R Differensialligninger

Like dokumenter
R Differensialligninger

Prøve i R2. Innhold. Differensiallikninger. 29. november Oppgave Løsning a) b) c)...

Førsteordens lineære differensiallikninger

R2 - kapittel 5 EF og 6 ABCD

Løsningsskisser til oppgaver i Kapittel Integrerende faktor

UDIRs eksempeloppgave høsten 2008

Heldagsprøve. Matematikk - R April 2009 Løsningsskisser Ny versjon:

Heldagsprøve R2. Våren Onsdag 6. Mai Løsningsskisser - Versjon Del 1 - Uten hjelpemidler - 3 timer. Oppgave 1.

Kapittel Praktiske eksempler på førsteordens differensialligninger

Løsning av utvalgte øvingsoppgaver til Sigma R2 kapittel 5

e x = 1 + x + x2 2 + R 2(x), = e 3! ( 1) n x n = n! n=0 y n+1 = y 0 + f(t, y n (t)) dt 1 dt = 1 + x (1 + t) dt = 1 + x x2

Kapittel Praktiske eksempler på førsteordens differensialligninger

Løsningsskisser - Kapittel 6 - Differensialligninger

FY1006/TFY Øving 4 1 ØVING 4

R2 - Funksjoner, integrasjon og trigonometri

NTNU. TMA4100 Matematikk 1 høsten Løsningsforslag - Øving 12. Avsnitt Ved Taylors formel (med a = 0) har vi at. 24 For x < 0 har vi at

Løsningsskisser eksamen R

R2 - Differensialligninger og Algebra

Heldagsprøve R

R2 - Eksamen Løsningsskisser

Eksempelsett R2, 2008

TMA4100 Matematikk1 Høst 2009

Differensiallikninger definisjoner, eksempler og litt om løsning

Fy1 - Prøve i kapittel 5: Bevegelse

Løsningsforslag til utvalgte oppgaver i kapittel 10

R2 - Kapittel 2 - Algebra. I a) Hvilken av disse tallfølgene er aritmetiske, geometriske eller ingen av delene?

R2 Eksamen høsten 2014 ( )

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator.

Oppgaver i kapittel 1 - Løsningsskisser og kommentarer Lærebok:

TMA4110 Matematikk 3 Høst 2010

Test, 4 Differensiallikninger

Differensjalligninger av førsteorden

Kinematikk i to og tre dimensjoner

K Andre Ordens Differensialligninger

9 + 4 (kan bli endringer)

En blomsterpotte faller fra en veranda 10 meter over bakken. Vi ser bort fra luftmotstand. , der a g og v 0 0 m/s.

UNIVERSITETET I OSLO

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 4. m 1 gl = 1 2 m 1v 2 1. = v 1 = 2gL

Fagdag 7 - Start kapittel 6 - Differensialligninger. Arbeidsark

TFY4115 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 4. ) v 1 = p 2gL. S 1 m 1 g = L = 2m 1g ) S 1 = m 1 g + 2m 1 g = 3m 1 g.

Differensialligninger

R2 kapittel 8 Eksamenstrening

Institutt for Samfunnsøkonomi

Differensiallikninger definisjoner, eksempler og litt om løsning

Fysikkolympiaden Norsk finale 2012

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016

Kapittel Flere teknikker

1. Åpen sløyfefunksjon når den langsomme digitale regulatoren er en P-regulator.

Optimal kontrollteori

Definisjoner og løsning i formel

Løsningsforslag Eksamen M001 Våren 2002

Kinematikk i to og tre dimensjoner

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN, MAT 1001, HØSTEN (x + 1) 2 dx = u 2 du = u 1 = (x + 1) 1 = 1 x + 1. ln x

d) Vi skal nne alle lsningene til dierensialligningen y 0 + y x = arctan x x pa intervallet (0; ). Den integrerende faktoren blir R x e dx = e ln x =

Obligatorisk oppgave nr 1 FYS Lars Kristian Henriksen UiO

UNIVERSITETET I BERGEN

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 3. juni 2009 kl

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2013

Kap. 3 Arbeid og energi. Energibevaring.

4 Differensiallikninger

d) Poenget er å regne ut terskeltrykket til kappebergarten og omgjøre dette til en tilsvarende høyde av en oljekolonne i vann.

Eksemplet bygger på en ide fra Thor Bernt Melø ved Institutt for fysikk ved NTNU og Tom Lindstrøms bok Kalkulus.

