Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H 2010. Disposisjon s. 1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for 1. avd. H 2010 - DISPOSISJON 29/11, 1/12, 2/12, 6/12, 8/12, 9/12 i Misjonssalen Ved Aman. Gert-Fredrik Malt, Jur. Fak., IfP - SERI 1. INNLEDNING 1.1. FORELESNINGENE: EMNE, PLAN OG FORM 1.2. RETT OG IKKE-RETT 1.2.1. Rettslige grunnbegreper A. Rett i minst frem betydninger... B. Rettsregler C. Rettsskapte fakta D. Rettslige institusjoner E. Rettslige posisjoner F. Rettslige systemer G. Rettslige grunnprinsipper 1.2.2. Utenrettslige forhold (fakta og normer) som samspiller med retten A. Samfunnet! B. Politikk, religion, økonomi, makt C. Moral, verdier, interesser 1.2.3. Rettens rolle 1.2.4. Rettens selvstendighet 1.3. RETTSREGLER OG RETTSANVENDELSE. REGELTYPER 1.3.1. Rettsregler: Betingelse (hvis...) følge (så...). 1.3.2. Regelanvendelse 1.3.3. Regeltyper 1.3.4. Forhold til andre regler regelkoblinger 1.3.5. Regelgrunnlag 1.4. RETTSLIGE SPØRSMÅL 1.4.1. Hva er gjeldende (generell) rett? 1.4.2. Faktum (bevis) 1.4.3. Hva er/ skal være rett i enkelttilfeller? 1.4.4. Innfallsvinkler 1.5. RETTSKILDELÆRE 1.5.1. Hva er rettskildelære? 1.5.2. Oversikt over rettskildene 1.5.3. Grunnspørsmål i rettskildelæren A. Hovedtyper av rettskilder: Relevans B. Undertyper, tilblivelse, tilgjengelighet, andre egenskaper. C. Slutninger fra enkeltrettskilder eller samlinger av slike. Tolkning. D. Samordning (samling, harmonisering, regelprioritet): Vekt 1.5.4. Ikke alt flyter (samtidig) 1.5.5. Noen overordnede spørsmål A. Rettskildelærens grunnlag B. Begrunnelseskrav C. Grunnholdninger E. Perspektiver og teorier 1.6. DISPOSISJON
Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H 2010. Disposisjon s. 2 2. LOV 2.1. INNLEDNING 2.1.1. Hva er lov? Lov og lovbestemmelse; lovtekst og lovregel 2.1.2. Hvorfor har lover (så stor) betydning som rettskilde? 2.1.3. Hvor & hvordan finnes lover? 2.2. LOVTYPER 2.2.1. Grunnloven 2.2.2. Vanlig (formell) lov 2.2.3. Forskrifter 2.2.4. Andre lovtyper 2.2.5. Trinnhøydeprinsippet 2.3. LOVTILBLIVELSE, LOVENDRING, LOVERS OPPHØR 2.3.1. Lovtilblivelse (se også pkt 3). Stortinget hovedlovgiver; noe om dannelse av formell lov, Grl 76-79. Ikrafttreden; Kunngj, formidling: Bl.a. Norsk Lovtidend (lov 19/6-1969 nr. 53), www.lovdata.no. 2.3.2. Lovendringer, konsolidering. Norges Lover. 2.3.3. Lovers opphør 2.4. HVORDAN FINNE RIKTIG LOV? 2.4.1. Ideelt 2.4.2. I praksis 2.5. LOVERS EGENSKAPER 2.5.1. Gyldighet og tidlig ikraftområde: Gjeldende lov. 2.5.2. Typisk skriftlig 2.5.3. Oppbygning 2.5.4. Språk, språkkvalitet, tetthet 2.5.5. Noen praktiske bestemmelsestyper 2.5.6. Lovkvalitet 2.6. LOVTOLKNING (Slutninger) 2.6.1. Tolkningsproblemer: Språklig, logisk, saklig; samordning med andre rettskilder Bl.a. om generalitet, vaghet, flertydighet, gml språk, skjønn, standarder. 