Med hilsen Tor Haave, styreleder i Ungdom & Fritid



Like dokumenter
Åpne hus innhold og aktiviteter i klubber og ungdomshus

bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Hvordan få omtale i media?

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

JAKTEN PÅ PUBLIKUM år

VOKSENROLLEN. Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst. Dialogkort for. fritids klubb

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Innspill til kommunereform

Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjon om «Kulturcash» v/produsent Theis Irgens (Ungdomstjenesten)

Nå må alle komme til ro og sette seg på plassen sin (eller tilsvarende) Venter til alle er kommet til ro

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

Resolusjoner vedtatt på Landsting 2019

Kulturplan for ungdom Sig nal er

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Organisasjonserklæring

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg

Arbeidsprogram for UngOrg

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen.

Eksterne oppdrag En viktig og naturlig del av den pedagogiske virksomheten ved TKK. Trondheim kommunale kulturskole

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Friskere liv med forebygging

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

La din stemme høres!

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

Leirskole tilbudet for Tjømebarna. Foreldreutvalgene Tjøme

Hvordan engasjere ungdom til å medvirke på åpne møteplasser?

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

Innledning. I dette heftet finner dere mer informasjon om hva det vil si å være en Ung arrangør. Lykke til med arrangementene!

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

TEGNEAKTIVITETEN ETTER BESØKET DATO SKOLE TID GRUPPE Torsdag 13. oktober Slemmestad Kunstneren Tirill Benedicte Sæverud

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Arbeidsprogram for UngOrg

Deres ref Vår ref Dato 13/

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

Evaluering for ungdomsrådsmedlemmer. 1. Har arbeidet i ungdomsrådet vært givende? Evaluering for ungdomsrådsmedlemmer :35 100% 90% 80%

- landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus

Strategisk plan for. Ungdom og Fritid Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Vi er her for deg! KULTUR OG VELFERD

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

Innspill i forbindelse med ny ungdomspolitikk

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

MIN FAMILIE I HISTORIEN

Vi er her for deg! KULTUR OG VELFERD

Barn som pårørende fra lov til praksis

Lisa besøker pappa i fengsel

Start Skjærgårds LIVE der du bor!

I september har vi jobbet med prosjektet Familien min. Det har. vært kjempe fint å se mestringsgleden til barna når de har fortalt

FamilieForSK vil spørre deg igjen!

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjon om ungdomsrådets oppgaver og rolle v/voksenkontakt

Fra skolesekk til spaserstokk

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Et lite svev av hjernens lek

Demokratiprogram for barn og ungdom

Transkribering av intervju med respondent S3:

Rockebussen Finnmark 2016

Gled deg til å gå på jobben

STRATEGISK PLAN VEDTATT AV GRAMART STYRE

Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting?

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Politisk plattform - Ungdom og Fritid

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Verdier og mål for Barnehage

EO-FONDET. En veileder til søknadsprosessen

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Pedagogisk tilbakeblikk

Evaluering. Våler folkebibliotek. Tema for debatt: «Gjør døren høy, gjør porten vid innhold i Våler nye kirke»

Rapport og evaluering

Vi har en tydelig visjon og ved å si «best», har vi fokus på fokus på kvalitet. «Lions skal være Norges beste humanitære serviceorganisasjon.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Ungdata junior Meløy kommune

Transkript:

1/2014 ung& fri et blad fra Ungdom & Fritid landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus Gjør dere klare til årets store ungdomsfest! MODDI: Politisk luring og musiker Søk om penger! Talentfabrikken: Det startet på klubben! Ungdom & Fritid i møte med Ungdomsministeren

Forside: Hilde Mesics leder Vi er inne i et nytt år. Det betyr nye muligheter, nye aktiviteter og nye medlemmer på klubben. Ikke minst betyr det nye søknadsfrister. Det er mange støtteordninger som retter seg mot ungdom, og i bladet her kan du lese om noen av dem. Ønsker dere å få gjennomført prosjekter på klubben, men har ikke penger? Da er det bare å sette i gang å søke. Det begynner å minne om vår noen steder i landet og i april er det igjen klart for Fritidsklubbenes dag. Dette er en super anledning til å gjøre noe gøy på klubben og samtidig få vist seg frem i nærmiljøet. Konserter, teater, fotoutstilling, danseshow you name it! Det er dere som setter begrensningene her. Husk at det er mulig å søke støtte til arrangementet deres gjennom vår frifondsordning og ikke minst at dere kan bestille t-skjorter, plakater og flyers hos oss. Ønsker dere å få gjennomført prosjekter på klubben, men har ikke penger? Da er det bare å sette i gang å søke. Jeg vil også gjerne oppfordre dere til å sjekke ut ungtid.no. Der kan dere laste opp bilder fra arrangementer, workshops, festivaler og lignende på klubben og også bli inspirert av hva andre klubber i landet har delt. Med hilsen Tor Haave, styreleder i Ungdom & Fritid Ungdom & Fritid er en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede åpne fritidstiltak, slik som fritidsklubber og ungdomshus. Tiltaket skal være åpent for alle i aldersgruppen, og ikke bare for spesielle grupperinger. Utgiver Ungdom & Fritid www.ungogfri.no Redaktør Ida Schmidt info@ungogfri.no Grafisk form og trykk Mamma og Pappa reklamebyrå as, mammaogpappa.no Ungdom & Fritid Grønland 10, 0188 Oslo Tel 22 05 77 00 Faks 23 36 21 22 post@ungogfri.no ISSN: 1504-7717 2

Samsaya startet sin karriere på klubben. Last opp deres klubbkjendiser på ungtid.no innhold 16 4 Fritidsklubbenes dag: Gjør dere klare til årets store ungdomsfest! 5 MODDI: Politisk luring og musiker 8 Søk om penger! 10 VinterKAOS 12 Klubbdemokrati og ungdommens innflytelse på klubben 14 Frifondsnytt: Åpner 1. mars 16 Talentfabrikken: Det startet på klubben! 17 Ungdom & Fritids pris 2014 19 Før det er for sent 22 Utdanning for ungdomsarbeidere 24 Ungdom & Fritid i møte med Ungdomsministeren 04 10 Frydefullt kaos i vinterferien 05 MODDI var med å starte ungdomsklubb på Senja. Husk å feire Fritidsklubbenes dag! 3

fritidsklubbenes dag: Gjør dere klare til årets store ungdomsfest! Den siste helgen i april feirer fritidsklubber og ungdomshus over hele landet Fritidsklubbenes dag, og i år braker det løs lørdag 26. april. Inviter lokalpolitikere, media og andre i nærområdet, og vis dem hva som rører seg i ungdomsmiljøet! Det er vanskeligere å legge ned en klubb som gjør seg synlig i bybildet, og som man føler at man kjenner. Fritidsklubbenes dag arrangeres hvert år for å markere behovet for fritidsklubber. Dette er en gylden anledning til å flytte noe av kreativiteten og skapergleden fra klubblokalene og ut på gaten så alle får se. Det er helt opp til klubbene selv hvordan de vil markere dagen. Mange klubber går sammen og lager større konserter, turneringer, markeder og stands. Andre har mindre arrangementer på sin egen klubb. Uansett burde ingen la sjansen gå fra seg til å vise fram klubben fra sin beste side. SHOW UP! Gjør dagen spesiell bestill materiell! Materiell dere kan bestille hos oss: T-skjorter (str. S, M, L, XL) 100 kr/pr. stk Plakater (50x70cm) 20 kr/pr. stk Flyers (gratis) Porto kommer i tillegg Hver klubb kan bestille 100 flyers og 3 plakater gratis! (porto blir ca kr 170,-). Ønsker klubben plakater og flyers utover dette koster det 20kr pr. plakat og 30 kr for100 flyers. For bestilling av materiell går du inn på våre nettsider www.ungdomogfritid.no og klikker på Bestill materiell til fritidsklubbenes dag. Bestillingen må gjøres innen 18. mars. 4

moddi: politisk luring og musiker Da musiker Pål Moddi Knutsen var 13 år var han med å starte ungdomsklubben Slurp på Senja. Tekst: Ida Schmidt, foto: Vicki King 5