Obligatorisk innlevering 3 - MA 109, Fasit

Løsningsforslag til eksamen i TELE2001-A Reguleringsteknikk

Denne ligninga beskriver en udempet harmonisk oscillator. Torsjons-svingning. En stav er festet midt på en tråd som er festet i begge ender.

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014

Newtons lover i én dimensjon (2)

R2 eksamen våren ( )

TMA4110 Matematikk 3 Haust 2011

differensiallikninger-oppsummering

Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Løsningsforslag til eksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I

MAT 1001, Høsten 2009 Oblig 2, Løsningsforslag

5 timersprøve i R2. Del 1 uten hjelpemidler. 1 Oppgave. 2 Oppgave. Kap 1, 6, 7 og desember Løsning

Høgskolen i Oslo og Akershus. = 2xe 2x + x 2 e 2x (2x) = 2xe 2x + 2x 2 e 2x = 2xe 2x (1 + x) e 2x + x 2 ( e 2x) 1 sin x (sin x) + 2x = cos x

Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm].

Øving 9. Oppgave 1. E t0 = 2. Her er

R2 - Heldagsprøve våren 2013

ELE Matematikk valgfag

Separable differensiallikninger.

Homogenitet av grad 1; makro og lang sikt, rollen til frikonkurranse

Løsningsforslag, Ma-2610, 18. februar 2004

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

MA1410: Analyse - Notat om differensiallikninger

Løsningsforslag eksamen i TMA4100 Matematikk desember Side 1 av 7

Newtons lover i én dimensjon

MAT1030 Forelesning 16

QED Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 1 Kalkulus

Løsningsforslag til øving 1

Newtons lover i én dimensjon (2)

UNIVERSITETET I OSLO

R2 Eksamen V

Rekursjon og induksjon. MAT1030 Diskret matematikk. Induksjonsbevis. Induksjonsbevis. Eksempel (Fortsatt) Eksempel

FYSIKK-OLYMPIADEN

Newtons lover i én dimensjon

BYFE DAFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 5 Innleveringsfrist Fredag 15. april 2016 kl 14 Antall oppgaver: 8

NTNU Institutt for matematiske fag. TMA4100 Matematikk 1 høsten Løsningsforslag - Øving 8. Oppgave 1. Oppgave 2

Cobb - Douglas funksjonen ( ), Kut Wicksell, 1893, doktoravhandling,

4 Differensiallikninger R2 Oppgaver

Transkript:

R - 6.0.05 - Differensialligninger Løsningssisser Oppgave Løs differensialligningene y x y b) y y x c) y 8y 7y 0 Separabel: y y x y dy xdx y x C y x 4 C y C x 4 Da ligningen er ulineær, bør vi også se etter trivielle løsninger: y 0 er også løsning! b) ): y C x 4 y 0 Lineær, ie separabel: IF e dx e x Vi får: ye x xe x Delvis integrasjon: ye x xe x dx x ex ex dx x ex 9 ex C ): y x 9 Cex c) Karateristis ligning: r 8r7 0 r r 7 ): y Ce x De 7x Oppgave En bil med masse m 500 g jører med onstant fart v idet clutchen tryes inn og bilen triller videre uten motorraft. Vi regner at bare frisjonsrefter og luftmotstand, proporsjonale med farten i andre potens, R v, virer på bilen når den triller videre. Vis at vi har differensialligningen mv v 0 som modell for bilens fart v [m/s] som funsjon av tiden t [s]. b) Finn den generelle løsningen av differensialligningen. c) Finn den spesielle løsningen ved hjelp av initialbetingelsen v0 v. d) Bru resultatet i c) til å utlede den såalte "coasting"-formelen: H-P Ulven av 5 r_605_ls.tex