2.6.2. Tolkningsargumenter: Språklig, logisk, saklig; samordning med andre rettskilder 2.6.3. Tolkningsutfall (første, foreløpig, endelig) A. Presiserende tolkning (+ å ta loven på ordet?) B. Innskrenkende tolkning C. Utvidende tolkning D. Utenfor loven: Analogi og antitese, annet 2.7. LOVBRUK (Vekt) 2.7.1. Noe mer om lovens rolle som rettskilde. Skreven rett! 2.7.2. Lovhjemling og hjemmelskrav 2.7.3. Lovanvendelse 2.8. LOVENS OG LOVGIVERS ROLLE
Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H 2010. Disposisjon s. 3 3. LOVTILLEGG. SÆRLIG OM FORARBEIDER 3.1. LOVFORARBEIDER 3.1.1. Innledning A. Hva er lovforarbeider? B. Hvorfor tillegge forarbeider betydning som rettskilde? C. Hvor & hvordan finnes forarbeider? 3.1.2. Typer av forarbeider A. Forarbeider til Grunnlov B. Forarbeider til formell lov (NB: Nytt system fra 1/10-2009) - Bakgrunn (Tidligere rettstilstand, lovinitiativ, off. utvalg, med Innst./NOU); - Høring (Høringsuttalelser); - Formelt Lovforslag fra regjeringen (Prop. L, tidligere: Ot.prp.); - Behandling i Stortinget: Komiteinnstillling (Innst. L., tidl.: Innst. Ot.) - (forts.): 1., 2., evt 3. plenumsbehandling (Forh. St., tidl. Forh.Ot/Lt); - Kongens sanksjon. Annet (uformelle forarbeider). C. Forarbeider til forskrifter o.a. 3.1.3. Noe mer om forarbeiders tilblivelse og tilgjengelighet A. Tilblivelse, endring? B. Publisering, se bl.a. Grl 84. www.regjeringen.no, www.stortinget.no. Lover med forarbeider (fra 1897) 3.1.4. Hvordan finne stoff i forarbeidene? 3.1.5. Forarbeiders egenskaper A. Typisk skriftlig B. Innhold og oppbygning C. Språk, språkkvalitet, tetthet D. Forarbeidskvaliteter 3.1.6. Forarbeidstolkning (Slutninger) A. Tolkningsspørsmål B. Tolkningsargumenter C. Tolkningsutfall 3.1.7. Forarbeidsbruk (vekt) A. Noe mer om forarbeidenes rolle som rettskilde B. Nærmere om forholdet mellom lov og forarbeider C. Forholdet til andre rettskilder 3.1.8. Forarbeidenes rolle, deres samspill med andre rettskilder 3.2. LOVFORMÅL 3.2.1. Hva er lovformål? Er dette en egen rettskilde? 3.2.2. Hvor & hvordan finne lovformål? 3.2.3. Bruk av formålet 3.3. ETTERARBEIDER TIL LOV 3.3.1. Hva menes med og regnes som lovens etterarbeider? 3.3.2. Hvor & hvordan finne etterarbeider? 3.3.3. Bruk av etterarbeider som rettskilde
Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H 2010. Disposisjon s. 4 4. RETTSPRAKSIS 4.1. INNLEDNING 4.1.1. Hva er rettspraksis? 4.1.2. Domstolenes oppgave 4.1.3. Foreløpig om betydningen av rettspraksis 4.1.4. Hvor og hvordan finnes rettspraksis? 4.2. TYPER AV DOMSTOLSAVGJØRELSER 4.2.0. Rettspraksis i snever og videre forstand: Prejudikat, presedens, praksis. 4.2.1. Domstoler: Høyesterett, inkl. Ankeutvalget, plenum, storkammer; lagmannsretter, tingretter, særdomstoler, voldgift, rettsforlik. 4.2.2. Avgjørelser: Dommer, kjennelser, beslutninger o.a. 4.2.3. Internasjonale domstoler: EMD, EFTA-domstolen 4.2.4. En eller flere avgjørelser! 