I 2010 takket Moddi nei til nominasjon til StatoilHydrostipendet på grunn av sitt klimaengasjement. Stipendet var på 800 000 kroner. Senere samme år var Moddi en av fire artister som mottok «A-ha-stipendet» i forkant av A-has avskjedsturné. Stipendet var på en million norske kroner og ble delt ut for å hjelpe unge og lovende norske artister som ønsker å satse internasjonalt. I januar 2014 mottok han Spellemannprisen i klassen vise for albumet Kæm va du? Han var i tillegg nominert i klassen popsolist for albumet Set the House on Fire og for begge albumene i klassen komponist. Ungdomsklubben han var med å starte på Senja er lagt ned og miljøet rundt den døde da kommunen la ned kulturstillingen sin for noen år tilbake. - Vi pleide å arrangere masse gøy. Fra bandøvingslokaler til rusfrie arrangementer annenhver uke. Det var med på å skape samhold og aktivitet blant ungdommen, og gjorde at jeg kunne drive med musikk på en regelmessig basis uten å måtte spille i korps, forteller Moddi. På nittitallet i en liten bygd på Senja. Moddi begynner på skole sammen med 72 andre elever. Innen han er ferdig på skolen er antallet cirka 30. - Så fort forsvinner altså kystbyene. Få til tross - takket være band, ungdomsklubb, ungdomsråd og UKM var ikke ungdomstiden kjedelig. - UKM var den første arenaen hvor jeg kunne utfolde meg og ikke minst eksperimentere. Moddi deltok med både kunst, teater, musikk og som konferansier. Han var arrangør og produsent, lydmann og PR-ansvarlig. - UKM-systemet er et helt unikt sted hvor ungdom kan få brukt seg selv og det de er flinke til, nesten uansett hva det skal være, sier han. Fra politikk til musikk til politikk Moddi er politisk. Det legger han ikke skjul på. Da han var yngre var han med i Sosialistisk ungdom og Natur og ungdom. I tillegg til å takke nei til nominasjon til StatoilHydro-stipendet, avlyste han i år en konsert han skulle spilt i Tel Aviv i Israel. Han skrev en kronikk på NRK Ytring om det. «En dag i fremtiden, når dialog er et middel for å løse konflikt og når grunnleggende menneskerettigheter blir respektert, håper jeg på endelig å kunne gjøre min første konsert i Israel.» skrev han. På spørsmålet om hvorfor han lager musikk svarer han: - Fordi det ikke funket med ungdomspolitikk. Da jeg var medlem av SU og NU så jeg at folk flest ikke hadde tid til å høre på hva vi hadde å si. Derfor bestemte jeg for å pakke budskapene inn i musikk og lure folk til å høre på dem. Det har mildt sagt fungert bra. Foto: Hilde Mesics Foto: Hilde Mesics Foto: Hilde Mesics 6

Veien er målet Når vi snakker med Moddi er han på sin aller første ordentlige ferie. På New Zealand. Omgitt av fuglesang han aldri før har hørt. Selv har han ingen oppskrift på hvordan man lager musikk. - Det er forskjellig hver gang, så man må finne på en ny metode for hver sang. - Spellemannsnominasjoner og pris i 2013- hvordan kom du dit? - Haha, hvem vet! Kæm va du? er et lappeteppe av et album som har blitt samlet opp over flere år. Det var på tide at det kom ut, og det virker som om den lange modningstiden har gjort sangene godt. - Hvorfor er musikk viktig? - Fordi det representerer noe uforklarlig i livene våre. Musikken og budskapet i den kommer aldri helt til å gå opp: Veien er til en hver tid målet. Det liker jeg. Den perfekte sang finnes rett og slett ikke, avslutter han. Foto: Øyvind Andreassen Diskografi 2006 Random Skywriting EP (selvutgitt) 2008 Rubato EP splittalbum med Einar Stray (Playground Recordings) 2009 Live Parkteateret konsertalbum (selvutgitt) 2010 Floriography (Impeller Recordings) 2010 Rubbles EP (Propeller Recordings) 2011 Floriography (internasjonal utgivelse) (Propeller Recordings) 2013 et the House on Fire (Propeller Recordings) 2013 Kæm va du? (Propeller Recordings) Andre utgivelser 2010 Hjertestups med Togsang (Tyrili) 2010 Samleplate for oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja med Krokstav-emne 2011 Vi tenner våre lykter med Nordnorsk julesalme (Universal music) 2012 Norge, mitt Norge..? med Det stig av hav eit oljeland og Deilig er Norden (Kirkelig kulturverksted) Gjestemusiker på 2009 Kråkesølv - Trådnøsting (trekkspill) 2011 Einar Stray - Chiaroscuro (sang) 2011 Synne Sanden - When Nobody s Around (sang) 2011 Thomas Dybdahl - Før morgengry (trekkspill) 7

søk om penger! Det er penger å hente der ute. Her har dere en oversikt over noen støtteordninger hvor ungdommene på klubben kan søke om penger. Ungdom & Fritids FRIFOND Frifond er en støtteordning for lokal barne- og ungdomsaktivitet over hele landet. Når klubbene skal søke gjør de det gjennom våre nettsider www.ungdomogfritid.no/frifond. Våre frifondsmidler går til ungdomsaktivitet i regi av våre medlemsklubber. I fjor delte vi ut nesten 9 millioner og alle medlemmer som søkte fikk minst en søknad innvilget. Årets søknadsrunde åpner 1. mars og vi har flere spennende søknadskategorier. Sjekk det ut! Nasjonale støtteordninger Aktiv ungdom www.aktivungdom.eu Via Aktiv Ungdom kan man søke støtte til Ungdomspolitiske møter hvor man ikke må ha en internasjonal partner men kan gjennomføre prosjektet lokalt eller nasjonalt i Norge. Frifond www.frifond.no Frifond er en støtteordning som skal gjøre det mulig å drive med det du har lyst til å drive med - der du bor. Frifond har ingen søknadsfrister, enkle søknadsskjema og kjapp saksbehandling. Frifond musikk fordeler penger til for eksempel bandutstyr og konserter, Frifond teater til teaterforestillinger og dansegrupper og Frifond barn og unge til film, festivaler, seminarer, bygging av skateboardramper, dataparty og mye annet. For å få støtte må aktiviteten skje der du bor, man må være minst tre personer og minst 1/3 må være under 26 år. TIPS: Ansatte på klubbene kan veilede ungdom til å søke om støtte via www.frifond.no dersom de har egne prosjekter utenom klubben. De må være både administrativt og økonomisk selvstendige. Dette innebærer at søkere ikke kan nytte fritidsklubben sin konto, ungdommen må søke og rapportere på tiltaket selv og aktiviteten kan ikke inngå i klubben sin ordinære aktivitet. Trafo www.trafo.no Trafo er en støtteordning for ungdom mellom 16 og 22 år. Gir pengestøtte til kreative og kunstneriske prosjekter, samt workshops. Kun enkeltpersoner kan søke, med en original, kunstnerisk idé som utgangspunkt. Trafo har kort behandlingstid, alle søknader får svar maks. tre uker etter søknadsfristen. Trafo har også et galleri der du kan legge ut egne tekster, bilder, musikk eller film. Du kan også søke om en mentor, en profesjonell kunstner som gir deg veiledning og oppfølging. Musikk og ungdom www.musikkogungdom.no/ støtteordning Musikk og Ungdoms formål er å gi unge mennesker tilgang til et internasjonalt musikkliv. De gir tilskudd til musikkaktiviteter både nasjonalt og internasjonalt, både til unge musikere og til organisasjoner/ andre samarbeidspartnere. De har ingen fast årlig søknadsfrist, men ber om at unge musikere sender inn sin søknad senest en måned før aktivitetens startdato, og at organisasjoner sender inn sin søknad senest to måneder før oppstart. De gir primært støtte til reise og/ eller kursavgifter, og støtter ikke studioinnspillinger og kjøp av musikkutstyr. LNU Mangfold og inkludering www.lnu.no/stotteordninger/nor/lnu-mangfoldog-inkludering Mangfold og inkludering er en støtteordning for barn og unge som ønsker å sette fokus på temaer som mangfold, holdninger og deltakelse. Støtteordningen har i underkant av en million kroner til fordeling til inkluderingstiltak blant barn og unge. Internasjonale ordninger Aktiv ungdom www.ec.europa.eu/youth/index_en.htm Erasmus+: Aktiv Ungdom gir støtte til ungdomspro sjekter blant annet gjennom ordningene Gruppeutveksling, EVS Frivillig arbeid og Transnasjonale ungdomsinitiativ. Disse prosjekttypene krever internasjonalt samarbeid med ungdomsgrupper fra land som er med i Erasmus+ programmet. 8

