Marked og e ektivitet

Marked og e ektivitet Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Dato: 26. august 2015 1/41

Idag Kva er økonomisk e ektivitet? Kvifor vil ein fri marknad, gitt visse, strenge vilkår, gje e ektiv utnytting av økonomiske ressursar? Kva vilkår er det, og vil dei nokon gong vera innfridd? 1/41

Pareto-e ektivitet Samfunnsøkonomi: e ektivitet=pareto-e ektivitet Pareto-e ektivitet (Pareto-optimalitet): Ingen kan få det bedre uten at andre får det verre. Pareto-forbedring: En endring som gjer at noken får det bedre, uten at andre får det verre. Pareto-standarden for å klassifisera e ektive og ine ektive allokeringar (og dei underliggjande institusjonane som produserer desse utfalla) er : individorientert preferanssentrert Merk: Pareto-e ektivitet fortel ingenting om ei allokering er rettvis 2/41

Velferdsteorema 1. Velferdsteorem: Einmarknadmedfullkommen konkurranse er Pareto-e ektiv (gjev eit paretoe ektiv utfall, ei Pareto-e ektiv allokering av ressursar) (FK!PE) 2. Velferdsteorem: Alle mogelege Pareto-e ektive ressursallokeringar kan realiseres i ein marknad med fullkommen konkurranse ved å omallokera initialressursene. (FK PE) 3/41

Velferdsteorema og nyttekurva 1VT og nyttekurva: Ein marknad med fullkomen konkurranse vil gje ei løysing ein eller annan stad på nyttekurva. Alle punkta på kurva representerer pareto e ektive utfall (punkt på innsida er ine ektive, dei på utsida er uoppnåelege) 2VT og nyttekurva: 2VT eitkvart punkt på nyttekurva kan realiserast i ein fri marknad dersom ein omallokerer initielle ressursar. Evas! Nytte!! Pareto?effektive! utfall! Nyttekurva!gjev!maks!nytte!for!ein!person! (Adam),!gitt!nyttenivået!til!det!andre! individet!(eva).! Langs!kurva!kan!ikkje!Adam!å!auka!si! velferd!uten!at!eva!får!lågare!nytte!! Pareto!ineffektiv! allokering!!!!! Adams! nytte! 4/41

Implikasjoner av 2. Velferdsteorem I denne enkle 2 person modellen fins det mange PE allokeringar av ressursar. Anta me ynskjer ei konkret fordeling (eks. grønt punkt på nyttekurva) I følge 2VT må styresmaktene omallokere fordelinga av initielle ressursar. Marknaden vil - gjennom handel - syte for at den ønska allokeringa vert realisert Så om det var mogeleg å omallokera initielle ressurser treng ein ikkje gripa inn i marknadsmekanismen for å realsisere eikvar ønska inntektsfordeling. 5/41

Fullkomen konkurranse og Pareto-e ektivitet Kvifor gjev fullkomen konkurranse ei e ektiv utnytting (fordeling) av ressursar? 2alternativforåforstådetresultatet: A Splitte opp e ektivitetsomgrepet i 3 deler B Bruke tilbuds- og etterspørselskurver 6/41

A: 3 dimensjonar av Pareto-e ektivitet For å få ei djupare innsikt i kvifor fri og fullkomen konkurranse gjev pareto e ektivitet splittar me e ektivitetsomgrepet i tre: 1 Byte-e ektivitet (konsumentsiden) 2 Produksjons-e ektivitet (produsentsiden) 3 Samansetnings-e ektivitet (konsument + produsentsiden) Må ha e ektivitet på alle nivåa dersom allokeringa av økonomiske ressurser skal være Pareto-e ektiv 7/41

Byte-e ektivitet Ingen produksjon, berre ei gitt mengde varer tilgjengeleg. Spørsmålet er korleis me fordeler varene mellem individa (2 i vårt døme) for at me skal ha ei Pareto-e ektiv allokering av varene. Dersom folk fritt kan handle - byte - varer får ein ei Pareto-e ektiv allokering av varer (kjem på Nyttekurva). Så lenge ein er innafor Nyttekurva er det uutnytta vinstar ved varebyting, og dei vert utnytta i ein fri marknad. Når all vinst ved handel er utnytta er ein på nyttekurva. Alle vinstar ved handel er utnytta når ialle ndivida har same marginale substitusjonsrate mellom ulike varer. Byte-e ektivitet kan me vise ved hjelp av Edgeworth boksen 8/41

