkreduksjon 4,5 bar 4,0 bar Statisk sone Statisk trykk 13,0 bar 3,7 bar * P103 Skrenten fungerer i dag som reservestasjon for P 102 Sønsterud. Legges ned når P105 settes i drift * * Ny trykkøkningsstasjon under bygging. Trykksonen som i dag forsynes ved hjelp av P102 vil deretter bli delt i 2 ca. ved Sønsterudveien/Vallhallaveien. Side 25 av 65

Figur 6.2.3.1: Trykksoner med plassering av stengte ventiler, trykkreduksjonsventiler og trykkøkningsstasjoner. Inklusive 2 stk nødpumpestasjoner. Side 26 av 65

6.2.4 Dokumentasjon av vannkvalitet Det tas jevnlig prøver av vannkvaliteten etter et prøvetakingsprogram godkjent av Mattilsynet. Representative måleverdier ved Oppegård vannverk og ute på ledningsnettet fremgår av henholdsvis tabell 6.2.4.1 og 6.2.4.2. Prøvepunktene fremgår av figur 6.2.4.1. Driftspersonellet på Oppegård vannverk tar daglige prøver av både råvann og rentvann. Bakteriologisk undersøkelse av råvannet for 2008 viser en variasjon et kimtall fra 0 400 (bakterier per milliliter), med en gjennomsnittsverdi på 40. Prøve fra Gjersjøen som ble tatt ut i 2008 og analysert for Giardia og Cryptosporidum, viser 0. Et uavhengig analysefirma tar ukentlige vannprøver for å dokumentere vannkvaliteten på produsert vann på vannverket, og levert vann til forbrukerne. Drikkevannskvaliteten for noen sentrale parametrer målt ut fra Stangåsen vannrenseanlegg, og fra prøvepunkter på ledningsnettet, er vist i tabellen nedenfor. Som det fremgår, tilfredsstilles alle krav i hht. Drikkevannsforskriften. Tabell 6.2.4.1: Sentrale vannkvalitetsparametre målt ut fra vannbehandlingsanlegget og på ledningsnettet 2008 Parameter Enhet Gjennomsnittsverdi Grenseverdi Tiltakstype* Fra vannverket Ledningsnettet Levert abonnent / forbruker Turbiditet FTU 0,22 0,5 1 B Fargetall mg Pt/l 6,6 5,12 20 B Surhetsgrad ph 7,5 7,54 6,5 9,5 C Restklor/frittklor mg Cl/l 0,03-200 C Koliforme bakterier Antall /100ml 0 0 0 B Termotolerante Antall /100ml 0-0 A koliforme bakterier ( E.coli) Tot.ant bakterier Antall / ml 1 3,9 <100 C v/22, (Kimtall) Intestinale Antall/ 100 ml 0 0 0 A entrokokker Clostridium Antall/ 100 ml 0 0 0 A perfringens Aluminimum mg AL/l 0,07 0,067 0,2 C Temperatur C 6,69 7,42 - - Jern Mg Al/l 0,003 0,031 0,2 C Mangan mg Mn/l 0,0012 0,0019 0,05 C Ammonium mg N/l - 0,072 0,50 C * Tiltakstype A: Det skal umiddelbart iverksettes tiltak for å bringe parameterverdien under grenseverdien. Det kan ikke gis dispensasjon fra grenseverdier. Tilsynsmyndighetene skal umiddelbart varsles. Tiltakstype B: Nødvendige tiltak skal gjennomføres så snart som mulig for å bringe parameterverdien under grenseverdien, og tilsynsmyndigheten skal varsles. Tiltakstype C: Nødvendige tiltak skal gjennomføres så snart som mulig for å bringe parameterverdien under grenseverdien. Tilsynsmyndigheten skal varsles. Side 27 av 65

Figur 6.2.4.1: Prøvepunkter vannforsyning i Oppegård kommune. 6.2.5 Vannkonsum og vannlekkasjer I 2008 varierte vannforbruket i Oppegård kommune mellom 8.500 og 13.900 m 3 i døgnet. På det meste ble det pumpet opp 20.722 m 3 vann fra Gjersjøen på ett døgn. Side 28 av 65

