Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet
slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix. Han klarte å ødelegge romernes forsyningslinjer. Det vil si at han hindret romerne i å få mat og nye våpen fram til soldatene. Han drepte også mange romerske kjøpmenn som var på handelsreise i Gallia. Da Cæsar tok opp kampen mot ham, trakk Vercingetorix seg tilbake til en festning som het Alesia. Der hadde han en hær på 80 000 soldater. Det var også mange sivile mennesker der. Cæsar beleiret festningen. Etter en stund tok maten slutt i Alesia, men også Cæsars hær manglet mat. Gallerne 18
bestemte seg for å sende alle som ikke var soldater, ut av festningen. Det var gamle mennesker, kvinner og barn. De regnet med at romerne ville la dem slippe forbi. Slik gikk det ikke. De ble sperret inne mellom borgen og de romerske styrkene. Der sultet de i hjel. Gallerne i Alesia klarte å få sendt en nødmelding til andre folkegrupper i nærheten. En hær på 250 000 soldater kom for å hjelpe dem. Romerne hadde bare 70 000 soldater. Det endte med et stort og blodig slag. Tusenvis ble drept på begge sider, men Cæsars styrker gikk seirende ut av kampen. Vercingetorix ble tatt til fange og sendt til Roma i lenker. Etter slaget ved Alesia var så godt som hele Frankrike blitt en del av den romerske provinsen Gallia. Trygge leirer De romerske legionene overnattet i leirer med vollgraver, voller og høye gjerder omkring. Hvis leiren var i bruk lenge, ble den ombygd til en festning med hus og gater bak gjerdene. Ved de romerske leirene kunne det vokse opp nye byer, hvor folk drev handel med romerne. Byer som Köln og Wien ble til på den måten. Forfatteren Cæsar Cæsar skrev en bok som han kalte Gallerkrigen. Der forteller han om sin egen krigføring i Gallia. 19
terningen er kastet Mens Cæsar var opptatt med å krige i Gallia, døde Julia, datteren hans. Hun skulle ha barn med Pompeius, men noe gikk galt, og hun døde under fødselen. Både Cæsar og Pompeius var fryktelig lei seg. Like etter ble Crassus drept i en krig langt øst i Romerriket. Dermed var det slutt på triumviratet. Det var urolige tider. Pompeius var i Roma og ønsket å få makten alene. Han ordnet det slik at Senatet valgte ham som enehersker for ett år, i stedet for å velge to konsuler. Men Pompeius var redd for at Cæsar ville konkurrere med ham om makten. Derfor fikk han Senatet til å bestemme at Cæsar ikke lenger skulle være hærfører i Gallia. 20
Da Cæsar fikk vite det, var han i Nord-Italia med en del av hæren. Grensen mellom provinsen Gallia og resten av den italienske halvøya gikk ved en liten elv som heter Rubicon. Det var forbudt for Cæsar å føre hæren over Rubicon og videre sørover. Hvis han gjorde det, betydde det at han gikk til borgerkrig mot Pompeius. Hvis Cæsar forlot hæren og dro videre alene, betydde det at han ikke lenger befalte over hæren. Hva skulle han gjøre? Cæsar tenkte seg ikke lenge om. 11. januar 49 f.kr. førte han hæren fram til elven. Så sa han: Alea jacta est! Det betyr Terningen er kastet! Da han hadde sagt det, krysset han Rubicon med hæren. Borgerkrigen var i gang. Romerske terninger Romerne likte å spille brettspill. Soldatene spilte ofte terningspill når de var i militærleirene. De brukte terninger hvor sidene var merket med fra én til seks prikker, akkurat som våre terninger. Bildet viser fem romerske terninger. De er i British Museum i London. På nummer 4 og 5 er tallene ordnet slik at summen av to motstående sider alltid er sju. Sånn er det på terningene vi bruker nå for tiden. Terning nummer 1, 2 og 3 har andre måter å plassere tallene på. 21
Cæsar blir diktator Cæsar førte hæren sørover langs østkysten av Italia. Da han nærmet seg Roma, kom mengder av menn og meldte seg til tjeneste for ham. Pompeius forstod at han ikke kunne klare å forsvare Roma. Han trakk seg tilbake til Sør-Italia. Cæsar kom etter ham med store styrker. Da flyktet Pompeius sjøveien til Hellas. Cæsar satte ikke etter Pompeius med en gang, men dro i stedet til Roma. Det var ni år siden sist han hadde vært i byen. Han sammenkalte medlemmene av Senatet og bad dem om penger til krigen mot Pompeius. Men det ville ikke Senatet gi ham. Da brøt Cæsar seg inn i statens skattkammer og tok de pengene han trengte. I Spania var det mange legioner som Pompeius hadde hatt kommando over. Derfor dro Cæsar først til Spania og sikret seg kontroll over den delen av hæren. Da han kom tilbake til Roma, våget ikke Senatet annet enn å tilby Cæsar å bli diktator enehersker i Romerriket. Cæsar takket ja til tilbudet. Så satte han kursen mot Hellas med mange skip. 22
Kampen mot Pompeius Det avgjørende slaget mellom Cæsar og Pompeius fant sted ved Farsalos i Hellas. Natten før slaget var Cæsar opptatt med å ofre til gudene. Han var jo romernes hovedprest. Han lovet å bygge et tempel for gudinnen Venus i Roma hvis han seiret. Det ble et voldsomt slag som endte med at Pompeius flyktet. Han satte kursen mot Egypt. 6000 av soldatene hans var blitt drept, og 24 000 overgav seg til Cæsar. 23