4.3. DOMSTOLSAVGJØRELSERS TILBLIVELSE OG SKJEBNE, PROSESS 4.3.1. Regelgrunnlag 4.3.2. Domstoler; Instanser; voterende. 4.3.3. Parter & prosessfullmektiger. 4.3.4. Hvilke saker kommer for domstolene? 4.3.5. Tvist: Bakgrunn, søksmål, saksforberedelse, megling, hovedforhandling 4.3.6. Avgjørelse 4.3.7. Rettsmidler 4.3.8. Rettskraft 4.3.9. Tvangsfullbyrdelse 4.4. HVORDAN FINNE RETTSPRAKSIS? 4.4.1. Ideelt og når man vet hva man søker: Norsk Retstidende, RG, Lovdata.. www.domstol.no/no/enkelt-domstol/-norges-hoyesterett/avgjorelser/ 4.4.2. I praksis: Hjelpemidler 4.5. EGENSKAPER VED DEN ENKELTE AVGJØRELSE 4.5.1. Innhold og oppbygning 4.5.2. Språk, språkkvalitet, tetthet 4.5.3. Selvstendighet, forståelighet 4.5.4. Enstemmig/dissens 4.5.5. Alder: Ferske, etablerte og eldre avgjørelser 4.5.6. Kvalitet ellers? 4.6. AVGJØRELSESTOLKNING (Slutninger) 4.6.1. Problemer/spørsmål: Språklig, logisk, saklig, andre rettskilder 4.6.2. Argumenter: Språk, logikk, saklig, andre rettskilder 4.6.3. Tolkningsutfall; bl.a. om analogi 4.7. BRUK AV RETTSPRAKSIS (Vekt) 4.7.1. Grunner for og imot å bygge på rettspraksis. Prejudikatkraft 4.7.2. To praktiske hovedsetninger: Rettspraksis som rettskilde, som rettsskapende 4.7.3. Nyanser Egenskaper ved domstolen, ved den enkelte avgjørelse Slutningsegenskaper Ratio decidendi og obiter dicta. Konkrete avgjørelser. Avveiningssituasjoner og utfall. Rettssettelse og prejudikatfravik. 4.8. RETTSPRAKSIS OG DOMSTOLENES ROLLE
Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H 2010. Disposisjon s. 5 5. ANDRE RETTSKILDER 5.1. PRIVATSKAPT RETT 5.1.1. Innledning: Hva er dette? Avtalerett og rettskildelære 5.1.2. Typer: Avtaler, testamenter, annet 5.1.3. Normgrunnlag, tilblivelse, tilgjengelighet 5.1.4. Egenskaper: Innhold, språk, kvalitet ellers 5.1.5. Tolkning og utfylling (slutninger) 5.1.6. Bruk (vekt). Isolert. I forhold til lov og andre rettskilder Fravikelig og ufravikelig lov. Avtalepraksis. 5.2. RETTSOPPFATNINGER 5.2.1. Innledning: Hva er rettsoppfatninger? (Uttalelser) Er rettsoppfatninger en rettskilde? 5.2.2. Typer: Offentlige (eks. Ombudsmannsutt., lovavdelingsutt., rundskriv); private, juridisk litteratur, alminnelig rettsoppfatning 5.2.3. Tilblivelse, tilgjengelighet 5.2.4. Egenskaper: Innhold, språk, kvalitet ellers 5.2.5. Tolkning (slutninger) 5.2.6. Bruk (vekt). Isolert. I forhold til lov og andre rettskilder. 5.2.7. Rettsoppfatningers paradoksale rolle i rettskildelæren 5.3. UTENLANDSKE OG INTERNASJONALE RETTSKILDER 5.3.1. Innledning: Hva er dette? Rolle som rettskilde. Tilgjengelighet. 5.3.2. Fremmed rett, f.eks. annen nordisk rett. Tilgjengelighet, egenskaper, slutninger Bruk som rettskilde 5.3.3. Internasjonal rett: Alminnelig og særlig folkerett, bl.a. Intern.MR Tilgjengelighet, egenskaper, slutninger Bruk som rettskilde: Det dualistiske prinsipp + presumpsjonsprinsippet 5.3.4. Overnasjonal rett: EØS-rett. EFTA-domstolen 5.3.5. Mer om opptak i nasjonal rett: Transformasjon og inkorporasjon. 