Målgruppen er ungdom mellom 13 og 30 år og de som jobber med ungdom. På Aktiv ungdoms nettsider kan du også poste din prosjektidé, og få en kjapp tilbakemelding på om din idé passer inn under støtteordningen Det europeiske ungdomsfond www.eurodesk.no Det europeiske ungdomsfondet har som formål å gi støtte til ungdomsaktiviteter på europeisk nivå. Eksempel på prosjekter er internasjonale møter for ungdom eller ungdomsledere, produksjon av informasjonsmateriell om ungdomsspørsmål og generelt aktiviteter for ungdom som møter Europarådets målsetninger. Søknadsfristene i 2014 er 17. mars, 30. april og 1. oktober. Eurodesk www.eurodesk.no En informasjonstjeneste rettet mot barn og unge fra 10 til 30 år. Inneholder en oversikt over støtteordninger på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå innenfor temaene antirasisme, arbeid i utlandet, demokrati, forskning, helse, informasjonsteknologi, jobbhospitering, konkurranser, kultur, lærere, like muligheter, livslang læring, media, menneskerettigheter, miljø, opplæring, skole, sport, språkopplæring, studenter, studere i utlandet, studiebesøk, trainee, ungdomsarbeidere, ungdomsinformasjon, ungdomsinitiativ, ungdomsorganisasjoner, ungdomsutveksling og vennskaps by. UNIFOR - Forvaltningsstiftelsen for fond og legater www.unifor.no Forvalter en rekke fond og legater for utdanning. *sjekk ut vår oppdaterte søknadskalender på www.ungdomogfritid.no for flere støtteordninger for ungdom og ansatte i klubb. 9

vinter k a o s Et par hundre barn og ungdom bidro til et herlig KAOS i Kolben kulturhus denne vinterferien. Tekst: Ungdomsredaksjonen i KAOSposten Foto: Adrian Bjørdal KAOS er et aktivitetstilbud i vinterferien, for barn og ungdom fra 5. trinn til 18 år. KAOS står for Kreative - Aktiviteter - Opplevelser Sammen. -Målet er at barn og ungdom skal ha en trygg og god plass å være i vinterferieuka. De skal få muligheten til å holde på med aktiviteter de liker eller som de ikke visste at de liker, og skape gode opplevelser sammen med andre, sier barne- og ungdomskonsulent Gro Pernille Smørdal. KAOS arrangeres for femte året på rad. Arrangørene er Oppegård kommune ved fritidssentrene, utekontakten, kulturhuset og flere andre. KAOS går over tre dager. Hver dag finnes det en aktivitet hvor man drar ut på tur, som heftig aking i Korketrekker n eller ATV-kjøring. Alle andre aktiviteter foregår inne i kulturhuset, som forvandles til et lite KAOS disse dagene. - Mange voksne er til stede, noen er instruktører i aktiviteter de er spesialister i, andre er tilstede for å bidra til trivsel, trygge rammer og godt miljø, sier Smørdal. I tillegg til en åpen arena hvor man hele dagen kan holde på med ulike kreative aktiviteter, spille spill eller bare henge, kunne deltagerne i år melde seg på aktiviteter som DJ-kurs, dansekurs, journalistikk med KAOS-posten, fotokurs, rap og låtskriving, cupcake og cake pops-pynting, bandkurs, redesign av klær, sang, t-skjortedesign og modelldag. 10

FEM PÅ KAOS 1. Hvorfor meldte du deg på Kaos? 2. Hva har du gjort til nå? Hanna 1. Jeg synes det er gøy og hadde ingen ting å gjøre i vinterferien. 2. Jeg har vært på redesign. Nora 1. Jeg ville prøve noe nytt. 2. Jeg har vært på det totale KAOS. Simen 1. Pappa skulle på jobb og jeg måtte ha noe å gjøre. 2. Jeg er på foto-kurs og lært litt om kamera, nå skal jeg ta noen selvportrett bilder. Ane 1. Jeg synes at KAOS hørtes gøy ut. 2. Jeg har vært på Modell For En Dag og har sett litt på hvordan man skal sminke seg selv, sier hun mens hun sitter og får ordnet håret sitt. Markus 1. Jeg synes det er gøy å spille gitar i ett band 2. Vi har øvd på en sang som noen inne i band-rommet har laget, den har ikke noe navn enda 11

klubbdemokrati og ungdommens Demokrati betyr kort og godt folkestyre. Det vil si at det er flertallet som bestemmer. Brukerdemokrati i klubben betyr at ungdommene selv skal være med å bestemme over egen fritid. Tekst: Marit Bredesen En av fritidsklubbens største styrker at den er en arena der ungdommene selv får påvirke innholdet og hva som skjer. Ved siden av skolen, er ungdoms fritidsliv den viktigste arenaen for deltakelse, innflytelse og demokratilæring. Ungdommen skal være med i planleggingen, utformingen og gjennomføringen av det som skjer i klubben eller ungdomshuset. For at et fritidstiltak skal kunne bli medlem av Ungdom & Fritid må tiltaket være brukerstyrt. Unge skal ha en reell innflytelse over sin egen fritid og må involveres i driften. De ulike ungdomshusene, fritidsklubbene og lignende tiltak organiserer det interne demokratiet på ulik måte, men de fleste fritidsklubber har et styre eller råd. På noen klubber utpekes klubbstyret av de ansatte, mens styret velges av brukerne på et allmøte andre steder. Et valg bør forberedes grundig, det bør innkalles til det i rimelig god tid, og det bør foregå på et allmøte hvor selve avstemmingen skjer skriftlig. Sammensetning av styret bør reflektere klubbens ulike virksomheter, slik at både den åpne virksomheten og gruppevirksomheten er representert. Man bør tilstrebe en kjønnsmessig og aldersmessig balanse. Styret møtes regelmessig, på fast møtested, og med fast ansatt veileder til stede. Denne ansatte, fortrinnsvis klubbleder, fører kontroll med regnskap og vedtak, inspirerer, gir råd og ivaretar informasjonsflyten til resten av personalet. 12 Styrets vedtak begrenses kun av norsk lov og de kommunale retningslinjer som legger føringer på driften. FNs barnekonvensjon, som ble inkorporert i norsk lov i 2003, slår fast at barn og unge har rett til å si sin mening i alle saker som angår dem ( 12). Dessuten må styret respektere klubbens reglement og vedtak fattet på allmøte. Styret bør ha myndighet til å: disponere klubbkassemidler behandle søknader fra medlemmer og brukere sette opp program for klubbkvelder planlegge og eventuelt lede større arrangementer utvikle klubbregler og sanksjoner ved brudd på disse representere og markedsføre klubben overfor lokale politikere og nærmiljø. Ungdom & Fritid oppmuntrer til klubbdemokrati gjennom klubbstyrer og holder kurs for både voksne og ungdom i hvordan dette kan gjennomføres i praksis. I tillegg stimulerer Ungdom & Fritid til økt deltakelse og innflytelse for ungdom gjennom sin forvaltning av Frifond organisasjon (overskudd av tippemidler). Hvert år fordeles millioner av kroner til hundrevis av klubber og hus som søker om aktivitetsmidler. Det kreves at ungdom selv skal søke (i samarbeid med voksne) og at formålet det søkes støtte til skal være ungdomsstyrt.