Variasjonen i vannforbruk fra døgn til døgn skyldes hovedsakelig vannlekkasjer som oppstår eller blir utbedret. I tillegg vil hagevanning kunne gi ekstra stort vannforbruk sommerstid, og sommeren 2008 medførte stort forbruk at Ås måtte tidsstyre sitt uttak av vann til tider på døgnet da vannforbruket i Oppegård var relativt lavt. Variasjoner i forbruket innenfor ett døgn er normalt slik at man bruker mest vann om morgenen og når man kommer hjem fra jobb om ettermiddagen. Om natten sover man og teoretisk sett skal vannforbruket da være tilnærmet lik null. Forbruk av vann på natten (nattforbruk) skyldes da hovedsakelig vannlekkasjer og industrielt forbruk, og siden det knapt finnes industri i Oppegård kommune kan vi si at målt nattforbruk tilsvarer de vannmengder som lekker ut av kommunale og private vannledninger. Utviklingen i vannforbruket siden år 2000 fremgår av nedenstående tabell 6.2.5.1 Tabell 6.2.5.1 Drikkevannsmengder (1000 m 3 ) levert Ås og Oppegård kommune 2000 2008 Levert vann: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Totalt 4.275 4.610 4.414 4.810 4.416 4.926 5.504 5.179 5.549 Ås 1.823 1.923 1.896 1.809 1.766 1.889 1.834 1.616 1.718 Oppegård 2.452 2.687 2.518 3.001 2.650 3.037 3.670 3.563 3.831 - Konsum* 1.350 1.313 1.430 1.419 1.573 1.662 1.517 1.653 1.574 - Lekkasjer* 1.103 1.343 1.088 1.583 1.077 1.375 2.153 1.910 2.257 30 % lekkasjer** 579 563 613 608 674 712 650 708 675 * Avlesninger fra private husvannmålere dekker omtrent 75 % av abonnentene, resterende beregnes ut fra boligens areal. Når man trekker dette totale konsumet fra vannmengdene levert til Oppegård, får man de beregnede lekkasjemengdene. Ekstrakostnader (ca. 0,5 kr/m 3 ) for vannproduksjon/-distribusjon som følge av vannlekkasjer, knytter seg i hovedsak til økt forbruk av strøm og kjemikalier. ** Viser størrelsen på lekkasjemengdene dersom disse hadde utgjort 30 % av totalforbruket det respektive året. Antall rørbrudd varierer, og avhenger av meteorologiske forhold som kulde, barfrost, mildvær etc. Alle rørbrudd registreres og en kartlegging viser at rørbrudd skjer på ledninger av grått støpejern. Foreløpig er det ikke registrert rørbrudd på ledninger av duktilt støpejern, noe som ikke nødvendigvis betyr at de ikke lekker, men at lekkasjene ikke er så lette å oppdage. Figur 6.2.5.1 viser lokalisering av rørbrudd for perioden 2007-1. mai 2009. Side 29 av 65

Figur 6.2.5.1: Lokalisering av rørbrudd på vannledningsnettet for perioden 2007-1. mai 2009. Side 30 av 65

Lekkasjer på støpejernsledninger oppstår som følge av innvendig og utvendig korrosjon, eller en kombinasjon av dette. Dårlig anleggsteknisk utførelse vil under ellers samme korrosjonsforhold dessuten kunne fremskynde brudd på grå støpejernsledninger. Tilsvarende kan trykkstøt, som følger av ukyndig manøvrering av ventiler og hurtig start/stopp av pumper i trykkøkningsstasjoner, fremprovosere ledningsbrudd. 60,000 50,000 40,000 m 30,000 20,000 10,000 0 Plast Støpejern grått Støpejern duk til Uk jent < 1970 0 50,131 1,050 0 1971-1990 1,090 4,591 41,832 0 1991-2,905 550 14,292 26 Annet 109 105 646 1,199 Figur 6.2.5.2: Material- og aldersfordelingen av vannledningene. Ved å plassere vannmengdemålere på strategiske punkter i distribusjonssystemet og koble disse mot driftskontrollanlegget, vil nye vannlekkasjer kunne påvises raskere med tilhørende reduksjon i vanntap. Figur 6.2.5.3 viser hvor slike vannmålere er utplassert, og hvor det er planer om å plassere ut flere. Side 31 av 65

Figur 6.2.5.3: Vannmålere på vannledningsnettet. 6.2.6 Sikkerhet mot avbrudd i vannforsyningen Sett fra et hygieneperspektiv er det minst like viktig å ha nok vann som godt vann. En grunnleggende driftsstrategi er derfor å forebygge feil som kan medføre trykkløst distribusjonssystem, samt etablere reserveløsninger dersom man likevel skulle havne i en slik situasjon. Trykkløse ledninger øker også faren for innsig av forurenset vann. Side 32 av 65

6.2.6.1 Vann med forringet kvalitet Kravet i drikkevannsforskriften er at man skal levere vann med kvalitet innefor gitte grenseverdier, helt frem til abonnentens tappepunkt. Utover dette kan den enkelte forbruker sin oppfatning av lukt, smak og farge være med på å definere hva som er forringet kvalitet. Ved misstanke om bakteriell forurensning kan kokepåbud være en midlertidig løsning. Helt unntaksvis kan det være aktuelt å fraråde bruk av vannet til drikkeformål og matlaging, for eksempel dersom det har blitt påvist høye verdier av tungmetaller. I de aller fleste tilfeller kan vannet brukes til vask og rengjøring selv om kvaliteten er forringet. Innvendig korrosjon av ubeskyttede eldre støpejernsledninger (som ikke har et sementmørtelbelegg) resulterer i et korrosjonsprodukt som kan gi vannet en rødbrun farge, hvilket kan føre til missfarging av klesvask og sanitetsporselen. De mest utsatte områdene er: - Hellerasten/Tårnåsen - Området rundt Holteveien, Kapellveien - Områder ved Ingieråsen. - Områder øst for Oppegård stasjon. 6.2.6.2 Reservevann Oppegård kommune har i 2009 sluttført byggingen av et høydebasseng på Hellerasten som sammen med eksisterende rentvannsbassenger på Oppegård vannverk gir en vannreserve på 7.400 m 3 (tilsvarer 28 timers forbruk i et gjennomsnittsdøgn, basert på tall fra 2008, med oppnådd mål om vannlekkasjer på 30 % av totalforbruk) Figur 6.2.6.2.1: Hellerasten høydebasseng Ved hjelp av totalt 2 nødpumpestasjoner (reservevann), plassering vist i figur 6.2.3.1 under kapittel 6.2.3, er det mulig å forsyne Oppegård kommune med vann fra Ski kommune sitt Side 33 av 65