EKS1: Byte-e ektivitet i Edgeworth boksen EKS 1 på tavla 2personer:AdamogEva 2goder:Eplerogpærer Ingen produksjon (byteøkonomi) Eva Totalt antall pærer Adam Totalt antall epler 9/41

EKS1: Byte-e ektivitet i Edgeworth boksen Alle punkt i Edgeworth boksen representerer ei fordeling av epler og pærer mellom Adam og Eva Me starter med en tilfeldig fordeling F 0 Eva Epler Eva Pærer Eva F 0 Totalt antall pærer Pærer Adam Epler Adam Adam Totalt antall epler 10 / 41

EKS1: Byte-e ektivitet i Edgeworth boksen Er F 0 et PE punkt?! Må kjenna preferansene til Adam og Eva for å avgjera om (minst) ein av dei får det betre - utan at nokon får det værre - om me flyttar oss frå dette punktet dem få det betre Legg til indi erenskurver Representerer preferansane til Adam og Eva Hellinga på indi erenskurvene i punktet fortel oss om dei (ein eller begge) kan få det betre om dei byter varer (handlar). Dersom helninga er ulik (MRS er ulik) vil handel kunna betra stoda for begge! Eva F 0 Totalt antall pærer I A I A I E Adam Totalt antall epler 11 / 41

EKS1: Byte-e ektivitet i Edgeworth boksen Alle punkt i den skraverte øyet er Pareto-forbetringar fra F 0 IpunktetF 1 kan ikke Adam få det betre utan at Eva får det verre! punktet er en PE allokering Eva F 0 Totalt antall pærer F1 Adam Totalt antall epler 12 / 41

EKS1:Byte-e ektivitet i Edgeworth boksen Alle Pareto-e ektive punkt er tangeringspunkt mellom individas indi erenskurver Der er hellinga på kurvene lik: MRS Adam eple,pære = MRS Eva eple,pære Mengda av ALLE Pareto-e ektive punkt i Edgeworth boksen er Kontraktskurven Eva F 0 Totalt antall pærer F1 Adam Totalt antall epler 13 / 41

Fullkomen konkurranse i ein byteboks Kvifor vil ein marknad med fullkommen konkurranse innfri kravet om byte-e ektivitet ( MRSeple,pære Adam Eva = MRSeple,pære )? Resonnement: I en marknad med fullkomen konkurranse er alle konsumentane små og handlar til same pris Nyttemaksimering marginale substitusjonsraten (MRS) lik prisforholdet mellom to varer Prisane er gitt og dei same for alle. Nyttemaksimering fører til at alle konsumentene tilpassar seg slik at de har samme MRS - som er vilkåret for byte-e ektivitet : MRS Adam eple,pære = MRSEva eple,pære = P eple/p pære Hvorfor et fullkomment marked tilfredsstiller kravet om bytte-e ektivitet kan illustreres ved hjelp av en budsjettlinje og indi erenskurver for ett individ (EKS 2 på tavla) 14 / 41

EKS2: Bytte-e ektivitet og fullkommen konkurranse EKS 2 på tavla 1person:Adam 2goder:Eplerogpærer Pærer X 2 Budsjettskranken har helning P eple/p pære, som er raten markedet lar individet bytte pærer mot epler MRS eple,pære =P eple /P pære Indiffferenskurven har helning - MRS, som er raten konsumenten er villig til å bytte pærer mot epler Nyttemaksimering er gitt ved MRS= P eple /P pære Epler 15 / 41

Produksjons-e ektivitet Produksjons-e ektivitet krever, gitt et sett med ressurser, at det ikke er mulig å produsere mer av en vare uten å redusere produksjonen av en annen vare. Produksjons-e ektivitet kan illusteres ved help av Edgeworth boksen - (EKS 3 på tavla) 16 / 41

EKS3: Produksjons-e ektivitet og Edgeworth boksen EKS 3 på tavla 2produsenter:Epleprodusent,pæreprodusent 2innsatsvarer:Arbeidogkapital(jord) Pæreprodusent Total jord (K) Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 17 / 41