innflytelse på klubben Hvordan fritidsklubben kan styres - ulike former for demokratisk praksis: Ulike former for demokrati på fritidsklubben Det finnes mange ulike former for ungdomsdemokrati, og mange fritidsklubber har en kombinasjon av de ulike formene. Men ved å vite om de ulike mulighetene, kan dere velge det som passer dere best. Direkte demokrati alle har en stemme hver, og er med å bestemme over saker direkte selv. Eksempel på denne formen i fritidsklubb: Saker tas opp på allmøte (et åpent møte for alle) og alle kan stemme på det de ønsker. Allmøtet kan ikke fatte vedtak som strider i mot: Norsk lov, kommunale vedtak, klubbens regler. Klubbstyret kan ikke overprøve allmøtet. Representativt demokrati Alle stemmer på noen som de vil skal representere dem selv. Eksempel på denne formen i fritidsklubb: Alle som bruker klubben har mulighet til å melde sin interesse for å være med i styret. Gruppen er ofte et utvalg på 5-10 ungdommer, som planlegger aktiviteter og ta avgjørelser sammen med klubblederen. Hvis mange ønsker å delta, kan man arrangere et årlig valg, der alle som bruker klubben stemmer på hvilke ungdommer de ønsker å ha klubbstyret. Dette kan sammenlignes med stortingsvalg, der vi stemmer på noen som vi stoler på vil ta gode avgjørelser og gjøre godt arbeid for oss. Styret er med å bestemme klubbinnholdet i form av program, aktiviteter og innkjøp. Dette skjer etter forslag fra medlemmene. Ansvarsmodellen de som har fått tilliten til å ta et spesielt ansvar og myndighet over et begrenset område. Det åpnes også for at det kan være ulike styrer for ulike deler av fritidsklubben eller ungdomshuset så lenge disse er valgt av medlemmene gjennom avstemming eller allmøte (noen kaller dette for crew, ansvarsgrupper osv). Hør hva ungdommen er interessert i og sett opp grupper med ansvarsfordeling. Hva har dere? Mange fritidsklubber har både allmøter og styre- eller ansvarsgrupper. På allmøtet kan man ha idémyldringer, eller stemme over saker, og så kan alle som er interessert eller de som velges, jobbe videre med sakene. Ønsker dere å lære mer? En god ide kan være nettopp det å gå på ett demokratikurs for ungdom. På våre nettsider www.ungdomogfritid.no finner du informasjon om kursene. Kursene er ment å gi en grunnleggende innføring i ungdomsdemokrati. Det skal hjelpe ungdommer til forståelse for og motivasjon til å engasjere seg i klubben og i klubbstyret. Her kan ungdommene lære om medbestemmelse, og vi gir råd og veiledning i det å styre klubben fra eget ståsted. 13

frifondsnytt: åpner 1. mars Ungdom & Fritid deler hvert år ut millioner av kroner til våre medlemmer. Midlene skal bidra til å skape mer ungdomsaktivitet i våre medlemsklubber og ungdomshus, så husk å søke om midler til klubben din. I år åpnet vi opp slusene 1. mars, det betyr at dere bør være i gang med planleggingen av årets aktiviteter. Vi behandler søknadene fortløpende, så det lønner seg å være tidig ute. I retningslinjene på våre nettsider, www.ungdomogfritid.no, finner du informasjon om hvordan dere søker. Vi gjør dere oppmerksom på at det er en del endringer i år, så les nøye før dere starter planleggingen. Alle våre medlemmer kan søke om støtte. Hvis dere fikk tilskudd i 2013, må rapport for denne dette være godkjent før søknaden blir behandlet. Medlemskontingenten for 2014 må også være registrert innbetalt. Søknadsperioden varer fra 1. mars til 1. oktober. festival + klubb! Det bugner av aktiviteter i våre medlemsklubber. Vi har tatt et dykk ned i frifondssøknadene våre og funnet frem til noen av festivalene som fikk støtte i fjor. Kanskje dere kan bli inspirert til å lage deres egen festival? Vi vil gjerne ha en søknad fra dere! «Rock Mot Rus» er en musikkfestival som avholdes hvert år i mars/april på Andenes i Nordland. Den ble arrangert for første gang i 1983. På nattestid (fra midnatt natt til lørdag og fram til lørdag ettermiddag) blir det avholdt en rockemønstring, hvor unge og relativt ukjente band får spille noen få låter hver, og hvor det blir utropt en vinner som får 10 000 kroner. Fra 2011 ble vinneren av rockemønstringa også automatisk en av headlinerne på Døgnvillfestivalen i Tromsø. Blant amatørene som har opptrådt på Rock Mot Rus finner vi navn som Vidar Vang, Sivert Høyem og Robert Burås i Madrugada, Pål Moddi Knutsen, Kråkesølv og Tungtvann. I 2014 vil vinneren av Rock Mot Rus-festivalens rockemønstring få spille under Buktafestivalen.» Disco Duck i Andenes 14

Festivalcamp til festivalen Unglyd. «Festivalcampen skal bestå av mange grupper som skal jobbe med spesifikke oppgaver som kunst&dekor, sikkerhet&vakthold, salg&service, teknisk&scene, markedsføring&media, crew&frivillige, backstage&artistoppfølging. Det vil også være minimum to kurs som skal forberede fremførelser de skal ha på selve festivalen. Den ene gruppen driver med nysirkus og spesielt tissue, det andre kurset jobber med artistutvikling / låtskriving.» Asker kulturhus Radar i Asker Nordkapp Barne- og ungdomsfilmfestival. «Festivalen samarbeider med Nordkapp Filmfestival og med kommunens ungdomsarbeider ved ungdomsklubben og Nordkapp Ungdomsråd. Barne- og ungdomsfilmfestivalen har befestet seg som et viktig filmtreff for ungdom fra hele Finnmark. Innholdet i filmfestivalen er filmprogram for både barn og ungdom. Kortfilm-konkurranse, workshops og ulike kulturarrangement for målgruppene. Festivalen har et eget styre som består av frivillige ungdommer, med egen festivalsjef som velges blant ungdommene.» Ungdommens hus i Honningsvåg Konsertserie med akustiske kvelder. «Konsertene er gratis og åpent til alle. Artister som skal opptre på disse kveldene kommer fra flere bydeler i Oslo og derfor forventer vi også publikum fra hele byen. Trikkehallen på Kjelsås bidrar med gratis lokaler, utstyr og teknisk hjelp under arrangementene. Vi tror at disse konsertene vil bidra til at ungdommer med interesse for denne sjangeren kommer i kontakt med hverandre, og at dette tilbudet med tiden vil vokse og være en god mulighet for unge musikere for å skaffe seg den nødvendige erfaringen de trenger for å komme videre i karrieren sin.» TRIKKEHALLEN på Kjelsås, Oslo. Politisk debatt+stand Up. En slik kulturpolitisk kveld angår og bør engasjere et samlet oppvekstmiljø. Det er politiske spørsmål og tema som omhandler de unges oppvekstmuligheter og valg, slik at de unge selv kan og bør si fra om hva som er bra og ikke så bra. Politisk debatt på det lokale plan, der de unge direkte kan spørre våre lokalpolitikere om absolutt alt som berører og angår de unges oppvekstsvilkår og miljø, er en optimal måte å få politikerne til å svare for seg. Samtidig blir de minnet på sine berømte valgløfter. Lovnader som angår barn og unge, og som i direkte grad handler om Ungdommens Hus sin fremtid og hva som bør oppgraderes, blir ikke glemt med det første. Dette er en unik måte å presse politikerne i riktig og samme retning, men selvsagt på en saklig og demokratisk måte. Politiske stikkord som dessverre aldri blir umoderne med Ungdommens Hus er vedlikehold og oppussing av huset, lokalisering, flere ansatte og driftsbudsjett. Selv om huset er politisk nøytralt så er det under slike intime debatter vi tror de unge tar et eget politiske valg for fremtiden. Her blir det garantert mindre prat rundt den politiske grøten og mer rett på sak. Det er de unge selv som vet hva som skal til og hva som er positivt og negativt i kommunen. Dette må administrasjon og det politiske systemet ta til etterretning og stadig bli påminnet til den unge generasjon blir fornøyd med tingenes tilstand. Temaer som engasjerer et helt lokalsamfunn, sammen med kjente ansikt og navn som står på scenen etterpå, blir en forhåpentligvis stor suksess! Både når det gjelder innhold og publikumsmessig, for dette vet vi trekker mange inn på de unges arena. Og da er det viktig å velge det beste av det beste! Målet er å gjøre dette hvert eneste år.» Ungdommens Hus Røros Ungdommer som bryr seg. «Prosjektet går ut på å arrangere en matfestival med konsertmusikk med tema Ensomhet. Ensomhet blant ungdommer er et fokusområde som vi ungdommer vil jobbe mot. Vi ønsker å bruke mat og musikk til å fremme vårt budskap for andre ungdommer, i et stort arrangement. Vi ønsker å trekke mange barn og ungdommer til denne festivalen hvor vi skal ha opplesninger, musikkgrupper fra forskjellige land og musikksjangre, matkonkurranser og fremføring av skuespill. Aktiviteten skal holdes innendørs i et egnet lokale her på Skedsmokorset, med matboder og scene. Målet er å gjennomføre denne festivalen i januar 2014.» Jonathan Fritidsklubb, Skedsmokorset 15 15