ledningsnett i sør og Oslo kommune sitt ledningsnett i nord. Forsyningskapasiteten planlegges testet i løpet av 2009 som et ledd i beredskapsplanleggingen. 6.2.6.3 Tosidig vannforsyning En annen grunnleggende driftsstrategi er at alle abonnenter skal kunne forsynes med drikkevann fra to uavhengige distribusjonspunkter, dvs. dersom en vannledningsstrekning må stenges som følge av vannlekkasje eller andre driftsårsaker, skal vannforsyningen ikke utebli foran eller etter denne strekningen. Dette kalles tosidig vannforsyning. Områder som ikke har etablert tosidig vannforsyning vil da være tilknyttet en endeledning, og har m.a.o. ensidig vannforsyning. Figur 6.2.6.3.1 og tabell 6.2.6.3.1 viser hvilke områder dette gjelder. Figur 6.2.6.3.1: Endeledninger vist med rød farge Side 34 av 65

Tabell 6.2.6.3.1: Områder med ensidig vannforsyning Gatenavn Ant. berørte husstander Ant. meter vannledning som må bygges for å oppnå tosidig vannforsyning Kommentar Gjallarveien, nord 94 190 Barnehage og skole i tillegg. Fjellveien, 21 215 Vil få effekt for hele Baldersveien/Snarveien området. Holteveien, nord 83 278 + del av Kolbotn Terrasse Kongeveien/Sønsterudveien 184 145 Vil få effekt for hele området. Østagløttveien 28 145 Plogsvingen/Kantorveien 75 150 Ødegården skog 68 150 Klaus Egges vei 43 50 Må borres Greverudveien 20 Ikke beregnet Christian Krogs vei 72 120 Kvernbakken 40 200 Gimleveien 56 120 Ingierkollveien 38 Ikke beregnet Sofiemyr 58 90 I tillegg til at disse områdene mangler alternativ forsyningsvei, er endeledninger utsatt for tilfeller av forringet vannkvalitet grunnet lang oppholdstid i ledningen. De vil av samme årsak også kunne være mer utsatt for frost. 6.2.6.4 Forsyningssoner med trykkøkning Som det fremgår av kapittel 6.2.3 er det flere soner som har trykkøkning. Ved utfall av trykkøkningsstasjonene vil trykket synke raskt som følge av at det tappes vann fra ledningene, og dersom ikke pumpene kommer raskt i drift vil man miste vannet helt, først i de høyest liggende områdene. Trykkøkningsstasjonene Hellerasten og Sønsterudveien vil kunne forsyne hverandres soner i tilfelle driftsavbrudd. Sønsterudveien trykkøkningsstasjon er også utstyrt med nødstrømsaggregat, mens Hellerasten trykkøkningsstasjon er det klargjort for mobilt nødstrømsaggregat. Øvrige trykkøkningsstasjoner har ingen tilsvarende reserve, men trykkøkningsstasjonen for Stangåsen er lokalisert inne på vannverket og er således dekket med vannverkets nødstrømsaggregat. Råvannspumpestasjonen har eget nødstrømsaggregat. 6.2.6.5 Forsyningssoner med trykkreduksjon Av kapittel 6.2.3 fremgår også soner der de kommunale ledningene har redusert trykk ved hjelp av trykkreduksjonsventiler. Dersom man som følge av feil manøvrering av stengeventiler eller feil på trykkreduksjonsventiler får trykkøkning inn til den reduserte sonen, vil dette kunne gi vannlekkasjer. Strategisk plasserte sikkerhetsventiler vil redusere denne risikoen. Side 35 av 65