EKS3: Produksjons-e ektivitet og Edgeworth boksen Ethvert punkt i Edgeworth boksen representerer en allokering av arbeid og kapital mellom eple- og pæreprodusenten Anta at vi starter med en tilfeldig fordeling F 0 Pæreprodusent Arbeid P Kapital P F 0 Total jord (K) Kapital E Arbeid E Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 18 / 41

EKS3: Produksjons-e ektivitet og Edgeworth boksen Er F 0 et PE punkt?! Må vite noe om produksjonsteknologien til de to produsentene for å finne ut om minst èn av dem kan produsere mer, uten at den andre må produsere mindre Legger til isokvanter Viser hvilke kombinasjoner av A og K som gir likt produksjonsnivå Pæreprodusent F 0 Total jord (K) I P I E I E Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 19 / 41

EKS3: Produksjons-e ektivitet og Edgeworth boksen Alle punkt i den skraverte øyet er Pareto-forbedringer fra F 0! En av produsentene kan øke produksjonen, uten at den andre bedriften må redusere sin produksjon IpunktetF 1 kan vi ikke produsere flere epler, uten at pæreproduksjonen går ned! punktet er en PE allokering Pæreprodusent F 0 Total jord (K) F1 I P I E I E Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 20 / 41

EKS3: Produksjons-e ektivitet og Edgeworth boksen Alle Pareto-e ektive punkt er tangeringspunkt mellom isokvantene til de to bedriftene Dvs. at helningen på kurvene er like: MRTS Epleprod arb,kapital = MRTS Pæreprod arb,kapital Settet av ALLE Pareto-e ektive punkter i Edgeworth boksen er angitt av kurven under Pæreprodusent F 0 Total jord (K) F1 Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 21 / 41

Produksjons-e ektivitet (forts.) Produksjons-e ektivitet krever, gitt et sett med ressurser, at det ikke er mulig å produsere mer av en vare uten å redusere produksjonen av en annen vare. Marginal teknisk transformasjonsrate (MRTS) sier hvor mye man kan redusere bruken av en innsatsfaktor hvis man benytter én enhet mer av en annen, gitt at produksjonen skal holdes konstant. For å oppnå produksjons-e ektivitet må marginal teknisk transformasjonsrate være lik for alle bedrifter: MRTS Bed1 arb,kapital = MRTS Bed2 arb,kapital... = MRTS BedN arb,kapital 22 / 41

Produksjons-e ektivitet og produksjonsmulighetskurven Produksjons-e ektivitet innebærer at økonomien må operere langs produksjonsmulighetskurven Alle punktene på produksjonsmulighetskurven er PE allokeringer Produksjon av pærer Pareto-effektive allokeringer Produksjonsmulighetskurven viser maksimum produksjon av pærer for gitt produksjon av epler Langs kurven er det ikke mulig å øke produksjonen av pærer uten at produksjonen av epler faller. IKKE en Paretoeffektiv allokering Produksjon av epler 23 / 41

Produksjons-e ektivitet og fullkommen konkurranse Hvorfor vil et marked med fullkommen konkurranse tilfredstille kravet om produksjons-e ektivitet (dvs. MRTS Bed1 arb,kapital = MRTS Bed2 arb,kapital... = MRTS BedN arb,kapital )? Resonnement: I en konkurranseøkonomi står alle bedrifter overfor samme pris på innsatsfaktorer Ved profittmaksimering vil bedrifter sette den marginale tekniske transformasjonsraten mellom innsatsfaktorer (MRTS) lik det samme prisforholdet Dette innebærer igjen at alle bedriftene vil tilpasse seg slik at de har samme MRTS - som nettopp er betingelsen for produksjons-e ektivitet: MRTS Bed1 arb,kapital = MRTS Bed2 arb,kapital = P arb /P kapital Hvorfor et fullkomment marked tilfredsstiller kravet om produksjonse ektivitet kan illustreres ved hjelp av en isokostlinje og en isokvant for en bedrift (EKS 4 på tavla) 24 / 41