talentfabrikken: det startet på klubben! Fritidsklubber og ungdomshus er viktige kulturarenaer for ungdom. Ikke minst har klubbene vært startgropen for mange unge talenter! Mange av de artistene som har nådd langt i Norge har sin opprinnelse i et bandrom på en fritidsklubb. Karpe Diem, Dum Dum Boys, Jan Garbarek og Samsaya har alle startet sin karriere med et slikt utgangspunkt. Pressefoto. Wannskrækk holder sin første konsert på Angelltrøa fritidsklubb i 1979, de rakk på kort tid å bli ganske populære i nærmiljøet. De het den gang Wannskrækk, men skiftet senere navn til DumDum Boys. Angelltrøa fritidsklubb spilte i sin tid en viktig rolle i musikkmiljøet i Trondheim. Samsaya mener fritidsklubben har hatt stor betydning for hvor hun er i dag, og tror ikke hun ville vært popartist hvis hun ikke hadde fått prøvd seg på opptredener og musikkinnspilling på klubben. Hun hadde i fjor en egen turne på fritidsklubbene. Foto: Stian Andersen Når Lidolido er på norgesturne åpner han mer enn gjerne dørene for fansene under 18 år. Selv startet han musikkarrieren på ungdomsklubben. Don Martin holdt sin første konsert på fritidsklubben på Ammerud. Jeg har spilt mye på fritidsklubber og gjør det fortsatt. Moddi var med å starte ungdomsklubben Slurp på Senja. Wall of fame: Vi utfordrer vi dere hvilke talenter har startet på deres klubb? Last opp foto eller film på ungtid. no og vær med i trekningen av 10 klubbhettegensere. Vis frem alle talentene fra klubbens oppstart frem til i dag. Skriv litt informasjon om artisten og hvor vedkommende er i dag. Foto: Haakon Nordvik På ungtid.no ønsker vi å få vise frem alle de magiske klubbøyeblikkene sammen med dere. På nettsiden kan hver enkelt fritidsklubb laste opp eget materiale, lage album og kategorisere dette etter tema, sted og tid. Hvis du har noen spørsmål om ungtid.no kan du ta kontakt med Marit Bredesen for mer info: marit@ungogfri.no/tlf. 48315283 Gå inn på ungtid.no og last opp deres wall of fame øyeblikk! 16

ungdom & fritids pris 2014 Med Ungdom & Fritids pris vil vi gi noe tilbake til de som virkelig gjør en forskjell. Vet du hvem som fortjener prisen i 2014? Fjorårets vinnere: Adrian Nakken og Jarl Anders Hjelle mottok prisen på vegne av Storfjordgruppa og Stordal ungdomsklubb. Ungdom & Fritid deler hvert år ut en pris til en klubb, krets eller ildsjel som har utmerket seg på en spesiell måte. Prisen kan gå til både unge, voksne, enkelt-personer eller grupper, frivillige eller ansatte. Prisen kan også gå til en klubb eller en krets. Det eneste som betyr noe er at kandidaten har engasjert seg utover det vanlige i klubbarbeidet. På fritidsklubbene er det uvanlig høy tetthet av hverdagshelter. Det kan være klubblederen som utrettelig kjemper ungdommenes sak, selv når ingen andre gjør det. Eller det kan være jenta som alltid tar ansvar for at ingen faller utenfor og sitter alene. Noen fritidsklubber har med beinhardt og målrettet arbeid klart å hjelpe konfliktfylte ungdomsmiljøer over i bedre spor, og gitt ungdommer som sliter både hjemme og på skolen en trygg havn der det alltid er noen de kan snakke med. Prisvinneren utnevnes av en egen jury, som går gjennom kandidatene i løpet av våren. Vi vil annonsere hvem som får prisen på Ungdom & Fritids Stormøte i april. Selve prisen består av 5000 kroner til klubben og et kunstverk laget i forbindelse med Ungdom & Fritids kunstkonkurranse. Frist for å nominere: Hvis du vet hvem som fortjener å få Ungdom & Fritids pris i 2014, send en e-post til marit@ungogfri.no, der du forteller hvem du vil nominere og gir en kort begrunnelse (maks en A4-side) innen 20. mars. Hvis du ønsker mer informasjon kan du kontakte Marit Bredesen på tlf. 483 15 283. Tidligere vinnere av Ungdom & Fritids pris: 2010: Shuayb Yassin Mohammed, Ammerud aktivitetssenter 2011: Tor Øystein Gravdal, Dalen ungdomsklubb og Elvarheim ungdomshus, Tokke kommune i Telemark. 2012: Khawar Gomi Sadiq, X-Ray ungdomskulturhus, Oslo 2013: Stordal ungdomsklubb 17