Dersom laveste punkt i et hus har et inngående vanntrykk fra kommunens ledningsnett som overstiger 6 bar, skal det monteres inn en trykkreduksjonsventil før husvannmåleren. Dette for å forebygge skader på vannledningene hos abonnenten. 6.2.6.6 Forsyningskritiske vannledninger I forbindelse med planlegging og utbygging av det nye høydebassenget på Hellerasten, ble eksisterende datamodell for simulering av kapasitet for vannledningsnettet i Oppegård videreutviklet og kalibrert med nye trykk- og vannføringsmålinger. Hovedkonklusjonene er at dagens dimensjoner er tilstrekkelige, og at det ikke oppstår undertrykk i nettet for de vannuttak som er simulert. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre datamodellen. Vannledningen som ble lagt gjennom Kolbotnvannet i 2004/2005 har redusert sårbarheten og avhengigheten man tidligere hadde knyttet mot hovedforsyningsåren langs Skiveien. Likevel er det noen ledningsstrekninger som peker seg ut som spesielt kritiske, og som det derfor er viktig å holde fokus på i den videre planlegging og drift: Råvannspumpeledningene fra Gjersjøen opp til Oppegård vannverk er over 40 år gamle. Brudd på den ene eller begge ledningene vil kunne gi redusert forsyningskapasitet eller i verste fall avbrudd i vannforsyningen fra Oppegård vannverk. Så langt er det ikke registrert brudd, men tilstanden bør undersøkes nærmere. Fra Oppegård vannverk er det lagt en ledning ned til Skiveien, og deretter langsetter denne helt fram til kommunegrensen i syd. Høsten 2006 måtte det skiftes ut ca. 100 meter av denne ledningen på grunn av vannlekkasjer, og det er også reparert vannlekkasjer andre steder på strekningen. Ledningen er over 40 år gammel og er kritisk for vannleveransene til Ås kommune. Tilstanden bør undersøkes nærmere. Det nye høydebassenget på Hellerasten forsynes ved hjelp av statisk trykk fra rentvannsbasseng på Oppegård vannverk. Store vannlekkasjer på ledningsnettet mellom disse bassengene gir trykktap slik at Hellerasten høydebasseng ikke fylles optimalt. Det må derfor være fokus på å redusere lekkasjene i årene fremover for å oppnå maksimalt reservevannsvolum. 6.3 Status for avløpshåndteringen Som for vannforsyningen er 98 % av innbyggerne i Oppegård kommune tilknyttet offentlig spillvannsnett. De resterende innbyggerne bor i hovedsak vest for Gjersjøen og har separate avløpsanlegg tilknyttet kommunalt organisert tømmeordning for tette tanker og privet. 6.3.1 Rensedistrikter og avløpssoner Avløpssystemet i Oppegård er delt inn i to rensedistrikter. Ca. 2/3 av kommunens befolkning er tilknyttet Bekkelaget renseanlegg som ligger i Oslo kommune, mens ca. 1/3 er tilknyttet Nordre Follo renseanlegg som ligger like ved Tusenfryd i Ås kommune. Skillet mellom rensedistriktene går like sør for Sofiemyr idrettspark og Fløysbonn skole, men et område nord for Oppegård vannverk overføres også mot Bekkelaget. Både Nordre Follo renseanlegg (www.nfra.no) og Bekkelaget renseanlegg (www.bvas.no) har sitt utslipp til indre Oslofjord; Nordre Follo renseanlegg til Bunnefjorden og Bekkelaget renseanlegg til Bekkelagsbassenget. Begge anleggene ble på 90-tallet oppgradert for å Side 36 av 65

imøtekomme et nytt krav til nitrogenfjerning. Avløpsvannet fra Oppegård kommune gjennomgår således en meget høygradig rensing før det slippes ut til resipient. Fylkesmannen i Oslo og Akershus fører tilsyn med disse renseanleggene i henhold til Forurensningsforskriftens 14. Avløpssystemet i Oppegård kommune består i sin helhet av separatsystem, dvs. at overflatevann dreneres via sluk og overvannsledninger til nærliggende bekkeløp/vassdrag, mens avløp fra boliger og næringsbygg føres til separate spillvannsledninger. I noen områder, særlig i Oppegård sydøst, er det ikke bygget sluk og overvannsledninger. I disse områder håndteres overvannet via grøfter eller avrenning på mark/vei, evt. er det uheldige løsninger der overvann dreneres via spillvannsledningene. Avløpssystemet er delt opp i 16 avløpssoner, jf. figur 6.3.1.1. En av disse avløpssonene, Svartskog, består av områder som mangler offentlig avløpssystem. 13 av de resterende 15 sonene har vel definerte målepunkter som er benyttet for å kartlegge avløpssystemets funksjon på sonenivå. 6 avløpssoner tilhører Nordre Follo rensedistrikt, og 9 avløpssoner tilhører Bekkelaget rensedistrikt. Side 37 av 65

Figur 6.3.1.1: Avløpssoner (16 stk) med plassering av avløpspumpestasjoner, nødoverløp og målerenner. Grensene mellom vannforekomstene er vist med stiplet, sort linje. Hovedstammen i rensedistriktet som drenerer mot Bekkelaget renseanlegg går fra Myrvoll, via Solbråtan, på nordsiden av Kolbotnvannet, gjennom Veslebukta, videre i tunnel gjennom Kantoråsen, vestre Ingieråsen og videre parallelt med Trollåsveien og E18 mot Oslo. Via denne strengen avledes avløpsvann fra 8 avløpssoner med til sammen ca 13.500 personer. Side 38 av 65

En avløpssone, Høyås/Ormerud, drenerer mot Bekkelaget renseanlegg via lokalt avløpssystem på Oslosiden ved Prinsdal, før det når Bekkelaget renseanlegg. Denne sonen har et innbyggerantall på ca 1540 personer. Hovedstammen til Nordre Follo renseanlegg har to grener. Den ene starter ved Stangåsen vannbehandlingsanlegg, går via en tunnel ned til Skiveien og videre til Greverud. Den andre grenen starter ved Sofiemyråsen og går på oversiden av (øst for) bebyggelsen på Greverud. Fra Greverud går ledningene sammen gjennom Oppegård sydøst, krysser E 6 og pumpes inn på en tunnel som går til Nordre Follo renseanlegg. Via hovedstammen til Nordre Follo avledes avløpsvann fra 6 avløpssoner med til sammen ca 7 900 personer. Figur 6.3.1.2: Spillvannsledninger i Oppegård kommune. Hovedstammer vist med rødt. Tunneler er også vist. Grensene mellom vannforekomstene er vist med stiplet, sort linje. Side 39 av 65