5.4. PRAKSIS, SEDVANER 5.4.1. Innledning. Hva er dette? Rettssedvane og sedvanerett. 5.4.2. Noen hovedtyper: A. Praksis: Myndighetspraksis, rettspraksis, kontraktspraksis B. Rettssedvane: Kutymer, lokal rettssedvane, nasjonal rettssedvane 5.4.3. Tilblivelse, tilgjengelighet, egenskaper, slutninger 5.5.5. Bruk som rettskilde (vekt). Isolert. I forhold til lov og andre rettskilder. 5.5. RETTSPRINSIPPER 5.5.1. Innledning. Hva er dette? En egen rettskilde? 5.5.2. Tilblivelse, tilgjengelighet, egenskaper, slutninger 5.5.3. Bruk som rettskilde (vekt). Isolert. I forhold til lov og andre rettskilder. 5.6. REELLE HENSYN 5.6.1. Innledning. Hva er dette? Vurderinger: Subjektive eller objektive? Bør dette omtales først, sist, eller underveis? 5.6.2. Noen hovedtyper 5.6.3. Tilgjengelighet, egenskaper, slutninger 5.6.4. Bruk som rettskilde (vekt). Isolert. I forhold til lov og andre rettskilder. 5.6.5. Reelle hensyns rolle i rettskildelæren
Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H 2010. Disposisjon s. 6 6. SAMMENFATNINGER 6.1. SAMORDNING AV RETTSKILDER OG SLUTNINGER FRA DEM 6.1.1. Utgangspunkter A. Det vi begynner med: - Bakgrunnrett, - forforståelse av faktum i lys av reelle hensyn, - rettslige spørsmål B. Påberopelse av rettskilder, en for en, med slutninger (pkt 2 til 5). C. Samling av rettskilder m.m. i retning av et utfall, f.eks. skreven eller uskreven rett. 6.1.2. Tolkning og annen harmonisering A. Utgangspunkter B. Tolkningsprinsipper C. Avveining, skjønn 6.1.3. Regelkonflikter og regelvalg A. Utgangspunkter: Når forligger motstrid? Regelvalgprinsipper B. Den høyere lovs prinsipp (lex superior) C. Den senere lovs prinsipp (lex posterior) D. Den spesielle lovs prinsipp (lex specialis) E. Andre prinsipper, herunder områdeegne prinsipper, eks. EØS-loven 1992 2, Menneskerettsl 1999 3. F. Om prinsippene kommer i konflikt 6.2. UTFALL OG ETTERTANKE 6.2.1. Utfall: Første, nærmere, ytterste 6.2.2. Rettsmaterielle konklusjoner A. Gjeldende rett B. Faktum C. Rett i enkelttilfeller 6.2.3. Karakteristikker av utfallet - skreven/uskreven, - tolkningangivelser 6.2.4. Særlige begrunnelses- og hjemmelskrav 6.2.5. Ettertanke: Om utfallet kjennes feil. 6.3. METODEVARIASJONER 6.3.1. En eller flere metoder? 6.3.2. Områdeforskjeller 6.3.3. Rolleforskjeller: Forskjell mellom rettsanvendere? 6.3.4. Internasjonale forskjeller 6.3.5. Utviklingslinjer i rettskildelæren 6.4. JURIDISK METODE I TEORI OG PRAKSIS 6.4.1. Ideelt: Den perfekte metode? 6.4.2. Finnes det (alltid, som oftest, noen gang, aldri) ett riktig svar? 6.4.3. I praksis: Realistiske tilnærmelser til rettskildelæren 6.4.4. Metodiske dyder 6.4.5. Juridisk metode i eksamensoppgaver 6.5. RETTSKILDELÆRENS POENG