Einstein sa en gang at: «Ikke alt som teller kan telles, og ikke alt som telles teller». I disse dager går debatten varmt om målstyring i skolen. Samtidig går debatten i andre deler av Europa om hvordan vi kan måle verdien og kvaliteten av ungdomsarbeid. I noen land har de allerede utviklet målstyringssystemer som forsøker å gjøre nettopp dette. Jeg er ikke mot målstyring, men vårt innspill til denne debatten er at vi må tenke nøye gjennom hva vi måler. Når man skal måle ungdomsarbeid er det av og til vanskelig å finne ut av hva som vi egentlig skal måle. Er det antallet ungdom som besøker et bestemt arrangement, eller er det hva de som deltok på arrangementet faktisk fikk ut av det? Når vi jobber med å gi ungdom gode erfaringer og mestringsopplevelser i trygge omgivelser, er dette størrelser som det er komplisert å tallfeste. Hvordan måler vi verdien av å ha en åpen arena hvor det er mulig å bare være seg selv? Hva er verdien av å ha en voksenperson å snakke med når du trenger det? Hva er et godt vennskap? Vi har en tendens til å måle det som er enkelt å måle, det som enkelt kan tallfestes. Einstein sa en gang at: «Ikke alt som teller kan telles, og ikke alt som telles teller». Essensen av ungdomsarbeid kan trolig aldri bli redusert til tall og prosenter, samtidig er det viktig kunne fortelle politikere og beslutningstagere hva vi gjør og hvorfor. Med en økende grad av målstyring i offentlig sektor, er det viktig at vi er føre var i denne debatten og aktivt deltar i prosessen. Vi må passe på at det vi mener er viktig, er det som faktisk telles. Vi jobber i disse dager sammen med flere aktører for å forsøke å finne ut av hva vi faktisk trenger å spørre om, for å kunne sette ord på hva som er viktig for oss som jobber med ungdom. Dette er ingen enkel oppgave, og vi har et godt stykke igjen. Personlig tror jeg at vi må stille de viktige spørsmålene: Føler du at du har en arena hvor du bare kan være deg selv? Føler du at det er mennesker i livet ditt som ser deg? Har du noen å snakke med når du trenger det? omtanke solidaritet samhold Jobber du med ungdom? Ansatte i fritidsklubber og ungdomshus er viktige ressurser i forebyggende ungdoms arbeid og tilbyr kulturaktiviteter på ungdommens premisser. Bli med i Norges største fagforbund og sørg for at du og kollegene dine får rettferdig lønn, trygg jobb og et godt arbeidsmiljø! Fagforbundet jobber for: Fritidstilbud til ungdom som en selvfølgelig del av kommunens kulturtilbud og lovfesting av gratis fritidstilbud til ungdom. Tverrfaglighet som bidrar til å ta unge på alvor. Forebyggende og oppsøkende arbeid skal synlig - gjøres i sosiallovgivningen. Medlemsfordeler Rundt 17 000 tillitsvalgte som ivaretar dine lønns- og arbeidsforhold. Yrkesfaglige tilbud og stipendordning. Gode forsikringsordninger gjennom LOfavør. Fagbladet med egne sider for ditt fagområde gratis i posten. Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til 1980. La Fagforbundets dyktige tillitsvalgte ivareta rettighetene dine! Pål Isdahl Solberg, generalsekretær i Ungdom & Fritid 18

Før det er for sent Politisk påvirkningsarbeid bør foregå hele året, ikke bare i det øyeblikket trusselen om nedlegging av klubben er et faktum. Vi har snakket med tre fritidsklubber om hvordan de jobber med sine politikere. Tekst: Heidi Andressen/Ida Schmidt Som organisasjon jobber Ungdom & Fritid med lobby arbeid for å styrke fritidsklubbenes rammevilkår. Dette er ofte et langsomt arbeid, og resultatene for den enkelte fritidsklubb vil ofte være vanskelig å identifisere. Ungdom & Fritid jobber for eksempel for lovfesting av fritidsklubber og satsing på kompetanse. Vi sier fra hvis statsbudsjettet har for lite penger til kommunesektoren. Vi prøver også å bistå enkelt klubbene så langt det lar seg gjøre når de opplever trusler om kutt eller nedleggelse. Problemet er ofte at det da er for sent. Det viktigste arbeidet her må gjøres av hver enkelt klubb. Det er 428 kommuner og hver kommune har forskjellige tradisjoner og politikere. Det er dere som er i best posisjon til å drive lokalt lobbyarbeid der dere er. Både nasjonalt og lokalt lobbyarbeid er tidkrevende, og påvirkning i egen kommune bør foregå hele året. Budsjettprosessene i kommunene begynner tidlig på våren og klubber som vil påvirke prosessen må melde seg på tidlig. Hos YES- hjelpetjenesten for ungdom i Grong, ved ungdomsklubbene i bydel Alna i Oslo og Ungdom & Fritid i Bærum, har de ansatte et bevisst forhold til dette. De deler sine tanker med oss. Generalsekretær i Ungdom & Fritid Pål Isdahl Solberg i møte med tidligere barne-, likestillings- og inkluderings minister Inga Marte Thorkildsen. 19

1. YES! -Hjelpetjenesten for ungdom, Grong Kommune Ungdomsarbeider Trond Martin Sæterhaug forteller at de aldri klarer å øke budsjettene, men at de opplever det som lett å berge driftsmidlene på dagens nivå. Den største utfordringen deres er å beholde stillingene. Og Sæterhaug forventer at de vil slite i vanskelige tider. - I Grong driver vi kontinuerlig omdømmearbeid for å skape en situasjon som gjør at politikerne konkurrerer om å ville beholde budsjettet fremfor å være i etterkant når forslagene om nedskjæring kommer. Det er omdømmearbeidet som er viktigst for å berge budsjettet, sier Sæterhaug. Han har en oppskrift på godt omdømmearbeid: Minst tre positive oppslag i lokalavisa i løpet av året. Kort informasjon i kommunens internnytt (mininytt) som går til alle husstander 7-8 ganger i året. Sørger for at facebookprofilen til Grong Kommune deler noen av våre statusoppdateringer om arrangement. Vi har vedtatt at klubben har kun tre regler - disse kommuniseres ved alle muligheter i media, sosiale media, til politikere, foreldre, viktige folk, interesserte folk og ungdommene i klubben: Ungdomsklubben er en rusfri, rasismefri og mobbefri sone. Vi inviterer ordføreren til å åpne større arrangement/happenings (kan sjelden, men blir glad for å bli spurt) Når kommunen skal ha ungdommer til å representere noe stiller vi alltid opp med ungdommer. Vi passer på at vi har andre som passer på oss (omtaler oss positivt og vil kjempe for oss om det gjelder) - politi, barnevern, NAV, oppfølgingstjeneste videregående skole, næringsliv). Vi må passe på at bygda vet hva vi driver med på klubben så det ikke blir mystisk. Jeg passer på å finne anledninger til å kunne fremsnakke ungdomsklubben til foreldre med mye definisjonsmakt i lokalsamfunnet. Vi må unngå ting som kan skape negativt rykte (røyking for nære inngangen, synlig søppel, skummel fasade, mangel på grensesetting fra voksne) og vi må gjøre ungdommene bevisste på hvor viktig det er at de bidrar til et godt rykte ut i bygda. Send ungdommer på kontoret til ordføreren om det er noe de vil ta opp. Bruk sosiale media, få viktige personer til å like, dele osv. Unngå å gå i sutrefella over dårlig økonomi. Skryt heller av hvor mye eksterne midler vi skaffer til kommunen (gjennom for eksempel Frifond) i forhold til det kommunen gir. Fremsnakk ungdomsstyret sitt evne til å gjøre gull av gråstein, skape store aktiviteter for lite midler. La Helse- og sosialfag, ungdomsarbeiderlinje, vernepleierutdanning, barnevernspedagogutdanning og andre få tilgang til å utplassere praksiselever eller bruke ungdomsklubbarbeideren i undervisning som eksempel på ungdomsarbeid. Skriv positive leserbrev i avisa. 2. Alna i Oslo Til tross for god støtte fra lokalpolitikere i bydel Alna har de ansatte på ungdomsklubbene gode rutiner for påvirkningsarbeidet sitt. På Trosterud i Oslo har de også gode rutiner for påvirkningsarbeidet sitt. Områdeleder for ungdomsklubbene i Alna sør, Inga- Lise Nilsen, sier at bydel Alnas bydelspolitikere (BU) og administrasjon inviterer noen fra klubbrådene i alle fem klubbene til å delta på dialogmøte med politikerne en gang i året. Klubbene har informative nettsider og jobber målrettet med omdømmebygging av både bydel Alna og lokalmiljøet. - Vi tar også imot studiebesøk fra inn- og utland, vi lager overskrifter i aviser og nettsider. Vi har en proaktiv PRtanke, sier hun. Vi er heldige i Alna. Lokalpolitikerne har støttet klubbene 100 %.» Alna har gode rutiner for oppfølging av kommunens budsjettarbeid. I Alna sitter fritidsklubblederne i samarbeidsteam som melder inn aktiviteter og behov ved klubbene via bydelen. Det kan være fast drift, ekstra bevilgninger til HMS avvik, økt åpningstid. De rapporterer også inn besøks- og brukertall til Oslo rådhus og bydel. Klubbene deltar også i arbeidet med alternative kuttløsninger. Nilsen er klar over at de har vi vært «heldige» i mange år. Der andre bydeler i Oslo har vært nødt til å kutte i det ikke-lovpålagte tjenesteapparatet, har bydel Anas politikere skjermet klubbene og i noen tilfeller økt bevilgningene slik at det har åpnet nye ungdomstilbud. - Det ble i 2013 åpnet en fritidsklubb som er bygd ene og 20