6.3.2 Transportsystemet Transportsystemet for spillvann består av ledningsnett som vist i figur 6.3.1.2 ovenfor, pumpestasjoner og renner i tunnel og føres via målerenner før det ledes inn til renseanleggene. I pumpestasjonene og enkelte punkter på ledningsnettet er det overløp som fører spillvannet til vassdraget dersom transportsystemet ikke klarer å ta unna tilrenningen. Pumpestasjoner, overløp og målerenner fremgår av figur 6.3.1.1. 6.3.2.1 Avløpsledningsnettet Avløpsledningsnettet i Oppegård kommune består totalt av ca 200 km ledninger. Av disse ledningene er ca 112 km spillvannsledninger og 88 km overvannsledninger. Differansen mellom mengden spillvannsledninger og overvannsledninger skyldes blant annet at enkelte gamle områder i kommunen ikke har ledningsnett for overvann. Avløpsledningsnettet består hovedsakelig av betongledninger og PVC/PE-ledninger. En ikke ubetydelig andel av de eldre spillvannsledningene er rehabilitert. Dette er primært utført av hensyn til å redusere utlekkingen av spillvann til overvannsledningen eller til grunnen. Rehabiliteringen av spillvannsledingene ble startet opp allerede i 1977, og fornyelsestakten har siden ligget på et relativt høyt nivå. En stor del av rehabiliteringen har foregått ved at PVC eller PE-rør er trukket inn i de eldre betongledningene. De eldre betongledningene er derfor gradvis erstattet med nyere ledninger av plast. Material- og aldersfordelingen av spillvannsledningene fremgår av figur 6.3.2.1.1. 35,000 30,000 25,000 m 20,000 15,000 10,000 5,000 0 Betong PVC/PE Strømpe Ukjent < 1970 [m] 32,000 0 0 1,300 1971-1990 [m] 23,200 34,000 0 1,600 1991 - [m] 0 18,900 1000 700 Figur 6.3.2.1.1: Material- og aldersfordelingen av spillvannsledningene. Side 40 av 65

Oppegård kommune har forvaltningsansvar for ca. 3 km med tunnel der avløpsledningene enten går i rør eller i åpen renne, jf. figur 6.3.1.2. 6.3.2.2 Pumpestasjoner Topografien i Oppegård kommune er kupert, og det har således kun vært nødvendig å etablere 6 avløpspumpestasjoner for å transportere spillvannet til renseanleggene. 5 av disse er tilknyttet kommunens driftskontrollsystem, mens Skogveien pumpestasjon planlegges lagt inn. Nøkkeldata om avløpspumpestasjonene fremgår av tabell 6.3.2.2.1. Tabell 6.3.2.2.1: Oversikt over kommunens avløpspumpestasjoner Pumpestasjon Kapasitet* [l/s] Tilknytning [Antall personer] Teoretisk spillvannsmengde [l/s] Maksimal tilrenning, Q maks [l/s] Ekornrud 6,2 470 1,1 6,8 Ekornrudveien 7,6 30 0,1 0,9 Kringsjåveien 12,0 165 0,4 3,6 Gjersjøveien 6,2 30 0,1 0,9 Skogveien 8,8 80 0,2 2,3 Sofiemyrveien 4,4 Kun næring?? * Samlet med to pumper i drift, med unntak for Sofiemyrveien. Basert på kapasitetstesting 2002, med unntak av Ekornrud som ble testet i 2009. Ekornrud avløpspumpestasjon, som er Oppegård kommunes største sett i forhold til antallet tilknyttede personer, er den eneste som har montert nødstrømsaggregat. Stasjonen ser ut til å ha noe lav kapasitet ved maksimal tilrenning, men det forventes at spyling av pumpeledningen med renseplugg vil kunne øke kapasiteten tilstrekkelig. Øvrige pumpestasjoner har en meget god kapasitet i forhold til tilrenningen, og det er så langt ikke vurdert behov for installasjon av nødstrøm. 6.3.2.3 Overløp Overløp avlaster ledningssystemet når tilrenningen er større enn transportsystemets kapasitet. Siden avløpssystemet består av separatsystem er ikke behovet for overløp til stede i en normal driftssituasjon. Likevel finnes noen overløp som kan avlaste spillvannssystemet i helt ekstreme tilrenningssituasjoner, samt i forbindelse med teknisk svikt i for eksempel en pumpestasjon. Denne kategori overløp benevnes ofte nødoverløp. Oppegård kommune har følgende overløp på transportsystemet: Nødoveløp i Ekornrud pumpestasjon Nødoveløp i Ekornrudveien pumpestasjon Nødoveløp i Kringsjåveien pumpestasjon Nødoveløp i Gjersjøveien pumpestasjon Nødoveløp i Sofiemyrveien pumpestasjon Solbråtanveien ved Storebukta: Overløp med utslipp til Kolbotnvann. Gamle Mossevei: Overløp fra Bekkelagstunnelen med rist før utslipp til 40 m dyp i Bunnefjorden. Det foreligger en utslippstillatelse fra Fylkesmannen, jf. vedlegg 7. Side 41 av 65