v v m t, der t er tiden bilen bruer på å trille fra startfart v til sluttfart v. e) Dette an brues til å finne fatoren ved å ta tiden t bilen bruer på å sane farten fra v til v med frioblet motor. Finn hvis v 60 [m/t], v 40 [m/t] ogt 0 [s] f) Hvor langt har bilen beveget seg på de 0 seundene i e)? Newton II: F ma gir: v mv mv v 0 b) Separerer: v v m Integrerer: v dv m dt v m t C v t m C v t m C vt m (Generell løsning.) tc c) Initialbetingelse: v0 v m C v C m v vt m t m v mv v tm (Spesiell løsning.) d) vt v mv v v tm mv v v t mv v v t mv v m t v v v v m t v v QED e) m t v v 500 0 40 60. 5 (Obs: [m/s] [m/t] ) f) Veilengde: s t vt s 0 0 vtdt vt mv s 0 0 500 60 50060 v tm 60.5t500 60.5t500 0 t0 dt 0 ln 80 0 ln t0 ln t 0 ln 80 ln 0 70 [m] Oppgave En gjenstand med masse m henger i en fjær som er festet i taet. Fjæronstanten er og dempningsoeffisienten er d. Bru Newtons andre lov og forlar hvordan du ommer frem til en differensialligning der y er utslaget som funsjon av tiden t. b) Sriv opp betingelsene for de fire svingebevegelsene harmonis svingning, dempet svingning, ritis dempet svingning og overritis dempet svingning. H-P Ulven av 5 r_605_ls.tex

Tegn figur. Se side 0-04 i lærebo! Newton II: F ma gir: I lievetsposisjon: mg s 0 0 Med utslag y: mg y s 0 dy my my dy y s 0 mg 0 my dy y 0 b) Se side 05-06 i lærebo. Karateristis ligning gir: mr dr 0 r d d 4m I Harmonis svingning (Udempet svingning): Demping li 0: d 0: r d m i y C sin m t Dcos m t Svingetid: II Dempet svingning: T H m d 4m : r d 4md i i y e t C sint Dcost Svingetid: T T H, da uttryet T 4m 4m 4m m T H 4md III Kritis dempning: d 4m : r d y C Dte d t er større enn (dobbelrot) IV Overritis dempning: d 4m : r r r r y Ce r t De r t Oppgave 4 Når en bil jører over en hump i veien, er det ønselig at støtdemperne sørger for at den vertiale svingebevegelsen som oppstår blir dempet mest mulig. Hvis massen til bilen er m, den samlede fjæronstanten til støtdemperne og dempningsonstanten i støtdemperne er q, vil den vertiale posisjonen y ft til bilen være gitt ved en løsning av differensialligningen my qy y 0 En bil med massen m 000 g jører på en horisontal vei. Den samlede fjæronstanten for de fire støtdemperne setter vi til. 0 0 5 N/m, og dempningsonstanten til q. 0 0 4 Ns/m. Bilen jører over en hump. H-P Ulven av 5 r_605_ls.tex

Finn det generelle uttryet for posisjonen y til bilen t seunder etter passering av toppen på humpen, når initialbetingelsene er y0 0. [m] og y 0 0 [m/s] b) Hva slags type svingning er dette? Bør støtdemperne siftes? En gammel bil med samme masse og samme samlede fjæronstant har dempningsonstant q. 0 0 4. c) Hva slags type svingning får denne bilen etter passering av en tilsvarende hump? Bør støtdemperne siftes? (Gode støtdempere bør ie passere lievetspuntet mer enn en gang etter en hump og stabilisere seg på lievetspuntet etter ca. ett seund.) y d m y m y 0 eller y 0y 00y 0 Karateristis ligning: r 0r00 0 r 0 (Dobbelrot) Generell løsning: y C Dte 0t Initialbetingelser: y0 0. : 0. C 0 C 0. y De 0t C Dt0e 0t y 0 0 : 0 DC 00 D 0C Spesiell løsning: y 0. te 0t b) Dette er en ritis dempet svingning som er aurat på grensen, men greit no. (Det vitigste er at den svinger inn i løpet av ett seund og at den ie er en dempet svingning, selv om en sli svingning er dempet, vil den rysse lievetspuntet flere ganger!) c) Karateristis ligning: r 0r00 0 r 5 5 i y e 5t C sin8. 66t Dcos8. 66t Dette er en dempet svingning, og den vil svinge lenger enn ett seund og passere lievetspuntet flere ganger, så denne bør siftes. (Er direte farlig å jøre med slie støtdempere...) Oppgave 5 Forlar hvorfor y y y y y. Bru dette til å løse differensialligningen y y y x Produtregel på y y gir y y y y y y y y y QED H-P Ulven 4 av 5 r_605_ls.tex

Vi har da: y y x og integrasjon gir da: y y x C Denne er separabel, så vi integrerer igjen: ydy C x y dx C x x D 6 y DCx x (Ligningsform) y DCx x (Funsjonsform) H-P Ulven 5 av 5 r_605_ls.tex