Vara ordfører i Oslo Libe River-Mohn på åpningen av Nye Ellingsrud fritidsklubb alene for å være klubb, Ellingsrud fritidsklubb. Den er kjempestor, har mange grupperom og ligger godt plassert midt i et borettslag. Alna jobber med omdømmearbeid. De benytter seg av nettsider, arrangementer, samarbeid på alle ungdomsskolene med tverrfaglig samarbeidsforum (felt, klubb, politi og skole), foreldremøter og åpen klubb. De har høyt fokus på kriminal forebyggende arbeid gjennom SALTO-møtet, klubbansatte med bred erfaring og videreutdanning via kurs som Sisterhood, Gatemekling, Art og ICDP. I Alna samarbeider også klubbene med andre organisasjoner, noe som er viktig i et omdømmearbeid. De har et godt samarbeid med Haugerud idrettsforening og Furuset forum. Disse får økonomisk støtte og supplerer klubbenes åpningstid på fredag og lørdag kveld. Alle klubbene har noen andre enn kommunale instanser som de samarbeider med, det være seg skolene, idrettslag eller foreldregrupper. Biljardspillende bydelsdirektør Tore Olsen Pran på klubben 3. Ungdom & Fritid i Bærum Ifølge tjenesteleder Berit Inger Øen ved ungdomstjenesten Ungdom & Fritid i Bærum er begrepet politisk påvirkningsarbeid noe misvisende.- Vi skal strengt tatt ikke påvirke, men informere våre politikere, sier hun. Ifølge tjenesteleder Berit Inger Øen ved ungdomstjenesten Ungdom & Fritid i Bærum er begrepet politisk påvirkningsarbeid noe misvisende. - Vi skal strengt tatt ikke påvirke, men informere våre politikere, sier hun. De gir generell informasjon om ungdomstjenesten på politiske utvalgsmøter, og inviterer utvalget ut på befaring på virksomhetene. - Da henter vi inn foredragsholdere som kan belyse bestemte tema for politikerne. Det er viktig også å produsere politiske saker slik at politikerne får mulighet til å bli bedre kjent med tjenestene og problemstillingene uten at man risikerer at det blir detaljstyrt. Dessuten er det viktig å være tilstede, tilgjengelig og synlig i politiske fora, utdyper hun. Kommunens budsjettarbeid følger et fast årshjul, og dette årshjulet følger også ungdomstjenesten. - Når det gjelder å påvirke i budsjett behandlingen, har vi ikke en brukergruppe som kan konkurrere med seniorene eller andre sterke grupper. Vi som kommunalt ansatte skal heller ikke organisere opprør for ungdommene. Likevel blir vi invitert inn til å komme med alternative kuttforslag, innenfor visse rammer, sier Øen. 21

Utdanning for ungdomsarbeidere Ungdom & Fritid ønsker å etablere en bachelorgrad i fritidspedagogikk i Norge. Flere forskningsrapporter, ansatte i sektoren og ledere i kommunene, etterlyser økt kompetanse på området. Tekst: Ida Schmidt/Heidi Anderssen - Det finnes i dag ingen høyere utdanning som fører fram til en grad med direkte relevans for ansatte i fritidsklubber og ungdomshus i Norge. Flere andre nordiske land har en utdanning i fritidspedagogikk både på bachelor- og masternivå, med gode resultater, sier generalsekretær i Ungdom & Fritid, Pål Isdahl Solberg. Jobber for kompetanseheving Ungdom & Fritid har siden etableringen som organisasjon tilbudt kurs, konferanser og andre kompetansehevende tiltak for ansatte i sektoren. Organisasjonen har finansiert forskning, utviklet faglitteratur og metodikk. Gjennom flere år har Ungdom & Fritid arbeidet for en generell kompetanseheving for de ansatte. Men de siste årene har vi søkt å etablere en utdanning på høyskolenivå, en bachelorgrad i fritidspedagogikk. - Fritidsklubber kjennetegnes ved at de beveger seg i grenselandet mellom det sosialfaglige, det forebyggende og det kulturfaglige. For mange unge er fritidsklubben en arena der de opplever uformell læring, mestring, personlig og sosial utvikling. Fritidsklubben er dermed en arena der alle de nevnte perspektivene kan bli ivaretatt. Dette forutsetter god drift med et kompetent personale, sier Isdahl Solberg. Små stillingsbrøker og lav økonomi Det er per i dag om lag 2500-3000 ansatte i kommunale fritidsklubber og ungdomshus, mange av disse er fordelt på svært små stillinger. 60 % av fritidsklubbene disponerer bare opp mot ett årsverk, og dette kan være fordelt på så mange som fem stillinger. De ansatte representerer et stort spekter når det gjelder utdanning og de jobber også etter ulik metodikk. Fritidsklubbene er drevet på bakgrunn av prinsipper som har vedvart over tid, og det har ført til sterke tradisjoner, eksempelvis klubbdemokrati. -Tradisjoner er bærere av gode praksiser, men jeg tror vi må erkjenne at det er lite kommunal satsing og kompetanseheving innen vårt felt noen steder. Å ha mer fokus på utdanning vil kunne løfte feltet, sier Isdahl Solberg. Kompetanse i fritidsklubb Forskning viser at i et samfunn som blir stadig mer profesjonalisert, blir samhandlingen mellom fritidsklubber og andre instanser som skole, politi og barnevern bedre når ansatte i fritidsklubber og ungdomshus får økt kompetanse og større grad av metodisk tilnærming til sitt arbeid (Hydle og Vestel 2009). Nordlandsforsknings studie i 2011, viste at kun 1 av 4 kommunale ledere mener ansatte i fritidssektoren har tilstrekkelig kompetanse (Gjertsen og Olsen 2011). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet nedsatte i 2009 en ekspertgruppe for å utrede ungdoms fritidsmiljø. Ekspertgruppen anbefalte en rekke kompetanse hevingstiltak for ansatte i fritidsklubb. Ett av flere forslag, var å opprette en høyskoleutdannelse. - Mange ungdomsarbeidere gjør en god jobb uten at de har noen skreddersydd utdanning. For ungdom er det ikke nødvendigvis viktig at alle ungdomsarbeidere har gått på universitet eller høyskole. Nettopp fordi vi vet hvor viktig realkompetanse er, vil vi også se på muligheten for å godkjenne mange års erfaring med klubbarbeid som en del av utdannelsen, sier Isdahl Solberg. Et lappeteppe av en utdanning I Norge i dag har vi en barne- og ungdomsutdanning på videregående nivå som sikter seg inn mot det ungdomsfaglige om man ønsker å gå denne veien på høyskole og universitet. -Problemet med dette faget er at det er preget av en skjevhet. Det er mye fokus på barn, og lite på ungdom, sier professor Willy Aagre ved Høyskolen i Vestfold. Han er en del av Ungdom & Fritids forskernettverk. Siden 2010 har Ungdom & Fritid samarbeidet med Høgskolen i Vestfold, Malmö Högskola, Islandske universitetet og Svenska Fritidsledarutbildningen om å styrke utdanningstilbudet for ungdomsarbeidere i de nordiske landene. Nettverket består av forskere fra Sverige, Norge, Danmark, Færøyene, Island og Finland. 22