I forbindelse med måling av vannføring i hovedavløpsnettet andre halvår 2007 ble det installert måleutstyr for å registrere evt. overløpsdrift på overløpet i Solbråtanveien. I perioden fra august til desember 2007 ble det bare registrert ett tilfelle av overløpsdrift, og det var i en ekstrem situasjon med nedbør på frossen mark. Dersom det går spillvann i overløp i pumpestasjonene, blir det sendt en alarm over driftskontrollsystemet. Dette vil føre til umiddelbar utrykning av driftspersonell, og evt. tekniske feil i pumpestasjonen vil bli rettet så raskt det er praktisk mulig. 6.3.2.4 Målerenner Tunnelsystemet mot Bekkelaget har 2 målerenner, en i tilknytning til overløpet ved Gamle Mossevei og den andre på tilførselsstrengen som kommer via Mastemyr. Avløpssonen som leder avløpet via Prinsdal i Oslo mangler en permanent målestasjon, og avløpsmengden som ledes via Prinsdal blir derfor teoretisk beregnet. Målestasjon Haugbro er en målerenne på hovedledningen som leder avløpet mot Nordre Follo renseanlegg. Samtlige målerenner nevnt ovenfor er tilknyttet kommunens driftskontrollsystem. 6.3.3 Avløpsmengder og avløpskvalitet Avløpsvannet som renner mot Nordre Follo renseanlegg har lave fosforkonsentrasjoner, og det er betydelig mer fortynnet enn som tiltransporteres fra Ski og Ås kommune. Dette indikerer stor grad av innlekking av fremmedvann på avløpsledningene. Fremmedvann kommer inn på avløpsledningene gjennom utette skjøter, brudd og sprekker på avløpsrørene, overløp fra overvann i felleskummer og feilkoblinger av sluk/sandfang samt takvann på private stikkledninger for spillvann. Der det er lekkasjer på vannledninger i kombinasjon med dårlige spillvannsledninger og kummer, er sannsynligheten stor for inntrenging av fremmedvann på spillvannsnettet. Tabell 6.3.3.1: Avløpsmengde fra Oppegård fordelt på Bekkelaget og NFR Rensedistrikt År 2007 [m 3 ] År 2008 [m 3 ] Middel [m 3 ] Andel av totalen [%]* Bekkelaget RA 1.752.950 1.848.585 1.800.768 52 Nordre Follo RA 1.763.550 1.556.975 1.660.263 48 Totalt 3.516.500 3.405.560 3.461.031 100 * 1/3 av befolkningen i Oppegård Syd har avløp til Nordre Follo RA. Ut fra dette ser vi at det leveres uforholdsmessig mye avløpsvann til Nordre Follo RA sammenlignet med det som leveres til Bekkelaget RA. Måleprogrammet som ble gjennomført av Aquarosim AS andre halvår 2007 påviste at spillvannsledningene generelt har god kapasitet i tørrvær, men at det kommer betydelige mengder fremmedvann inn i spillvannsledningene i hele Oppegård kommune ved nedbør og snøsmelting. Det ble satt ut 10 vannføringsmålere og 4 nedbørsmålere på strategiske steder i hovedavløpsnettet som logget verdier kontinuerlig fra juni 2007 til januar 2008. Det ble også logget om det gikk spillvann i overløp til Kolbotnvannet ved Storebukta, noe som bare ble registrert én gang, og da ved et tilfelle av kraftig regn på frossen mark den 1.12.2007. En simulering av avløpsforholdene denne dagen fremgår nedenfor i figur 6.3.2.1.1. Side 42 av 65

Figur 6.3.2.1.1: Simulering av avløpsforholdene ved regn på frossen mark den 1.12.2007. Ledninger som ikke klarer å ta unna avløpsvannet (ledninger med oppstuving) er markert med rød farge Med data fra måleprogrammet er det bygget opp en datamodell som kan simulere ulike typer nedbørsforhold og ytterlige belastninger på ledningsnettet som følge av utbygging av boliger og næringsvirksomhet. Siden man ikke har historiske kortidsnedbørsdata fra Oppegård kommune, er det benyttet data fra den såkalte Blinder-serien med antagelse om at denne ikke har veldig ulik situasjonen i Oppegård. Figur 6.3.3.1.2 nedenfor viser en simulering av avløpsnettet i Oppegård kommune med dagens spillvannsnett ved å bruke nedbørstilfellet fra Side 43 av 65

22.8.1988. Dette regnes som det kraftigste nedbørstilfellet i Blindern-serien for varighet fra 360 minutter og oppover og kan grovt anslås som en 30 100 års flom. Figur 6.3.2.1.2: Simulering av oppstuving (rød farge) i spillvannsnettet ved bruk av nedbørsserien fra Blindern den 22.8.1988. Rapportene fra måleprogrammet fremgår i sin helhet av vedlegg 8. Hovedkonklusjonene er som følger: Side 44 av 65

Ledningsnettet (spillvannsnettet) i Oppegård har i utgangspunktet tilstrekkelig kapasitet. Målinger, kalibrering og modellberegninger tyder imidlertid på at ledningsnettet er forholdsvis kraftig påvirket av fremmedvann, og ved kraftig nedbør vil det kunne oppstå fare for skader, driftsproblemer og overløpsutslipp. Den forventede økte pe-belastningen (økt antall personer) er i seg selv ikke kritisk, da den i utgangspunktet ikke medfører så store avløpsmengder. Dette forutsetter imidlertid at overvannet i utbyggingsområdene håndteres på en forsvarlig måte, og ikke tilføres spillvannsnettet, heller ikke nedstrøms utbyggingsområdene. Om man velger å snu avløpssonen til Ekornrud pumpestasjon i sydlig retning, bør denne knyttes til strengen som går over golfbanen. Dette vil imidlertid kunne skape lokale oppstuvningsproblemer ved ekstremnedbør. For å øke sikkerhetsmarginene med tanke på fremtidig økt belastning bør Oppegård kommune arbeide systematisk med å lokalisere og redusere fremmedvannet på sitt spillvannsnett. En annen anbefaling kan være at Oppegård kommune definerer noen mål for hva spillvannsnettet skal tåle av belastning. Dette kan være mål av typen: - hovedledningnettet skal ikke ha oppstuvning over topp rør oftere enn hvert 10 år - man tillater ikke oppstuvning høyere enn 0,7 meter over topp rør oftere enn hvert 50 år - man tillater ikke overløpsutslipp oftere enn hvert 5 år Dette er kun ment som eksempler, men poenget er at man ved å sette seg konkrete mål stimulerer til målrettet tiltaksplanlegging, 6.3.4 Avløp i spredt bebyggelse All bebyggelse mellom Gjersjøen og Bunnefjorden avleder sitt avløp til mindre, separate avløpsløsninger. Dette gjelder drøyt personer langs med Gjersjøens vestre side og på Svartskogsplatået, og for mer tettbebygde strøk i Bålerud/Svartskogområdet. I tillegg til har ca. 10 husstander på øst for Gjersjøen lokale avløpsløsninger. Plassering av disse anleggene er vist i figur 6.3.4.1 nedenfor. Detaljert fremstilling av vann- og avløpsløsningene på Bålerud er vist i figur 6.3.4.2. Side 45 av 65