EKS4: Produksjons-e ektivitet og fullkommen konkurranse EKS 4 på tavla 1 bedrift: Epleprodusent 2innsatsvarer:Arbeidogkapital K Isokosten har helning P A /P K, som er raten markedet lar bedriften bytte K mot A MRTS=P A /P K Isokvanten har helning - MRTS, som sier hvor mye kapital (K) som trengs for å kompensere en enhet reduksjon i arbeidskraft (A) Profittmaksimering er gitt ved MRTS=P A /P K A 25 / 41

Sammensetnings-e ektivitet For å velge den beste kombinasjonen av epler og pærer å produsere trenger vi å vite to ting: Hva er teknisk mulig?! gitt av produksjonsmulighetskurven Hvilke preferanser har individene i økonomien?! gitt av indi erenskurvene For en gitt produksjonsmulighetskurve ønsker vi å oppnå høyest mulig nyttenivå. 26 / 41

Produksjonsmulighetskurven For å øke produksjonen av epler må produksjonen av pærer reduseres. Men hvor mye? Produksjon av pærer Produksjonsmulighetskurven viser maksimum produksjon av pærer for gitt produksjon av epler Langs kurven er det ikke mulig å øke produksjonen av pærer uten av produksjonen av epler faller. Produksjon av epler 27 / 41

Produksjonsmulighetskurven Produksjon av pærer W Y Helning: - MRT eple,pære For å øke produksjonen av epler med XZ må produksjonen av pærer reduseres med WY Raten WY/XZ kalles den marginale transformasjonsraten (MRT), og gir oss helningen på produksjonsmulighetskurven X Z Produksjon av epler 28 / 41

Produksjonsmulighetskurven Produksjon av pærer MC eple W Y Helning: - MRT eple,pære =Δ pære/ Δ eple=-mc eple / MC pære Distansen WY: Δ pære Distansen XZ: Δ eple X MC pære Z Produksjon av epler 29 / 41

Sammensetnings-e ektivitet - illustrasjon Høyest mulig nytte er gitt i tangeringspunktet mellom indi erenskurven og produksjonsmulighetskurven Produksjon av pærer MRT eple,pære = MRS eple,pære Indifferenskurve Produksjonsmulighetskurve Produksjon av epler 30 / 41

Sammensetnings-e ektivitet Marginal transformasjonsrate (MRT): Raten økonomien kan transformere pærer til epler! MRT eple,pære = MC eple /MC pære Marginal substitusjonsrate (MRS): Raten konsumentene er villige til å bytte pærer mot epler! MRSeple,pære Adam Eva, MRSeple,pære Teknisk definisjon av sammensetnings-e ektivitet: Marginal transformasjonsrate = Marginal substitutsjonsrate MRT eple,pære = MRSeple,pære Adam = MRSeple,pære Eva Dersom MRT 6= MRS! Mulig å oppnå høyere nyttenivå i økonomien ved å endre produksjonskombinasjonen av varer 31 / 41

Sammensetnings-e ektivitet og fullkommen konkurranse Hvorfor vil et marked med fullkommen konkurranse tilfredstille kravet om sammensetningse ektivitet (dvs. MRT=MRS)? Resonnement: Bedriftsiden: Under fulkommen konkurranse vil profittmaksimerende bedrifter øke produksjonen frem til MC eple = P eple og MC pære = P pære. Sidene prisene er gitt, vil også forholdet mellom marginalkostnadene være gitt: MC eple /MC pære = P eple /P pære. Dette innebærer videre at helningen til produksjonsmulighetskurven vil være gitt: MRT eple,pære = MC eple /MC pære = P eple /P pære Konsumentsiden: Under fullkommen konkurranse står alle konsumentene ovenfor samme pris. Ved nyttemaksimering vil konsumentene vil sette den marginale substitusjonsraten (MRS) lik det samme prisforholdet: MRSeple,pære Adam = MRSeple,pære Eva = P eple /P pære. Setter vi sammen konsument- og bedriftsiden får vi: MRT eple,pære = MC eple /MC pære = P eple /P pære = MRSeple,pære Adam = MRSeple,pære Eva 32 / 41