Aagre var med å starte emnet Ungdomskunnskap ved Høyskolen i Vestfold. Han har utgitt en rekke bøker om pedagogikkfaglige temaer, særlig relatert til ungdom, blant annet Fritidspedagogikk (1993), Barne- og ungdomsarbeideren (1996), Arbeid med ungdom (2000), Ungdomskunnskap (2003), doktoravhandlingen Sporene der hjemme (2006) og Lærerutdanning for ungdomstrinnet (2009). På høyskolenivå finnes det i dag ikke noe egen bachelorgrad for ungdomsarbeidere. -Hvis du er verdens mest mobile og strukturerte menneske kan du lage deg en bachelorvariant i dag som baserer seg på selvplukk av de ulike emnene som finnes på høyskole og universiteter rundt i landet. Men du vil fortsatt mangle viktig praksiserfaring som en del av studiet, sier Aagre. Han er med å forme det som forhåpentligvis vil bli en ungdomsfaglig bachelor. Tre år ispedd ungdomskunnskap, vitenskapelig metode, praksis og et fritt emne som for eksempel drama, musikk, media, ledelse eller idrett. - Vi ønsker å få opprettet 30 studieplasser med høy grad av praksis. Profesjonsutøverrollen i fokus, sier han. Utdanningstilbud i Norden Flere andre nordiske land har opprettet utdanning i fritidspedagogikk både på bachelor og masternivå. Erfaringer fra Island viser at studenter som uteksamineres med en bachelorgrad i fritidspedagogikk er i arbeid innen kort tid, og deres kompetanse er etterspurt innen flere sektorer enn kun i fritidsklubber rettet mot ungdom. Island har gjennom en årrekke satset på utdanning på fritidsfeltet, noe som har medført en tilstrømming av unge til fritidsklubber og ungdomshus. På Island er over 80 % av 16- åringene tilknyttet en fritidsklubb eller et ungdomshus. Musa Anderssen er Årets forbilde Prisen Årets forbilde deles hvert år ut til en voksen person med innvandrerbakgrunn som gjør en ekstra innsats for barn og unge. Denne gangen går prisen til Musa Anderssen for hans engasjement for barn og unge i lokalsamfunnet i Bardu. Tekst og foto: BLD - Det er en glede å tildele prisen Årets forbilde til Musa Anderssen. På bakgrunn av det han bidrar med i sitt lokalsamfunn og hvordan han inkluderer og fanger opp barn og unge, er Musa Anderssen et godt forbilde og en verdig vinner av prisen Årets forbilde, sa barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne. Musa kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker fra Kenya da han var 17 år gammel. Han viser hvordan det er mulig å lykkes og samtidig gi tilbake til samfunnet i form av et brennende engasjement for barn og unge. I dag bor han i Nord-Norge. Ved siden av jobben på Setermoen asylmottak, er Musa aktiv som frivillig i flere aktiviteter for barn og unge, alt fra basket, zumba, leirdueskyting, ishockey, jakt og fiske og revy. Musa Anderssen og hans familie er i tillegg avlastningshjem for barnevernet. - Jeg tar imot prisen som Årets forbilde med stor ydmykhet, sier Musa Anderssen. - Jeg har gått en lang vei - fra å være enslig mindreårig asylsøker til å bli nestleder ved Setermoen asylmottak og fram til å bli Årets forbilde. Jeg er veldig glad og stolt. Det er stort for meg å bli Årets forbilde i Norge, og jeg skal fortsette jobben med barn og unge. Han blir karakterisert som en person med entusiasme og godt humør som smitter over på andre, samt en som blir respektert og sett opp til av barn og unge. Prisen ble delt ut på Nobels Fredssenter. Selve prisen er et bilde av Malvin Myhrvold og 50 000 kroner som bidrag til de aktivitetene Musa er engasjert i. Til stede under utdelingen var H.K.H. Kronprins Haakon og H.K.H. Kronprinsesse Mette- Marit og statsråd Solveig Horne. 23

Ungdom & Fritid i møte med Ungdomsministeren Mandag 10. februar var styremedlem William Leiro Olsen og generalsekretær Pål Isdahl Solberg i møte med barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne. Det var Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) som inviterte Ungdom & Fritid til en times møte. Tilstede var også statssekretær Maria Hoff Aanes og flere byråkrater fra BLD. - Vi fikk tid til å snakke om det som opptok oss, og det virket som om statsråden både var godt forberedt og interessert i det vi jobbet med, sier generalsekretær i Ungdom & Fritid Pål Isdahl Solberg. I løpet av møtet fikk vi anledning til følge opp saker som er tatt opp i tidligere møter med politisk ledelse i BLD, og arbeidet den nye regjeringen har startet opp rundt radikalisering og voldelig ekstremisme. Utover det fikk Ungdom & Fritid god tid til å snakke om hvilke områder organisasjonen jobber med. - Det var en god dialog og statsråden fikk god tid til å stille spørsmål og til diskutere uklarheter, sier Isdahl Solberg. Ungdom & Fritid benyttet anledningen til særlig å nevne de sakene som har opptatt oss lenge, blant annet lovfesting. Ettersom det ikke finnes noen lov om at ungdom skal ha en garanti for et fritidstilbud som er åpent for alle uavhengig av økonomi, politisk eller religiøs tilhørighet, er det ofte disse tilbudene som forsvinner først når kommunene skal spare penger. En lov bør også stille krav til kompetanse. - Dette ledet oss videre til et viktig punkt under møtet vårt, nemlig vårt arbeid med å få på plass et utdanningstilbud til ungdomsarbeidere. I tillegg til lovfesting, er kompetanseheving en effektiv måte å sikre god kvalitet i fritidstilbudet på. Andre saker som ble tatt opp på møtet var stemmerett for 16- åringer, lovfesting av medbestemmelsesordninger, politiattest for ungdomsarbeidere og økt kommuneøkonomi. Alle saker som Ungdom & Fritid jobber med. - Statsråden kunne ikke gi noen lovnader når det gjaldt noen av punktene, men vi opplevde at hun var interessert i å følge oss opp videre. Det var et godt møte, der statsråden tok seg godt tid. Det virket også som om hun satte også pris på å høre Williams erfaringer både som ungdom i fritidsklubb og fra styrearbeid i Ungdom & Fritid, avslutter Isdahl Solberg. William har sittet i Ungdom & Fritids sentralstyre i snart 2 år. - Jeg opplevde også møtet veldig positivt. Det er ikke hver dag en organisasjon blir kalt inn til møte med statsråden. Jeg følte at Ungdom & Fritid ble lyttet til og at vi nådde frem med vårt budskap om hvor viktig det var å sikre et godt fritidstilbud for ungdommer. Jeg synes at det var viktig at vi la vekt på at vi ønsket en egen utdanning for ungdomsarbeidere. Vi fikk sendt et tydelig signal om at vi ønsker et styrket tilbud til ungdom. Hvis man kutter i budsjettet til ungdom kan det føre til større utgifter for kommunen andre plasser, det er det jo ingen som ønsker, sier han. Regional fagdag I mai arrangerer vi regional fagdag om mobbing. Fagdagen blir arrangert i Oslo 26. mai og Trondheim 28. mai. Fagdagen skal gi deltakerne faglig innsikt, men også metoder og verktøy til hvordan de kan bistå ungdom som blir utsatt for mobbing på fritidsklubben. Fagdagen vil vektlegge metoder for å skape positive, inkluderende ungdomsmiljøer, gi kunnskap om samarbeid, både i kommunen, med foreldre og andre for å forhindre mobbing. Fagdagen tilbys uten kostnader for deltakerne. Følg med på våre nettsider www.ungdomogfritid.no for oppdatert informasjon. 24