Figur 6.3.4.1: Lokale løsninger for vannforsyning og avløp i Oppegård kommune. Grensene mellom vannforekomstene er vist med stiplet, sort linje. Side 46 av 65

Figur 6.3.4.2: Spredt bebyggelse med private, lokale løsninger for vannforsyning og avløp på Bålerud. Side 47 av 65

En sammenstilling av den geografiske fordelingen av husstander i kommunen som ikke er tilknyttet offentlig ledningsnett, viser følgende: Tabell 6.3.4.1: Geografisk fordeling av separate avløpsanlegg i kommunen, tall per 1.1.2009 Sted/vei Antall helårsboliger Antall fritidsboliger Antall personer bosatt i Oppegård kommune Bålerud 105 30 263 Ingierstrand 14 16 35 Øvrige, herunder Svartskog 52 33 125 Totalt 171 79 408 Tallene inkluderer fritidsbebyggelsen i de aktuelle områdene, og av disse er ca. 10 hytter/hus tilknyttet kommunal privet-ordning. Øvrige har avløpsløsninger slik det fremgår av tabell 6.3.4.2. Tabell 6.3.4.2: Fordeling av separate avløpsanlegg i ulike tekniske løsninger, kartlagt 2008. Kategori avløpsløsning Antall anlegg Andel av total [%] Slamavskiller med kun gråvann 7 4 Slamavskiller med gråvann og svartvann 37 21 Tett tank, totalt, hvorav; 130 75-2 m 3 tank 2 - - 3 m 3 tank 42 - - 6 m 3 tank 85 - - 10 m 3 tank 1 - Totalt 174 100 Den vanligste løsningen i kommunen er tett tank, med 75 % av det totale antallet anlegg. Dette er den sikreste løsningen for å forebygge bakterieforurensing av drikkevannsbrønnene. 6.3.5 Forebygging av utslipp til vassdraget Forebyggende tilsyn og vedlikehold er meget viktig for å hindre utslipp av skadelig avløpsvann til vassdraget, herunder vann som inneholder næringsstoffer, olje, kjemikalier og lignende. Utslipp kan oppstå ved at spillvannsledninger er underdimensjonert og/eller har fått redusert sin kapasitet som følge av fettavleiringer, sedimentering av sand/grus, inntrenging av røtter etc. slik at vannet stuver seg tilbake og renner i overløp til en kjeller eller et vassdrag. Figur 6.3.5.1 nedenfor viser registrerte tilstoppinger på ledningsnettet siste 3 år. Utslipp som følge av utette ledninger kan være vanskeligere å oppdage, men her vil systematiske undersøkelser ved hjelp av kildesporing, vannføringsmålinger samt rørinspeksjon med videokamera være nyttige verktøy ved planlegging og prioritering av rehabiliteringsprosjekter. Side 48 av 65

Figur 6.3.5.1: Registrerte tilstoppinger på spillvannsnettet for perioden 2007-1. mai 2009. Grensene mellom vannforekomstene er vist med stiplet, sort linje. Side 49 av 65

Forurensningsforskriftens 15 A-4 sier i 5. ledd at påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomhet og husholdninger er forbudt fra 1.1.2007. Videre gir 15 A kommunen som tilsynsmyndighet mulighet til å stille krav til fettavskillere, sandfang med mer. I Oppegård kommune er det registrert 1160 stk nedgravde oljetanker tilknyttet fyringsanlegg i tillegg til nedgravde drivstofftanker i sammenheng med bensinstasjoner/drivstoffanlegg. Nordre Follo brannvesen er delegert oppfølgingen av nedgravde oljetanker tilknyttet fyringsanlegg. Lekkasje til grunnen fra slike tanker vil normalt kun ha lokale konsekvenser og vil i liten grad utgjøre en fare for forurensing av drikkevannskilden, men dersom olje siger ut i vassdraget vil oljefilmen være lett synlig i stillestående vann, og dette fører erfaringsvis til stort press fra publikum for å finne forurensningskilden. Figur 6.3.5.2 viser kart hvor registrerte oljetanker i Oppegård kommune er markert. Figur 6.3.5.2: Registrerte oljetanker i Oppegård kommune, inklusive de under 3200 m 3. Grensene mellom vannforekomstene er vist med stiplet, sort linje. Side 50 av 65