Oppsummering - 3 dimensjoner av PE Pareto-e ektivitet i en økonomi med bytte og produksjon karakteriseres ved: 1 Bytte-e ektivitet: MRS Adam eple,pære = MRS Eva eple,pære 2 Produksjons-e ektivitet: MRTSarb,kapital Bed1 = MRTSarb,kapital Bed2... = MRTSarb,kapital BedN 3 Sammensetnings-e ektivitet: MRT eple,pære = MRS Adam eple,pære = MRS Eva eple,pære 33 / 41

Oppsummering - Markedsløsningen og PE I et marked med fullkommen konkurranse vil prisene være gitt. Markedsløsningen tilfredsstiller dermed alle 3 dimensjonene av e ektivitetsbegrepet 1 Nyttemaksimering gir: MRSeple,pære Adam = MRSeple,pære= Eva P eple /P pære 2 Profittmaksimering gir: MRTS Bed1 arb,kapital = MRTS Bed2 arb,kapital = P arb /P kapital 3 Nytte- og profittmaksimering innebærer: MRT eple,pære = MRSeple,pære Adam = MRSeple,pære= Eva P eple /P pære 34 / 41

B: Tilbud- og etterspørselskurver Når vi går over fra å betrakte økonomien som helhet, til å studere markedet for et enkelt gode kan man benytte tilbuds- og etterspørselskurver til å illustrere en Pareto-e ektiv allokering Etterspørselskurven: Angir samfunnets samlede etterspørsel etter et gode til ulike priser (fallende) Tilbudskurven: Angir samfunnets samlede produksjon av et gode til ulike priser (stigende) Dersom man har et marked med fullkommen konkurranse så vil etterspørselskurven reflektere marginal betalingsvillighet (MRS), mens tilbudskurven reflekterer marginalkostnaden (MC) Pareto-e ektivitet krever at vi produserer alle enheter av et gode hvor den marginale betalingsvilligheten er større enn marginalkostnaden 35 / 41

B: Tilbud- og etterspørselskurver - figur I punktet hvor tilbudskurven krysser etterspørselskurven er samfunnsøkonomisk overskudd (KO+PO) maksimert, dvs. at punktet er en Pareto-e ektiv allokering P 1 Tilbud KO P 1 * PO Etterspørsel X 1 36 / 41

Velferdsteoremene igjen Velferdsteoriens 1. hovedteorem I en økonomi med fullkommen konkurranse så vil en generell markedslikevekt være en Pareto-e ektiv allokering. Velferdsteoriens 2. hovedteorem I en økonomi med fullkommen konkurranse kan enhver Pareto-e ektiv allokering realiseres som en markedslikevekt, med en passende fordeling av initial beholdning. 37 / 41

Hva mener vi med fullkommen konkurranse? For at velferdsteoremene skal være oppfylt krever det fullkommen konkurranse. Hva mener vi med fulkommen konkurranse? 1 Alle aktørene tar prisene for gitt Mange, små kjøpere og selgere Homogene varer Ingen markedsmakt 2 Alle aktører har full informasjon 3 Ingen eksterne virkninger i konsumet eller i produksjonen 4 Det finnes et marked for alle goder Følgende TILLEGGsbetingelse MÅ være oppfylt for at velferdsteoriens 2. hovedteorem skal være oppfylt 1 Mulig å omfordele initialressursene mellom individene uten samfunnsøkonomiske kostnader 38 / 41

Vil vi noen gang ha fullkommen konkurranse? Vi har sjeldent fullkommen konkurranse i praksis 1. og 2. velferdsteorem holder KUN dersom alle antagelsene som ligger til grunn er oppfylt Viktig poeng: 1. og 2. velferdsteorem fungerer i hovedsak som et sammenligningsgrunnlag for å studere små og større avvik fra en idealsituasjon Se Karines artikkel - Den absurde ideen om perfekt konkurranse 39 / 41

Neste gang Hva skjer når vi ikke har fullkommen konkurranse? Hva er markedsvikt? Ulike grunner for o entlig inngripen: Behov for rettsvesen, markedssvikt, fordelingshensyn, formyndergoder 40 / 41

Nyttige ressurser Video - An Introduction to the Edgeworth Box Diagram: www.youtube.com/watch?v=7qfaqjbq1uk Video - Production possibility frontier: www.youtube.com/watch?v=lw7utz805gi 41 / 41