Forurensningsforskriftens kapittel 15 hjemler krav til påslipp av oljeholdig avløpsvann til kommunale ledninger. Slikt vann kommer typisk fra verksteder, vaskehaller, bensinstasjoner etc. Oljeholdig vann går gjennom en oljeutskiller før det ledes til kommunal spillvannsledning. Kommunene har fått delegert myndighet til å føre tilsyn med slike påslippspunkter, og Oppegård kommune gjennomførte derfor i 2008, med bistand fra Promitek AS, en tilstandskontroll på steder/næringslokaler der man kunne forvente at oljeutskiller var installert. Resultatet av undersøkelsen viste at av 17 oljeutskillere hadde 14 en eller annen mangel. Pålegg om utbedring er sendt. Videre er det vurdert at av 7 steder som ikke har oljeutskiller i dag, bør 2 av stedene få dette installert. Figur 6.3.5.3 nedenfor viser hvilke steder det er ført tilsyn med. Figur 6.3.5.2: Utført tilsyn med oljeutskillere i Oppegård kommune 2008. Side 51 av 65

Fagrådet har prøvd å få til en felles tilsynsordning, og Oslo kommune vurderes som en mulig vertskommune for tilsyn med både oljeutskillere og fettavskillere. 6.4 Organisering av drift og vedlikehold Virksomhet VAR foretar kontinuerlig vurdering av tiltak som skal sikre optimal drift og nødvendig kapasitet for installasjonene som sikrer vannforsyningen og avløpshåndteringen i Oppegård kommune. I dette arbeidet bidrar både planleggere, driftledere og driftsoperatører. Virksomhet VAR sitt organisasjonskart fremgår av den til en hver tid gjeldende virksomhetsplan. Oppegård vannverk praktiserer en 4-delt vaktordning med der én mann bemanner vakta mens en annen har bakvakt som en ekstra sikkerhet. Driften av ledningsnettet praktiseres med en 5- delt vaktordning med 2 mann på vakt der den ene er vaktansvarlig. I denne vaktordningen bistår virksomhet Vei & Park vaktansvarlig på 3 av vaktlagene. Driftspersonellet håndterer vakt og rutinemessige driftsoppgaver, men det kjøpes tjenester etter behov fra leverandører og entreprenører i forbindelse med anleggsarbeid og ved arbeidsoppgaver der kommunen selv mangler kompetanse, nødvendig utstyr eller ikke har tid til å gjøre oppgaven i egenregi. Prosjektering av ukompliserte VA-anlegg gjøres i egenregi så langt kapasiteten strekker til. Gode kartsystemer og effektive drift- og overvåkingssystemer bidrar med å kunne drifte de VA-tekniske installasjonene effektivt med relativt få ansatte. I tillegg er system for kundehåndtering (abonnenter) viktig for effektiv og riktig innkreving av gebyrer. De organisasjonskritiske systemene er som følger: System for styring og overvåking av Oppegård Vannverk, levert av Siemens AS. System for styring og overvåking av installasjoner i distribusjonssystemet, levert av Guard Systems Engineering AS. Gemini VA, ledningskartsystem levert av Powel ASA. KOMTEK, system for abonnementsregistrering med mer, levert av Norkart Geoservice AS. Virksomhet VAR har inngått avtaler for service og vedlikehold av disse systemene. For øvrig forankres virksomhetens organisering av drift og vedlikehold i de til en hver tid gjeldene skriftlige rutiner, herunder også Oppegård kommunes overbyggende rutiner. Side 52 av 65

7. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Det er gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for kommunenes vann og avløpssystem hvor man har satt potensielle hendelser inn i et system for å definere risiko. Risiko = Sannsynlighet + konsekvens. Vurderingene er gjort ved diskusjon på bakgrunn av erfaringer internt i virksomheten. Hendelser med et slikt omfang at de faller inn under kommunens sentrale krisehåndteringsplan er ikke tatt med i denne analysen, men vil bli belyst i kommunens sentrale ROS analyse. Akseptert risiko Risikoen kan aksepteres dersom det er økonomisk eller teknisk urimelig å redusere den Uaksaptabel risiko 44 Figur 7.1: Risikomatrise: Numrene i matrisen referer til potensielle hendelser på kommunens vann- og avløpssystem. Se liste i tabell 7.1. De fleste hendelsene havnet i gult område. Det betyr at risikoen er så stor at det bør iverksettes tiltak, men at det i hvert enkelt tilfelle må vurderes om gevinsten ved tiltakene står i forhold til kostnadene. Hvilke tiltak som vil bli gjennomført vil komme fram i tiltaksplan. For hendelser i rødt område må det iverksettes tiltak. Disse hendelsene er brudd på vannledning (34) og kloakkstopp (43). Vurderingen er basert på en høy vannlekkasjeprosent de senere årene samt at mye kommunalt spillvann, i tillegg til ordinære tilstoppinger på spillvannsnettet, renner til vassdragene i forbindelse med nedbør. Konkrete tiltak vil komme i tiltaksplanen. Hendelsen brudd på kloakkledning gjennom Kolbotnvannet (41) kan i ytterste konsekvens medføre delvis nedtapping av Kolbotnvann og destabilisering av jordmasser i strandsonen (fare for utglidning/ras). Hendelsen vil også kunne gi betydelige kloakkutslipp til Kolbotnvann. Side 53 av 65